[WPPA+ dbg msg: Photo 0 does not exist in call to wppa_get_picture_html(). Type = From : wppa-picture.php line: 44 in function wppa_get_picture_html - wppa_initialize_javascript - apply_filters - do_action]
“Tøft å ta patent på ord” skriver Aftenposten 17.06.2012 (papir) og avslører sin uvitenhet allerede i overskriften. Ingen får patent på ord. Patent er forbeholdt oppfinnelser av teknisk karakter. Det kan godt hende at Ekornes har hatt patent på noen av de tekniske løsningene i Stressless-stolen. Men de vil aldri kunne få patent på ordet “Stressless”. Derimot kan de få varemerkebeskyttelse, som er noe annet enn patent.
Denne gang skal vi holde oss mellom ring 2 (Kirkeveiringen)ogring 3 (Store ringvei) så langt det lar seg gjøre. Igjen har jeg valgt turvei og småveier der dette finnes. Dette er veien man velger hvis målet er å sykle trygt og/eller ha en hyggelig sykkeltur. Den som først og fremst er opptatt av å komme fort fram bør velge en annen rute. Skjønt det kan være noen snarveier her som er kortere og hvor man unngår noen trafikklys, så kanskje tar det ikke alltid lenger tid. Noen synes kanskje også at det kan være verdt å bruke noen minutter ekstra for å kunne sykle bilfritt eller med liten trafikk det meste av strekningen.
La oss ta det første først: Det er ikke et spørsmål om å sykle mot enveiskjøring. Når en gate er regulert slik at den ikke er enveiskjørt for syklister, da sykler man ikke mot enveiskjøring. Da er det toveis sykling i ellers enveisregulert gate. Jeg har selv syndet her og skrevet om “sykling mot enveiskjøring” flere ganger. Men det skal ikke skje igjen. Unntatt når det faktisk er sykling mot enveiskjøring i gater som er enveiskjørt for alle. Dessverre er det fortsatt slik i de fleste enveisregulerte gater i Norge. Jeg bedriver sivil ulydighet og sykler ofte mot enveiskjøring i slike gater. I valget mellom sikkerhet for meg som syklist og å følge reglene, gir svaret seg selv.
Den danske tegneren Storm‑P lar en av sine gubber si omtrent dette i en av sine mange tegninger: “En akademiker, det er en som må lese seg til det andre vet.” Han har unektelig et poeng. I et praksisnært fag som jus er det viktig at man som akademiker har nærkontakt med det praktiske rettsliv på ulike måter. Retten kan ikke bare være noe vi leser om i lovforarbeider, dommer og jurdisk litteratur. Vi må ha lært den å kjenne gjennom egne erfaringer.
Fra 1. august går jeg ut i permisjon fra UiO for å være advokat på heltid i Bing Hodneland.
Som jeg har vært inne på før, vedtok Det juridiske fakultet ved UiO i 2011 en lokal innskjerping av reglene for sidegjøremål som blant annet sier at man ikke kan være partner i et advokatfirma ved siden av å være ansatt ved Det juridiske fakultet. I praksis betyr det at man ikke kan drive noen form for virksomhet annet gjennom enkeltmannsforetak.
[En kommentar som sto på trykk i Aften 13. juni 2012]
«Lycra forplikter» skriver Kjersti Flugstad Eriksen og Heidi Skarnes i Aften 6. juni. I samme avis kan vi lese at lycrasyklistene lever farlig.
Når jeg legger ut på en skitur ikler jeg meg skiklær. Jeg opplever ikke på noen måte at det forplikter meg til å henge med de som trener til Birken. Når jeg skal på sykkeltur tar jeg på sykkelklær. Jeg synes ikke at sykkelklær forplikter noe mer enn skiklær. Det er bare et spørsmål om å kle seg hensiktsmessig i forhold til den aktivitet man bedriver. Men skal man bare en kort tur er det ikke bryet verdt å skifte.
Oslo blir aldri nevnt når man trekker fram gode sykkelbyer. I tillegg til de nordiske hovedsteder og Amsterdam, kommer gjerne storbyer som London, Paris, New York og Tokyo foran Oslo på slike lister. Der disse byer virkelig skiller seg fra Oslo er ved at mens politikere harsnakket om sykkel i 35 år, så har man andre steder gått til handling når man først har bestemt seg.
Det var først i 2001 at man i Paris bestemte seg for å satse på sykkel og styrking av kollektivtransport. Men da man først hadde bestemt seg gikk man til handling slik at Paris i dag er en langt bedre sykkelby enn Oslo, med mer enn 400 km sykkelvei og sykkelfelt, noe som skal være bygget ut til 700 km innen 2014. Dette på et område som i areal omtrent tilsvarer Oslo innenfor Store ringvei. Oslo sliter fortsatt med å få på plass et hovedsykkelveinett på skarve 180 km.
Også i år har Johan Kaggestad og Hans Petter Bakketeig kommet med sin Røff guide til Tour de France, nå for årgang 2012. Nytt av året er at de også har med Michael Boogerd på laget, som kan fortelle om Tour de France fra en (tidligere) deltagers perspektiv.
Før jeg går inn på innholdet i boken er det fristende å si litt om ekspertkommentatorer. Noen tidligere utøvere er gode kommentatorer. Holder vi oss til Tour de France er det nok å nevne Dag Otto Lauritzen, selv om han ikke har den rollen. Som TV-personlighet fyller Dag Otto langt mer enn ekspertkommentatorrollen. (Men jeg har hatt gleden av å ha Dag Otto som personlig ekspertkommentator under lagtempoen i Montpellier i 2009, og da lærte jeg virkelig mye om lagtempo.) Kanskje er det noe med sykkel og TV. Vi har ikke hatt så mange norske proffsyklister. At to av disse, Dag Otto og Dag Erik Pedersen, har fremstått som store TV-personligheter er vel mer enn hva noen annen idrett kan vise til. (Kanskje man må være syklist og ha Dag som et av fornavnene?)
Jeg veksler mellom å velge transportveier og turveier. Transportveier er for de som skal fort og greit fram, typisk til og fra jobb. Turveier er for de som vil ta seg god tid og er mer opptatt av å holde seg unna trafikkerte veier enn av å komme fortest mulig fram. Oslo har en del fine turveier som gjøre det mulig å komme nesten fra sentrum og ut i marka uten at vi må sykle på trafikerte veier. Det er særlig transportstrekningene som mangler i Oslo.
Den veien vi skal sykle i dag er langt fra den raskeste og vi skal fra Frognerparken til Bogstad. Men det er en hyggelig vei og man er skjermet mot biltrafikk nesten hele veien. Det kan være en utfordring å komme seg til Frognerparken, men det får vi komme tilbake til. Du kan finne GPS-spor for turen her.
Når jeg er har valgt Frognerparken som utgangspunkt for denne turen, så er det fordi det er det nærmeste startpunktet for meg. Men det viktigste er egentlig å komme seg til Radiumhospitalet. Egentlig er det der turen starter. Vi kan sykle Store ringvei, og ta av fra denne. Man kan også komme innpå fra Skøyen, slik at det blir en forbindelse mellom sykkelveien langs Frognerstanda og denne turveien. Mulighetene er mange. Men jeg har valgt å starte i Frognerparken.
Jeg bruker nesten alltid hjelm når jeg sykler. Det kommer jeg til å fortsette med. Men jeg er motstander av påbud om bruk av hjelm. Flere dør av ikke å sykle (inaktivitet) enn av ikke å bruke sykkelhjelm når de sykler. Noen kjører kampanjer mot bruk av hjelm, ut fra en slags tanke om at jeg ved å bruke hjelm skal skremme andre fra å sykle. De hører jeg ikke på. Til nå har jeg også vært skeptisk til de som argumenterer mot kampanjer for bruk av hjelm. Dette må jeg tenke gjennom på nytt.
I “Bilbranschen pratar cykelhjälm men tiger om bilhjälm” skriver Erik Sandblom bl.a. om hvordan bilbransjen nå støtter kampanjer for bruk av sykkelhjelm og for å gjøre bruk av sykkelhjelm obligatorisk. Han overskrift refererer til at det er konstruert en hjelm som et slags pannebånd, som vil redusere hodeskader i bilulykker med 44%, men som bilbransjen ikke ønsker. Men jeg skal ikke kommentere det ytterligere.
