Les vins du Tour de France 2012: 13. etappe: Flatt, men mye interessant vin.

Tho­mas Voeck­ler er Frank­ri­kes ynd­ling så det var en popu­lær sei­er i går. Han og Syl­vain Cha­va­n­el er to ryt­te­re som all­tid sat­ser friskt og ofte gjør nok­så håp­løse for­søk. Men som Tho­mas Voeck­ler sa i et eller annet inter­vju etter nok et for­søk som ikke før­te til noe: Jeg vet jo at det sann­syn­lig­vis ikke går, men jeg må jo bare for­sø­ke. Og noen gan­ger går det. I går gikk det. Når han ikke lyk­kes er han nes­ten like blid. Der­for er han så popu­lær.

Jeg har også stor sans for Jens Voigt. Etter 8. etap­pe skrev han at han håpet at de and­re kan­skje kun­ne glem­me ham noen minut­ter, slik at hans solo­brudd kun­ne lyk­kes. I går så det nes­ten ut til at de had­de glemt ham til han duk­ket opp fra intet på slut­ten og kom inn som nr 3. Les hans beskri­vel­se av brud­det her. Det er all­tid mor­somt å lese Jens Voigt.

I dag skal ryt­ter­ne ut på årets sto­re alpe­etap­pe. Men vi er ute av fjel­le­ne og skal ut på mel­lom­e­tap­pen mel­lom Alpe­ne og Pyre­ne­ene. 13. etap­pe syk­les på Frank­ri­kes nasjo­nal­dag, så det er etap­pen alle frans­ke syk­lis­ter drøm­mer om å vin­ne. Den går fra Saint-Paul-Trois-Châteaux til Le Cap d’Agde.

I fjor star­tet 16. etap­pe sam­me sted, men da gikk den øst­over til Gap. Det er en etap­pe få syk­kel­in­ter­es­ser­te nord­menn glem­mer. Tre syk­lis­ter kom sam­men mot mål: Thor Hus­hovd, Ryder Hesje­dal og Edvald Boa­sson Hagen. Thor Hus­hovd vant, med Edvald Boa­sson Hagen på and­re. Vi til­la­ter oss å ta med den­ne set­nin­gen fra den offi­si­el­le omta­len av dagens etap­pe:

During the 2011 Tour, the Nor­we­gi­an riders were inspi­red by this start in Drô­me, as Thor Hus­hovd finis­hed first ahead of his fel­low coun­try­man Edvald Boa­sson Hagen, a uni­que double success.”

Vi kan tåle å fris­ke opp min­ne­ne fra 16. etap­pe i 2011. Det­te er et sam­men­drag fra  bri­tis­ke ITV4, så det er uten lett sjå­vi­nis­tis­ke nors­ke kom­men­ta­to­rer. Det er greit å bli min­net om at det ikke bare er vi nord­menn som er impo­nert over inn­sat­sen til Thor Hus­hovd og Edvald Boa­sson Hagen.

Som man vil hus­ke, så fikk Edvald Boa­sson Hagen sin revan­sje og vant dagen etter. Det var på den etap­pen Tho­mas Voeck­ler og en del and­re syk­lis­ter kun­ne være gla­de for at det ikke var par­ker­te biler eller and­re hind­re på den lil­le plas­sen foran huset som lå ved en litt vans­ke­lig sving. Jeg tok med en video fra den­ne etap­pen til 17. etap­pe i årets Giro d’Italia (det var mål­gang i Ita­lia). Vi bør ha lov til å mim­re litt her. Det var etter det­te at den frans­ke sports­avi­sen l’Equipe gikk over fra å skri­ve begeist­ret om rov­dy­ret Thor Hus­hovd (etter at han had­de vun­net etap­pen inn til Lour­des), til å kla­ge over at nord­men­ne­ne var uhøf­li­ge som for­syn­te seg med alt av sei­ere, damer og annet som de men­te fransk­menn bur­de få litt mer av. Jeg klip­per inn et avsnitt fra det jeg skrev etter den etap­pen:

De [de frans­ke TV-kom­men­ta­to­re­ne] gjen­tar sta­dig at Nor­ge har to del­ta­kere og fire etappe­seire. I gårs­da­gens L’Equipe had­de man reg­net seg fram til at Frank­rike med sine 45 del­ta­kere bur­de hatt 67,5 etappe­seire og 157,5 dager i gul trøye om de skul­le ha sam­me suk­sess­fak­tor som Nor­ge. Det var før Edvalds sei­er. Leg­ger man den inn i bereg­nin­gen bur­de Frank­rike hatt 90 etappe­seire. Det er ikke sjå­vi­nis­tiske nors­ke kom­men­ta­to­rer som skri­ver slikt, det er Frank­ri­kes størs­te sports­avis. Jeg er spent på hva de har fun­net på i dag, selv om de nå har flyt­tet fokus til sam­men­lagt­kan­di­da­te­ne.”

Men den­ne gan­gen er det en flat etap­pe, som sann­syn­lig­vis ender i en masse­spurt. Vind kan imid­ler­tid spil­le en bety­de­lig rol­le her. Uan­sett vil vi nok ikke få noen ny norsk sei­er på den­ne etap­pen. Det­te er en etap­pe for Mark Caven­dish, og Edvald Boa­sson Hagens jobb vil bli å hjel­pe Caven­dish.

Cap d’Agde er en av bade­by­ene som ble byg­get opp langs Lan­gue­doc-kys­ten etter ini­tia­tiv fra Char­les de Gaul­le. Det var ikke nok plass på den klas­sis­ke Côte d’Azur. Og han var nok ikke så vel­dig begeist­ret for at man­ge fransk­menn bruk­te ferie­pen­ge­ne sine i Spa­nia i ste­det for i Frank­ri­ke.

Ryt­ter­ne kom­mer inn fra Sete, og hele vei­en fra Sete til Cap d’Agde er det strand — en av de bes­te langs en kyst med nes­ten sam­men­hen­gen­de strand fra Mar­seil­le til Pyre­ne­ene. Etter Dag Otto Lau­rit­zens naken­stunt i 2009 vet vel alle syk­kel­in­ter­es­ser­te nord­menn at her er det også en naken­strand.

Vin­mes­sig er det­te en inter­es­sant etap­pe. I går var vi i den nord­li­ge delen av Rhô­ne. I dag star­ter vi i den nord­ligs­te delen av den syd­li­ge delen av Rhô­ne.

Som nevnt i går deles Rhô­ne vin­mes­sig i to deler. Den syd­li­ge delen er en tre­kant med Cos­ti­ere de Nîmes i syd-vest, Côtes-du -Lube­ron i syd-øst og Grig­nan-Les Adhe­mar (Coteaux du Tri­cas­tin) i nord. Det­te er et mye stør­re områ­de enn det nord­li­ge Rhô­ne. Varia­sjo­nen er stør­re og det er vans­ke­li­ge­re å peke på fel­les karak­ter. Men nå er det mid­del­havs­kli­ma og dru­en Gre­nache har fått en vik­tig rol­le. Det er blant annet en vik­tig drue i Cha­te­auneuf-du-Pape, men bru­kes også i mye annen mid­del­havs­vin.

Jeg nevn­te i fjor at det som var AOP Coteaux du Tri­cas­tin fra og med årgang 2010 har skif­tet navn til Grig­nan-Les Adhe­mar. I Frank­ri­ke for­bin­des Tri­cas­tin med atom­kraft­verk, og etter en mind­re ulyk­ke i atom­kraft­ver­ket i 2008 øns­ket ikke vin­pro­du­sen­te­ne len­ger å bli for­bun­det med nav­net Tri­cas­tin. Jeg skrev ellers en del om Grig­nan-Les Adhe­mar (Coteaux du Tri­cas­tin) til 16. etap­pe i fjor, så jeg gjen­tar ikke det i år. Det er nok av and­re viner å velg blant langs dagens etap­pe.

Vi kan star­te med et lite blikk til­ba­ke i vin­his­to­ri­en. Et styk­ke syd for Avig­non, i Beau­cai­re, har man star­tet å pro­du­se­re vin slik de gam­le romer­ne gjor­de det. Er er et inn­slag om det­te som ble laget for TV2 til TdF 2007.

Jens Voigt har bragt geocaching inn i TdF ved å si at å fin­ne en cache var prio­ri­tet 1 på hvile­da­gen, og siden rap­por­te­re mis­sion com­pleted. Så da kan jeg vel rap­por­te­re at det er en fin trail i Beau­cai­re, der de alt­så lager den­ne his­to­ris­ke vinen. En gam­mel jern­bane­tra­sé har blitt gjort til tur­vei. Det­te er den førs­te cachen i seri­en. Den er fin å syk­le, og vi nord­menn kan til og med se med en viss stolt­het på at en vei heter Allée de Nar­vik. Jeg har også latt geocacher være pre­mi­er et et lite tre­nings­pro­gram på syk­kel, men det er nok et vel­dig slapt pro­gram i for­hold til hva de som syk­ler aktivt hol­der på med.

Syk­lis­te­ne krys­ser Rhô­ne rett etter start og vi kom­mer inn i det som i stor grad er et Côtes du Rhô­ne Vil­la­ge områ­de. I Rhô­ne er det, som så man­ge and­re ste­der, et hie­rar­kisk klas­si­fi­se­rings­sys­tem. På det laves­te nivå­et i det­te hie­rar­ki­et er Côtes du Rhô­ne, som kan benyt­tes i alle klas­si­fi­ser­te områ­der. På nivå­et over er det noen områ­der som har rett til beteg­nel­sen Côtes du Rhô­ne Vil­la­ge. Det er områ­der som gjer­ne gir litt bed­re kva­li­tet. Ytter­li­ge­re et trinn opp på klas­si­fi­se­rings­sti­gen fin­ner vi områ­der som kan set­te kom­mune­nav­net etter Côtes du Rhô­ne Vil­la­ge, f.eks. Côtes du Rhô­ne Vil­la­ge Chus­clan og Côtes du Rhô­ne Vil­la­ge Lau­dun, som dagens etap­pe går gjen­nom etter at syk­lis­te­ne har krys­set Rhô­nen. I den førs­te av de to pro­du­se­res først og fremst rødvin og rosé­vin, mens det i den and­re også pro­du­se­res mye hvit­vin av dru­ene Clair­et­te, Rou­san­ne og Bour­bou­lenc. Vi for­bin­der gjer­ne Rhô­ne med rødvin, med det pro­du­se­res også utmer­ket hvit­vin i områ­det, om enn ikke like mye som rødvin.

Når vi har syk­let ut av Côtes du Rhô­ne Vil­la­ge etter ca 40 km, er det en gans­ke vin­fat­tig strek­ning på 50–60 km. Der­et­ter kom­mer vi inn i Lan­gue­doc-Rous­sil­lon.

Lan­gue­doc var en gang et områ­de kjent som stor­pro­du­sent av bil­lig bord­vin, hvor kvan­ti­tet var prio­ri­tert foran kva­li­tet. Som i så man­ge and­re områ­der sat­ses det nå på kva­li­tet. Men som Hen­ning Kvit­nes syn­ger: Evig eies kun et dår­lig ryk­te. Der­for benyt­ter jeg enhver anled­ning til å under­stre­ke at det nå pro­du­se­res mye god vin i det­te områ­det. Den som nær­mer seg vine­ne fra Lan­gue­doc med forut­inn­tat­te menin­ger om at man der bare pro­du­se­rer bil­lig og uin­ter­es­sant kon­sum­vin, vil nok kun­ne gjø­re til­sva­ren­de erfa­ring som når Vin­mono­po­lets pro­dukt­sjef Trond Otreb­ski beskri­ver sitt møte med Lan­gue­doc-Rous­sil­lon i Vin­bla­det 4/09, da Vino­mono­po­let valg­te Lan­gue­doc-Rous­sil­lon som fokus­om­rå­de:

- Det folk for­bin­der med vin fra Lan­gue­doc-Rous­sil­lon er først og fremst kvan­ti­tet, sier Otreb­ski. Ja, han inn­røm­mer at det nok var det han først tenk­te selv også da han gikk i gang med arbei­det. Det­te er tross alt ver­dens størs­te vin­om­rå­de!

Han var på jakt etter viner av høy­ere kva­li­tet og i en ny og anner­le­des stil enn det som fan­tes i sort­i­men­tet fra før — ikke så varm frukt­ka­rak­ter og mer preg av jor­da dru­ene har vokst i.

- Men vi fikk litt av en over­ras­kel­se da vi kom hit og så hvor fan­tas­tisk høy kva­li­te­ten var. Og plut­se­lig end­ret målet vårt seg. Istenden­for å lete etter gode viner til mode­ra­te pri­ser, øns­ket vi nå å fin­ne topp­vi­ner i alle pris­klas­ser — vir­ke­lig seriø­se viner som tåler sam­men­lik­ning med vin fra de bes­te vin­om­rå­de­ne i Frank­ri­ke.

(…)

Her fin­nes “Grand Cru-er” på høy­de med dem en fin­ner i Bur­gund. Vinen har en annen stil, men når det gjel­der kva­li­tet, lig­ger de abso­lutt ikke til­ba­ke for noe, mener han.”

Vi kan avslut­te den­ne inn­le­den­de delen med den­ne utta­lel­sen i André Domi­né “Vin”, etter en gjen­nom­gang av utvik­lin­gen i Lan­gue­doc-Rous­sil­lon (en frem­stil­ling som jeg har hen­tet en del fra):

Der­for gir Lan­gue­doc og Rous­sil­lon i dag ver­den suve­re­ne viner med en helt ene­stå­en­de mid­del­havs­ka­rak­ter.”

Det dår­li­ge ryk­tet som vinen had­de var vel for­tjent. Men det var for 20–30 år siden. I dag kan de bes­te vine­ne her­fra måle seg med hva som helst av sto­re viner. Mid­del­vi­ne­ne hol­der god kva­li­tet og gir meget god valu­ta for pen­ge­ne.

Omtrent i det ryt­ter­ne pas­se­rer gren­sen mel­lom depar­te­men­te­ne Gard og Herault, ikke så len­ge etter at de har fått mat (men nep­pe vin), kom­mer de inn i Pic Saint Loup, som etter min mening er et av de bes­te vin­om­rå­de­ne i Lan­gue­doc. Jeg drik­ker gans­ke mye vin her­fra når jeg er i det­te områ­det. Når ryt­ter­ne kom­mer inn i det­te områ­det pas­se­rer de ikke langt syd for det som er en av de bes­te pro­du­sen­te­ne i områ­det: Clos Marie.

Pic Saint Loup har navn etter en av to karak­te­ris­tis­ke top­per. Den til venst­re på bil­det er Pic Saint Loup og den til høy­re er Mon­tag­ne d’ Hor­tus. Syk­lis­te­ne skal opp i dalen mel­lom dis­se.

Etter at ryt­ter­ne har tatt av fra vei D 17 og begyn­ner å syk­le opp­over, pas­se­rer de Domai­ne d’Hortus og Ber­ge­rie l’Hortus. Det er like før mel­lom­sprin­ten. Jeg har druk­ket en god del vin fra dis­se pro­du­sen­te­ne. Vin­mono­po­let har Domai­ne de l’Hortus Gran­de Cuvée 2007 til 237,- kr  og Ber­ge­rie de l’Hortus 2010 til 162 kr. Det er rela­tivt kraf­ti­ge rødvi­ner, og ikke typis­ke som­mer­vi­ner. Men beg­ge er gode kjøp etter min vur­de­ring. Like ved lig­ger en annen pro­du­sent hvis vin jeg kjø­per rela­tivt ofte: Mas Bru­guiè­re. Den­ne vinen er ikke å få på Vin­mono­po­let. Går det som jeg har tenkt, vil jeg stå omtrent ved inn­kjø­rin­gen til dis­se vin­pro­du­sen­te­ne når fel­tet pas­se­rer. Da rek­ker jeg hjem etter­på tids­nok til at jeg kan se avslut­nin­gen på TV.

Pic Saint-Loup er først og fremst et rødvins­om­rå­de, med viner laget på Syrah og Gre­nache. Men jeg har fått sta­dig mer sans for hvit­vi­nen fra det­te områ­det. De gode pro­du­sen­te­ne bru­ker gjer­ne dru­en Rous­san­ne, ofte sam­men med Mar­san­ne. Det­te er ikke av de dru­ene man oftest hører om og de går for å være vans­ke­li­ge å dyr­ke. De gir en smaks­rik og fruk­tig vin med urte­preg. Den er kan­skje litt kraf­tig som ter­rasse­vin, og hel­ler ikke den jeg vil vel­ge til let­te som­mer­ret­ter som reker og blå­skjell. Men til sjø­mat med litt mer kraft er den ypper­lig.

Dis­se dru­ene bru­kes også mye i hvit­vin fra Rhô­ne. Hvit Hermi­ta­ge og hvit Châte­auneuf-du-Pape er blant annet laget med Rous­san­ne. Men Hermi­ta­ge er dyr, både i rød og hvit utga­ve. Det er også den hvi­te Châte­auneuf-du-Pape som er liste­ført på Vin­mo­po­let. Ch. de Beau­cas­tel er meget god, men så dyr at man ikke kan anbe­fa­le noen å kjø­pe den før man i alle fall vet at man liker sti­len. De har to som er litt rime­li­ge­re, men vi snak­ker fort­satt om viner til nes­ten 300 kr pr flas­ke.

Hvi­te viner fra Pic Saint-Loup er dess­ver­re ikke å få på Vin­mono­po­let. Det er hel­ler ikke viner fra en av mine favo­rit­ter like i nær­he­ten, Château Puech-Haut. Det er en dyr vin etter lokal stan­dard 23,50€ pr flas­ke for Tête de Béli­er og 15€ for Pre­sti­ge var de pri­se­ne jeg fant sist jeg sjek­ket. Den førs­te er laget med 70% Rous­san­ne, 20% Mar­san­ne og 10% Bre­nache Blanc. Pre­sti­ge har 40% Rous­san­ne, 40% Mar­san­ne og 10% Gre­nache Blanc i det jeg har sett. Men her er det noe som ikke stem­mer, for jeg er sik­ker på at også den vinen er laget på 100% dru­er.

Dom. Cla­vel Cas­cail­le 2010 er laget med 50% Rous­san­ne og 50% Gre­nache blanc. Den er å få på Vin­mono­po­let og kos­ter 160 kr. Den kom­mer fra vin­om­rå­det Meja­nel­le, som er flat­lan­det rett øst for Montpel­li­er. Vin­mar­ke­ne går her omtrent helt inn til byen. Det­te er en vin som har noe av den Rous­san­ne-karak­ter­ne som i alle fall jeg liker. Skal jeg kjø­pe hvit­vin her i syd, vel­ger jeg sta­dig ofte­re en vin basert på Rous­san­ne. Det er også noen and­re viner laget med Rous­san­ne som er å få på Vin­mono­po­let. Men de har jeg ikke smakt, og siden det all­tid er blan­din­ger med Rous­san­ne og and­re dru­er, tør jeg ikke si noen om dem.

Syk­lis­te­ne pas­se­rer litt vest for Montpel­li­er, og syk­ler da gjen­nom Saint-Geor­ges d’Orques. Jeg må inn­røm­me at akku­rat det­te områ­det vet jeg ikke så mye om. Men det sies at USAs and­re pre­si­dent, Tho­mas Jef­fer­son, skal ha bedt sin finans­mi­nis­ter om å set­te ned tol­len på vin fra Saint-Georges-d’Orques. Å lære folk å drik­ke god vin var det bes­te mid­de­let for å bekjem­pe alko­ho­lis­me, men­te Jef­fer­son.

Jeg tar med en drue til som vi fin­ner en del av i Lan­gue­doc, men ikke så mye i klas­si­fi­sert vin: Vio­g­ni­er. Det er en drue som gir en gans­ke fyl­dig vin men rela­tivt lite syre. Den har gjer­ne en viss apri­kos­ka­rak­ter i sma­ken. Det er ikke den vinen jeg vil vel­ge som en frisk hvit­vin på ter­ras­sen en varm som­mer­dag. Den er nok hel­ler ikke første­val­get til som­mer­lig sjø­mat. Men til mye annen mat er den et godt valg. Vel­ger du en hvit­vin til kyl­ling, svin eller annet lyst kjøtt, kan en vio­g­ni­er-basert vin være alde­les utmer­ket.

Vio­g­ni­er er en drue som har sitt hjem­me­om­rå­de nord i Rhô­ne. Den bes­te Vio­g­ni­er kom­mer fra Cond­rieu, men viner der­fra kos­ter. De to hvit­vi­ne­ne som Vin­mono­po­let har her­fra kos­ter over 300 kr pr flas­ke. Prøv hel­ler en vin fra det syd­li­ge Rhô­ne eller Lan­gue­doc. De gir god valu­ta for pen­ge­ne, og du får et inn­trykk av hvor­dan en Vio­g­ni­er-vin er.

Vi nær­mer oss avslut­nin­gen på etap­pen, og kan ta med litt des­sert­vin. Mel­lom Montpel­li­er og Sete skal vi gjen­nom to områ­der som er kjent for sine søte Mus­cat-viner: Mus­cat-de-Mire­val og Mus­cat-de-Fron­tig­nan. Beg­ge områ­de­ne lig­ger på syd­si­den av åsryg­gen la Gar­dio­le, som beskyt­ter mot kal­de vin­der fra nord. Områ­de­ne er syd­vend­te og får mye sol, sam­ti­dig som nær­he­ten til sjø­en vir­ker tem­pe­re­ren­de. Dru­en Mus­cat gir gode, men rela­tivt enk­le, søte viner. Men de pas­ser f.eks. utmer­ket til jord­bær.

I det­te områ­det må vi også ta med ver­muth. Mel­lom Sete og Cap d’Agde syk­ler ryt­ter­ne på den gans­ke sma­le stri­pen mel­lom havet og Etang de Thau. I den syd-vest­re enden av Etang de Thau lig­ger Mar­seil­lan. Det er her de lager Noil­ly Prat. Skal man først ha ver­muth er det den­ne man bør ha. Man­ge leser feil når de ser steds­nav­net Mar­seil­lan, og tror det er Mar­seil­le — og at Noil­ly Prat kom­mer der­fa. Men Mar­seil­lan er alt­så et helt annet sted enn Mar­si­el­le.

Bare er par kilo­me­ter før mål, mens spur­ter­ne posi­sjo­ne­rer seg for det avgjø­ren­de sla­get på den­ne etap­pen, pas­se­rer de Mar­seil­lan Pla­ge, og like på inn­si­den fin­ner vi en liten vei med det­te vel­klin­gen­de nav­net. Skul­le jeg dri­ve hotell vil­le jeg nep­pe lagt det i den­ne vei­en, selv om jeg ikke kjen­ner opp­rin­nel­sen til det­te gate­nav­net.

Mar­si­el­lan er også det øst­li­ge start­punk­tet på Canal du Midi. Det­te er en kanal hvor man kan rei­se fra Mid­del­ha­vet til Atlan­ter­ha­vet. Den står på UNESCOS ver­dens­arv­lis­te. Den ble byg­get på 1600-tal­let, og er på de fles­te måter et utro­lig pro­sjekt. Men vi får kom­me til­ba­ke til den en gang vi er tet­te­re på kana­len.

Om noen et øye­blikk skul­le lure på hvor­for jeg valg­te Oli­vi­er Mes­sia­en i går, selv om vi dag er nær­me­re hans føde­by Avig­non, så er det for­di jeg i dag vil ha med en av Frank­ri­kes sto­re vise­kunst­ne­re: Geor­ges Bras­sens. Han ble født i Sete 1921 og døde i 1981. Han er begra­vet i Sete. Geor­ges Bras­sens er ikke sær­lig kjent uten­for Frank­ri­ke, og san­ge­ne hans reg­nes for å være vans­ke­lig å over­set­te. Jeg har tatt med “Les Copains D’abord”, som betyr ven­ne­ne først. Men i san­gen er det nav­net på en båt. En grunn til å vel­ge den­ne san­gen er at den­ne san­gen er over­satt til engelsk og spilt inn av Asle­ep At The Whe­el under tit­te­len “Fri­endship First”. Men jeg har selv­føl­ge­lig valgt Geor­ges Bras­sens egen ver­sjon.

Les vins du Tour de France 2012

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d’Italia

Mat og vin

Jeg har valgt å sam­le en del om å kom­bi­ne­re mat og vin, i ste­det for å gjen­ta det hver gang spørs­må­let duk­ker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fles­te som ser syk­kel på TV har ikke noe begrep om hvor brat­te og har­de de bak­ke­ne som syk­les er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får for­klart at 15% stig­ning betyr at man sti­ger 15 m i løpet av 100 meter syk­ling, så sier ikke det­te så mye. Jeg har tatt med noen over­sik­ter over brat­te bak­ker, så kan man gå ut og prø­ve selv. En har jeg satt sam­men selv, og det er noen fra and­re.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.
Print Friendly, PDF & Email