Frankrike, Sykkelsport, Øl

Les vins du Tour de France 2012: 4. etappe: Abbeville – Rouen

Leave a comment

Edvald imponerer, selv om det ikke holdt helt i går. Jeg lar Dag Erik Pedersens twittermelding karakterisere innsatsen:

“Edvald imponerte, tettet ei gristung luke og ble belønnet med norsk rekord i melkesyre. Da er du god når du blir nummer 3.”

Men i dag skal de sykle en flat etappe. Her må nok Edvald hjelpe Mark Cavendish, og Peter Sagan blir nok en gang en vinnerkandidat. Det kan bli interessant å se et spurtoppgjør mellom de to.

Men vi skal videre til 4. etappe, som går fra  Abbeville til Rouen. Jeg blir for så vidt også litt forvirret av å ligge to dager foran. Men jeg vil gjerne ha passende drikke i glasset, ikke bare lese om hva jeg burde hatt. Så jeg synes det er greit å gi folk en mulighet til å gjøre innkjøp — i den grad det lar seg gjøre å få tak i noe som hører til etappen.

Se Michelin for turistinformasjon om Abbeville og Rouen.

Vi er i Normandie, området som har navn etter normannerne, altså vikingene. Mange av stedsnavnene i området har norrøn opprinnelse. Rytterne skal gjennom byen Dieppe, som er en havneby med en naturlig, dyp havn. Dette har gitt byen navn, som kommer fra det norrøne djup. Hvis vi hadde tatt A29/E44 til høyre mot Le Havre et par mil etter at rytterne har forlatt kysten og satt kursen inn i landet, ville vi etter noen få kilometer ha kommet til en liten by som heter Bolbec.  37 km før mål sykler man gjennom Caudebec-en-Caux. Alle, eller i alle fall de aller fleste stedsnavn som ender på -bec har norrøn opprinnelse. Det er det norrøne ordet bekkr, som hos oss har blitt bekk, som her dukker opp i ulike kombinasjoner, omtrent som i Skillebekk i Oslo og Flaskebekk på Nesodden.

Havre kom­mer av det nor­røne höfn, som betyr havn. Det beteg­ner gjerne en natur­lig havn, som f.eks. Le Havre. Navn som ender på –lond kommer fra lund, osv.

Ville er en latinsk betegnelse. Men i dette området brukes det ofte i kombinasjon med en norrønt navn. Jeg undersøkte Abbeville, og fant ikke noen norrøn kobling der. Det er mange andre -ville-navn langs dagens etappe. Her jeg sitter nå har jeg ikke boken om vikinger stedsnavn i Normandie for hånden, så jeg får ikke sjekket de andre. Men jeg tror Bondeville i Sainte-Helène-Bondeville er en slik norrøn-latinsk kombinasjon. Nok om navn, over til drikke.

Jeg har ikke klart å finne noe bryggeri i startbyen Abbeville. Men jeg har i det minste funnet en restaurant som har spesialisert seg på øl: Le Comptoir du Malt. Jeg har bare besøkt deres nettsider, ikke selve restauranten. Men det ser ut til at dette er et sted hvor man kan smake flere ulike øl fra regionen.

Hvis vi hadde fortsatt noen få kilometer til der syklistene forlater kysten og svinger inn i landet, ville vi ha kommet til den lille byen Yport, hvor vi kan finne det lille bryggeriet Cervoiserie du Terre-Neuvas. Men jeg har ikke klart å finne ut stort mer enn at det finnes et slikt bryggeri, at det er veldig lite og at de produserer flere typer øl, som blonde, rousse, brun, etc. Det er omtrent alt om dette bryggeriet.

Inne i Rouen finner vi bryggeriet Brasserie Du Chant Du Loup. Et bryggeri som lager ølet Viking Wolf bør være av interesse for oss nordboere. Men jeg vet ikke stort om dette ølet.

Andre drikker som er uløslig knyttet til Normandie er cider og Calvados, begge laget på epler. Cider er en gjæret epledrikk. Calvados er et eplebrennevin. Men siden hovedområdene for dette ligger litt lenger syd, velger jeg å vise til 4. etappe 2011 for (bretonsk) cider og 6. etappe 2011 for Calvados. Vi kommer sikkert innom de områdene i kommende år, og vi får gå inn i detaljene når vi måtte havne der.

Holder vi oss til drikke, så er kanskje Normandie mest kjent for melk. Nå er ikke franskmenn noen store melkedrikkere. Men de vet å foredle melk til smør og ikke minst til ost. Under vinterens smørkrise i Norge fikk flere enn vanlig i Norge stifte bekjentskap med det utmerkede franske smøret. Det meste av dette, kanskje alt, kom fra Normandie. I fransk kjøkken er et hovedskille mellom nord og sør at i nord bruker man smør, i sør bruker man olivenolje. Akkurat hvor grensen går, om den i det hele tatt lar seg trekke presist, vet jeg ikke. Men i Normandie er vi i alle fall midt i smørøyet, mens man ved Middelhavet bruker olivenolje.

Mennesket kan ikke spise gress. Kvegdrift er vår måte å nyttiggjøre oss gresset ved at beitedyrene gir oss kjøtt og melk. I utgangspunktet er ysting en metode for å konservere den lite holdbare råvaren melk. Camembert er vel den mest kjente osten fra Normandie.

De fleste kjente ostene kommer imidlertid også fra området syd for Seinen, Haut Normandie. Den mest kjente osten fra vår område er den hjerteformede Neufchâtel. Den skal visstnok ha fått sin hjerteform fordi unge og forelskede normanniske jenter ga slike oster til soldatene.

Vi har vært innom 100-årskrigen et par ganger. I Rouen møter vi den person fra 100-årskrigen som flest kjenner til, men som de kanskje ikke forbinder med 100-årskrigen: Jeanne d’Arc. En ultra-kortversjon — det burde kanskje hett nanoversjon — av 100-årskrigen er dette: Den franske kongen Charles IV døde barnløs. Både den engelske kongen Edward III og franske Philip VI gjorde krav på den franske kronen. Men det må selvfølgelig ha vært langt dypere konflikter som gjorde at man kunne holde en krig gående i 116 år. Skjønt det var ikke én krig, men en serie av kriger.

Krigen gikk dårlig for Frankrike. Jeanne d’Arc, ei bondjente som verken kunne lese eller skrive, begynte å høre stemmer og se syner da hun var 12 år gammel. Dette pågikk i fire år. Hun fortalte ingen, heller ikke sin skriftefar, om dette før hun var 17 år. Stemmene påla henne å frelse Frankrike. Hun fikk etter hvert ledelsen for den franske hæren — ikke dårlig for ei 17. år gammel bondejente på 1400-tallet. Men som det står på nettstedet katolsk.no:

“Etter mange år med det ene ydmykende nederlaget etter det andre var både den militære og sivile ledelsen i Frankrike demoraliserte og diskreditert. Da dauphinen Karl innvilget Jeannes anmodning om å bli utrustet for krig og satt i ledelsen for hans hær, må hans beslutning for en stor del ha vært basert på vissheten om at alle tradisjonelle og rasjonelle alternativer hadde vært prøvd og mislyktes. Bare et regime i siste stadium av desperasjon ville ha tatt noe hensyn til en analfabetisk bondejente som hevdet at Guds røst hadde gitt henne i oppdrag å ta ledelsen for landets hær og føre den til seier.”

Under Jeanne d’Arc ledelse fikk den franske hæren en overraskende og bemerkelsesverdig fremgang. Senere mistet hun sin støtte, og ble tatt til fange etter et mislykket forsøk på å bryte ut av en beleiret by. Hun ble tatt til fange, anklaget for hekseri, dømt til døden og brent på bålet i Rouen 30. mai 1431. Hun var ennå ikke tyve år gammel. Etter at hun var henrettet skal en av de engelske ministrene ha sagt: “Vi har tapt. Vi har brent en helgen.”

Krigen skulle pågå i ennå 22 år. Men krigslykken snudde for Frankrike.

Denne gangen skal vi velge et nyere, om enn ikke moderne musikkuttrykk. Reiser vi ut igjen mot kysten og flytter oss til sydsiden av Seinen, finner vi byen Honfleur. Det er en av de byene som ble spart for bombingen under andre verdenskrig, noe som i seg selv gjør byen verdt å besøke.

Når vi er innom dette med stedsnavn: Hon­fleur har nor­røne aner. Opp­rin­nel­sen til Hon– er usik­ker. Det kan komme av húnn, som er top­pen på mas­ten, eller horn som her betyr hjørne. (Horn/hjørne er samme ord, akku­rat som corne/corner). Det kan også har annen opp­rin­nelse. –fleur kom­mer i denne sam­men­hen­gen av floð. (Men på fransk kan navn på –fleur har flere ulike opp­rin­nel­ser, så ikke alle er avle­det av nor­rønt). Nav­net Hon­fleur kan bety “elve­hjør­net”, men sikre er man ikke.

Men vi skal denne gangen til Honfleur fordi det er fødebyen til den franske komponisten Eric Satie. Eric Satie ble født i 1866. Han flyttet senere til Paris, hvor han døde i 1925. Han var en avant garde komponist og forløper til moderne stilretninger på 1900-tallet. Jeg har tatt med et av hans første publiserte verk, Gymnopédie No.1 for piano.

[youtube]http://www.youtube.com/watch?v=S-Xm7s9eGxU[/youtube]

Les vins du Tour de France 2012

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d'Italia

Mat og vin

Jeg har valgt å samle en del om å kombinere mat og vin, i stedet for å gjenta det hver gang spørsmålet dukker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fleste som ser sykkel på TV har ikke noe begrep om hvor bratte og harde de bakkene som sykles er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får forklart at 15% stigning betyr at man stiger 15 m i løpet av 100 meter sykling, så sier ikke dette så mye. Jeg har tatt med noen oversikter over bratte bakker, så kan man gå ut og prøve selv. En har jeg satt sammen selv, og det er noen fra andre.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk,  som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.