Les vins du Tour de France 2012: 4. etappe: Abbeville — Rouen

Edvald impo­ne­rer, selv om det ikke holdt helt i går. Jeg lar Dag Erik Peder­sens twit­ter­mel­ding karak­te­ri­se­re inn­sat­sen:

Edvald impo­ner­te, tet­tet ei gris­tung luke og ble beløn­net med norsk rekord i melke­syre. Da er du god når du blir num­mer 3.”

Men i dag skal de syk­le en flat etap­pe. Her må nok Edvald hjel­pe Mark Caven­dish, og Peter Sagan blir nok en gang en vin­ner­kan­di­dat. Det kan bli inter­es­sant å se et spurt­opp­gjør mel­lom de to.

Men vi skal vide­re til 4. etap­pe, som går fra  Abbe­vil­le til Rou­en. Jeg blir for så vidt også litt for­vir­ret av å lig­ge to dager foran. Men jeg vil gjer­ne ha pas­sen­de drik­ke i glas­set, ikke bare lese om hva jeg bur­de hatt. Så jeg synes det er greit å gi folk en mulig­het til å gjø­re inn­kjøp — i den grad det lar seg gjø­re å få tak i noe som hører til etap­pen.

Se Michelin for turist­in­for­ma­sjon om Abbe­vil­le og Rou­en.

Vi er i Nor­man­die, områ­det som har navn etter nor­man­ner­ne, alt­så vikin­ge­ne. Man­ge av steds­nav­ne­ne i områ­det har nor­røn opp­rin­nel­se. Ryt­ter­ne skal gjen­nom byen Diep­pe, som er en havne­by med en natur­lig, dyp havn. Det­te har gitt byen navn, som kom­mer fra det nor­rø­ne djup. Hvis vi had­de tatt A29/E44 til høy­re mot Le Hav­re et par mil etter at ryt­ter­ne har for­latt kys­ten og satt kur­sen inn i lan­det, vil­le vi etter noen få kilo­me­ter ha kom­met til en liten by som heter Bol­bec.  37 km før mål syk­ler man gjen­nom Caude­bec-en-Caux. Alle, eller i alle fall de aller fles­te steds­navn som ender på -bec har nor­røn opp­rin­nel­se. Det er det nor­rø­ne ordet bekkr, som hos oss har blitt bekk, som her duk­ker opp i uli­ke kom­bi­na­sjo­ner, omtrent som i Skille­bekk i Oslo og Flaske­bekkNes­od­den.

Hav­re kom­mer av det nor­røne höfn, som betyr havn. Det beteg­ner gjer­ne en natur­lig havn, som f.eks. Le Hav­re. Navn som ender på –lond kom­mer fra lund, osv.

Vil­le er en latinsk beteg­nel­se. Men i det­te områ­det bru­kes det ofte i kom­bi­na­sjon med en nor­rønt navn. Jeg under­søk­te Abbe­vil­le, og fant ikke noen nor­røn kob­ling der. Det er man­ge and­re -vil­le-navn langs dagens etap­pe. Her jeg sit­ter nå har jeg ikke boken om vikin­ger steds­navn i Nor­man­die for hån­den, så jeg får ikke sjek­ket de and­re. Men jeg tror Bonde­vil­le i Sain­te-Helè­ne-Bonde­vil­le er en slik nor­røn-latinsk kom­bi­na­sjon. Nok om navn, over til drik­ke.

Jeg har ikke klart å fin­ne noe bryg­ge­ri i start­byen Abbe­vil­le. Men jeg har i det mins­te fun­net en res­tau­rant som har spe­sia­li­sert seg på øl: Le Comptoir du Malt. Jeg har bare besøkt deres nett­si­der, ikke selve res­tau­ran­ten. Men det ser ut til at det­te er et sted hvor man kan sma­ke fle­re uli­ke øl fra regio­nen.

Hvis vi had­de fort­satt noen få kilo­me­ter til der syk­lis­te­ne for­la­ter kys­ten og svin­ger inn i lan­det, vil­le vi ha kom­met til den lil­le byen Yport, hvor vi kan fin­ne det lil­le bryg­ge­ri­et Cer­voi­se­rie du Ter­re-Neu­vas. Men jeg har ikke klart å fin­ne ut stort mer enn at det fin­nes et slikt bryg­ge­ri, at det er vel­dig lite og at de pro­du­se­rer fle­re typer øl, som blon­de, rous­se, brun, etc. Det er omtrent alt om det­te bryg­ge­ri­et.

Inne i Rou­en fin­ner vi bryg­ge­ri­et Bras­se­rie Du Chant Du Loup. Et bryg­ge­ri som lager ølet Viking Wolf bør være av inter­es­se for oss nord­bo­ere. Men jeg vet ikke stort om det­te ølet.

And­re drik­ker som er uløs­lig knyt­tet til Nor­man­die er cider og Cal­va­dos, beg­ge laget på epler. Cider er en gjæ­ret eple­drikk. Cal­va­dos er et eple­brenne­vin. Men siden hoved­om­rå­de­ne for det­te lig­ger litt len­ger syd, vel­ger jeg å vise til 4. etap­pe 2011 for (bre­tonsk) cider og 6. etap­pe 2011 for Cal­va­dos. Vi kom­mer sik­kert inn­om de områ­de­ne i kom­men­de år, og vi får gå inn i detal­je­ne når vi måt­te hav­ne der.

Hol­der vi oss til drik­ke, så er kan­skje Nor­man­die mest kjent for melk. Nå er ikke fransk­menn noen sto­re melke­drik­ke­re. Men de vet å for­ed­le melk til smør og ikke minst til ost. Under vin­te­rens smørk­ri­se i Nor­ge fikk fle­re enn van­lig i Nor­ge stif­te bekjent­skap med det utmer­ke­de frans­ke smø­ret. Det mes­te av det­te, kan­skje alt, kom fra Nor­man­die. I fransk kjøk­ken er et hoved­skil­le mel­lom nord og sør at i nord bru­ker man smør, i sør bru­ker man oli­ven­olje. Akku­rat hvor gren­sen går, om den i det hele tatt lar seg trek­ke pre­sist, vet jeg ikke. Men i Nor­man­die er vi i alle fall midt i smør­øyet, mens man ved Mid­del­ha­vet bru­ker oli­ven­olje.

Men­nes­ket kan ikke spi­se gress. Kveg­drift er vår måte å nyt­tig­gjø­re oss gres­set ved at beite­dy­re­ne gir oss kjøtt og melk. I utgangs­punk­tet er ysting en meto­de for å kon­ser­ve­re den lite hold­ba­re råva­ren melk. Camem­bert er vel den mest kjen­te osten fra Nor­man­die.

De fles­te kjen­te oste­ne kom­mer imid­ler­tid også fra områ­det syd for Sei­nen, Haut Nor­man­die. Den mest kjen­te osten fra vår områ­de er den hjerte­for­me­de Neufchâ­tel. Den skal visst­nok ha fått sin hjerte­form for­di unge og for­els­ke­de nor­man­nis­ke jen­ter ga sli­ke oster til sol­da­te­ne.

Vi har vært inn­om 100-års­kri­gen et par gan­ger. I Rou­en møter vi den per­son fra 100-års­kri­gen som flest kjen­ner til, men som de kan­skje ikke for­bin­der med 100-års­kri­gen: Jean­ne d’Arc. En ultra-kort­ver­sjon — det bur­de kan­skje hett nan­over­sjon — av 100-års­kri­gen er det­te: Den frans­ke kon­gen Char­les IV døde barn­løs. Både den engels­ke kon­gen Edward III og frans­ke Phi­lip VI gjor­de krav på den frans­ke kro­nen. Men det må selv­føl­ge­lig ha vært langt dype­re kon­flik­ter som gjor­de at man kun­ne hol­de en krig gåen­de i 116 år. Skjønt det var ikke én krig, men en serie av kri­ger.

Kri­gen gikk dår­lig for Frank­ri­ke. Jean­ne d’Arc, ei bond­jen­te som ver­ken kun­ne lese eller skri­ve, begyn­te å høre stem­mer og se syner da hun var 12 år gam­mel. Det­te pågikk i fire år. Hun for­tal­te ingen, hel­ler ikke sin skrifte­far, om det­te før hun var 17 år. Stem­me­ne påla hen­ne å frel­se Frank­ri­ke. Hun fikk etter hvert ledel­sen for den frans­ke hæren — ikke dår­lig for ei 17. år gam­mel bonde­jen­te på 1400-tal­let. Men som det står på nett­ste­det katolsk.no:

Etter man­ge år med det ene ydmy­ken­de neder­la­get etter det and­re var både den mili­tæ­re og sivi­le ledel­sen i Frank­ri­ke demo­ra­li­ser­te og dis­kredi­tert. Da dauphi­nen Karl inn­vil­get Jean­nes anmod­ning om å bli utrus­tet for krig og satt i ledel­sen for hans hær, må hans beslut­ning for en stor del ha vært basert på viss­he­ten om at alle tra­di­sjo­nel­le og rasjo­nel­le alter­na­ti­ver had­de vært prøvd og mis­lyk­tes. Bare et regi­me i sis­te sta­di­um av despe­ra­sjon vil­le ha tatt noe hen­syn til en analfa­be­tisk bonde­jen­te som hev­det at Guds røst had­de gitt hen­ne i opp­drag å ta ledel­sen for lan­dets hær og føre den til sei­er.”

Under Jean­ne d’Arc ledel­se fikk den frans­ke hæren en over­ras­ken­de og bemer­kel­ses­ver­dig frem­gang. Sene­re mis­tet hun sin støt­te, og ble tatt til fan­ge etter et mis­lyk­ket for­søk på å bry­te ut av en belei­ret by. Hun ble tatt til fan­ge, ankla­get for hek­se­ri, dømt til døden og brent på bålet i Rou­en 30. mai 1431. Hun var ennå ikke tyve år gam­mel. Etter at hun var hen­ret­tet skal en av de engels­ke minist­re­ne ha sagt: “Vi har tapt. Vi har brent en hel­gen.”

Kri­gen skul­le pågå i ennå 22 år. Men krigs­lyk­ken snud­de for Frank­ri­ke.

Den­ne gan­gen skal vi vel­ge et nyere, om enn ikke moder­ne musikk­ut­trykk. Rei­ser vi ut igjen mot kys­ten og flyt­ter oss til syd­si­den av Sei­nen, fin­ner vi byen Hon­fleur. Det er en av de byene som ble spart for bom­bin­gen under and­re ver­dens­krig, noe som i seg selv gjør byen verdt å besø­ke.

Når vi er inn­om det­te med steds­navn: Hon­fleur har nor­røne aner. Opp­rin­nel­sen til Hon– er usik­ker. Det kan kom­me av húnn, som er top­pen på mas­ten, eller horn som her betyr hjør­ne. (Horn/hjørne er sam­me ord, akku­rat som corne/corner). Det kan også har annen opp­rin­nelse. –fleur kom­mer i den­ne sam­men­hen­gen av floð. (Men på fransk kan navn på –fleur har fle­re uli­ke opp­rin­nel­ser, så ikke alle er avle­det av nor­rønt). Nav­net Hon­fleur kan bety “elve­hjør­net”, men sik­re er man ikke.

Men vi skal den­ne gan­gen til Hon­fleur for­di det er føde­byen til den frans­ke kom­po­nis­ten Eric Satie. Eric Satie ble født i 1866. Han flyt­tet sene­re til Paris, hvor han døde i 1925. Han var en avant gar­de kom­po­nist og for­lø­per til moder­ne stil­ret­nin­ger på 1900-tal­let. Jeg har tatt med et av hans førs­te pub­li­ser­te verk, Gymnopé­die No.1 for pia­no.

Les vins du Tour de France 2012

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d’Italia

Mat og vin

Jeg har valgt å sam­le en del om å kom­bi­ne­re mat og vin, i ste­det for å gjen­ta det hver gang spørs­må­let duk­ker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fles­te som ser syk­kel på TV har ikke noe begrep om hvor brat­te og har­de de bak­ke­ne som syk­les er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får for­klart at 15% stig­ning betyr at man sti­ger 15 m i løpet av 100 meter syk­ling, så sier ikke det­te så mye. Jeg har tatt med noen over­sik­ter over brat­te bak­ker, så kan man gå ut og prø­ve selv. En har jeg satt sam­men selv, og det er noen fra and­re.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.
Print Friendly, PDF & Email