En slektsforsker eier ikke slekten — om rett til forskningsresultater

Slekts­fors­ker anmel­der NRKs Tore Strømøy” kan vi i dag lese på nrk.no. Jeg kjen­ner ikke saken annet enn fra det­te opp­sla­get, så jeg er pris­gitt at det­te er noen­lun­de kor­rekt gjen­gitt. Tore Strømøy skal ha fun­net coun­try­stjer­nen Lynn Ander­sons nors­ke røt­ter i Dran­ge­dal i Tele­mark. Slik er hoved­tema beskre­vet:

Dis­se slekt­nin­ge­ne had­de NRKs Tore på spo­ret-redak­sjon, iføl­ge Odd­var Lang­myr [slekts­fors­ke­ren], fun­net fram til ved hjelp av Slekts­re­gis­te­ret for Dran­ge­dal, uten at han had­de gitt til­la­tel­se til det.

Lang­myr eier ret­tig­he­te­ne til Slekt­re­gis­te­ret. Han har brukt 15 år og 1,8 mil­lio­ner kro­ner på å gi ut det fem bind sto­re bok­ver­ket. I 2004 fikk han Dran­ge­dal kom­mu­nes kul­tur­pris for arbei­det med bøke­ne. Han fin­ner seg ikke i at NRK bru­ker hans arbeid uten å spør­re om lov og uten å beta­le for det.

– Jeg anmel­der Tore Strømøy og Finn Karl­sen for brudd på Ånds­verk­lo­ven. De har tatt for seg av slekts­re­gis­te­ret for Dran­ge­dal på en måte som ikke har vært i min ånd for­di jeg har ald­ri gitt dem til­la­tel­se. Det fin­nes kjøre­reg­ler i sam­fun­net, Ånds­verk­lo­ven, hvis den lever frem­de­les så bør den gjel­de, sier han til NRK.no.”

Slekts­fors­ker Odd­var Lang­myr bur­de nok lagt slekts­forsk­nin­gen til side og brukt litt mer tid på å set­te seg inn i opp­havs­rett før han gikk så høyt ut.

Ingen fors­ke­re har noen ret­tig­he­ter til sine forsk­nings­re­sul­ta­ter, om vi hol­der paten­ter­ba­re opp­fin­nel­ser uten­for. Fak­ta er fri. At Lang­myr i føl­ge eget utsagn har brukt 15 år og 1,8 mill på det­te arbei­det er helt uten betyd­ning. Lang­myr har sik­kert brukt man­ge kil­der som grunn­lag for sitt arbeid uten å spør­re noen om lov og uten å beta­le for bru­ken. På sam­me måte kan and­re, også Tore Strømøy og NRK, bru­ke Lang­myrs arbei­der som kil­de i sitt arbeid.

Opp­havs­ret­ten ver­ner form, ikke inn­hold. Om noen skri­ver en slekts­krø­ni­ke, så kan ikke and­re kopiere for­tel­lin­gen. Men fakta­inn­hol­det kan enhver fritt bru­ke som man vil. At det ikke er i for­fat­te­rens “ånd” er uten betyd­ning.

Den som har sam­let, sys­te­ma­ti­sert og pre­sen­tert sto­re meng­der data kan få et visst vern for sam­lin­gen som data­base. Jeg har ikke sett på Slekts­re­gis­te­ret for Dran­ge­dal. Jeg vet ikke hvor­dan det kon­kret er utfor­met eller hva det inne­hol­der. Men vi må kun­ne leg­ge til grunn at ingen kan gjen­gi hele det­te regis­te­ret. Men enkelt­opp­lys­nin­ger i regist­ret kan alle gjen­gi fritt. Det kan være en vans­ke­lig vur­de­ring hvor stor del man kan gjen­gi før det tip­per over gren­sen til å ta en vesent­lig del av regis­te­ret, men det går jeg ikke nær­me­re inn på.

Ene­ret­ten til den som har laget basen gjel­der bare gjen­gi­vel­se av basen som sådann eller vesnt­li­ge deler av den­ne. Alle kan fritt bru­ke data fra en base som grunn­lag for eget arbeid, f.eks. til å lage TV-pro­gram.

Lens­mann i Dran­ge­dal, Ter­je Gaute­fall, sier til NRK at det vil vise seg om det­te er en sak for vide­re politi­et­ter­forsk­ning. Lens­man­nen kan trygt prio­ri­te­re and­re opp­ga­ver. Tore Strømøy kan uten å spør­re noen om lov bru­ke såvel Slekts­re­gis­te­ret for Dran­ge­dal og and­re slekts­forsk­nings­ar­bei­der uten å spør­re noen om lov, og uten å beta­le for bru­ken.

Sykkelstrekninger i Oslo: Trondheimsveien fra bygrensen til Sinsen

Før jeg går til enkelt­he­te­ne kan jeg si at det­te er en av de strek­nin­gens jeg liker best blant de jeg syk­ler regel­mes­sig, først og fremst delen mel­lom Gro­rud og Sin­sen.

Fra bygren­sen til Gro­rud er den ikke like god, og her er det noen far­li­ge avkjø­rin­ger som krys­ser syk­kel­vei­en. Det er en (nes­ten) sam­men­hen­gen­de strek­ning. På 12,5 km er det bare fire kryss i plan. Det er gang- og sykel­vei, hvor fot­gjen­ge­re og syk­lis­ter ikke er adskilt. Det er et klart minus. Skal en vei være egnet for trans­port­syk­lis­ter kan det ikke være fot­gjen­ge­re der. Den er også til tider gans­ke smal.

Con­ti­nue read­ing Syk­kel­strek­nin­ger i Oslo: Trond­heims­vei­en fra bygren­sen til Sin­sen

Sykkel og tunneler

I løpet av de sis­te dage­ne har det vært minst to epi­so­der hvor syk­lis­ter har syk­let i tun­ne­ler hvor det er for­budt å syk­le. Tirs­dag ble Oslo­fjord­tun­ne­len stengt en peri­ode for­di en syk­list had­de syk­let inn i tun­ne­len. Den sis­te var en syk­list som ble ska­det etter å ha bli snei­et av en bilst da han syk­let i Fat­la­tun­ne­len mel­lom Sogn­dal og Lei­kan­ger.

Jeg skal ikke for­sva­re dis­se syk­lis­te­ne. Det er man­ge gode grun­ner til at det er for­budt å syk­le i dis­se tun­ne­le­ne. Men det er grunn til å set­te spørs­måls­tegn ved noen av dis­se tun­nel­løs­nin­ge­ne. Ved en del tun­nel­byg­gin­ger leg­ger man til ret­te for bil og bare bil. Når tun­ne­le­ne åpnes leg­ges ofte and­re trans­port­til­bud ned. Det var en gang en fer­je mel­lom Drø­bak og Hurum. Den­ne ferje­for­bin­del­sen ble lagt ned da Oslo­fjord­tun­ne­len åpnet i 2000. Der­med ble det umu­lig for and­re enn bilis­ter å krys­se Oslo­fjor­den mel­lom Moss–Horten og Oslo. Jeg har ikke noe detal­j­over­sikt over de gans­ke man­ge under­jø­is­ke tun­ne­ler som er byg­get på Vest­lan­det. Men jeg har inn­trykk av at det sam­me har skjedd der: Det har blitt nes­ten umu­lig å rei­se på and­re måter enn med bil.

Et sjekk på Goog­le Earth gir inn­trykk av at det går en utven­dig gam­mel vei for­bi Fat­la­tun­ne­len. Men bil­de­ne er ikke gode nok til å si noe om kva­li­te­ten på den­ne vei­en. Den­ne type tun­nel repre­sen­te­rer da ikke noe pro­blem for syk­lis­te­ne, for­ut­satt at den gam­le vei­en blir ved­li­ke­holdt slik at den er en god syk­kel­vei.

Når det byg­ges tun­ne­ler som er stengt for syk­kel må det være et krav at det også sik­res for­bin­del­ser for de som ikke kjø­rer bil. Der det er gam­le vei­er uten­om tun­ne­ler er det et spørs­mål om å ta vare på og ved­li­ke­hol­de dis­se gam­le vei­en. Når det mes­te av bil­tra­fik­ken ledes inn i tun­ne­len bør man kun­ne byg­ge ned kapa­si­te­ten for biler på gamle­vei­en og leg­ge til ret­te for syk­lis­ter. Der tun­ne­ler erstat­ter fer­je må det løses på en annen måte. Det er mulig å opp­rett­hol­de et ferje­sam­band, selv­føl­ge­lig med mind­re kapa­si­tet enn det tid­li­ge­re sam­ban­det. And­re mulig­he­ter kan være buss­for­bin­del­se med plass til syk­lis­ter. Det kan godt ten­kes, eller er vel sann­syn­lig at sli­ke for­bin­del­ser ikke vil være bedrifts­øko­no­misk lønn­som­me. Men det er en kost­nad sam­fun­net må aksep­te­re for ikke igjen å tvin­ge folk over til å kjø­re bil.