Le chou chou français (den franske kjæledeggen), som de franske kommentatorene kaller Thomas Voeckler, vant nok en etappe og sikret seg igjen klatretrøyen. Franskmennene er selvfølgelig veldig godt fornøyd med fem franske etappeseier. Skulle Thomas Voecker gå hen og vinne klatretrøyen, da tar det helt av. I dag avgjøres det. Det er mulig å sikre seg 62 klatrepoeng på dagens etappe, om jeg har regnet rett. Etter denne etappen er det bare mulig å sikre seg ytterligere 7 klatrepoeng. Thomas Voeckler har flere ganger vist at han er en skikkelig fighter som ikke gir seg før han må når det er noe å kjempe for. Så det blir i alle fall ikke lett for Fredrik Kesiakoff å vinne denne trøyen tilbake.

Vi skal fram til 19. og nest siste etappe. Det er en tempoetappe fra Bonneval til Chartres. I praksis er det her det hele skal avgjøres, om det ikke alt er avgjort. Siste etappe er, for å si det med Jens Voigt, a high speed party.

Vi har nå beveget oss litt nord for områdene hvor det produseres klassifisert vin. Men vi tillater oss en liten avstikker sydover til Loire. Det er ikke så lagt. Ca 50 km mot syd-vest finner vi Coteaux du Vendômois og omtrent like langt mot syd-øst finner vi områdene Orléans og Orléans-Cléry. Continue reading Les vins du Tour de France 2012: 19. etappe. Tempo – Bonneval > Chartres →

Så fikk vi det vi ikke trengte: En positiv dopingprøve. Det var ikke en relativt ukjent rytter fra et sted med tvilsom dopingkultur. Det var Frank Schleck. Man bør slutte å bli overrasket.

Jeg er ingen ekspert på doping. Men jeg kan ikke forstå at vanndrivende middel er noe man kan ha nytte av når man skal sykle en 217 km lang flat etappe på en varm dag. Jeg har merket meg at dette preparatet er noe som ikke fører til automatisk suspensjon, og at det var dette Alexandr Kolobnev testet på i 2011, men senere ble frikjent for. Så vi får se. Man begynner å lengte etter OL, slik at man får noen dopingsaker i andre idretter. Men nok om doping i denne omgang.

Når dette ferdigstilles har rytterne nettopp unnagjort sin hviledag og har fjellene foran seg. Så jeg vet i øyeblikket ikke om og eventuelt hvordan fjelletappene har ført til noen endringer. Vår etappe er den siste hvor andre enn sprintere kan ha en mulighet for å vinne en etappe. Det kommer an på om et brudd for lov til å gå inn.

18. etappe er en småkupert etappe som starter i Blagnac like utenfor Toulouse, og ender i Brive-la-Gaillarde.

Den starter like utenfor Toulouse og tar oss gjennom vinormåder som vil til nå ikke har besøkt. Nord-vest for Toulouse er det tre vinområder: Fronton, Lavilledieu og Saint-Sardos. De to første ligger på østsiden av elven Garonne, den siste på vestsiden. Vininteresserte vet at Garonne er en av elvene som renner ut ved Bordeaux.

Continue reading Les vins du Tour de France 2012: 18. etappe – en rødvinsetappe →

At en småkupert og ganske kort eatppe før hviledagen ble en etappe hvor et brudd med ryttere som ikke er noen trusler mot sammenlagtrytterne fikk gå, bør ikke være noen overraskelse. Peter Sagan har et solid grep på den grønne trøyen. Det er i praksis bare uhell som han hindre ham i vinne denne. Når laget hans, Liquigas primært kjører for Vincenzo Nibali har ikke de noen interesse av å kjøre. Mark Cavendish har meldt seg ut av kampen om den grønne trøyen, og hans lag kjører uansett for Bradley Wiggins. Da var det i praksis bare Lotto og Orica Greenedge, med henholdsvis André Greipel og Matthew Goss, som kunne ha en seriøs interesse av å kjøre inn bruddet. Men de valgte å spare kreftene.

I dag har rytterne en meget velfortjent hviledag før andre akt av kampen om Pyreneene. Vi har kommet til den siste av pyrenee-etappene. 17. etappe fra Bagnères-de-Luchon til Peyragudes er siste sjanse for de klatresterke til å hente inn eller kutte ned på forsprang andre har på dem.

Continue reading Les vins du Tour de France 2012: 17. etappe. I dag må vi ty til magi for å finne vin →

Det er litt frustrerende å være i utakt og få et hviledagsopphold den dagen jeg hadde lyst til å fortelle at vi “i går” (som altså var lørdag), sto omtrent i vinmarken og så TdF passere. Jeg sto ved stikkeveien som går inn til Domain l’Hortus og Mas Brugerie, som jeg hadde med i min omtale av den etappen.

Skal man gjøre det helt rett bør man sykle til en TdF-etappe. Vi valgte kombinasjonen bil og sykkel. Det er drøyt 50 km fra oss til der vi så etappen, som er litt i overkant for en sykkeltur. Men vi satte våre tre Brompton-sykler i bilen, parkerte noen kilometer fra dagens etappe og syklet resten. Da vi så kaoset av biler med alle som hadde forsøkt å parkere så nærme som mulig, og som nå skulle hjem, var det helt åpenbart at vi hadde gjort et riktig valg. Det gir alltid en god følelse å sykle forbi kaotiske bilkøer.

Det var flott å se Bradley Wiggins i gul trøye kjøre inn de to lederne og kjøre opptrekk for Edvald Boasson Hagen, selv om det ikke gikk helt. Bradley Wiggins sa senere i et intervju på fransk TV (han snakker utmerket fransk) at det bare var rimelig at han skulle hjelpe Edvald, som har gitt ham så mye hjelp i touren. Når Bradley Wiggins i gul trøye kjører opptrekk for en hjelperytter og Mark Cavendish i verdensmestertrøye er vannbærer, da vitner det om god lagånd uten primadonnanykker.

På søndagens etappe kan det ikke ha blitt kjørt spesielt hardt når Mark Cavendsih trekker feltet opp på den andre av to førstekategoristigninger. Det er nesten pinlig for klatrerne på de andre lagene at de lar det går så sakte.

Jeg liker at syklistene fortsatt er gentlemen og ikke utnytter muligheten når deres konkurrenter har uhell. Team Sky fortjener stor honnør for å vente på Cadel Evans og resten av BMC-laget da Evans sto der med punktert hjul og ingen hjelp i nærheten. Men Pierre Rolland må nok regne med at ethvert forsøk på noe som helst fra hans side heretter vil bli kontret umiddelbart.

Etter hviledagen bærer det inn i fjellene igjen. 16. etappe går fra Pau til Bagnères-de-Luchon. Her skal rytterne over fire klassiske topper: Col d’Aubisque, Col du Tourmalet, Col d’Aspin og Col de Peyresourde.

Pau er en av de byene som touren oftest er innom. Den ligger som en slags “base camp” for etapper inn i Pyreneene. Når vi er innom de samme byene er det ikke til å unngå at vi også drikker de sammen vinene. I alle fall når vi er i fjellområder hvor vinutvalget er begrenset. Men vinene her er verdt å vende tilbake til.

Continue reading Les vins du Tour de France 2012. 16. etappe: Søt vin, harde fjell og varme bad →