Sky is the limit. I går festet Sky grepet. Cadel Evans prøvde, men tapte. Pierre Rolland viser at seieren til Alpes d’Huez i fjor ikke var et blaff. Franskmennene jubler. Det er tre franske etappeseiere til nå. Thomas Voeckler fikk en dag i klatretrøyen. Han beholdt den ikke lenge. Men det er første franskmann i klatretrøye siden Richard Virenque, om man skal tro fransk TV. Svenske Fredrik Kessiakoff tok tilbake klatretrøyen, og kjemper blant annet med dansken Chris Anker Sørensen om denne. Når Thor Hushovd sliter i Polen og Edvald Boasson Hagen er låst i sin rolle for å hjelpe Bradley Wiggins i fjellene og Mark Cavendish på flatene, er det moro å se svensker og dansker som hevder seg helt i toppen.
Det er også moro å se at så mange unge ryttere gjør det godt. Tejay van Garderen og Thibaut Pinot, som ligger på de to første plassene i kampen om ungdomstrøyen, har vist at de kan spise kirsebær med de store. Peter Sagan og Edvald Boasson Hagen er også unge. Pierre Roland er fortsatt ganske ung. Det samme er Andy Schleck, som er skadet og derfor ikke er med i år. Vi kommer til å se mye til disse i mange år fremover.
Rytterne skal ut av alpene. Vi er allerede på vei inn i Pyreneene. 14. etappe går fra Limoux – Foix
Fjell betyr repetisjon. Vi skal over de samme toppene, og vi skal drikke de samme vinene. Dagens aperitif må bli en Blanquette de Limoux. Det produseres musserende vin mange steder og flere steder hevder at det var hos dem det begynte. Men Limoux er det stedet som har den første dokumenterte produksjonen av musserende vin etter det som lenge ble kalt champagnemetoden, men som man nå kaller tradisjonell metode eller noe tilsvarende. Bare produsenter fra Champagne får kalle noe for champagne.
Det er referanser til musserende vin fra dette området i dokumenter fra 1531. Munken DOM Perrignon ble født i 1638, altså over 100 år etter den eldste dokumenterte produksjonen i Limoux. Så mytene om at han fant opp denne metoden kan ikke stemme. Han skal visstnok ha lært teknikken i Limoux før han reiste videre til Champagne. Det er i alle fall slik de forteller historien i Limoux.
Også i Die og Gaillac produserte de slik vin lenge før de begynte med dette i Champagne. Det forringer selvsagt ikke champagne. Men det burde gjøre oss interessert i å prøve annen musserende vin også — og ikke bare fordi den ikke er like dyr som champagne.
Blanquette de Limoux er den tradisjonelle musserende vinene. Den dominerende druen er Mauzac, som skal utgjøre minst 90%. Det er en lokal drue som, så vidt jeg vet, bare dyrkes her og i Gaillac. Det er tillatt med til sammen inntil 10% av Chenin og Chardonnay i Blanquette de Limoux. Vil man virkelig gå tilbake i tradisjonen kan man velge Blanquette Méthode Ancestrale. Mauzac er en drue som modner sent. Når det blir kjøligere om høsten avtar gjæringen og vinen er ikke utgjæret når vinteren kommer. Om våren, etter at vinen er tappet på flaske, tar gjæringen til igjen og det er dette som gir kullsyre i vin laget etter Méthode Ancestrale — om jeg har oppfattet det rett.
Den andre musserende vinen er Crémant de Limoux. Denne er laget for å passe mer til moderne smak, men det betyr også at den ikke har det samme lokale særpreget. De dominerende druene er Chardonnay og Chenin, druer som brukes i tilsvarende viner fra mange andre steder. Disse kan til sammen ikke utgjøre mer enn 90% av mosten. Det skal være minst 20%, men ikke mer enn 40% Chenin. I tillegg kan man ha Mauzac Blanc og Pinot Noir, men mengden Pinot Noir kan ikke overstige 10%.
Personlig liker jeg at noen vil gå tilbake til lokale tradisjoner. Det lages musserende vin på Chardonnay mange steder, ikke minst i Champagne. Så fra Limoux går jeg for Blanquette de Limoux. Men det er grenser for hvor tro jeg vil være mot historien. Jeg har kun funnet Blanquette Méthode Ancestrale i halvtørr utgave, og jeg vil ha min musserende vin tørr. Så det blir en Blanquette de Limoux, men ikke Methode Ancestrale.
Fire av de fem musserende vinene fra Languedoc-Rousillon som Vinmonopolet har i sine lister kommer fra Limoux.
Det lages også stille hvitvin i Limoux. Hoveddruen er Chardonnay, men det brukes også Mauzac og Chenin Blanc (som ellers særlig brukes i Loire, se litt mer til 2. etappe TdF 2011.). Vinmonopolet har en hvitvin fra Limoux i sine lister. Det er Mouscaillo Limoux, som de har både i 2008 og 2009. Det er en 100% Chardonnay. Hvilken årgang man bør velge, vet jeg ikke.
Fra Limoux går etappen inn i fjellene. Og da vet vi at det er lite vin å finne. Så vi får ta med vin fra starten i dag.
Hvis vi hadde fortsatt litt nordover i stedet for å vende og sykle tilbake til Foix, ville vi ha kommet til byen Pamiers. Dette er fødebyen til den franske komponisten Gabriel Fauré. Han ble født i 1845, to år etter Edvard Grieg. Han døde i 1924. Gabriel Fauré beskrives som den mest avansert franske komponisten i sin generasjon. Han beskrives som et bindeledd mellom romantikken og modernismen. Gabriel Fauré døde i Paris i 1924.
Jeg har her valgt å ta med det som kanskje er Gabriel Faurés nest mest kjente verk (etter Requiem): Pavane.
[youtube]http://www.youtube.com/watch?v=sWW7pfXlYLY[/youtube]
Les vins du Tour de France 2012
- Les vins du Tour de France 2012 — mange interessante områder
- Innledning
- Prolog — Liège
- 1. etappe — Liège — Seraing
- 2. etappe Visé — Tournai
- 3. etappe: Orchies — Boulogne-sur-Mer
- 4. etappe: Abbeville — Rouen
- 5. etappe: Rouen — Saint-Quentin
- 6. etappe: Årets champagne-etappe
- 7. etappe — nyanser i grått og forvirrende farger
- 8. etappe — til Helvète!
- 9. Kamp mot klokken i klokkebyen
- En hviledag i Burgund!
- 10. etappe: Mâcon til Bellegarde-sur-Valserine
- 11. etappe Albertville til La Toussuire — Les Sybelles
- 12. etappe: Fra fjell til vin
- 13. etappe: Flatt, men mye interessant vin.
- 14. etappe Limoux — Foix
- 15. etappe: Vin og avec
- 16. etappe: Søt vin, harde fjell og varme bad
- 17. etappe. I dag må vi ty til magi for å finne vin
- 18. etappe — en rødvinsetappe
- 19. etappe. Tempo — Bonneval > Chartres
- 20. etappe — finale i Paris. Champagne comme toujours
- Så var det over — Tour de France 2013
Les Vins du Tour de France
- Les vins du Tour de France 2024
- Les vins du Tour de France 2023
- Les Vins du Tour de France 2022
- Les Vins du Tour de France 2021
- Les Vins du Tour de France 2020
- Les Vins du Tour de France 2019
- Les Vins du Tour de France 2018
- Les Vins du Tour de France 2017
- Les Vins du Tour de France 2016
- Les Vins du Tour de France 2015
- Les Vins du Tour de France 2014
- Les vins du Tour de France 2013
- Les vins du Tour de France 2012
- Les vins du Tour de France 2011
- Les vins du Tour de France 2010
I vini del Giro d'Italia
- I vini del Giro d'Italia 2024
- I vini del Giro d'Italia 2023
- I vini del Giro d’Italia 2022.
- I vini del Giro d’Italia 2021.
- I vini del Giro d’Italia 2020.
- I vini del Giro d'Italia 2017
- I vini del Giro d'Italia 2016
- I vini del Giro d'Italia 2015
- I vini del Giro d’Italia 2014
- I vini del Giro d’Italia 2013
- I vini del Giro d’Italia 2012
- I vini del Giro d’Italia 2011
Mat og vin
Jeg har valgt å samle en del om å kombinere mat og vin, i stedet for å gjenta det hver gang spørsmålet dukker opp.Hvor bratt er det der de sykler?
De fleste som ser sykkel på TV har ikke noe begrep om hvor bratte og harde de bakkene som sykles er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får forklart at 15% stigning betyr at man stiger 15 m i løpet av 100 meter sykling, så sier ikke dette så mye. Jeg har tatt med noen oversikter over bratte bakker, så kan man gå ut og prøve selv. En har jeg satt sammen selv, og det er noen fra andre.- Hvor bratt er det? En forberedelse til å se sykkel på TV
- Topp ti bratte bakker i Oslo og omegn (Martin Hoff)
- Disse stupbratte veiene ville vært forbudt å bygge i dag (Teknisk ukeblad)
Ønsker du bedre forhold for syklende?
Meld deg inn i Syklistforeningen, organisasjonen som arbeider for hverdags– og tursyklister. Syklistene arbeider politisk nasjonalt og lokalt for å bedre forholdene for syklister. Vi trenger en slagkraftig organisasjon om ivaretar de syklendes interesser. Som medlem får du gode medlemstilbud og andre fordeler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokallag i Oslo.
Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk, som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.
Grasrotandelen: Er du blant oss som pleier å tape penger på tipping, Lotto eller andre pengespill fra Norsk Tipping? La noe av pengene gå til å støtte arbeidet for de syklendes interesser. Syklistforeningen Oslo er registrert som grasrotmottaker nummer 995213400 (peker til PDF-fil med strekkode du kan ta med deg til kommisjonæren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om grasrotandelen hos Norsk Tipping.