Les vins du Tour de France 2012: 12. etappe: Fra fjell til vin

Etter en hvile­dag skal ryt­ter­ne inn i Alpe­ne. Sky har et klart over­tak nå, med Chris Froo­me, Edvald og and­re som kan for­sva­re Bard­ley Wiggins mot de angrep som må kom­me om Cadel Evans og de and­re ikke alle­re­de har gitt opp.

Dess­ver­re kom det også opp en ny doping­sak i går. Men det var i alle fall ikke en som var tatt under TdF, uten at det gjør saken sær­lig mye bed­re. Vi får håpe det er sant at det­te er noe den­ne ryt­te­ren har gjort på egen­hånd.

Vi er på vei ut av Alpe­ne, som har kom­met til 12. etap­pe, som skal syk­les på fre­dag den 13., går fra Saint-Jean-de-Mau­rien­ne til Anno­nay Davé­zieux.

Syk­lis­te­ne skal ut av Alpe­ne. Mot slut­ten krys­ser de nord­re del av Rhô­ne og ender i Arde­che. Det betyr at vi vel­ger vin fra slut­ten av etappen.Vi ender i vin­om­rå­det Saint-Joseph.

Det er van­lig å dele Rhô­ne i to deler: Nord­lig og syd­lig Rhô­ne, eller Rhô­ne sep­ten­trio­nal og Rhô­ne mér­i­dio­nal, som fransk­menn kal­ler det. Det er ikke helt fransk stil å gjø­re det enkelt.

Vi kan ikke for­stå Rhô­ne uten litt ele­men­tær geo­lo­gi. De som også fulg­te I Vini del Giro d’Italia hus­ker kan­skje at jeg har vært inn­om at Afri­ka pres­ser mot Euro­pa. Det er det­te som gir vul­kansk akti­vi­tet og det er det som gir jord­skjelv i bl.a. Ita­lia. Til­sva­ren­de sky­ver Afri­ka den Ibe­ris­ke halv­øy foran seg. Men jeg har ikke satt meg inn i geo­lo­gi­en i Spa­nia og Por­tu­gal, så den vet jeg lite om. I kol­li­sjons­so­ne­ne rei­ser Alpe­ne og Pyre­ne­ene seg. Beg­ge fjell­kje­de­ne er unge, og de vokser. Mel­lom dis­se lig­ger Mas­sif Cen­tral, som er noen hund­re mil­lio­ner år eld­re. Uten å gå mer inn i detal­je­ne, så er Rhô­ne­da­len rif­ten mel­lom Alpe­ne og Mas­sif Cen­tral. Det er alt­så en rift-dal, ikke en dal som er laget av is eller vann — selv om van­net selv­sagt også har vært med på å for­me dalen. Men den­ne rif­ten er i stor grad fylt opp.

Det­te betyr at grun­nen er gans­ke for­skjel­lig på de to side­ne, selv om det har blitt rotet en del sam­men i løpet av noen hund­re mil­lio­ner år. I nord er vest­si­den, eller høyre­bred­den som man liker å kal­le det i Frank­ri­ke, gam­melt fjell som stort sett er gra­nitt og gneis. Det­te er rift­kan­ten av Mas­sif Cen­tral. På øst­si­den er det for det mes­te avset­nin­ger etter gam­mel sjø­bunn. For 20–30  mil­lio­ner år siden gikk havet langt opp i Rhô­ne­da­len.

Jeg har noen gan­ger vært inn­om at vin­dru­er vokser best i dår­lig jord, der lite annet tri­ves. Skjønt om vin­dru­ene tri­ves er vel ikke spørs­må­let. Det kan godt hen­de at de også gjer­ne vil­le hatt det gode liv uten å måt­te pres­te­re noe. Men de gir i alle fall best resul­tat i gans­ke skrinn jord. Den gode jor­den kan med for­del bru­kes til annet, noe den også gjør. I Rhô­ne­da­len dyr­kes mye frukt, ikke minst fers­ken. Mar­ke­ne øst for Rhô­nen er et flott syn når fers­ken­trær­ne blomst­rer om vår­en. Vin dyr­kes mest på vest­si­den.

Star­ter vi nord­fra, rett syd for der Beau­jo­lais slut­ter, har vi først Côte Rotie. Der lager de en nyde­lig vin, men vi får kom­me til­ba­ke til den en gang touren går gjen­nom det områ­det. Vi fort­set­ter inn i Cond­rieu og innen­for det­te igjen det jeg tror er Frank­ri­kes mins­te områ­de med egen klas­si­fi­se­ring: Château-Gril­let. Château-Gril­let er én vin­gård som har fått sin egen AOP. Vide­re syd­over er noen områ­der klas­si­fi­sert som Cond­rieu, noen som Saint-Joseph, men Saint-Joseph tar etter hver over. På vest­si­den avslut­tes det nord­li­ge Rhô­ne med Cor­nas og Saint-Péray. Vi skal kom­me til­ba­ke til Saint-Joseph.

Men vi får ta en liten tur på øst­si­den også. Der fin­ner vi nem­lig Hermi­ta­ge ved den lil­le byen Tain-Hermi­ta­ge. Hermi­ta­ge er en høy­de rett bak byen, og her dyr­kes en av Frank­ri­kes bes­te viner. Den­ne høy­den hører geo­lo­gisk til på vest­si­den av Rhô­nen, men det har blitt en sprekk vest for Hermi­ta­ge som elven har valgt. Rundt Hermi­ta­ge fin­ner vi Cro­zes-Hermi­ta­ge, som ikke helt når opp til Hermi­ta­ge. Som om ikke vinen Hermi­ta­ge kun­ne være nok for en liten by, så pro­du­se­rer man også sjo­ko­la­den Val­rho­na i Tain-Hermi­ta­ge. 12. etap­pe i Tour de Fran­ce 2010 gikk gjen­nom Tain-Hermi­ta­ge, og da had­de jeg en mer fyl­dig omta­le. Vi kom­mer sik­kert til­ba­ke hit et sene­re år, og da får vi repe­te­re detal­je­ne. Men jeg nev­ner at jeg i 2006 had­de gle­den av å være på et fire-dagers sjo­ko­lade­kurs hos Val­rho­na, og at jeg har lagt ut en bil­led­se­rie fra det­te på Face­bo­ok. Da var vi også på vin­sma­king hos Chapou­ti­er, og jeg had­de inn­trykk av at de hen­tet fram noen litt edle­re drå­per når Val­rho­na book­et sma­king for sine kurs­del­ta­ke­re enn de gjor­de for van­li­ge vin­tu­ris­ter.

I dag krys­ser ryt­ter­ne litt len­ger nord og kom­mer inn omtrent midt i Saint-Joseph. De svin­ger syd­over og syk­ler ca 13 km langs elven og der­med gjen­nom vin­om­rå­det, før de svin­ger opp i høy­den mot mål.

Kli­ma­et i den nord­li­ge delen av Rhô­ne er en over­gangs­sone mel­lom kon­ti­nen­talt kli­ma som man fin­ner i Bur­gund, og mid­del­havs­kli­ma. Om vin­te­ren og et styk­ke ut på vår­en kan Mistral-vin­den være gans­ke kraf­tig. Det er en kald vind fra nord. De bes­te vin­om­rå­de­ne er syd­vendt og lig­ger i le for den­ne vin­den.

Saint-Joseph er et lang­strakt områ­de — ca 60 km langt. Opp­rin­ne­lig besto Saint-Joseph av seks kom­mu­ner rundt Tour­non. Områ­det ble utvi­det med 20 nye kom­mu­ner i 1969, men på begyn­nel­sen av 80-tal­let ble områ­det redu­sert. Man­ge vin­mar­ker er brat­te og kre­ven­de for vin­bøn­de­ne. Det er den nest­størs­te appe­la­sjo­nen i det nord­li­ge Rhô­ne — etter Cro­zes-Hermi­ta­ge. Det­te gir gans­ke stor varia­sjon. I nord kan vine­ne min­ne om Côte Rotie og Cond­rieu. I syd kan de min­ne om viner fra Cor­nas. De bes­te og mest typis­ke vine­ne kom­mer fra det his­to­ris­ke Saint-Joseph i syd.

90% av vinen som pro­du­se­res er rødvin basert på Syrah. Det er typis­ke Syrah-viner, men karak­ter av røde bær (sær­lig kirse­bær) og kryd­der. Men den kan være noe let­te­re enn annen vin fra områ­det. De syd­vend­te skrå­nin­ge­ne gjør at mar­ke­ne får inn­til to timer mer sol per dag sam­men­lig­net med Hermi­ta­ge. Det gjør at dru­ene mod­ner for­te­re, og i sin tur gjør det at vine­ne utvik­ler seg ras­ke­re. Det sies at man drik­ker Saint-Joseph mens man ven­ter på at Hermi­ta­ge skal bli drikke­mo­den. Det er til­latt med inn­til 10% hvi­te dru­er, Rous­san­ne og Mar­san­ne, i rødvi­nen. Hvor van­lig det er å benyt­te seg av det­te, vet jeg ikke.

Det pro­du­se­res også noe hvit­vin på dru­ene Rous­san­ne og Mar­san­ne. Jeg skal kom­me litt til­ba­ke til vin laget på dis­se dru­ene i mor­gen.

Den som vil vite mer om viner fra det nord­li­ge Rhô­ne vil fin­ne mye i boken The Wines of the Northern Rhone. Boken er fra 2005, men jeg har ikke inn­trykk av at det har skjedd så vel­dig sto­re end­rin­ger i det­te områ­det siden den gang.

Vin­mono­po­let har 20 røde og en hvit Saint Joseph i sine lis­ter.

Den hvi­te er laget på 100% Mar­san­ne, som jeg må inn­røm­me at jeg fore­lø­pig ikke kjen­ner så godt — i alle fall ikke som annet enn en drue som inn­går i viner laget med fle­re dru­er. Men nett­opp der­for er det kan­skje grunn til å sma­ke den­ne.

Jeg gri­per den­ne mulig­he­ten til å si litt om en-drue­vi­ner kon­tra blan­dings­vi­ner. Vi var en liten tur i Bur­gund på hvile­da­gen. Der er det bare en-drue­vi­ner. De røde er laget på Pinot Noir, de hvi­te på Char­don­nay. Men i Champag­ne og Bor­deaux lages det mest blan­dings­vi­ner. Uli­ke dru­er kan utfyl­le hver­and­re. Noen hvi­te dru­er har kan­skje “kropp” og fyl­de, men mang­ler syre. And­re kan ha mye syre men gi litt spink­le viner. Beve­ger vi oss over i rødvin kan f.eks. en drue som gir har­de viner mens en annen kan gi blø­te viner. Caber­net Sau­vig­non og Mer­lot er eksemp­ler på det­te. Uli­ke dru­er kan utfyl­le hver­and­re og balan­se­re hver­and­re på and­re måter.

En-drue­vi­ner har vært en mote­sak, kan­skje sær­lig i USA. På 90-tal­let var “a house-char­don­nay” en gans­ke van­lig bestil­ling på res­tau­ran­ter i USA, og kan­skje er det slik fort­satt. Det er ikke uten grunn at man­ge pro­du­sen­ter blan­der fle­re dru­er, og at det i en del områ­der er krav om at vinen skal lages av fle­re dru­er. Men hvis man vil lære om vin, da er det all­tid inter­es­sant å sma­ke noen en-dure­vi­ner for å iso­le­re det som er det karak­te­ris­tis­ke for nett­opp den dru­en. Da kan man kan­skje også let­te­re iden­ti­fi­se­re hva den bidrar med i en blan­ding.

I boken Kjøtt og vin anbe­fa­ler Trond Moi og Toralf Bøl­gen en St Joseph til en entre­côte med klas­sisk peper­saus. Jeg til­la­ter meg å site­re hele begrun­nel­sen for det­te vin­val­get:

Entrcôte er er en del av stor­feet med mye dei­lig inn­mar­mo­rert fett, og har­mo­ne­rer der­for godt med rela­tivt kraf­ti­ge og tan­nin­rike rødvi­ner, som i møtet med det­te fet­tet myk­ner til en uimot­ståe­lig frukt­rus. Den mil­de pep­per­sau­sen vil stå seg godt med en klas­sisk vin fra Rhô­ne, men kan­skje ikke de aller kraf­tigs­te utga­ve­ne. La oss gå til appel­la­sjo­nen St. Joseph i det nord­li­ge Rhô­ne. Her lages det flot­te viner på dru­en syrah som besit­ter akku­rat den fas­te karak­te­ren vi er ute etter, og dess­uten har fruk­tig­he­ten i dis­se vine­ne et lite snev pep­per. Rett og slett hånd i hans­ke.”

Det blir nok gril­let entreôte med en St. Joseph til mid­dag etter den etap­pen!

Vil man ha noe let­te­re pre­sen­te­rer de sam­me to her­rer sprø­stekt kyl­ling­lår på hviløk­scous­cous. Til den­ne anbe­fa­ler de en hvit­vin uten for mye syr­lig­het, gjer­ne en vin laget på dru­en Vio­g­ni­er. Dens hoved­om­rå­det er omtrent her, eller egent­lig litt len­ger nord, i Cond­rieu. Man for­bin­der Rhô­ne så sterkt med rødvin at det kan være greit å bli min­net om at de også pro­du­se­rer utmer­ket hvit­vin i det­te områ­det. Men Blø­gen & Moi anbe­fa­ler en syd-fransk land­vin i det­te til­fel­let, så da kan vi nok gå til en av de rime­li­ge­re Viogi­ner-vine­ne fra Lan­gue­doc.

Vi rei­ser litt syd­over i Rhô­ne-dalen for å møte dagens kom­po­nist, den sto­re orgel­kom­po­nis­ten Oli­vi­er Mes­sia­en. Han ble født i Avig­non i 1908 og døde i Paris i 1992. Han utvik­let sitt eget tone­språk. De som kjen­ner orgel­mu­sikk gene­relt og Mes­sia­en spe­si­elt bed­re enn hva jeg gjør, sier at de kan iden­ti­fi­se­re en kom­po­si­sjon av Mes­sia­en umid­del­bart. Men vi skal star­te med fløy­te og pia­no. Mes­sia­en var kom­po­nist, orga­nist og orni­to­log. Det bør ikke over­ras­ke noen at en fugle­in­ter­es­sert kom­po­nist lar seg inspi­re­re av fugle­sang.

I 1952 ble Mes­sia­en spurt om han kun­ne kom­po­ne­re et styk­ke for de som skul­le prøve­spil­le på fløy­te for å kom­me inn på musikkon­ser­va­to­ri­et i Paris. Resul­ta­tet ble “Le mer­le noir” for pia­no og fløy­te. Le Mer­le Noir er stær, eller black­bird som den­ne fug­len heter på engelsk. Man­ge i min gene­ra­sjon knyt­ter Black­bird musi­kalsk til Paul McCart­ney. Men her har Oli­vi­er Mes­sia­en basert hele kom­po­si­sjo­nen på stæ­rens sang.

Vi må selv­føl­ge­lig også ha orgel­mu­sikk av Oli­vi­er Mes­sia­en. Og hva er vel da bed­re enn å slip­pe til mes­te­ren selv? Da vi var inn­om Cesar Franck til pro­lo­gen, nevn­te jeg at man­ge kom­po­nis­ter var kjent som fan­tas­tis­ke impro­vi­sa­tø­rer. Men uten opp­taks­tek­no­lo­gi var deres impro­vi­sa­sjo­ner kun til­gjen­ge­lig for de som var til ste­de. Vi får ald­ri høre impro­vi­sa­sjo­ne­ne til Johann Sebas­ti­an Bach, Lud­wig van Beet­ho­ven eller Cesar Franck.. Men men nyere kom­po­nis­ter er det mulig. Her impro­vi­se­rer Oli­vi­er Mes­sia­en på orgel i Égli­se de la sain­te Tri­ni­té i Paris, hvor han var orga­nist i mer enn 60 år.

Les vins du Tour de France 2012

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d’Italia

Mat og vin

Jeg har valgt å sam­le en del om å kom­bi­ne­re mat og vin, i ste­det for å gjen­ta det hver gang spørs­må­let duk­ker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fles­te som ser syk­kel på TV har ikke noe begrep om hvor brat­te og har­de de bak­ke­ne som syk­les er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får for­klart at 15% stig­ning betyr at man sti­ger 15 m i løpet av 100 meter syk­ling, så sier ikke det­te så mye. Jeg har tatt med noen over­sik­ter over brat­te bak­ker, så kan man gå ut og prø­ve selv. En har jeg satt sam­men selv, og det er noen fra and­re.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.
Print Friendly, PDF & Email