Les vins du Tour de France 2012: 11. etappe Albertville til La Toussuire — Les Sybelles

Man­ge sav­ner Thor Hus­hovd i årets tour. Det gjel­der ikke bare syk­kel­gale nord­menn. I “A Tour Wit­hout Thor” skri­ver Jens Voigt om hvor­dan han sav­ner Thor Hus­hovd i fel­tet. Mens Tour de Fran­ce ryt­ter­ne har en meget vel­for­tjent hvile­dag, kan vi min­ne om at i dag star­ter Tour de Polog­ne med Thor Hus­hovd, Alek­san­der Kristoff og Gab­ri­el Rasch på start­stre­ken. Vi får håpe at alle her viser at for­men er inne og er kla­re for å vise seg fram i det­te rit­tet, og ikke minst at de er kla­re for det som kom­mer sene­re i seson­gen, som OL, Vuel­ta og VM.

Jeg sni­ker inn en annen kom­men­tar, som ikke har så mye med Tour de Fran­ce å gjø­re. Man arbei­der hardt for å bekjem­pe doping, ikke minst innen syk­kel, som har hatt et alvor­lig doping­pro­blem. Nor­ge har lik­som vært et fore­gangs­land. Men når en av våre egne blir tatt, da gjel­der visst noe helt annet. Det er pin­lig, nær­mest skam­me­lig at Olym­pia­top­pen i Nor­ge har støt­tet Erik Tys­se i hans for­be­re­del­ser til å kun­ne kva­li­fi­se­re seg til OL etter at dopin­gute­sten­gel­sen er over. Like ille er det at man har et eget stev­ne skred­der­sydd for at han skal kun­ne kva­li­fi­se­re seg i det lil­le tids­vin­du­et som er mel­lom ute­sten­gel­sen og frist for OL-uttak. Det var en del kom­men­ta­rer i Nor­ge om hvor­dan span­jo­ler støt­ter Alber­to Con­ta­dor. Nor­ges behand­ling av Tys­se-saken til­si­er at nord­menn her­etter bør hol­de kjeft når and­re land hol­der en beskyt­ten­de hånd over sine doping­tat­te utøve­re. Om saken, se f.eks. det­te på nrk.no.

Men vi har gjort oss fer­dig med hvile­da­gen og skal ikke snak­ke mer om doping — i alle fall så len­ge det ikke duk­ker opp saker under touren. Vi har kom­met til 11. etap­pe fra Albert­vil­le til La Tous­suire — Les Sybel­les. Det er årets sto­re Alpe­etap­pe, med Col de la Madelei­ne, Col de la Croix de Fer og the Col du Mol­lard før etap­pen avslut­tes med en klat­ring opp til La Tous­suire.

Utval­get av vin er begren­set i fjell­om­rå­de­ne — fra ingen ting til lit­te grann. Her skal vi kla­re å fin­ne noe. Men repri­ser er ikke til å unn­gå i dis­se fjell­om­rå­de­ne. Eller kan­skje vi skal vel­ge den litt mer peda­go­gis­ke til­nær­min­gen og kal­le det repe­ti­sjon, hel­ler enn repri­se. Uan­sett: Når pres­sen hjem­me kan kjø­re de sam­me flått-his­to­rie­ne år etter år, da må vi kun­ne tåle noen gjen­ta­gel­ser om vin og en kake. Vi skal den­ne gan­gen ha vin fra områ­det Savoie.

I en artik­kel om Savoie i La Revue du Vins de Fran­ce skri­ver de at Savoie er et av de vans­ke­ligs­te områ­de­ne å gjø­re seg kjent med for en nybe­gyn­ner. Det er kom­pli­sert med man­ge drue­sor­ter og crus, pro­duk­sjo­nen er liten, dis­tri­bu­sjo­nen er ikke sær­lig god og de bes­te vine­ne er nær­mest hem­me­li­ge.

Fra Albert­vil­le går dagens mot øst og der­et­ter mot syd og føl­ger elven Isè­re opp­over kna­pt to mil før de tar av mot syd-vest og star­ter stig­nin­gen mot Col de la Madelei­ne. For å fin­ne vin må vi i ste­det set­te kur­sen mot  mot vest og føl­ge elven et par mil ned­over til vi kom­mer inn i vin­om­rå­det Com­be de Savoie. Som så man­ge vin­om­rå­der i fjel­le­ne er også det­te en syd­vendt skrå­ning (eller kan­skje hel­ler syd-øst) som får mye sol og der­med gir grunn­lag for vin­pro­duk­sjon. Fort­set­ter man litt len­ger ned dalen kom­mer man til Clu­se de Cham­bé­ry.

I Com­be de Savoie pro­du­se­res det en del rødvin på dru­en Mon­deu­se. Så vidt jeg for­står er det­te en lokal drue, og den skal gi gode resul­ta­ter akku­rat her. La Revue du Vins de Fran­ce kal­ler det­te områ­det La ter­re des grands rou­ges.

Til tross for at områ­det er lite, er det delt inn i fle­re under­om­rå­der. Det førs­te områ­det vi kom­mer inn i om vi kom­mer fra Albert­vil­le er klas­si­fi­sert som Rous­set­te de Savoie og Vin de Savoie. Rous­set­te er en hvit drue og Rou­set­te de Savoie kan, som Vin de Savoie, pro­du­se­res i alle klas­si­fi­ser­te områ­der i Savoie — om jeg har for­stått det rett. Det er fire crus som kan set­te kom­mune­nav­net etter hoved­be­teg­nel­sen. Den førs­te er Saint-Jean-de-la-Por­te. Her lages i hoved­sak rødvin på Mon­deu­se. Det nes­te er Cru­et, hvor det lages hvit­vin på Jaquè­re, Char­don­nay og Rous­set­te. Men det lages også rødvin på Mon­deu­se og Gamay. Vi kom­mer så til Arbin, som synes å være det bes­te rødvins­om­rå­det. Igjen er det Mon­deu­se som domi­ne­rer. Det sis­te er Mon­tme­li­an. Her dyr­kes noe Jaquè­re og Rous­set­te, men urbai­se­rin­gen har spist seg inn på det områ­det.

Hol­der vi oss til La Revue du Vins de Fran­ce nev­ner de fem viner fra La Com­be de Savoie som man må prø­ve, alle røde:

  • Arbin Mon­deu­se Tout un Mon­de 2009
    Domai­ne Louis Mag­nin.
  • Arbin Mon­deu­se Har­mo­nie 2010
    Les Fils de Char­les Tros­set
  • Arbin Mon­deu­se La Bro­va 2008
    Domai­ne Louis Mag­nin
  • Arbin Mon­deu­se Le Clos de La Galè­ze 2010
    Les Fils de Mar­cel Vial­let
  • Vin de Savoie Mon­deu­se La Per­san­ne 2010
    Domai­ne G. et. G. Bou­vet.

Vin­mono­po­let har fire røde viner fra Savoie, to av dem laget på Mon­deu­se. Men det er ikke noen av de som er nevnt her.

For­set­ter vi vide­re ned­over dalen kom­mer vi til Clu­se de Cham­bé­ry. Clu­se de Cham­bé­ry er delt inn i seks crus.

Chig­nin blir, i føl­ge mitt vinat­las, reg­net som vin­ho­ved­sta­den i Savoie. Det er ikke kvan­ti­tet, men kva­li­te­ten som har gitt områ­det den­ne pla­se­rin­gen.

Områ­det Cru Chig­nin-Ber­ge­ron reg­nes, fort­satt i føl­ge mitt vinat­las, som det aller bes­te områ­det. Men her er pro­duk­sjo­nen liten, bare 315 hl hvit­vin pr år, som skul­le bli kna­pt 50.000 flas­ker pr år.

Nord for Chig­nin lig­ger Cru Saint-Jeoire-Prieuré. Det er 20 ha og det pro­du­se­res 460 hl eller kna­pt 70.000 flas­ker pr år.

Litt len­ger nord lig­ger Cru Mon­ter­minod, som er enda mind­re, med en pro­duk­sjon på bare 150 hl eller 22.500 flas­ker pr år. Også den­ne vinen skal være svært etter­trak­tet.

Litt len­ger mot vest lig­ger to stør­re områ­der, Cru Apre­mont og Cru Aby­mes, hvor det pro­du­se­res hen­holds­vis 26.000 og 20.000 hl pr år.

For å set­te tal­le­ne i per­spek­tiv kan nev­nes at det pro­du­se­res ca 2,1 mill hl champag­ne og 6,8 mill hl Bor­deaux-vin pr år.

Hol­der vi oss igjen til La Revue du Vins de Fran­ce er det­te fem viner man bør prø­ve, de førs­te fire hvi­te, den sis­te rød:

  • Chig­nin-ber­ge­ron Les Fil­les 2010
    Domai­ne Gil­les Ber­lioz
  • Chig­nin-ber­ge­ron Cuvée Noé 2010
    Domai­ne Pas­cal et Annick Qué­nard
  • Chig­nin-ber­ge­ron Un Cru Une Exep­tion 2010
    Domai­ne La Com­be des Grand’Vignes
  • Chig­nin-Ber­ge­ron La Ber­ge­ro­nell­le 2010
    Les Fils de René Qué­nard
  • Mon­deu­se Éli­sa 2011
    Domai­ne J-P. et J-F. Qué­nard.

Vin­mono­po­let har seks hvit­vi­ner fra Savoie, hvor­av i alle fall fem er fra det­te områ­det. (Men igjen er ingen av de vine­ne som nev­nes her å få på Vin­mono­po­let.)

Hvis man er i Cham­bé­ry skal det­te i føl­ge mine kil­der være et utmer­ket sted å kjø­pe lokal vin:

Cave des Hal­les
17, rue Jean-Pier­re-Vey­rat
73000 Cham­bé­ry

Jeg var en tur til inn­om den nye ølbu­tik­ken i Montpel­li­er, og fant øl fra Savoie, nær­me­re bestemt Bras­se­rie du Mont Blanc i Cham­bé­ry. Jeg har kjøpt en blond, en rous­se og en vert. Grønt øl, det er bare så sært at det må prø­ves. I føl­ge nett­si­de­ne har de også en fio­lett. Men det had­de de ikke i vår ølbu­tikk. Uan­sett er det bare eti­ket­ten som er fio­lett, og det er muli­gens smak­satt med fio­ler. Men det får utstå til en annen gang.

De kal­ler alt­så det­te for øl. Igjen vil­le jeg nok hatt sto­re pro­ble­mer med å iden­ti­fi­se­re det­te om jeg had­de fått det i en blind­test. Men det var over­ras­ken­de godt. Det er en urte­drikk med i alle fall einer. Men jeg synes også den har et hint av ros­ma­rin. De to and­re øle­ne jeg kjøp­te fra det­te bryg­ge­ri­et har jeg ikke ruk­ket å sma­ke. Men det grøn­ne ølet var så sært at jeg bare måt­te sma­ke med en gang.

Madelei­ne er også en liten kake. Dess­ver­re har den ingen kob­ling mot Col de la Madelei­ne, bort­sett fra nav­net. Jeg had­de håpet at den spe­si­el­le for­men skul­le ha en for­bin­del­se med det­te fjel­let, men det har den ikke. Den kom­mer fra Lor­rai­ne, og har navn etter tje­neste­jen­ta Madelei­ne Paul­mi­er, som arbei­det for mar­ki­en Per­ro­tin de Baumont. Hun laget den­ne kaken i til et besøk av den pols­ke stor­her­tug Sta­nis­las Lesz­czy­ski i 1755, og det har blitt en tra­di­sjon å lage sli­ke kaker etter det­te. Men vi er ikke så kres­ne, og synes at nav­net er for­bin­del­se god nok.

I Mar­cel Prousts roman­verk “På spo­ret av den tap­te tid” har en Madelei­ne-kake en viss rol­le i det førs­te av de 22 bin­de­ne. En Madelei­ne-kake dyp­pet i te vek­ker min­ner fra barn­dom­men. Syk­lis­ter som har blitt hen­gen­de etter i fjel­le­ne kan spi­se en Madelei­ne mens de ten­ker på om de igjen kan kom­me på spo­ret av den tiden de har tapt. De som har kom­met godt fra etap­pen kan bare nyte kaken som en vel­for­tjent des­sert.

Boken Moun­tain High, med under­tit­tel Europe’s grea­test cycle climbs er en beskri­velse av Euro­pas 50 mest kjen­te fjell­over­gan­ger, i alle fall de fjell­over­gan­gene som er mest kjent for syk­kel­in­ter­es­serte. Vi får beskri­vel­ser, his­to­rikk, bil­der og tek­niske beskri­vel­ser. Det­te er en flott bok om man drøm­mer om å syk­le noen av dis­se bak­kene, om man litt mer kon­kret vur­de­rer å gjø­re det, om man plan­leg­ger å se syk­lis­ter på nært hold  — eller om man bare vil sit­te i sofa­en og se and­re sli­te seg opp dis­se bak­ke­ne.

Vi tar nok en tur til Paris for å hen­te musikk til vår musi­kals­ke run­de. Den­ne gan­gen skal vi til en av Frank­ri­kes mest kjen­te kom­po­nis­ter: Clau­de Debus­sy. Han ble født i den lil­le byen Saint-Ger­main-en-Laye litt vest for Paris i 1862. Clau­de Debus­sy var en av de leden­de kom­po­nis­ter innen impre­sjo­nis­men.

Det er egent­lig en håp­løs opp­ga­ve å skul­le beskri­ve Clau­de Debus­sys musikk i et avsnitt eller to. Men man kan kan­skje dris­te seg til å si at det er mer klan­ger og litt mind­re melo­di enn hos man­ge and­re. Jeg gjør ikke noe for­søk på å over­set­te Rudolph Retis lis­te i fem punk­ter over hva som karak­te­ri­se­rer Debus­sys musikk:

  1. Glit­te­ring pas­sa­ges and webs of figu­ra­tions which dis­tract from occa­sio­nal absen­ce of tona­li­ty;
  2. Fre­quent use of paral­lel chords which are “in essen­ce not har­mo­nies at all, but rat­her ‘chor­dal melo­dies’, enriched uni­sons”; some wri­ters descri­be these as non-func­tio­nal har­mo­nies;
  3. Bito­na­li­ty, or at least bito­nal chords;
  4. Use of the whole-tone and pen­ta­to­nic sca­le;
  5. Unpre­pared modu­la­tions, “wit­hout any har­mo­nic brid­ge.”

Om noen skul­le mene at man hør­te noe lig­nen­de om Stra­vinskij også, så er det verdt å nev­ne at Stra­vinskij var sterkt påvir­ket av Debus­sy.

Det er om høs­ten man skri­ver vak­re dikt om vår­en, man skri­ver vak­re dikt om den man len­ger etter ikke den som er her. “Nær­ast er du når du er borte” skrev Tor John­son i en tekst som Ivar Frø­nes sat­te en nyde­lig melo­di til — den gang han var vise­san­ger under nav­net Minous og ikke pro­fes­sor i sosio­lo­gi. Så da kan vi vel leng­te etter havet når vi er her oppe i fjel­le­ne, og vel­ge “La Mer” som eksem­pel på Clau­de Debus­sys musikk. Noen har med en viss iro­ni kalt den­ne for “Frank­ri­kes bes­te sym­fo­ni”. For det er ingen sym­fo­ni. Debus­sy kal­te ver­ket for tre sym­fo­nis­ke skis­ser. Hol­der vi oss til kli­sje­er, så har det vært sagt at den sym­fo­nis­ke for­men, hvor man byg­ger sto­re bygg­verk fra små tema­er, ikke pas­ser fransk­menn. Men jeg skal ikke utdy­pe det noe mer. Det er bare en liten smake­bit, men Ber­li­ner Phil­har­mon­ni­ker og Clau­dio Abad­do.

[2012-TdF-xlinks]

[TdF-his­to­rie]

 

Vi star­ter med en av de mest kjen­te: Clau­de Debus­sy. Han ble født i den lil­le byen Saint-Ger­main-en-Laye, litt vest for Paris, i 1862. Han døde i 1918. Sam­men med Mau­rice Ravel er han den vik­tigs­te impre­sjo­nis­tis­ke kom­po­nis­ten. For ner­der kan jeg ta med at hans musikk ofte ikke har et klart tonalt sen­ter, vi fin­ner paral­lel­le akkor­der og bito­na­li­tet, samt mye hel­tone­ska­la­er og pen­ta­tone ska­la­er. Og han hatet Richard Wag­ner og alt han sto for.

Man skri­ver gjer­ne om det man leng­ter etter, ikke det man er midt oppe i. “Nær­ast er du når du er borte”, skrev Tor John­son, en tekst som Ivar Frø­nes ga en nyde­lig melo­di den gang han var vise­san­ger under nav­net Minous og ikke pro­fes­sor i sosio­lo­gi. Så når vi er omtrent så langt borte fra havet som man kan kom­me i Frank­ri­ke, da er det tiden for å vel­ge Clau­de Debus­sys “La Mer”.

Noen har, med en viss iro­ni, kalt “La Mer” den bes­te frans­ke sym­fo­ni­en — for det er ikke en sym­fo­ni. Debus­sy kal­te den selv tre sym­fo­nis­ke skis­ser. Noen mener det ikke pas­ser fransk kul­tur og lyn­ne å kon­stru­ere sto­re musi­kals­ke bygg­verk, som en sym­fo­ni er. Musi­kals­ke skild­rin­ger pas­ser kan­skje fransk­menn bed­re. Det er ikke uten grunn at Clau­de Debus­sy sies å være den kom­po­nist som er mest kopiert og pla­giert av kom­po­nis­ter som kom­po­ne­rer film­mu­sikk.

Les vins du Tour de France 2012

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d’Italia

Mat og vin

Jeg har valgt å sam­le en del om å kom­bi­ne­re mat og vin, i ste­det for å gjen­ta det hver gang spørs­må­let duk­ker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fles­te som ser syk­kel på TV har ikke noe begrep om hvor brat­te og har­de de bak­ke­ne som syk­les er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får for­klart at 15% stig­ning betyr at man sti­ger 15 m i løpet av 100 meter syk­ling, så sier ikke det­te så mye. Jeg har tatt med noen over­sik­ter over brat­te bak­ker, så kan man gå ut og prø­ve selv. En har jeg satt sam­men selv, og det er noen fra and­re.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.
Print Friendly, PDF & Email