Er gateparkering viktigere enn fremkommelighet og trygghet for syklister?

Poli­tikk er å tref­fe valg. Man kan ikke si ja til alt. Å prio­ri­te­re betyr å si at noe er vik­ti­ge­re og der­for skal set­tes foran annet. Det betyr ikke å set­te alt på topp, slik alt for man­ge poli­ti­ke­re synes å tro når de “prio­ri­te­rer” noe.

I Oslo er vi vant til å høre at poli­ti­ke­re lover sat­sing på syk­kel. De har lovet det­te i 35 år. Tid­li­ge­re sam­ferd­sels­by­råd Peter N Myh­re var i 2005 frei­dig nok til å love at Oslo skul­le bli Nor­ges bes­te syk­kel­by, uten at det er mulig å se noe som tydet på at han aktet å gjen­nom­føre det. Nåvæ­ren­de byråds­le­der Sti­an Ber­ger Røs­land har også lovet mer sat­sing på syk­kel. Hoved­syk­kel­vei­net­tet skal stå fer­dig om 2–3 år, lovet han for to år siden. To år har gått, og jeg har sterk tvil om at noe hoved­syk­kel­vei­nett bli stå fer­dig om et år. Vi ser en bed­ring. Men det går lang­somt — alt for lang­somt.

Skal man kom­me noen vei i Oslo må poli­ti­ker­ne vise mot og vil­je til å ta tak i det som er hoved­pro­ble­met: Det mes­te av til­gjen­ge­lig are­al er i dag okku­pert av bilis­ter til par­ke­ring, men poli­ti­ker­nes vel­sig­nel­se. Det nyt­ter ikke å tro at det skal vokse fram nye area­ler som kan dis­po­ne­res til syk­kel­vei­er. Man må omdis­po­ne­re are­al, først og fremst area­ler som i dag bru­kes til par­ke­ring. Før poli­ti­ker­ne erkjen­ner det­te og er vil­li­ge til å gjen­nom­føre litt vans­ke­li­ge omprio­ri­te­rin­ger, kom­mer det ikke til å bli noen vesent­lig bed­rin­ger for syk­lis­ter i Oslo.

Når man lover alt til alle blir gjer­ne beslut­nings­ve­gring resul­ta­tet. Det tje­ner de som har for­del av sta­tus quo, i det­te til­fel­let bilis­te­ne. Men det å ikke tref­fe et valg er også et valg. De reel­le prio­ri­te­rin­ge­ne viser seg i det man gjør, ikke i det man sier. I prak­sis sier Oslos poli­ti­ke­re at gate­par­ke­ring er vik­ti­ge­re enn frem­kom­me­lig­het og trygg­het for syk­lis­ter. Folk som blir sub­si­di­ert med par­ke­rings­plass på offent­lig grunn er vik­ti­ge­re enn folk som syk­ler. Vi får leg­ge til at gate­par­ke­ring også hind­rer frem­kom­me­lig­het for kol­lek­tiv­trans­port, gjør vare­le­ve­ring vans­ke­li­ge­re og hind­rer frem­kom­me­lig­he­ten for bilis­ter som fak­tisk skal fra et sted til et annet. Men jeg har fokus på syk­lis­ter. Det er ikke syk­lis­ter som ska­per pro­ble­mer for frem­kom­me­lig­he­ten, det er alle de par­ker­te bile­ne.

Bil­det neden­for er fra en del av det som lik­som skal være hoved­syk­kel­rute fra Major­stu­en til sen­trum. Alle bile­ne er lov­lig par­kert, slik de er langs det mes­te av den­ne ruten. Det er ingen til­rette­leg­ging for syk­lis­ter. I det som er ment å skul­le være hoved­syk­kel­rute. Er det noen som er i tvil om poli­ti­ke­re, etats­di­rek­tø­rer og and­re som har ansva­ret for at det er som det er, mener at par­ke­rings­plas­ser er vik­ti­ge­re enn frem­kom­me­lig­het og trygg­het for syk­lis­ter?

Etats­di­rek­tø­ren i Bymiljø­eta­ten, Hans Edvard­sen, sier på Twit­ter at segre­ge­rings­tanke­gan­gen av tra­fikk i et tra­velt bymil­jø er ikke frem­tids­ret­tet. Det er en omskri­ving av at han mener det ikke bør leg­ges til ret­te for syk­kel, noe som gir grunn til alvor­lig bekym­ring. Det skal jeg kom­me til­ba­ke til en annen gang. Men det som i alle fall ikke er frem­tids­ret­tet er gate­par­ke­ring. Vi etats­di­rek­tø­ren utnyt­te plas­sen bed­re, da fjer­ner han par­ke­rings­plas­se­ne, ikke syk­kel­fel­te­ne.

Det er selv­føl­ge­lig ikke slik at man kan ryd­de gate­ne for par­ker­te biler fra en dag til den nes­te. Men man må set­te et mål, leg­ge en stra­te­gi og være vil­lig til å gjen­nom­føre det som er nød­ven­dig. Det­te er noen nød­ven­di­ge til­tak:

  • Det må inn­fø­res sone­par­ke­ring med beboer­par­ke­ring. De som får rett til slik par­ke­ring skal beta­le en reell leie for par­ke­ring, ikke bare en sym­bolsk, og der­med sterkt sub­si­di­ert sum.
  • Noen gater blin­kes ut som de førs­te som skal ryd­des. Det er åpen­bart at alle gater som er defi­nert som syk­kel­ru­ter, og sær­lig de som hev­des å være “hoved­syk­kel­vei” må ryd­des for par­ker­te biler.

Det­te bør kun­ne gjen­nom­fø­res gans­ke raskt, om det bare er poli­tisk vil­je. Så får vi aksep­te­re at det vil ta mer tid med en full­sten­dig opp­ryd­ding. Jeg har også mer­ket meg at det trengs noen juri­dis­ke avkla­rin­ger på det­te områ­det. Under års­møte i Syk­lis­te­nes lands­for­ening i Oslo 2012 sa lede­ren for sykk­lel­pro­sjek­tet (som nå dess­ver­re er flyt­tet til OL-pro­sjek­tet) Erik Øimoen at det kre­ves omre­gu­le­ring for å omgjø­re gate­par­ke­ring til syk­kel­felt, og at det tar 1,5 år å behand­le en slik sak. Jeg tror det er feil. Og jeg har mer­ket meg at byråd Filip Rygg i Ber­gen sa til Ber­gens­avi­sen 22. juni om pla­ne­ne for ny syk­kel­vei gjen­nom sen­trum at de bare bru­ker tra­fikk­are­al og at de der­for ikke tren­ger regu­le­ring. Det er bare å gå i gang, sier byråd Rygg i Ber­gen. Det er åpen­bart at en av dem tar feil, og jeg tror Ber­gen har rett den­ne gan­gen. Omre­gu­le­ring er ikke nød­ven­dig. Men en avkla­ring had­de vært greit. Jeg har et visst inn­trykk at at det også sit­ter noen juris­ter i Oslo som er mer opp­tatt av å fin­ne pro­ble­mer enn av å fin­ne løs­nin­ger, og at det å si nei til syk­kel­løs­nin­ger er det tryg­ges­te.

Man kan dis­ku­te­re hvor man­ge biler det bør være plass til i Oslo. Men det som ikke bør være gjen­stand for dis­ku­sjon er at par­ker­te biler skal bort fra gate­ne og under bak­ken. Kost­na­de­ne må beta­les av de som par­ke­rer. Når det byg­ges nye par­ke­rings­plas­ser i under­jor­dis­ke anlegg må man fjer­ne minst et like stort antall par­ke­rings­plas­ser på gaten.

Sen­trum innen­for ring 1 bør ryd­des helt for gate­par­ke­ring. Det­te bør også sten­ges for gjen­nom­kjø­ring. Det må være mulig å kom­me inn i byen med bil, ikke minst til vare­trans­port, han­di­cap­trans­port osv. Men sen­trum innen­for ring 1 må regu­le­res slik at den som har kjørt inn må ut igjen omtrent sam­me vei som han kom inn. De som skal til den and­re siden av byen får vel­ge ring 1 eller Fest­nings­tun­ne­len.

Poli­ti­ke­re som går inn for å fjer­ne gate­par­ke­ring må være for­be­redt på bråk. Bil­fol­ket kom­mer til å pro­te­ste­re høy­lydt. Vi vil garan­tert får høre man­ge som er vel­dig for til­rette­leg­ging for syk­kel, bare ikke akku­rat her hvor jeg par­ke­rer. NIMBY — Not In My Back Yard — gjel­der også her. Poli­ti­ker­ne må stål­set­te seg og være vil­li­ge til å ri stor­men av frem­for å søke en feig poli­tisk nød­havn i ikke-beslut­nin­ger.

En gang var det slik at røy­king var til­latt med mind­re det var mer­ket “Røy­king for­budt”. I dag er det ingen, eller i alle fall for­svin­nen­de få som vil til­ba­ke til det. Men fort­satt har vi den nok­så absur­de rege­len om at det er lov å par­ke­re alle ste­der hvor det ikke er skil­tet par­ke­rings­for­bud. Den­ne rege­len må snus. Det skal kun være lov å par­ke­re der det er mer­ket at det er til­latt. Da vil vi også slip­pe de til­fel­le­ne hvor bilis­ter par­ke­rer på de mer­ke­ligs­te ste­der for­di skil­tin­gen er ufull­sten­dig eller mang­ler mid­ler­ti­dig. Og vi slip­per skil­ter som bare under­stre­ker idio­ti­en i dagens reg­ler (og en del bilis­ters hen­syns­løse ego­is­me) når man fin­ner grunn til å set­te opp skilt som sier at det ikke er lov å par­ke­re på grønt­an­legg.

Rege­len må end­res på nasjo­nalt plan. Men lokalt kan det gjen­nom­fø­res ved at det inn­fø­res sone­par­ke­ring. Det bør Oslo gjø­re.

Røy­ker­ne og deres våpen­dra­ge­re i res­tau­rant­bran­sjen pro­te­ster­te vilt og høy­lydt mot inn­fø­ring av røyke­lo­ven i 1997 og inn­skjer­pin­gen i 2004. Det vil­le bety døden for deres bran­sje, fikk vi høre. Bilis­te­ne og deres alli­er­te i han­dels­stan­den rea­ge­rer på sam­me måte mot fjer­ning av par­ke­rings­plas­ser. Res­tau­ran­ter som had­de som for­ret­nings­idé å være røyke­rom fikk selv­sagt pro­ble­mer da det ikke len­ger var til­latt å røy­ke. De som ikke til­pas­ser seg end­re­de ram­me­vil­kår dør. Det er kapi­ta­lis­mens bru­ta­le lov. Butik­ker som er plas­sert i sen­trum og base­rer seg på at kun­der skal kom­me til døren med bil, vil dø. De vil dø uan­sett, det er bare spørs­mål om når. Virk­som­he­ten er ikke frem­tids­ret­tet. Slik er kapi­ta­lis­men. Men sam­let sett økte omset­nin­gen i res­tau­rant­bran­sjen etter at res­tau­rant­gjes­ter ende­lig kun­ne slip­pe å få mål­ti­det øde­lagt at and­res røyk. Til­sva­ren­de må vi reg­ne med at omset­nin­gen vil øke om sen­trum ryd­des for biler. Det er gåga­te­ne som er de mest attrak­ti­ve handle­om­rå­de­ne i sen­trum. Også det­te er et tema jeg har pla­ner om å kom­me til­ba­ke til en annen gang.

I dag er det ingen som vil til­ba­ke til de til­stan­der det var da folk røyk­te over alt. Vi rea­ge­rer med vem­mel­se og snur i døren om vi kom­mer inn i et røk­fylt rom. Etter noen få år med par­ke­rings­frie gater vil vi stil­le oss like ufor­stå­en­de til at vi kun­ne aksep­te­re at alt area­let var tatt i bruk til par­ke­ring. Man kan mene mye om Dag­finn Høy­brå­ten og det han sto for poli­tisk. Men det er nok man­ge med meg som i dag tak­ker ham for at han had­de poli­tisk mot til å gjen­nom­føre inn­skjer­pin­gen av røyke­lo­ven i 2004. De som måt­te ha poli­tisk mot til å ryd­de byen for par­ker­te biler vil om noen år bli tak­ket på sam­me måte.

Sta­ten må også gjø­re sitt. Det må bli slutt på den gans­ke så til­fel­di­ge sub­si­die­rin­gen gjen­nom skatte­reg­le­ne av bilis­ter som får par­ke­ring dek­ket av arbeids­gi­ver. I 2006 fikk Aften­pos­ten bereg­net at 120.000 per­soner har slik par­ke­ring i Oslo. Gans­ke man­ge par­ke­rings­plas­ser i par­ke­rings­an­legg er leid ut til bedrif­ter som stil­ler dis­se til dis­po­si­sjon for ansat­te. For­svin­ner skatte­for­de­len er det grunn til å tro at man­ge av dis­se fri­gjø­res og blir til­gjen­ge­lig for bebo­ere og besø­ken­de. Kan­skje kan avta­gen­de press også bidra til at pri­se­ne går noe ned.

Oslo­po­li­ti­ker­ne kan kas­te et blikk mot Paris. Der ved­tok man i 2001 å sat­se på syk­kel og kol­lek­tiv­trans­port. I 2010 var det byg­get 440 km syk­kel­vei, og det skal øke til 700 km innen 2014. Bil­tra­fik­ken var i løpet av åtte år redu­sert med 24%. Det er på et områ­de som er på stør­rel­se med Oslo innen­for Sto­re ring­vei, og hvor det bor 2,2 mill men­nes­ker. Er det plass i Paris er det plass i Oslo. Hoved­for­skjel­len mel­lom Paris og Oslo på det­te områ­det er at man i Paris også har vil­je til å gjen­nom­føre det man ved­tar. I Oslo hol­der poli­ti­ker­ne seg til prat og tom­me løf­ter.

Det er den sosia­lis­tis­ke bor­ger­mes­te­ren i Paris, Ber­trand Dela­noë, som har gått i bre­sjen for den­ne omleg­gin­gen av tra­fik­ken. Det bor­ger­li­ge byrå­det i Oslo bør mer­ke seg at han i 2008 ble gjen­valgt med god mar­gin. Det har ikke lyk­tes å mobi­li­se­re noen mot­stand mot den­ne sam­ferd­sels­po­li­tik­ken. 60% av de som defi­ne­rer seg selv som kon­ser­va­ti­ve er også godt for­nøyd med den poli­tik­ken som føres på det­te områ­det. Selv om man må reg­ne med bråk og risi­ke­rer tap av noen bilist­stem­mer, er vi nok på vei dit hvor det er flest stem­mer å tape på ikke å gjø­re noe.

Skal man være litt kynisk, og det kan man til­la­te seg å være, så er det i stor grad folk fra nabo­kom­mu­ne­ne som kjø­rer bil inn til Oslo. Jeg mener å ha sett at 3/4 av rei­se­ne innen Oslo skjer kol­lek­tiv, mens 3/4 av rei­se­ne fra nabo­kom­mu­ne­ne inn til Oslo skjer med bil. Jeg har ikke den­ne gan­gen tatt meg bry­et med å lete opp tal­le­ne, så ta dem med en kly­pe salt. Like­vel: Oslo­po­li­ti­ker­ne vil være tjent med at vi som bor i Oslo opp­le­ver at vi får en bed­re by å bo i. De som bor i nabo­kom­mu­ne­ne har ikke stem­me­rett i Oslo. Oslo­po­li­ti­ker­ne har ikke noe å tape på at det blir vans­ke­li­ge­re for dem å kjø­re inn til Oslo.

 

Print Friendly, PDF & Email