Les vins du Tour de France 2012: 8. etappe — til Helvète!

8. etap­pe skal syk­lis­te­ne til Helvè­te! Tyler Far­rar vil kan­skje mene at det gikk til Hel­ve­te i går, men det er noe annet. I dag er sprin­ter­nes sis­te mulig­het før 14. juli. Etter den­ne er det fjell og tem­po. Men vi er der alle­re­de og skal alt­så fram til 8. etap­pe, som går til Helvè­te!

Helvè­ter­ne var et kel­tisk folk som holdt til i de øst­ligs­te deler av Gal­lia, eller omtrent den delen av Sveits som syk­lis­te­ne skal syk­le inn i. På fransk kal­les den­ne delen for Helvè­te. Bare for å ha sagt det også: Det­te har ingen ting med det nors­ke ordet Hel­ve­te å gjø­re. Vårt Hel­ve­te er en sam­men­set­ning av det nør­rø­ne Hel (døds­rike) og viti (straff).

I dag er det Sveits, eller Suis­se om vi hol­der oss til fransk. Con­fé­dé­ra­tion suis­se er det offi­si­el­le frans­ke nav­net, og fransk er alt­så et av de fire offi­si­el­le språ­ke­ne i Sveits. På dagens etap­pe hol­der man seg, så langt jeg har over­sik­ten, i den fransk­ta­len­de delen av Sveits. Con­fé­dé­ra­tion suis­se, og til­sva­ren­de navn på de and­re språ­ke­ne, har vært offi­si­el­le navn siden 1803. Like­vel bru­kes det latins­ke Con­fo­e­dera­tio Hel­ve­ti­ca på sveit­sis­ke pen­ger. Det er også Con­fo­e­dera­tio Hel­ve­ti­ca som er for­kor­tet CH på sveit­sis­ke bil­skilt og i det sveit­sis­ke nasjons­do­me­net .ch, blant annet. Sveits er et mer­ke­lig land. Uan­sett: På den­ne etap­pen skal syk­lis­te­ne til Helvè­te, om vi hol­der oss til fransk.

Dagens etap­pe star­ter i den frans­ke byen Bel­fort. Her­fra syk­ler ryt­ter­ne nes­te rett syd, før de svin­ger 270 gra­der og syk­ler mot nord-øst i Sveits. Etap­pen ender i den sveit­sis­ke byen Porren­truy. Etap­pen nær­mest sirk­ler inn et gam­melt smug­ler­om­rå­de. Myn­dig­he­ter har i alle år finan­siert sine kri­ger og and­re akti­vi­te­ter med toll og and­re skat­ter og avgif­ter, de har beskyt­tet hjem­me­pro­duk­sjo­nen og de har vil­let hind­re at stra­te­gis­ke pro­duk­ter har blitt solgt ut av lan­det. Mye som var skatt­lagt i Frank­ri­ke var langt bil­li­ge­re i Sveits, så som tobakk, kryd­der, klok­ke­de­ler, tøy­er og mye annet. Det­te ble smug­let inn i Frank­ri­ke, og det ufrem­kom­me­li­ge grense­om­rå­det i Jurafjel­le­ne var et eldo­ra­do for smug­le­re. Men tra­fik­ken gikk også den and­re vei­en. I Fran­che-Com­té pro­du­se­res salt, som var en stra­te­gisk og etter­trak­tet vare som man ikke øns­ket at skul­le bli solgt ut av lan­det. Det ble smug­let til Sveits.

80% av den sveit­sis­ke vinen dyr­kes i den fransk­ta­len­de delen av Sveits. I det områ­det vi er i vir­ker Lac Léman eller Gen­fer­sjø­en som et stort varme­ma­ga­sin som gir et gans­ke mildt kli­ma. Skjønt da jeg var i Gene­ve i begyn­nel­sen av febru­ar bidro den­ne sjø­en til å gjø­re det eks­tra surt. Men rundt -10 gra­der og vind inn fra sjø­en beve­get man seg ikke uten­dørs mer enn høyst nød­ven­dig. Det­te er et bil­de fra Gene­ve akku­rat på den tiden jeg var der. Men vi skal ikke pla­ge oss selv med kal­de vin­ter­da­ger. Om som­mer­en bidrar sli­ke sjø­er til at det ikke blir for varmt.

Ryt­ter­ne syk­le gjen­nom det som vel er det mest kjen­te sveit­sis­ke vin­om­rå­det, Neucha­tel. Det hev­des at vin­pro­duk­sjo­nen her star­tet i 998, da Abbey Bevaix begyn­te å pro­du­se­re vin. Men hva som var den direk­te for­an­led­nin­gen til at man star­tet er det fle­re teori­er om.

Den mest van­li­ge dru­en i det­te områ­det er Chasse­las. Det sies at høs­tings­ut­byt­tet er alt for stort, og at det der­for ikke lages sær­lig inter­es­sant vin. Men enkel­te pro­du­sen­ter lager inter­es­sant vin. Det mes­te av vinen blir druk­ket lokalt.

Det dyr­kes sta­dig mer rødvin i Sveits, først og fremst laget av Pinot Noir. En vin som noen hev­der er flagg­ski­pet i Neucha­tel er en rosé laget på Pinot Noir som kal­les Oeil-de-Per­dix. Men jeg kjen­ner den bare av omta­le, og den er ikke å få på Vin­mono­po­let.

Vin­mono­po­let er ikke all­tid så flin­ke til å gi pre­sis infor­ma­sjon om vine­ne de sel­ger. De har to røde og fire hvi­te viner i sine lis­ter. Men noen nær­me­re steds­an­gi­vel­se enn at vinen er fra Sveits, får vi ikke. Vi er vant til at det mes­te fra Sveits er dyrt. Sveits og Nor­ge er tross alt Euro­pas rike onk­ler, hvor alt er dyrt (og som vil hol­de rik­dom­men for seg selv). Men når de to røde kos­ter 156 og 538 kr, og de fire hvi­te kos­ter fra 193 til 538 kr, begyn­ner man å lure på hva som gjør at de kan for­sva­re en slik pris — om de kan det.

Ingen av Vin­mono­po­lets viner kom­mer fra det områ­det vi er inn­om, så langt jeg kan fin­ne det ut. De to dyres­te vine­ne kom­mer fra The Gan­ten­bein Wine­ry, og man blir unek­te­lig litt nys­gjer­rig på hvor en, i alle fall for meg, helt ukjent vin til 538 kr flas­ken kom­mer fra. De plas­se­rer seg pris­mes­sig i klas­se med vin­ta­ge champag­ne samt gans­ke god Bore­daux- og Bur­g­un­der­vin. Men også den kom­mer fra en annen del av Sveits, nær­me­re bestemt i Gris­ons. Det er i det­te områ­det Rhi­nen har sin kil­de. Mer kjen­te navn i områ­det er vin­ter­sports­ste­de­ne Davos og St. Moritz. Vi var nær­me­re den­ne vinen under 20. etap­pe til Stel­vio i årets Giro d’Italia, enn nå når vi fak­tisk er inn­om Sveits. Så vel­dig mye mer enn det har jeg ikke klart å fin­ne ut.

Alt i alt må vi kon­klu­de­re med at det vin­mes­si­ge utbyt­te under avstik­ke­ren til Sveits er rela­tivt begren­set.

En annen drikk av sveit­sisk opp­rin­nel­se er Absinth. To sveit­sis­ke søst­re vil­le lage en “tera­peu­tisk drikk”. Jeg vet ikke om de også kjen­te til uttryk­ket “å hel­le mal­urt i bege­ret”, for det var det de gjor­de. Men nep­pe for å øde­leg­ge gle­den. Mal­urt er, ved siden av alko­ho­len, det spe­si­el­le virke­stof­fet i Absinth. Den “tera­peu­tis­ke effek­ten” had­de bety­de­li­ge bivirk­nin­ger, så drik­ken var for­budt i Frank­ri­ke fra 1915 til 1999.

Men det var en Per­re­noud som star­tet destil­le­ri­et Per­nod i Pon­tar­li­er, på den Frans­ke siden av gren­sen, som gjor­de drik­ken kjent. Så Per­nod og Absinth er noe vi i dag for­bin­der med Frank­ri­ke.

Jeg har inn­trykk av at sveit­ser­ne er litt såre for at ver­den ofte opp­fat­ter de eller det som kom­mer fra den fransk­ta­len­de delen av Sveits som fransk. Som eksem­pel kan jeg nev­ne arki­tek­ten Le Cor­bu­si­er (som egent­lig het Char­les-Edouard Jean­ne­ret-Gris), som er født i den lil­le sveit­sis­ke byen La Chaux-de-Fonds nær den frans­ke gren­sen. Men ver­den tror han var fransk.

Det er også fra det­te områ­det den sveit­sis­ke fon­due opp­rin­ne­lig kom­mer. Etter lokal opp­skrift skal den lages med halv­par­te­ne Gruy­ere og halv­par­ten Emmentahl-ost. (Emment­hal er det vi i Nor­ge kal­ler “Sveit­ser­ost”.) Den vik­tigs­te osten i områ­det hvor de star­tet, Com­té, er også en gruy­ere-type. Bare Gruy­ere ale­ne vil gi en fon­due som er for flat i sma­ken, bare Emmentah­ler vil gjø­re den for skarp. Den smel­tes i tørr hvit­vin, som selv­føl­ge­lig skal være Neucha­tel. Den til­set­tes litt hvete­mel (even­tu­elt maizen­na) for å gjø­re den tyk­ke­re og hind­re at den skil­ler seg. Man kan også til­set­te hvit­løk. Hvis osten er for ung til å den skarp­het som fon­du­en skal ha, til­set­ter man litt av del loka­le kirse­bær­brenne­vi­net Kirsch.

Alle deler av Sveits har sin vari­ant av fon­due, så man vil fin­ne man­ge and­re opp­skrif­ter som også er tra­di­sjo­nel­le. De av oss som fulg­te “På hjul med Dag Otto” — og det gjør vel alle syk­kel­in­ter­es­ser­te — vil hus­ke at Dag Otto, da de var i Sveits, ser­ver­te fon­due. Han var gans­ke raus med kirsch i sin fon­due. Kan­skje bruk­te han helt fersk ost, skjønt det så ikke slik ut. Men skal man døm­me etter gjes­te­nes reak­sjo­ner, var hans vari­ant nep­pe den som en peri­ode gjor­de fon­due popu­lært man­ge ste­der — slik at alle i min gene­ra­sjon har et fon­due­sett stu­et bort et eller annet sted.

Jeg vil litt til­ba­ke til star­ten på dagens etap­pe. Frank­ri­ke er et fore­gangs­land i Euro­pa når det gjel­der utbyg­ging av tog. Deres TGV — Tra­ins á Gran­de Vites­se — har satt stan­dar­den for høy­has­tig­hets­tog i Euro­pa. Nor­ge er også på det­te områ­det en sin­ke, nær­mest et u-land. TGV har vært i drift i snart 30 år. I Nor­ge har vi så vidt begynt å dis­ku­te­re høy­has­tig­hets­tog. Når vi vet at vi i år kan fei­re det bedrø­ve­li­ge 20-års­ju­bi­le­et for Stor­tin­gets ved­tak om å byg­ge Rin­ge­riks­ba­nen — et pro­sjekt som man ald­ri har begynt å rea­li­se­re — må vi vel reg­ne med at det tar minst 50 år til før Nor­ge even­tu­elt får høy­has­tig­hets­tog. Når jeg nev­ner det her, er det for­di de frans­ke tog­set­te­ne lages på Altoms fab­rikk i Bel­fort. Vi er med and­re ord i en vik­tig tog­by.

Når vi når vi leter etter infor­ma­sjon om vin hen­tet uten­for de sto­re vin­lan­de­ne, må vi ty til noen av stan­dard­ver­kene om vin, som dek­ker hele ver­den — i til­legg til inter­nett. Min favo­ritt har len­ge vært Hugh John­son og Jan­cis Robin­son “Vinens ver­den”, som nå fore­lig­ger i sin 6. utga­ve fra 2008.

Eng­land har ald­ri vært noe stort vin­land når det gjel­der pro­duk­sjon (selv om det pro­du­se­res noe vin i Eng­land også), men har tra­di­sjo­nelt vært størst som kjø­per av vin (jeg vil tro at and­re nå har gått for­bi Eng­land eller Stor­bri­tan­nia her). Eng­land og Lon­don er der­for et utmer­ket utsikts­punkt for å se nett­opp på vinens ver­den, uten å gi noe land for­rang. Også den­ne boken gir selv­føl­ge­lig størst plass til de sto­re vin­land­ne­ne. Men her fin­ner vi litt om de fles­te.

Et alter­na­tiv er André Domi­né “Vin”. Den­ne boken er opp­rinne­lit tysk og jeg vil der­for tro at den sær­lig er god på tysk vin. Men den er ikke pre­get av det­te på en slik måte at tysk vin har fått noen stør­re plass enn den for­tje­ner.

Det har skjedd mye i vin­ver­den de sis­te åre­ne. Det gir en for­del Johnson/Robinson i for­hold til Domi­né, da sis­te utga­ve av deres bok er fra 2008, mens Domi­nés bok er fra 2005. Men beg­ge er utmer­kede bøker.

Sveits gren­ser til de sto­re musikk­na­sjo­ne­ne Tysk­land, Frank­ri­ke, Ita­lia og Øster­rike. Men Sveits selv har ikke bidratt stort på det­te områ­det — om vi hol­der jod­ling og muli­gens alpe­horn uten­for.

Arh­tur Honne­ger ser ut til å bli reg­net som den størs­te sveit­sis­ke kom­po­nis­ten. Men han ble født i den frans­ke byen Le Hav­re 1892 av sveit­sis­ke for­eld­re. Han stu­der­te i Paris og bod­de der det mes­te av sitt liv der, døde og er begra­vet i Paris. Det sies at han i det mes­te av sitt liv beholdt kon­tak­ten med Sveits, men jeg har ikke sett noe om at han også bod­de der. Men han reg­nes som en sveit­sisk kom­po­nist — skjønt kan­skje ikke i Frank­ri­ke. Vi har tid­li­ge­re vært inn­om Cesar Franck. Han ble født i Bel­gia av bel­gis­ke for­eld­re, men etab­ler­te seg sene­re i Paris — og reg­nes som en fransk kom­po­nist. Jeg for­står ikke all­tid hva det som gir per­soner deres nasjo­na­le til­knyt­ning.

Jeg kjen­ner ikke Arthur Honne­gers musikk vel­dig godt. Men i lik­het med ham liker jeg tog. Der­for har jeg valgt hans “Paci­fic 231” som eksem­pel.

Les vins du Tour de France 2012

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d’Italia

Mat og vin

Jeg har valgt å sam­le en del om å kom­bi­ne­re mat og vin, i ste­det for å gjen­ta det hver gang spørs­må­let duk­ker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fles­te som ser syk­kel på TV har ikke noe begrep om hvor brat­te og har­de de bak­ke­ne som syk­les er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får for­klart at 15% stig­ning betyr at man sti­ger 15 m i løpet av 100 meter syk­ling, så sier ikke det­te så mye. Jeg har tatt med noen over­sik­ter over brat­te bak­ker, så kan man gå ut og prø­ve selv. En har jeg satt sam­men selv, og det er noen fra and­re.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.
Print Friendly, PDF & Email