Les vins du Tour de France 2012: 11. etappe Albertville til La Toussuire – Les Sybelles

Mange savner Thor Hushovd i årets tour. Det gjelder ikke bare sykkelgale nordmenn. I “A Tour Without Thor” skriver Jens Voigt om hvordan han savner Thor Hushovd i feltet. Mens Tour de France rytterne har en meget velfortjent hviledag, kan vi minne om at i dag starter Tour de Pologne med Thor Hushovd, Aleksander Kristoff og Gabriel Rasch på startstreken. Vi får håpe at alle her viser at formen er inne og er klare for å vise seg fram i dette rittet, og ikke minst at de er klare for det som kommer senere i sesongen, som OL, Vuelta og VM.

Jeg sniker inn en annen kommentar, som ikke har så mye med Tour de France å gjøre. Man arbeider hardt for å bekjempe doping, ikke minst innen sykkel, som har hatt et alvorlig dopingproblem. Norge har liksom vært et foregangsland. Men når en av våre egne blir tatt, da gjelder visst noe helt annet. Det er pinlig, nærmest skammelig at Olympiatoppen i Norge har støttet Erik Tysse i hans forberedelser til å kunne kvalifisere seg til OL etter at dopingutestengelsen er over. Like ille er det at man har et eget stevne skreddersydd for at han skal kunne kvalifisere seg i det lille tidsvinduet som er mellom utestengelsen og frist for OL-uttak. Det var en del kommentarer i Norge om hvordan spanjoler støtter Alberto Contador. Norges behandling av Tysse-saken tilsier at nordmenn heretter bør holde kjeft når andre land holder en beskyttende hånd over sine dopingtatte utøvere. Om saken, se f.eks. dette på nrk.no.

Men vi har gjort oss ferdig med hviledagen og skal ikke snakke mer om doping — i alle fall så lenge det ikke dukker opp saker under touren. Vi har kommet til 11. etappe fra Albertville til La Toussuire – Les Sybelles. Det er årets store Alpeetappe, med Col de la Madeleine, Col de la Croix de Fer og the Col du Mollard før etappen avsluttes med en klatring opp til La Toussuire.

Utvalget av vin er begrenset i fjellområdene — fra ingen ting til litte grann. Her skal vi klare å finne noe. Men repriser er ikke til å unngå i disse fjellområdene. Eller kanskje vi skal velge den litt mer pedagogiske tilnærmingen og kalle det repetisjon, heller enn reprise. Uansett: Når pressen hjemme kan kjøre de samme flått-historiene år etter år, da må vi kunne tåle noen gjentagelser om vin og en kake. Vi skal denne gangen ha vin fra området Savoie.

I en artikkel om Savoie i La Revue du Vins de France skriver de at Savoie er et av de vanskeligste områdene å gjøre seg kjent med for en nybegynner. Det er komplisert med mange druesorter og crus, produksjonen er liten, distribusjonen er ikke særlig god og de beste vinene er nærmest hemmelige.

Fra Albertville går dagens mot øst og deretter mot syd og følger elven Isère oppover knapt to mil før de tar av mot syd-vest og starter stigningen mot Col de la Madeleine. For å finne vin må vi i stedet sette kursen mot  mot vest og følge elven et par mil nedover til vi kommer inn i vinområdet Combe de Savoie. Som så mange vinområder i fjellene er også dette en sydvendt skråning (eller kanskje heller syd-øst) som får mye sol og dermed gir grunnlag for vinproduksjon. Fortsetter man litt lenger ned dalen kommer man til Cluse de Chambéry.

I Combe de Savoie produseres det en del rødvin på druen Mondeuse. Så vidt jeg forstår er dette en lokal drue, og den skal gi gode resultater akkurat her. La Revue du Vins de France kaller dette området La terre des grands rouges.

Til tross for at området er lite, er det delt inn i flere underområder. Det første området vi kommer inn i om vi kommer fra Albertville er klassifisert som Roussette de Savoie og Vin de Savoie. Roussette er en hvit drue og Rousette de Savoie kan, som Vin de Savoie, produseres i alle klassifiserte områder i Savoie — om jeg har forstått det rett. Det er fire crus som kan sette kommunenavnet etter hovedbetegnelsen. Den første er Saint-Jean-de-la-Porte. Her lages i hovedsak rødvin på Mondeuse. Det neste er Cruet, hvor det lages hvitvin på Jaquère, Chardonnay og Roussette. Men det lages også rødvin på Mondeuse og Gamay. Vi kommer så til Arbin, som synes å være det beste rødvinsområdet. Igjen er det Mondeuse som dominerer. Det siste er Montmelian. Her dyrkes noe Jaquère og Roussette, men urbaiseringen har spist seg inn på det området.

Holder vi oss til La Revue du Vins de France nevner de fem viner fra La Combe de Savoie som man må prøve, alle røde:

  • Arbin Mondeuse Tout un Monde 2009
    Domaine Louis Magnin.
  • Arbin Mondeuse Harmonie 2010
    Les Fils de Charles Trosset
  • Arbin Mondeuse La Brova 2008
    Domaine Louis Magnin
  • Arbin Mondeuse Le Clos de La Galèze 2010
    Les Fils de Marcel Viallet
  • Vin de Savoie Mondeuse La Persanne 2010
    Domaine G. et. G. Bouvet.

Vinmonopolet har fire røde viner fra Savoie, to av dem laget på Mondeuse. Men det er ikke noen av de som er nevnt her.

Forsetter vi videre nedover dalen kommer vi til Cluse de Chambéry. Cluse de Chambéry er delt inn i seks crus.

Chignin blir, i følge mitt vinatlas, regnet som vinhovedstaden i Savoie. Det er ikke kvantitet, men kvaliteten som har gitt området denne plaseringen.

Området Cru Chignin-Bergeron regnes, fortsatt i følge mitt vinatlas, som det aller beste området. Men her er produksjonen liten, bare 315 hl hvitvin pr år, som skulle bli knapt 50.000 flasker pr år.

Nord for Chignin ligger Cru Saint-Jeoire-Prieuré. Det er 20 ha og det produseres 460 hl eller knapt 70.000 flasker pr år.

Litt lenger nord ligger Cru Monterminod, som er enda mindre, med en produksjon på bare 150 hl eller 22.500 flasker pr år. Også denne vinen skal være svært ettertraktet.

Litt lenger mot vest ligger to større områder, Cru Apremont og Cru Abymes, hvor det produseres henholdsvis 26.000 og 20.000 hl pr år.

For å sette tallene i perspektiv kan nevnes at det produseres ca 2,1 mill hl champagne og 6,8 mill hl Bordeaux-vin pr år.

Holder vi oss igjen til La Revue du Vins de France er dette fem viner man bør prøve, de første fire hvite, den siste rød:

  • Chignin-bergeron Les Filles 2010
    Domaine Gilles Berlioz
  • Chignin-bergeron Cuvée Noé 2010
    Domaine Pascal et Annick Quénard
  • Chignin-bergeron Un Cru Une Exeption 2010
    Domaine La Combe des Grand’Vignes
  • Chignin-Bergeron La Bergeronellle 2010
    Les Fils de René Quénard
  • Mondeuse Élisa 2011
    Domaine J-P. et J-F. Quénard.

Vinmonopolet har seks hvitviner fra Savoie, hvorav i alle fall fem er fra dette området. (Men igjen er ingen av de vinene som nevnes her å få på Vinmonopolet.)

Hvis man er i Chambéry skal dette i følge mine kilder være et utmerket sted å kjøpe lokal vin:

Cave des Halles
17, rue Jean-Pierre-Veyrat
73000 Chambéry

Jeg var en tur til innom den nye ølbutikken i Montpellier, og fant øl fra Savoie, nærmere bestemt Brasserie du Mont Blanc i Chambéry. Jeg har kjøpt en blond, en rousse og en vert. Grønt øl, det er bare så sært at det må prøves. I følge nettsidene har de også en fiolett. Men det hadde de ikke i vår ølbutikk. Uansett er det bare etiketten som er fiolett, og det er muligens smaksatt med fioler. Men det får utstå til en annen gang.

De kaller altså dette for øl. Igjen ville jeg nok hatt store problemer med å identifisere dette om jeg hadde fått det i en blindtest. Men det var overraskende godt. Det er en urtedrikk med i alle fall einer. Men jeg synes også den har et hint av rosmarin. De to andre ølene jeg kjøpte fra dette bryggeriet har jeg ikke rukket å smake. Men det grønne ølet var så sært at jeg bare måtte smake med en gang.

Madeleine er også en liten kake. Dessverre har den ingen kobling mot Col de la Madeleine, bortsett fra navnet. Jeg hadde håpet at den spesielle formen skulle ha en forbindelse med dette fjellet, men det har den ikke. Den kommer fra Lorraine, og har navn etter tjenestejenta Madeleine Paulmier, som arbeidet for markien Perrotin de Baumont. Hun laget denne kaken i til et besøk av den polske storhertug Stanislas Leszczyski i 1755, og det har blitt en tradisjon å lage slike kaker etter dette. Men vi er ikke så kresne, og synes at navnet er forbindelse god nok.

I Marcel Prousts romanverk “På sporet av den tapte tid” har en Madeleine-kake en viss rolle i det første av de 22 bindene. En Madeleine-kake dyppet i te vekker minner fra barndommen. Syklister som har blitt hengende etter i fjellene kan spise en Madeleine mens de tenker på om de igjen kan komme på sporet av den tiden de har tapt. De som har kommet godt fra etappen kan bare nyte kaken som en velfortjent dessert.

Boken Moun­tain High, med under­tit­tel Europe’s grea­test cycle climbs er en beskri­velse av Euro­pas 50 mest kjente fjell­over­gan­ger, i alle fall de fjell­over­gan­gene som er mest kjent for syk­kel­in­ter­es­serte. Vi får beskri­vel­ser, his­to­rikk, bil­der og tek­niske beskri­vel­ser. Dette er en flott bok om man drøm­mer om å sykle noen av disse bak­kene, om man litt mer kon­kret vur­de­rer å gjøre det, om man plan­leg­ger å se syk­lis­ter på nært hold  — eller om man bare vil sitte i sofaen og se andre slite seg opp disse bakkene.

Vi tar nok en tur til Paris for å hente musikk til vår musikalske runde. Denne gangen skal vi til en av Frankrikes mest kjente komponister: Claude Debussy. Han ble født i den lille byen Saint-Germain-en-Laye litt vest for Paris i 1862. Claude Debussy var en av de ledende komponister innen impresjonismen.

Det er egentlig en håpløs oppgave å skulle beskrive Claude Debussys musikk i et avsnitt eller to. Men man kan kanskje driste seg til å si at det er mer klanger og litt mindre melodi enn hos mange andre. Jeg gjør ikke noe forsøk på å oversette Rudolph Retis liste i fem punkter over hva som karakteriserer Debussys musikk:

  1. Glittering passages and webs of figurations which distract from occasional absence of tonality;
  2. Frequent use of parallel chords which are “in essence not harmonies at all, but rather ‘chordal melodies’, enriched unisons”; some writers describe these as non-functional harmonies;
  3. Bitonality, or at least bitonal chords;
  4. Use of the whole-tone and pentatonic scale;
  5. Unprepared modulations, “without any harmonic bridge.”

Om noen skulle mene at man hørte noe lignende om Stravinskij også, så er det verdt å nevne at Stravinskij var sterkt påvirket av Debussy.

Det er om høsten man skriver vakre dikt om våren, man skriver vakre dikt om den man lenger etter ikke den som er her. “Nærast er du når du er borte” skrev Tor Johnson i en tekst som Ivar Frønes satte en nydelig melodi til — den gang han var visesanger under navnet Minous og ikke professor i sosiologi. Så da kan vi vel lengte etter havet når vi er her oppe i fjellene, og velge “La Mer” som eksempel på Claude Debussys musikk. Noen har med en viss ironi kalt denne for “Frankrikes beste symfoni”. For det er ingen symfoni. Debussy kalte verket for tre symfoniske skisser. Holder vi oss til klisjeer, så har det vært sagt at den symfoniske formen, hvor man bygger store byggverk fra små temaer, ikke passer franskmenn. Men jeg skal ikke utdype det noe mer. Det er bare en liten smakebit, men Berliner Philharmonniker og Claudio Abaddo.

[youtube]http://www.youtube.com/watch?v=4240QMQ1jhU[/youtube]

[2012-TdF-xlinks]

[TdF-historie]

 

Vi starter med en av de mest kjente: Claude Debussy. Han ble født i den lille byen Saint-Germain-en-Laye, litt vest for Paris, i 1862. Han døde i 1918. Sammen med Maurice Ravel er han den viktigste impresjonistiske komponisten. For nerder kan jeg ta med at hans musikk ofte ikke har et klart tonalt senter, vi finner parallelle akkorder og bitonalitet, samt mye heltoneskalaer og pentatone skalaer. Og han hatet Richard Wagner og alt han sto for.

Man skriver gjerne om det man lengter etter, ikke det man er midt oppe i. “Nærast er du når du er borte”, skrev Tor Johnson, en tekst som Ivar Frønes ga en nydelig melodi den gang han var visesanger under navnet Minous og ikke professor i sosiologi. Så når vi er omtrent så langt borte fra havet som man kan komme i Frankrike, da er det tiden for å velge Claude Debussys “La Mer”.

Noen har, med en viss ironi, kalt “La Mer” den beste franske symfonien — for det er ikke en symfoni. Debussy kalte den selv tre symfoniske skisser. Noen mener det ikke passer fransk kultur og lynne å konstruere store musikalske byggverk, som en symfoni er. Musikalske skildringer passer kanskje franskmenn bedre. Det er ikke uten grunn at Claude Debussy sies å være den komponist som er mest kopiert og plagiert av komponister som komponerer filmmusikk.

[youtube]http://www.youtube.com/watch?v=4240QMQ1jhU[/youtube]

Les vins du Tour de France 2012

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d'Italia

Mat og vin

Jeg har valgt å samle en del om å kombinere mat og vin, i stedet for å gjenta det hver gang spørsmålet dukker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fleste som ser sykkel på TV har ikke noe begrep om hvor bratte og harde de bakkene som sykles er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får forklart at 15% stigning betyr at man stiger 15 m i løpet av 100 meter sykling, så sier ikke dette så mye. Jeg har tatt med noen oversikter over bratte bakker, så kan man gå ut og prøve selv. En har jeg satt sammen selv, og det er noen fra andre.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk,  som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.