Les vins du Tour de France 2012: 2. etappe Visé — Tournai

I dag star­ter Tour de Fran­ce, og ryt­ter­ne skal ut i pro­lo­gen i Liè­ge. Vi krys­ser fing­re­ne for vår mann i pro­lo­gen og håper han sik­rer seg et godt utgangs­punkt før fel­les­star­te­ne.

Men vi hol­der oss som van­lig to dager foran syk­lis­te­ne og har kom­met til 2. etap­pe, som går fra Visé til Tour­nai. Nå for­la­ter vi Arden­ne­ne og set­ter kur­sen vest­over. Men også på den­ne etap­pen hol­der vi oss i Bel­gia.

Etter to dager i og rundt Liè­ge er det ingen grunn til noen pit-stopp før vi har kom­met ut av det­te områ­det. Det er mer enn nok av øl langs dagens etap­pe.

Vårt førs­te stopp blir i Namur, som er hoved­sta­den i Wallo­nia. Vi skan­di­na­ver har en sær­lig til­knyt­ning til Namur, selv om de fær­res­te er klar over det­te. Dron­ning Blan­ka av Namur, også kjent som Bian­ca, eller Blan­che de Namur som hun het på fransk, var gift med kong Mang­nus VII og var dron­ning i Sve­ri­ge og Nor­ge fra 1335. Hun var mor til Haa­kon VI Mag­nus­son, den sis­te av de gam­mel­nors­ke kon­ger. Han gif­tet seg med danke­kon­gen Vald­mar Atter­dags dat­ter, Mar­gre­te, som sene­re skal for­ene Nor­ge, Sve­ri­ge og Dan­mark i Kal­mar-unio­nen. Men det er en annen his­to­rie. Vi har Dron­ning Blan­cas vei på Bygd­øy i Oslo, Dron­ning Blan­cas gate i Tøns­berg og Blan­cas gate i Stav­an­ger. Alle har navn etter Dron­ning Blan­ka av Namur.

Det svens­ke barne­ri­met “Ride ride ran­ke”, hand­ler i utgangs­punk­tet om Haa­kons frier­ferd da han skul­le fri til Mar­grethe. Men her har Blan­ka blitt til hes­ten Blan­ke.

Ride, ride ran­ke
Hes­ten heter Blan­ke -
Hes­ten heter ikke så,
Hes­ten heter Abild­grå,
sit­ter liten jun­ker på.
Hvor skal han da ride?
Til kongs­går­den og frie.
Hva skal hun da hete?
Jom­fru­en Mar­gre­te.

Alt det­te er bare en lang omvei for å si at i Namur kan man drik­ke ølet Blan­che de Namur, noe man som skan­di­nav bør gjø­re om man er på de kan­ter.

Vi får være ærli­ge nok til å si at det er ikke sik­kert at bryg­ge­ri­et er så opp­tatt av den svensk-nors­ke dron­nin­gen som kom fra Namur at det­te ale­ne er grunn til å gi et øl navn etter hen­ne. Blan­che er beteg­nel­sen på et lyst, over­gjæ­ret hvete­øl, og Blan­che de Namur er selv­føl­ge­lig et slikt øl. Det fin­nes man­ge øl av typen Blan­che de [steds­navn]. Men man spil­ler på dob­belt­be­tyd­nin­gen i nav­net Blan­che de Namur og vi kan drik­ke det som et min­ne om dron­nin­gen som kom her­fra. Det var fak­tisk da jeg drakk ølet under et besøk i Namur at jeg ble ble opp­merk­som på dron­ning Blan­che de Namur. Om jeg hus­ker rett sto det noe om det­te på eti­ket­ten.

I Lus­tin, like syd for Namur, er muse­et Musée des Biè­res bel­ges. Her kan man se 21.000 flas­ker øl og 20.000 glass og and­re objek­ter, og det er mer enn 1.000 sor­ter øl man kan sma­ke.

Vårt nes­te stopp er La Bras­se­rie du Bra­bant. Hol­der vi oss til oss til 100 Bel­gi­an Beers to Try before You Die omta­les det­te områ­det, Bra­bant-Wallon, som “the Bel­gi­an pro­vin­ce with the least well-devel­o­ped beer cul­tu­re in modern times”. Men La Bras­se­rie du Bra­bant er like­vel fun­net ver­dig en plass blant de 100 øl man bør ha smakt, og da tar vi også med det­te ølet. Bryg­ge­ri­et beskri­ves som noe i mel­lom et mikro­bryg­ge­ri og et hobby­bryg­ge­ri. Det ølet som nev­nes er et hon­ning­øl, La Bra­ban­con­ne, noe jeg må inn­røm­me gjør meg skep­tisk. Men i 100 Bel­gi­an Beers to Try before You Die beskri­ves det slik:

A sur­pri­sing and inter­e­s­ting brew. Sel­dom will you find such a well-attenua­ted honey beer. A bet­ter choi­ce of hops could make it breathta­king.”

Så det bør åpen­bart sma­kes når jeg får sjan­sen. Til nå er det et øl jeg bare har lest om.

Jeg tar med en liten paren­tes om Bra­bant. Mitt førs­te møte med nav­net, i alle fall i den for­stand at det var førs­te gang jeg mer­ket meg nav­net, var i Richard Wag­ners ope­ra Lohen­grin. Hand­lin­gen fore­går i Bra­bant. Den gang trod­de jeg at Bra­bant var et fan­ta­si­navn. Men det er det alt­så ikke. Det var et her­tug­døm­me i som lå dels i dagens Bel­gia, dels i Neder­land. Nå er det to pro­vin­ser i Bel­gia, Flamsk Bra­bant nord for Brus­sel og Wallonsk Bra­bant syd for Brus­sel i til­legg til hoved­stads­re­gio­nen. Den nors­ke Ope­ra had­de for noen år siden en gans­ke kon­tro­ver­si­ell opp­set­ning av Lohen­grin hvor hand­lin­gen var lagt til en cam­ping­plass. Etter fore­stil­lin­gen var det til­løp til pipe­kon­sert. Halv­par­ten av pub­li­kum pep, halv­par­ten klap­pet. Det var befri­en­de. Norsk pub­li­kum er alt for høf­lig, og nå er det nær­mest rutinems­sig stå­en­de applaus — noe som bur­de vært for­be­holdt det som er vir­ke­lig bra. Der­for gjor­de det godt da pub­li­kum, eller i alle fall deler av pub­li­kum, ga klart uttrykk for at de ikke lik­te fore­stil­lin­gen.

Om noen skul­le for­bin­de Lohen­grin mer med sjo­ko­la­de enn med ope­ra, så nev­ner jeg at sjo­ko­la­den opp­rin­ne­lig ble laget til Nato­nal­thea­te­rets pre­miere på ope­ra­en Lohen­grin i 1911. Sjo­ko­la­den var form­gitt av arki­tek­ten Hen­rik Bull, som også had­de teg­net tea­ter­byg­nin­gen. Paren­te­sen ble visst ikke helt kort. Men nå er det paren­tes slutt.

Det nes­te bryg­ge­ri­et som bør besø­kes om vi hol­der oss til 100 Bel­gi­an Beers to Try before You Die, er Saint Feuil­li­en. Det er deres Trip­le som man bør ha smakt før man dør. Men om vi fort­satt hol­der oss til 100 Bel­gi­an Beers to Try before You Die, så pro­du­se­res det mes­te av ølet hos Bras­se­rie du Bock og bare en mind­re del fra det gam­le fami­lie­bryg­ge­ri­et. Dis­se sel­ges for­vir­ren­de nok under sam­me navn, og det skal være gans­ke merk­bar for­skjell mel­lom dem. Boken er fra 2008, så jeg vet ikke om pro­duk­sjo­nen fort­satt er slikt — det er ikke den­ne type opp­lys­nin­ger bryg­ge­ri­ene plei­er å frem­heve på sine nett­si­der. Det er visst­nok ølet på uhånd­ter­lig sto­re flas­ker, fra 1,5 liter og opp­over, som er bryg­get på det gam­le bryg­ge­ri­et.

Vi gjør her en avstik­ker mot nord, selv om det betyr at vi for et øye­blikk for­la­ter dagens etap­pe. Vi må ta med litt om et par bel­gis­ke spe­sia­li­te­ter, selv om vi får ta detal­je­ne et år touren går gjen­nom områ­de­ne for slikt øl. Lam­bic er beteg­nel­sen på vill­gjæ­ret øl. Det sve­ver man­ge mikro­or­ga­nis­mer i luf­ten. Det er det­te som gjør saft kan begyn­ne å gjæ­re, at gul­ost og syl­te­tøy mug­ner, osv. I moder­ne mat­pro­duk­sjon vil man kon­trol­le­re det­te. Det er ikke en hvil­ken som helst til­fel­dig gjær­sopp som skal bru­kes i pro­duk­sjon av øl. Lam­bic pro­du­se­res stikk i strid med sli­ke prin­sip­per. Her er det slik vill­gjær som set­ter i gang gjæ­rin­gen. Det­te kan gi mer liv­li­ge aro­ma­er enn kul­ti­vert gjær.

Par­hes­te­ne Finn Erik Rog­nan og John Kaa­re Hovers­holm besøk­te et Lam­bic-bryg­ge­ri før TdF 2010 og laget da det­te inn­sla­get for TV2 (men det stem­mer nok ikke at Can­til­lon er ver­dens enes­te Lam­bic-bryg­ge­ri):

Gueu­ze er en type øl som lages ved at uli­ke typer Lam­bic øl (minst to) blan­des og etter­gjæ­res på flas­ke — omtrent som når man pro­du­se­rer champag­ne. Vi må litt len­ger nord for å fin­ne sli­ke pro­du­sen­ter. Det nær­mes­te vi kom­mer, i alle fall det nær­mes­te jeg har fun­net, er bryg­ge­ri­et Hans­sens Arti­sanaal. At de har et litt norsk­klin­gen­de navn gjør det ikke mind­re inter­es­sant å nev­ne dem. Om jeg har for­stått det rett, bryg­ger ikke Hans­sens len­ger sitt eget øl. I føl­ge 100 Bel­gi­an Beers to Try before You Die opp­da­get kei­ser Wil­helms tys­ke trop­per under førs­te ver­dens­krig at bryg­ge­ri­er var en rik kil­de til kob­ber, som de kon­fis­ker­te og bruk­te i våpen­pro­duk­sjon. Uten pro­duk­sjons­ut­styr kun­ne de ikke len­ger bryg­ge øl, men de fort­sat­te å lage sine Gueu­ze laget med Lam­bic-øl fra and­re bryg­ge­ri­er. I 100 Bel­gi­an Beers to Try before You Die omta­les deres Gueu­ze slik:

A quin­t­es­sen­ti­al gueu­ze from the oldest of the true blen­ders, with com­plex­ity the domi­nant pro­per­ty.”

En annen bel­gisk spe­sia­li­tet er Kriek, som er øl smak­satt med frukt eller bær. Det mest van­li­ge er kirse­bær, som gjæ­rer sam­men med ølet i en annen­gangs-gjæing, om jeg har for­stått det rett. Jeg har et litt ambi­va­lent for­hold til Kriek. Men det er vel nok et utslag av at man får noe annet enn det man had­de ven­tet. Hvis man ven­ter å få et øl, så blir det feil. Men om man ser på de som en øl-basert frukt­drikk, er det et friskt og godt som­mer­drik­ke. Hans­sens lager et øl smak­satt med jord­bær. Du kan lese mer om Lam­bic, Gueu­ze og Kriek i Michael Jackson’s Great Beers of Bel­gi­um. Nett­ste­det Ape­ri­tif had­de nylig en omta­le av slikt øl med kirse­bær og bringe­bær.

Det­te er en Linde­mans Apple, som jeg smak­te nylig. Det er spon­tan­gjæ­ret Lam­bic-øl med eple. Når man skal sma­ke på noe slikt må man null­stil­le for­vent­nin­ge­ne og sma­ke med åpent sinn. Det er ikke lett. Jeg må gang på gang gi noe en ny sjan­sen, for­di jeg smak­te det førs­te gang med en del for­vent­nin­ger — som man sik­kert også kan kal­le forut­inn­tat­te hold­nin­ger eller for­dom­mer — som ikke ble møtt. Ved and­re gangs sma­king er for­vent­nin­ge­ne jus­tert, og da opp­da­ger man at det var noe annet enn det man trod­de, men godt.

Skul­le jeg ha blind­tes­tet Linde­mans Apple ved at jeg fikk ser­vert et glass med spørs­mål om hva det­te er, vil­le jeg ha bom­met grovt. Jeg vil­le nok ha gjet­tet på cider, ikke øl. Det har en fin, frisk smak av grøn­ne epler. Det er en stund siden sist jeg drakk cider, men det­te er fris­ke­re og mer fruk­tig enn cider slik jeg hus­ker den fra sist jeg drakk det. Det er en god som­mer­drikk. Men det sma­ker ikke mye av øl.

Om vi hol­der oss litt i det­te områ­det, kan vi ta med bryg­ge­ri­et 3 Fon­tei­nen. Det lig­ger et styk­ke fra dagens etap­pe, men ikke så langt fra Hans­sens. Jeg tar det med for­di ølet Oude Geu­ze Lam­bic som får på Vin­mono­po­let er bryg­get her. Av sam­me grunn tar jeg med Oude Beer­sel, som bryg­ger Oud Beer­sel Oude Geu­ze.

Vi ori­en­te­rer oss igjen mot dagens etap­pe, og fort­set­ter til bryg­ge­ri­et Dupont. 100 Bel­gi­an Beers to Try before You Die har inklu­dert fem øl fra Dupont blant de man bør ha prøvd før man dør. Her møter vi en annen regio­nal spe­sia­li­tet fra Hainaut-pro­vin­sen: Sais­son øl. Igjen base­rer jeg meg på Michael Jackson’s Great Beers of Bel­gi­um. Det kan ikke være for varmt når man bryg­ger øl. Før man fikk kjøle­an­legg og kun­ne kon­trol­le­re tem­pe­ra­tu­ren slik at man kun­ne bryg­ge øl året rundt, var brygge­se­son­gen fra sep­tem­ber til mars — i alle fall i den­ne delen av Bel­gia. Sesong­ø­let ble bryg­get før brygge­pe­rioden ble avslut­tet. Det skul­le være et friskt som­mer­øl som sam­ti­dig er til­strek­ke­lig lag­rings­dyk­tig til at det holdt seg til man igjen kun­ne star­te bryg­gin­gen. Michael Jack­son refe­re­rer det ame­ri­kans­ke bladet “Men’s Jour­nal”, som skri­ver om Dupont Sais­son: “The best beer in the world — peri­od.”

100 Bel­gi­an Beers to Try before You Die har tatt med hele fem øl fra Dupont. Bio­lè­ge­re er et alko­hol­svakt øl, i alle fall etter bel­gisk stan­dard, med 3,5 % alko­hol. I føl­ge den­ne boken er det­te sann­syn­lig­vis det bes­te bel­gis­ke lett­ølet.

Bons Væux betyr gode øns­ker. Det er et øl som Dupont opp­rin­ne­lig bryg­get for å gi som gave til sine for­bin­del­ser, og som ikke var i van­lig salg. Ølet fikk kult­sta­tus, og man begyn­te etter hvert å bryg­ge det også for salg.

Cerve­sia er et øl bryg­get etter en gam­mel kel­tisk tra­di­sjon med vel­dig lite hum­le, men i ste­det urter og kryd­der etter gam­mel tra­di­sjon. Jeg var inn­om kel­tisk tra­di­sjon og litt om ordet cerve­sia eller cer­voi­se i for­hold til biè­re til 5. etap­pe 2011 da touren var i Bre­tag­ne, og gjen­tar det ikke her.

Det sis­te ølet som nev­nes er Moi­net­te Blon­de, som beskri­ves som en klas­si­ker og det bes­te blon­de-ølet fra det syd­li­ge Bel­gia. Hvis et øl skal kryd­res er det slik det skal gjø­res, står det i 100 Bel­gi­an Beers to Try before You Die. Kryd­de­ret gir en sub­til for­bed­ring til et alle­re­de utmer­ket øl.

Nes­te stopp langs etap­pen er bryg­ge­ri­et Vapeur. De lær­de vil i føl­ge 100 Bel­gi­an Beers to Try before You Die stri­des om hvor­vidt ølet Vapeur en Folie er geni­al brygge­ri­kunst, eller om det er gal­skap. Det beskri­ves som et øl som begyn­ner for­sik­tig, men avslut­ter som en sleg­ge. Jeg har så langt ikke smakt ølet, og vil ikke stil­le noen dia­gno­se om hvor­vidt det er til­reg­ne­lig eller ikke.

Det sis­te bryg­ge­ri­et langs etap­pen som vi tar med er Dubuis­son. De bryg­ger øl som i noen land sel­ges under nav­net Bush. Men de USAn­ske pro­du­sen­te­ne av det utvan­ne­de ølet Bud­wa­ter har for­fulgt dem retts­lig i man­ge land, med påstand om at Bush lig­ner for mye på Bud. Der­for sel­ges det i man­ge land under nav­net Scal­dis. I 100 Bel­gi­an Beers to Try before You Die har de tatt med Bush Pre­sti­ge. Det­te er et sterkt øl, 12–13 %. Det beskri­ves som “the best high-strength, wood-aged beer to come out of Bel­gi­um in modern times”.

Som nord­mann blir jeg selv­føl­ge­lig også inter­es­sert i deres Cuvée des Trolls.

Det­te hand­ler om syk­kel og øl. Der­for liker jeg den­ne beskri­vel­sen av mål­byen Tour­nai i Good Beer Guide Bel­gi­um:

As we are in the city at the western end of the Hainault beer belt, you can cycle from here to Eng­hi­en in a day and com­for­tab­ly take the breweries at Dupont, Dubuis­son, Vapeur, Géants and Sil­ly on the way. Rela­tive­ly short detours would add Cau­li­er and Aut­hen­ti­que or Elle­zel­loi­se.”

Vi får ta en vir­tu­ell syk­kel­tur til dis­se bryg­ge­ri­ene.

Good Beer Guide Bel­gi­um anbe­fa­ler fire café­er i Tour­nai: Beff­roi (15 Grand-Place), Dra­gon (11 Vieux Mar­ché aux Pote­ries), St. Ghislain tvers over­for jern­bane­sta­sjo­nen, og Chez Pech (103 Rue Royale).

Vi tar også med et par and­re wallons­ke bryg­ge­ri­er som vi er litt langt unna, men som har god dis­tri­bu­sjon, og bl.a. sel­ges på Vin­mono­po­let.

Chi­may er nok det mest kjen­te, noen vil kan­skje si det mest kom­mer­sia­li­ser­te trappist-ølet. Deres tre ølty­per er alle i salg på Vin­mono­po­let. Jeg har noen gan­ger vært inn­om at klost­re­ne gjer­ne lager ost i til­legg til øl. Det gjør de bl.a. på Chi­may. Bel­gisk kloste­rost er gjer­ne at Port-Salut type.

Orval er et annet trappist-bryg­ge­ri i Wallo­nia, hvis øl er å få på Vin­mono­po­let. Ende­lig nev­ner jeg Mareds­ous om er repre­sen­tert med to øl på Vin­mono­po­let.

Se Michelin for turist­in­for­ma­sjon om Tour­nai.

Musikk. Jeg har egent­lig ald­ri tenkt så mye på Bel­gia som musikk­land. Men vi skal inn­om to kom­po­nis­ter eller musi­ke­re i dag, som på hver sin måte og i hver sin tid har hatt stor inn­fly­tel­se på musikk­li­vet.

Jeg star­ter med en av mine abso­lut­te favo­rit­ter: Gita­ris­ten Djan­go Rein­hardt. Han ble født i byen Liber­chies 23. janu­ar 1910. Liber­chies lig­ger bare noen få kilo­me­ter fra dagens etap­pe, mel­lom Charel­roi og Nivel­les. 16 år gam­mel ble han stygt brann­ska­det. Ring- og lille­fin­ge­ren på hans venst­re hånd voks­te etter det­te sam­men, og var i prak­sis ubru­ke­li­ge til det mes­te. Men med bare tre bruk­ba­re fing­re spil­te han med en vir­tuo­si­tet som de fles­te av oss som har full før­lig­het i alle fing­re bare kan drøm­me om. Han døde 16. mai 1953, og ble alt­så bare 43 år gam­mel. Jeg kun­ne ha laget man­ge inn­legg bare om Djan­go Rein­hardt. Men vi får nøye oss med det­te. Jeg har tatt med hans “Minor Swing”. som jeg har prøvd meg på man­ge gan­ger selv, uten å få det helt til.

Vi tok en avstik­ker til Beer­sel for å fin­ne Lam­bic og Gueu­ze. Vi kan ta en liten tur til­ba­ke dit, men nå for å fin­ne musikk. Det blir litt kon­tras­ter musi­kals­ke kon­tras­ter her.

En av de mest inn­fly­tel­ses­rike kom­po­nis­ter i den tid­li­ge renes­san­sen, Guil­lau­me Dufay, ble sann­syn­lig­vis født her i 1397. Hvis noen vil ha noe å hen­ge års­tal­let på, så var det sam­me år som Kal­mar-unio­nen ble etab­lert. Hans musikk ble kopiert, dis­tri­bu­ert og sun­get over sto­re deler av Euro­pa. Han var en leden­de kom­po­nist i den Bur­gun­dis­ke sko­len. I den litt lan­ge, men like­vel alt for kor­te his­to­ris­ke over­sik­ten i omta­len av pro­lo­gen, nevn­te jeg at Bel­gia på begyn­nel­sen av 1400-tal­let, i sis­te fase av 100-års­kri­gen, var en del av her­tug­døm­met Bur­gund. Så det er ikke så vel­dig over­ras­ken­de at kom­po­nis­ter fra vårt områ­de reg­nes til den bur­gun­dis­ke sko­len.  Jeg tar med hans “Ave Maris Stel­la” som eksem­pel på hans musikk.

Mine hovedkilder til informasjon om belgisk øl.

The Oxford Companion to Beer

Det­te er en refe­ranse­bok for øl fra hele ver­den. Den er orga­ni­sert som et lek­si­kon, med stikk­ord ord­net alfa­be­tisk. Selv om den heter “The Oxford Com­pa­nion …” så er det en USAnsk utgi­vel­se og der­av litt mer om USAnsk øl enn hva de egent­lig for­tje­ner. Nor­ge er en utkant i så man­ge betyd­nin­ger, og vi har ikke noen inter­na­sjo­nalt kjen­te øl — i alle fall ikke før Nøg­ne Ø begyn­te å mar­ke­re seg. Men Nor­ge har også fått en side i boken. The Oxford Com­pa­nion er en god refe­ranse­bok som enhver ølhund bør ha. Den kan bestil­les fra Ama­zon US eller Ama­zon UK.

 

Michael Jackson’s Great Beers of Belgium

For bel­gisk øl spe­si­elt er den­ne boken av øl- og whis­ky­kjen­ne­ren Michael Jack­son (nei, det er ikke musi­ke­ren) mitt første­valg. Den gir en god intro­duk­sjon til øl gene­relt. Ølet er delt inn etter type. Boken er vel­in­for­mer­mert og vel­skre­vet. Kjøp den fra Ama­zon US eller Ama­zon UK.

 

Good Beer Guide Belgium

Hvis man skal rei­se til Bel­gia for å utfors­ke bel­gisk øl er det­te den boken man bør ha. Den er orga­ni­sert med en inn­led­ning med prak­tisk reise­in­for­ma­sjon. Men den er sær­lig ret­tet mot et bri­tisk pub­li­kum, så opp­lys­nin­ger om hvor­dan man rei­ser dit er kan­skje ikke så nyt­tig for oss nord­bo­ere. Opp­lys­nin­ger om bel­gis­ke ølsti­ler, om bryg­ge­ri­er, ølba­rer og butik­ker med godt utvalg av øl, det kan vi alle ha gle­de av. Bestill fra Ama­zon UK.

 

 

100 Belgian beers to try before you die

Det­te er en bok utgitt av bri­tis­ke CAMRA. Cam­paign for Real Ale. Den­ne orga­ni­sa­sjo­nen, som jeg først hør­te om på 70-tal­let da en god venn stu­der­te i Eng­land, har en god del av æren for at det gode hånd­verksø­let har fått en renes­san­se, og ikke ble full­sten­dig for­trengt av stan­dar­di­sert indu­stri­øl. Tit­te­len er gans­ke selv­for­kla­ren­de: Her har de valgt ut 100 bel­gis­ke øl som de omta­ler nær­me­re, og som i føl­ge for­fat­ter­ne bør prø­ve (ingen grunn til å mot­si dem der). Jeg har i stor grad latt den­ne boken guide meg gjen­nom bel­gisk øl, og har hen­tet utfyl­len­de infor­ma­sjon i de and­re bøke­ne som nev­nes her. Bestill fra Ama­zon UK.

 

All Belgian Beers

Det­te er nære­mest en kata­log over bel­gisk øl, med to sider til hvert øl (en side tekst pluss bil­de). Boken et tre­språk­lig: Flamsk, Fransk og Engelsk. Den er et greit opp­slags­verk, men ikke det man vel­ger som en intro­duk­sjon til bel­gisk øl. Min utga­ve er fra 2007. Det kom en ny utga­ve høs­ten 2011, som jeg ennå ikke har anskaf­fet. Det er 2011-utga­ven det len­kes til her. Bestill fra Ama­zon UK.

Les vins du Tour de France 2012

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d’Italia

Mat og vin

Jeg har valgt å sam­le en del om å kom­bi­ne­re mat og vin, i ste­det for å gjen­ta det hver gang spørs­må­let duk­ker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fles­te som ser syk­kel på TV har ikke noe begrep om hvor brat­te og har­de de bak­ke­ne som syk­les er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får for­klart at 15% stig­ning betyr at man sti­ger 15 m i løpet av 100 meter syk­ling, så sier ikke det­te så mye. Jeg har tatt med noen over­sik­ter over brat­te bak­ker, så kan man gå ut og prø­ve selv. En har jeg satt sam­men selv, og det er noen fra and­re.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.
Print Friendly, PDF & Email