Les vins du Tour de France 2012: 3. etappe: Orchies — Boulogne-sur-Mer

3. etap­pe går fra  Orchies til Bou­log­ne-sur-Mer. Under pre­sen­ta­sjo­nen av årets Tour sa Thor Hus­hovd at det­te er en etap­pe han har sett seg ut og vil vin­ne. Nå får han ikke den mulig­he­ten. Orchies har uan­sett ikke vært noen lykke­by form ham. For det var her han falt under årets utga­ve av Paris — Rou­baix. Men kan­skje det er en etap­pe som kan pas­se for Edvald Boa­sson Hagen? Sky mener i alle fall at det­te er en etap­pe for Edvald, og det er vel ingen grunn til å oppo­ne­re mot det? I alle fall vis­te Edvald på pro­lo­gen at for­men fort­satt er på topp.

Se Michelin for turist­in­for­ma­sjon om Bou­log­ne-sur-Mer.

Vi har nå for­latt Bel­gia og har kom­met inn i Frank­ri­ke. Som alle­re­de anty­det inn­led­nings­vis, så er vi her i områ­det for Paris — Roou­baix. Start­byen Orchies lig­ger omtrent midt­veis mel­lom Aren­berg og Rou­baix. Vi har vært i den frans­ke delen av Bel­gia, og nå har vi kom­met inn i den flams­ke delen av Frank­ri­ke. De snak­ker selv­føl­ge­lig fransk — Frank­ri­ke har ingen tra­di­sjon å være stolt av når det gjel­der å ta vare på mino­ri­tets­språk. Men arki­tek­tu­ren og mye av kul­tu­ren er flamsk. Og det frans­ke er ikke nød­ven­dig­vis så gam­melt.

Dagens gren­ser har ikke vært der evig. Områ­det (unn­tatt områ­det nær­mest kys­ten), sam­men med dagens Bel­gia og Neder­land ble lagt under den spans­ke kon­gen Filip 2 etter delin­gen av det Habs­burgs­ke riket i 1556. Syv neder­lands­ke pro­vin­ser rev seg løs fra Spa­nia etter en uav­hen­gig­hets­krig, og  ble til dag­nes Neder­land. Dagens Bel­gia og det mes­te av det frans­ke områ­det vi nå er inne i, for­ble på spans­ke hen­der. Det mes­te av områ­de hvor dagens etap­pe går, ble erob­ret av Frank­ri­ke under Lud­vik 14. i 1659–1667. Bel­gia og Neder­land ble okku­pert og annek­tert under Napo­le­on, men ble selv­sten­dig konge­døm­me etter Napo­le­ons neder­lag. Om jeg har for­stått det rett er det gren­se­ne fra 1660-tal­let som gjel­der i dag. Og som vi tid­li­ge­re var inn­om, så ble Bel­gia selv­sten­dig i 1830.

Jeg er kan­skje ikke den enes­te som ikke all­tid har hatt helt god over­sikt over bel­gisk geo­gra­fi. Det er lett å ten­ke at den fransk­språk­li­ge delen, Wallo­nia, utgjør hele grense­om­rå­det mot Frank­ri­ke. Men slik er det ikke. Wallo­nia (det røde områ­det på kar­tet) er i syd og øst mens Flan­dern (det oran­sje områ­det) er nord og vest. Om noen lurer på hva den blå flek­ken er, så er det områ­det rundt Brus­sel, som har en sær­sta­tus. I den vest­li­ge delen gren­ser Frank­ri­ke mot Flan­dern. Det ste­det hvor vi krys­set gren­sen mel­lom de to land er på bel­gisk side omtrent gren­sen mel­lom de to regio­ner. Pro­vin­sen Hainaut, hvor mål­byen på and­re etap­pe, Tour­nai, lig­ger, er i Wallo­nia. Men vi er nær gren­sen til pro­vin­sen Vest-Flan­dern. Grense­om­rå­det er litt for­vir­ren­de. Den flamsk-wallons­ke gren­sen tref­fer Frank­ri­ke i den vest­li­ge delen av Rou­baix, som bur­de være en kjent by for syk­kel­fol­ket. Det er også en liten wallonsk øy vest for Rou­baix. Men bort­sett fra det­te gren­ser Frank­ri­ke vest for Rou­baix til Bel­gisk Flan­dern.

Frank­ri­ke har navn etter fran­ker­ne. Fran­ker­ne var et ger­mansk folk. Hvor man skal plas­se­re dem er ikke så lett å si. Områ­det Fran­ken i Tysk­land har navn etter fran­ker­ne, eller omvendt.  Men fran­ker­kon­gen Klod­vig etab­ler­te et konge­døm­me som omfat­tet mye av det som i dag er Tysk­land og Frank­ri­ke. Fran­ker­ne snak­ket fran­kisk — et ger­mansk språk. Fran­kisk var over­klas­sens språk, mens folke­språ­ket var et romansk språk utvik­let fra vul­gær­la­tin. Fransk språk­his­to­rie lig­ger et styk­ke fra våre hoved­te­ma­er, så jeg skal ikke si mye mer om det. Men fort­satt er det mye ger­mansk eller fran­kisk i fransk, og mer i nord enn i syd. Vi har nevnt ste­det Aren­berg, som åpen­bart ikke har et fransk navn. Det som i dag reg­nes som de nær­mes­te språk­li­ge etter­kom­mer­ne etter fran­kisk er neder­landsk og flamsk — om man nå reg­ner de som ett eller to språk. Så kan­skje kan vi si at vi er i et fran­kisk områ­de hel­ler enn et flamsk områ­de.

Vi har ennå ikke kom­met inn i noen vin­om­rå­der. Det­te områ­det har like­vel spilt en rol­le i fransk vin­his­to­rie, men en rol­le som man ikke ser på med sær­lig stolt­het. Dru­er dyr­kes gjer­ne i skrinn jord som ikke er sær­lig egnet for annet land­bruk. En noen­lun­de kon­trol­lert gjæ­ring av drue­saf­ten var (og er) en kon­ser­ve­rings­form. Drue­saft i gjæ­ret form, alt­så vin, var en del av ernæ­rin­gen, og ikke noe for snob­be­te ganer som nip­pet til dyre glass. Områ­det Nord pas Calais var Frank­ri­kes kull­gruve­om­rå­de. Folk strøm­met til for å få arbeid i gru­ve­ne. Men om områ­det had­de kull, så mang­let de mye annet. Blant annet vin. Utbyg­ging av jern­bane gjor­de det mulig å frak­te vin raskt og rime­lig fra syd til nord, og vin­pro­du­sen­te­ne i Lan­gue­doc-Rous­sil­lon sat­set stort på (og tjen­te stort på) å dek­ke etter­spør­se­len etter vin i gruve­dis­trik­te­ne i nord. En av byg­nin­ge­ne mot Place de la Come­die i Montpel­li­er er deko­rert med en reli­eff av en vin­ran­ke, en vin­pres­se og et loko­mo­tiv. Det var kom­bi­na­sjo­nen vin og tog som had­de gitt grunn­la­get for rik­dom­men, og man­ge blir glad i det som har gjort dem rike.

Her var det kvan­ti­tet og ikke kva­li­tet som var avgjø­ren­de, noe som pre­get vin­pro­duk­sjo­nen i Lan­gue­doc-Rous­sil­lon for inn­til ikke så alt for man­ge år siden. Gruve­om­rå­de­ne her i nord har på sin måte bidratt til å Lan­gue­doc-Rous­sil­lon det dår­li­ge vin­ryk­tet som de en gang for­tjen­te, men som de alt for len­ge har slitt med. I dag pro­du­se­res det mye spen­nen­de og god vin i Lan­gue­doc-Rous­sil­lon. Men som Hen­ning Kvit­nes syn­ger: “Evig eies kun et dår­lig ryk­te”. Der­for kan man få kva­li­tets­vin fra Lan­gue­doc-Rous­sil­lon til en langt hyg­ge­li­ge­re pris enn viner av til­sva­ren­de kva­li­tet fra and­re ste­der. Men viner fra Lan­gue­doc-Rous­sil­lon skal vi kom­me til­ba­ke til når vi kom­mer til i omta­len av 13. etap­pe, som går gjen­nom det områ­det.

Litt syd for dagens etap­pe, ved byen Lens, har man ver­net noen sto­re slagg­hau­ger som min­ne fra den tiden det var stor gruve­drift her. Den høy­es­te av hau­ge­ne er 187 m høy. Om jeg har for­stått det rett arran­ge­res det også syk­kel­løp i slagg­hau­ge­ne, men da med ter­reng­syk­kel.

Omtrent fra der ryt­ter­ne får mat går etap­pen i den syd­li­ge delen av det som er et sump­om­rå­de hvor mye av tra­fik­ken går med båt hel­ler enn på land. En del ste­der står f.eks. post­kas­se­ne mot van­net, og post­bu­det kom­mer med båt. Deler av områ­det er nasjo­nal­park. Men hvor langt inn i det­te områ­det ryt­ter­ne kom­mer, er jeg ikke sik­ker på. Og de skal nok uan­sett hol­de seg på vei.

Skal vi ha lokalt drik­ke må det fort­satt bli øl. Jeg må med­gi at jeg ikke kjen­ner ølet fra den­ne regio­nen sær­lig godt. Når jeg er i Frank­ri­ke er jeg i syd. Hvis jeg kjø­per øl blir det enten lokalt (i den grad jeg får tak i det) eller fra de mest kjen­te pro­du­sen­te­ne — ofte bel­gis­ke. Det er ikke mye nord-fransk øl i syd-frans­ke butik­ker. Skjønt mitt nyli­ge besøk hos V&B, som jeg skrev litt om her, har gitt meg et bed­re empi­risk grunn­lag for den­ne lil­le stu­di­en i nord-fransk øl.

Vi kan star­te ca fire mil syd-øst for dag­nes start­by, til Jenlain. Her fin­ner vi Bras­se­rie Duyck, som åpen­bart må være et flamsk og ikke et fransk navn. De pro­du­se­rer sitt øl under nav­net Jenlain. De bryg­ger bl.a. de van­li­ge type­ne Blon­de og Ambrée, samt noen and­re. Deres pre­sti­sje­ut­ga­ve er Jenlain d’Or. De har også en Blon­de d’Abbaye. Det­te er et av de nord-frans­ke bryg­ge­ri­ene som har gans­ke god dis­tri­bu­sjon. Super­mar­ked­kje­den Carre­four har en pro­dukts­e­rie som de kal­ler Ref­lets de Fran­ce, som er en serie som skal pre­sen­te­re steds­ty­pis­ke frans­ke pro­duk­ter. I den­ne seri­en har de bl.a. et øl som heter Biè­re blon­de de gar­de du nord. Det­te ølet er bryg­get av Bras­se­rie Ducyk.

Vi star­ter ca 25 km syd for Lil­le. I Lil­le fin­ner vi et av de and­re nord-frans­ke bryg­ge­ri­ene jeg har ruk­ket å stif­te bekjent­skap med: Bras­se­rie Grain d’Orge. Jeg mer­ker meg at de pre­sen­te­rer sitt øl som flamsk øl, som igjen under­stre­ker vi er i fransk Flan­dern. Noe som for­vir­ret meg noe da jeg let­te etter infor­ma­sjon om det­te bryg­ge­ri­et, er at det fin­nes et bryg­ge­ri i Bel­gia med sam­me navn, litt nord-øst for start­byen for årets tour: Liè­ge. Det ølet jeg har smakt, Blon­de Cuiv­rée, er ikke lis­tet på bryg­ge­ri­ets nett­si­der. Jeg liker øl av typen blon­de, men den­ne var ørlite grann på den søte siden. Jeg fant ølet i hyl­le­ne hos Carre­four i Syd-Frank­ri­ke, hvil­ket tyder på at de har gans­ke god dis­tri­bu­sjon. De har også et øl som heter Bel­zé­buth. Jeg har ikke smakt det­te, men det har i alle fall et inter­es­sant navn!

Litt syd-vest for star­byen fin­ner vi byen Douai, med bryg­ge­ri­et Les Brasseurs de Gayant. Jeg tar med det­te for­di de bryg­ger et øl som kal­les La Gou­da­le. Det er en over­gjæ­ret lager, noe som høres ut som en selv­mot­si­gel­se. Jeg har til nå levd i den tro at lager per defi­ni­sjon er et under­gjæ­ret øl. Men det er vel ingen regel uten unn­tak her hel­ler. I føl­ge bryg­ge­ri­ets beskri­vel­se er det laget etter en opp­skrift fra mid­del­al­de­ren. Jeg fant en La Gou­da­le hos Carre­four. Den var på boks, og det mener jeg egent­lig er feil. Sær­egent øl bør kom­me på flas­ke, ikke på boks. Jeg har ennå ikke klart å utvik­le voka­bu­la­ret for å beskri­ve hvor­dan øl sma­ker. Men om jeg sier det kun­ne min­ne om en blon­de med litt mer mar­kert gjæ­rings­smak enn van­lig, er det vel ikke så helt galt.

Fra det­te områ­det tar vi også med bryg­ge­ri­et Bras­se­rie Saint-Ger­main, som bryg­ger øl med nav­net Page 24. Jeg tar det med ikke minst for­di fem av de syv frans­ke ølsor­te­ne som var lis­tet hos Vin­mono­po­let sist jeg sjek­ket er fra det­te bryg­ge­ri­et.

Litt len­ger mot syd-vest fin­ner vi bryg­ge­ri­et Cas’telain, som sel­ger øl under mer­ket Ch’ti. I føl­ge dem selv var deres Jade det førs­te orga­nisk pro­du­ser­te ølet i Frank­ri­ke.

Hol­der vi oss langs trasé­en kom­mer syk­lis­te­ne etter 33 km inn i byen Annœul­lin. Her fin­ner vi bryg­ge­ri­et Bras­se­rie d’Annoeulin. Litt len­ger mot vest, i byen Mer­vil­le, lig­ger bryg­ge­ri­et Bras­se­rie du Caou som bryg­ger øl under med nav­net Kaou’ët.

Vi tar med et bryg­ge­ri litt nord for dagens mål­by, Bras­se­rie Thi­riez, siden de lager et øl som heter Etoi­le du Nord (Nord­stjer­nen). Kan­skje Edvald Boa­sson Hagen kan vise seg som en nord­stjer­ne når ryt­ter­ne går løs på den­ne etap­pen?

Mål­byen Bou­log­ne-sur-Mer er Frank­ri­kes vik­tigs­te fiske­havn. Det skal være verdt å ta en tur på fiske­mar­ke­det, men man må være der før klok­ken fem om mor­ge­nen får å få med seg litt action. For meg vil nok det helst bety at fiske­mar­ke­det blir sis­te etap­pe på et nach-spiel. Jeg er ikke noe mor­gen­men­nes­ke. Tom Waits tref­fer meg godt når han i “San Diego Sere­na­de” sier “I never saw the mor­ning ’til I stay­ed up all night”. Jeg har valgt et live-opp­tak som er litt mind­re polert en stu­dio­ver­sjo­nen — skjønt ‘polert’ er vel uan­sett ikke det uttryk­ket man vil vel­ge for å beskri­ve Tom Waits.

Men vi kan ta en ny tur langt til­ba­ke i musikk­his­to­ri­en. I byen Arras, ca fem mil syd-vest for dagens start­by, ble Adam de la Hal­le født i ca 1237. Han kom­po­ner­te synge­spill, og var en av de førs­te som begyn­te å kom­po­ne­re fler­stemt musikk i en fri­ere form enn tid­li­ge­re. Vi tar med noen deler av hans synge­spill  “Le Jeu de Robin et Marion” i et opp­tak fra Raven­na-fes­ti­va­len 2011.

Bou­log­ne-sur-Mer var en fri­by, en vil­le fran­che, fram til den frans­ke revo­lu­sjon. Vil­le fran­che var en fri­by som var fri­tatt for skat­ter, og jeg antar at den nøt selv­sten­dig­het på and­re områ­der også. Men for­sø­ker man å søke på “vil­le fran­che” er Goog­le så elsk­ver­dig å anta at du søker etter et av de man­ge ste­de­ne som heter Ville­fran­che — sik­kert ste­der som har navn etter sin tid­li­ge­re sta­tus som fri­by. Det er der­for vans­ke­lig å fin­ne mer infor­ma­sjon om det­te.

Mine hovedkilder til informasjon om øl.

The Oxford Companion to Beer

Frank­ri­ke er ikke noe øl-land. Man­ge har skre­vet om bel­gisk øl, men det er vans­ke­li­ge­re å fin­ne noe om fransk øl. Hel­ler ikke på fransk har jeg klart å fin­ne bøker som foku­se­rer på fransk øl. Det blir gene­rel­le øl-bøker. De fles­te jeg har fun­net på fransk ser ut til å være frans­ke over­set­tel­ser av bøker som opp­rin­ne­lig er skre­vet på engelsk. Så franko­fil er i alle fall ikke jeg at jeg kjø­per en engelsk bok i fransk over­set­tel­se.

Men den­ne har også noe om Frank­ri­ke.

Det­te er en refe­ranse­bok for øl fra hele ver­den. Den er orga­ni­sert som et lek­si­kon, med stikk­ord ord­net alfa­be­tisk. Selv om den heter “The Oxford Com­pa­nion …” så er det en USAnsk utgi­vel­se og der­av litt mer om USAnsk øl enn hva de egent­lig for­tje­ner. Nor­ge er en utkant i så man­ge betyd­nin­ger, og vi har ikke noen inter­na­sjo­nalt kjen­te øl — i alle fall ikke før Nøg­ne Ø begyn­te å mar­ke­re seg. Men Nor­ge har også fått en side i boken. The Oxford Com­pa­nion er en god refe­ranse­bok som enhver ølhund bør ha. Den kan bestil­les fra Ama­zon US eller Ama­zon UK.

Les vins du Tour de France 2012

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d’Italia

Mat og vin

Jeg har valgt å sam­le en del om å kom­bi­ne­re mat og vin, i ste­det for å gjen­ta det hver gang spørs­må­let duk­ker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fles­te som ser syk­kel på TV har ikke noe begrep om hvor brat­te og har­de de bak­ke­ne som syk­les er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får for­klart at 15% stig­ning betyr at man sti­ger 15 m i løpet av 100 meter syk­ling, så sier ikke det­te så mye. Jeg har tatt med noen over­sik­ter over brat­te bak­ker, så kan man gå ut og prø­ve selv. En har jeg satt sam­men selv, og det er noen fra and­re.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.
Print Friendly, PDF & Email