Les vins du Tour de France 2012: 1. etappe — Liège — Seraing

De førs­te ordi­næ­re etap­pen, 1. etap­pe går fra  Liè­ge til Sera­ing. Sera­ing lig­ger bare en mil syd-øst for Liè­ge, så vi hol­der oss i det sam­me områ­det. Men etap­pen går syd­over, før den ven­der og kom­mer nes­ten til­ba­ke til start. Det er en små­kupert etap­pe som avslut­tes med en bak­kespurt. Jeg mer­ker meg at Sky har sett ut det­te som en etap­pe for Edvald Boa­sson Hagen.

Nå får vi syk­le ut etter øl. Det førs­te bryg­ge­ri­et vi stop­per ved under dagens etap­pe er Achouf­fe. Bryg­ge­ri­et lig­ger i lands­byen Achouf­fe, som lig­ger ca 70 km gans­ke rett syd for Liège.For å brin­ge inn litt eks­tra for­vir­ring i den bel­gis­ke geo­gra­fi­en kan vi nev­ne at vi nå er i pro­vin­sen Lux­em­bourg, som gren­ser til lan­det Lux­em­bourg. Geo­gra­fisk er den bel­gis­ke pro­vin­sen stør­re enn lan­det, men det bor fle­re folk i lan­det.

I føl­ge 100 Bel­gi­an beers to try before you die var bryg­ge­ri­et Achouf­fe “a hobby that got out of hand”, og som de skri­ver: Sær­lig da de i 2006 ble kjøpt opp av Duvel Moor­gat. Jeg liker deres gans­ke ujå­le­te til­nær­ming til sin virk­som­het. I 100 Bel­gi­an beers gjen­gir de en FAQ lis­te om bryg­ge­ri­et, som er omtrent slik:

Er alven chouf­fe en lokal legen­de?
— Nei. Vi laget en gnom og kal­te ham en chouf­fe.

Hvor­for en gnom på eti­ket­ten?
— For­di alle and­re had­de en munk.

Hvor­for bryg­ger dere med kilde­vann?
— For­di det ikke er noe annet vann i lands­byen.

Hva er betyd­nin­gen av de fio­lin-for­me­de glas­se­ne?
— De var de bil­ligs­te.

Jeg har så langt smakt to øl fra Achouf­fe: La Couf­fe og McChouf­fe. La Chouf­fe er en blon­de, alt­så et gans­ke lyst og friskt øl. McChouf­fe er en brun. Gno­men var et hyg­ge­lig bekjent­skap, så jeg kom­mer nok til å prø­ve fle­re ølty­per fra det­te bryg­ge­ri­et når anled­nin­gen måt­te by seg.

På sine nett­si­der har de lis­tet seks ølty­per. Jeg mer­ker meg at det ølet som har blitt inklu­dert i 100 Bel­gi­an beers … er Houblon Chouf­fe. Det­te er et øl av typen Indi­an Pale Ale, som vi kjen­ner fra man­ge bryg­ge­ri­er, ikke minst vårt eget Nøg­ne Ø. Hum­le er den ingre­di­en­sen i øl som gir den bit­re sma­ken. Men hum­le fun­ge­rer også som et kon­ser­ve­rings­mid­del. Indi­an Pale Ale var opp­rin­ne­lig et rav­gyl­lent øl med mye hum­le, slik at det skul­le tåle den lan­ge rei­sen fra Eng­land til India. Det er et sterkt, bit­tert og gyl­lent øl.

Det nes­te bryg­ge­ri­et på lis­ten er et som jeg kjen­ner bare av omta­le: Fan­tô­me. Det er et lite bryg­ge­ri, star­tet i 1988. Eie­ren, Dany Prig­non, mener at enhver lands­by bør ha sitt eget bryg­ge­ri, akku­rat som de bør ha sitt eget bake­ri. Det kan være en inter­es­sant tan­ke å ta med til Nor­ge, hvor Ring­nes (en del av Carls­berg-grupp­pen) og til dels Han­sa har en alt for domi­ne­ren­de posi­sjon. Men hel­dig­vis har det de sene­re år duk­ket opp man­ge hånd­verks­bryg­ge­ri­er i Nor­ge også, så vi er ikke len­ger bare hen­vist til stan­dar­di­sert indu­stri­øl.

I føl­ge “100 Bel­gi­an beers … ” er Fan­tô­me et øl man enten els­ker eller hater. Jeg har ennå ikke hatt mulig­he­ten til å gjø­re meg opp min egen mening her. Det sies også at kva­li­te­ten kan variere gans­ke mye. De har pluk­ket ut ølet Fan­tô­me Black Ghost. På sine nett­si­der omta­ler de også et øl som kal­les Fan­tô­me Choco­lat, et øl som pro­du­se­res i sam­ar­beid med det loka­le choco­la­te­ri­et Def­ro­i­mont.

Michael Jack­son frem­he­ver deres Sai­son d’Erezée. Det­te er et sesong­øl, og det varie­rer fra sesong til sesong og år til år. Vin­ter­øl er noe annet enn som­mer­øl. De lages ut fra inspi­ra­sjon og ut fra hva de har for hån­den, blant annet av kryd­der. Her kan vi også lære et av de man­ge ord som blir mor­som­me når de flyt­tes fra et språk til et annet. Vår­ø­let fra 2004 had­de under­tit­tel Pis­sen­lit, et ord som gir omtrent de sam­me asso­sia­sjo­ner på engelsk som på norsk. Men på fransk er det gans­ke enkelt løve­tann. Skjønt våre asso­sia­sjo­ner stem­mer. Løve­tann er vann­dri­ven­de, og det er det­te som er opp­hav til den frans­ke beteg­nel­sen. Det betyr gans­ke enkelt pis­se i sen­gen.

Det tred­je og sis­te ølet på dagens etap­pe er Roche­fort. Nå er vi så vidt over gren­sen til pro­vin­sen Namur. Roche­fort er et Trappist-bryg­ge­ri. At et øl er et Trappist-øl betyr, om jeg nå har for­stått det rett, at det er bryg­get i eller i til­knyt­ning til et Trappist-klos­ter. Det repre­sen­te­rer alt­så ikke en bestemt stil, men det har utvik­let seg vis­se tra­di­sjo­ner for hva slags øl man bryg­ger i dis­se klost­re­ne. Trappist hører til Cis­ter­ci­enser­or­de­nen. Gjør vi et lite hopp hjem, så var klos­te­ret på Hoved­øya et Cis­ter­ci­en­ser­klos­ter. De bryg­get sik­kert øl der også, selv om det nep­pe ble solgt som Trappist-øl.

Skrur vi tiden noen hund­re år til­ba­ke var det like selv­føl­ge­lig at klost­re­ne bryg­get sitt eget øl som at de bak­te sitt eget brød. Van­net var ikke behand­let i moder­ne rense­an­legg, så drikke­vanns­kva­li­te­ten kun­ne være hel­ler tvil­som. Men under bryg­gin­gen ble van­net kokt. Så det var langt mind­re risi­ka­belt å drik­ke øl enn vann. Øl var dag­lig drik­ke nord for de vin­pro­du­se­ren­de områ­de­ne.

Klost­re­ne var også verts­hus hvor rei­sen­de kun­ne få over­nat­ting og mat — og selv­føl­ge­lig øl. Noen klost­re var kjent for sitt gode øl. Jeg lar den­ne mun­ken, teg­net av min far­far, som også het Olav Tor­vund, da han var 15 år gam­mel, repre­sen­te­re de ølbryg­gen­de mun­ker. Han er åpen­bart for­nøyd med sitt pro­dukt.

Ølbryg­ging er en vik­tig inn­tekts­kil­de for en del klost­re, ved siden av ost og en del and­re proudk­ter. Inn­tek­te­ne går til drift av klos­te­ret og et even­tu­elt over­skudd går til uli­ke vel­de­di­ge for­mål.

Vi skal til­ba­ke til Roche­fort. Egent­lig heter det Abbaye Not­re-Dame de Saint-Remy — Roche­fort. Men vi hol­der oss til øl-nav­net, Roche­fort. Roche­fort er et av de mind­re kjen­te av Trappist-bryg­ge­ri­ene. De har ingen café hvor man kan sma­ke deres øl. Men i Good Beer Guide Bel­gi­um anbe­fa­les café­en St. Remy i 140 Route de Ciney et par kilo­me­ter unna som ste­det for å spi­se samt sma­ke øl fra Roche­fort.

Besø­ken­de kan noen gan­ger, etter avta­le, få til­gang til reli­giø­se sere­mo­ni­er i klos­te­ret, men ikke til bryg­ge­ri­et. Deres ølpro­duk­sjon er hel­ler ikke spe­si­elt frem­tre­den­de på klos­te­rets nett­si­der. Da jeg var inn­om dis­se side­ne et par uker før påske var det klos­te­rets pro­gram i pås­ken som had­de fått en frem­tre­den­de plass. Først hvis man går vide­re til meny­punk­tet om klos­ter­li­vet (“La vie monas­ti­que à Saint-Remy”), kun­ne man fin­ne et under­punkt om bryg­ge­ri­et: La bras­se­rie. Og tro ikke at de dri­ver med slikt pub­li­kums­fri­ere som å til­by infor­ma­sjon på engelsk. Man kan vel­ge mel­lom fransk og flamsk. Michael Jack­son skri­ver om et besøk hos Roche­fort her.

Roche­fort bryg­ger tre typer øl, og type­ne er angitt med num­re­ne 6, 8 og 10. De er alle mør­ke. Tal­le­ne refe­re­rer til hvor mye malt det er før bryg­gin­gen, ikke til alko­hol­pro­sent. Om jeg har for­stått det rett så til­sva­rer det­te det and­re bryg­ge­ri­er gjer­ne kal­le enkel (jeg kan ikke hus­ke å ha sett det brukt), double og trip­le. Men like­vel er de ster­ke­re, jo høy­ere num­mer, med hen­holds­vis 7,5%, 9,2% og 11,3%. Det er ikke akku­rat snakk om lett­øl, ver­ken i smak eller alko­hol­styr­ke — nep­pe hel­ler i kalo­ri­er. Alle tre ølty­pe­ne fra Roch­fort kan kjø­pes på Vin­mono­po­let.

I 2005 ble ølet fra Roche­fort 10 kåret til det bes­te Trappist-ølet i det ame­ri­kans­ke maga­si­net “Men’s Jour­nal”. Jeg kjen­ner ikke tids­skrif­tet. Men når øl-kjen­ne­ren Michael Jack­son viser til det, er det vel noe man bør kun­ne vise til uten å mis­te all øl-kre­di­bi­li­tet. Vil man være litt øl-snobb kan man si “ja, men Roche­fort … ” når noen brin­ger bel­gisk øl og Trappist på banen, for å mar­ke­re at man kjen­ner da litt mer enn det ølet som er mest mar­keds­ført.

I mor­gen star­ter syk­lis­te­ne. Folk i Nor­ge kan nok en gang gjø­re seg kla­re til å føl­ge Chris­ti­an Paasche og Johan Kag­ge­stadTV2. Vi var­mer opp med en liten BBC-opp­sum­me­ring av deres kom­men­ta­rer fra 2011.

Vi leg­ger inn en eks­tra sving vest­over for å få med det som må være Bel­gias vik­tigs­te bidrag til musik­ken: Saxo­fo­nen. Adolphe Sax ble født i den wallons­ke byen Dinant i 1814. Han begyn­te gans­ke tid­lig å eks­pe­ri­men­te­re med instru­ment­de­sign. Han kon­stru­er­te instru­men­ter kjent fra man­ge skole­korps, som alt­horn, tenor­horn og bary­ton — skjønt er synes det å være litt uenig­het og uklar­het om hans bidrag. Uan­sett: Hans vik­tigs­te bidrag er saxo­fo­nen, et instru­ment som ble desig­net for at man skul­le kun­ne spil­le like fort som på et tre­blå­s­in­stru­ment og like sterkt som på et mes­sing­in­stru­ment. Også Adolphe Sax flyt­tet til Paris, men jeg har ikke inn­trykk av at noen har for­søkt å gjø­re ham fransk.

Det er så man­ge sto­re saxo­fo­nis­ter å vel­ge blant. Les­ter Young, Char­lie Par­ker, Cole­man Hawkins, John Colt­ra­ne og Stan Getz er noen gigan­ter. Skal vi vel­ge norsk er Jan Gar­barek et åpen­bart valg. Det­te var ikke lett. Men vi er i et områ­de som har fost­ret man­ge vik­ti­ge kom­po­nis­ter i sen­mid­del­al­de­ren og den tid­li­ge renes­san­sen, som vi skal kom­me til­ba­ke til. For å hol­de oss litt i den sti­len har jeg valgt Jan Gar­barek og The Hilli­ard Ensem­ble. Jeg får også leg­ge til at jeg all­tid har hatt vel­dig stor sans for Jan Gar­barek. Han har en per­son­lig tone som man kjen­ner igjen umid­del­bart. Jan Gar­barek har vært blant mine favo­rit­ter siden jeg hør­te ham på kon­sert med den gam­le kvar­tet­ten hvor han spil­te med Ter­je Ryp­dal, Arild Ander­sen og Jon Chris­ten­sen. Det begyn­ner å bli man­ge år siden den kvar­tet­ten eksis­ter­te.

Mine hovedkilder til informasjon om belgisk øl.

The Oxford Companion to Beer

Det­te er en refe­ranse­bok for øl fra hele ver­den. Den er orga­ni­sert som et lek­si­kon, med stikk­ord ord­net alfa­be­tisk. Selv om den heter “The Oxford Com­pa­nion …” så er det en USAnsk utgi­vel­se og der­av litt mer om USAnsk øl enn hva de egent­lig for­tje­ner. Nor­ge er en utkant i så man­ge betyd­nin­ger, og vi har ikke noen inter­na­sjo­nalt kjen­te øl — i alle fall ikke før Nøg­ne Ø begyn­te å mar­ke­re seg. Men Nor­ge har også fått en side i boken. The Oxford Com­pa­nion er en god refe­ranse­bok som enhver ølhund bør ha. Den kan bestil­les fra Ama­zon US eller Ama­zon UK.

 

Michael Jackson’s Great Beers of Belgium

For bel­gisk øl spe­si­elt er den­ne boken av øl- og whis­ky­kjen­ne­ren Michael Jack­son (nei, det er ikke musi­ke­ren) mitt første­valg. Den gir en god intro­duk­sjon til øl gene­relt. Ølet er delt inn etter type. Boken er vel­in­for­mer­mert og vel­skre­vet. Kjøp den fra Ama­zon US eller Ama­zon UK.

 

Good Beer Guide Belgium

Hvis man skal rei­se til Bel­gia for å utfors­ke bel­gisk øl er det­te den boken man bør ha. Den er orga­ni­sert med en inn­led­ning med prak­tisk reise­in­for­ma­sjon. Men den er sær­lig ret­tet mot et bri­tisk pub­li­kum, så opp­lys­nin­ger om hvor­dan man rei­ser dit er kan­skje ikke så nyt­tig for oss nord­bo­ere. Opp­lys­nin­ger om bel­gis­ke ølsti­ler, om bryg­ge­ri­er, ølba­rer og butik­ker med godt utvalg av øl, det kan vi alle ha gle­de av. Bestill fra Ama­zon UK.

 

 

100 Belgian beers to try before you die

Det­te er en bok utgitt av bri­tis­ke CAMRA. Cam­paign for Real Ale. Den­ne orga­ni­sa­sjo­nen, som jeg først hør­te om på 70-tal­let da en god venn stu­der­te i Eng­land, har en god del av æren for at det gode hånd­verksø­let har fått en renes­san­se, og ikke ble full­sten­dig for­trengt av stan­dar­di­sert indu­stri­øl. Tit­te­len er gans­ke selv­for­kla­ren­de: Her har de valgt ut 100 bel­gis­ke øl som de omta­ler nær­me­re, og som i føl­ge for­fat­ter­ne bør prø­ve (ingen grunn til å mot­si dem der). Jeg har i stor grad latt den­ne boken guide meg gjen­nom bel­gisk øl, og har hen­tet utfyl­len­de infor­ma­sjon i de and­re bøke­ne som nev­nes her. Bestill fra Ama­zon UK.

 

All Belgian Beers

Det­te er nære­mest en kata­log over bel­gisk øl, med to sider til hvert øl (en side tekst pluss bil­de). Boken et tre­språk­lig: Flamsk, Fransk og Engelsk. Den er et greit opp­slags­verk, men ikke det man vel­ger som en intro­duk­sjon til bel­gisk øl. Min utga­ve er fra 2007. Det kom en ny utga­ve høs­ten 2011, som jeg ennå ikke har anskaf­fet. Det er 2011-utga­ven det len­kes til her. Bestill fra Ama­zon UK.

Les vins du Tour de France 2012

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d’Italia

Mat og vin

Jeg har valgt å sam­le en del om å kom­bi­ne­re mat og vin, i ste­det for å gjen­ta det hver gang spørs­må­let duk­ker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fles­te som ser syk­kel på TV har ikke noe begrep om hvor brat­te og har­de de bak­ke­ne som syk­les er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får for­klart at 15% stig­ning betyr at man sti­ger 15 m i løpet av 100 meter syk­ling, så sier ikke det­te så mye. Jeg har tatt med noen over­sik­ter over brat­te bak­ker, så kan man gå ut og prø­ve selv. En har jeg satt sam­men selv, og det er noen fra and­re.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.
Print Friendly, PDF & Email