Les vins du Tour de France 2012: 14. etappe Limoux — Foix

Sky is the limit. I går fes­tet Sky gre­pet. Cadel Evans prøv­de, men tap­te. Pier­re Rol­land viser at sei­e­ren til Alpes d’Huez i fjor ikke var et blaff. Fransk­men­ne­ne jub­ler. Det er tre frans­ke etappe­sei­ere til nå. Tho­mas Voeck­ler fikk en dag i klatre­trøy­en. Han beholdt den ikke len­ge. Men det er førs­te fransk­mann i klatre­trøye siden Richard Viren­que, om man skal tro fransk TV. Svens­ke Fred­rik Kes­sia­koff tok til­ba­ke klatre­trøy­en, og kjem­per blant annet med dans­ken Chris Anker Søren­sen om den­ne. Når Thor Hus­hovd sli­ter i Polen og Edvald Boa­sson Hagen er låst i sin rol­le for å hjel­pe Brad­ley Wiggins i fjel­le­ne og Mark Caven­dish på fla­te­ne, er det moro å se svens­ker og dans­ker som hev­der seg helt i top­pen.

Det er også moro å se at så man­ge unge ryt­te­re gjør det godt. Tejay van Gar­de­ren og Thi­baut Pinot, som lig­ger på de to førs­te plas­se­ne i kam­pen om ung­doms­trøy­en, har vist at de kan spi­se kirse­bær med de sto­re. Peter Sagan og Edvald Boa­sson Hagen er også unge. Pier­re Roland er fort­satt gans­ke ung. Det sam­me er Andy Schleck, som er ska­det og der­for ikke er med i år. Vi kom­mer til å se mye til dis­se i man­ge år frem­over.

Ryt­ter­ne skal ut av alpe­ne. Vi er alle­re­de på vei inn i Pyre­ne­ene.  14. etap­pe går fra Limoux — Foix

Fjell betyr repe­ti­sjon. Vi skal over de sam­me top­pe­ne, og vi skal drik­ke de sam­me vine­ne. Dagens ape­ri­tif må bli en Blan­quet­te de Limoux. Det pro­du­se­res mus­se­ren­de vin man­ge ste­der og fle­re ste­der hev­der at det var hos dem det begyn­te. Men Limoux er det ste­det som har den førs­te doku­men­ter­te pro­duk­sjo­nen av mus­se­ren­de vin etter det som len­ge ble kalt champag­ne­me­to­den, men som man nå kal­ler tra­di­sjo­nell meto­de eller noe til­sva­ren­de. Bare pro­du­sen­ter fra Champag­ne får kal­le noe for champag­ne.

Det er refe­ran­ser til mus­se­ren­de vin fra det­te områ­det i doku­men­ter fra 1531. Mun­ken DOM Per­rig­non ble født i 1638, alt­så over 100 år etter den elds­te doku­men­ter­te pro­duk­sjo­nen i Limoux. Så myte­ne om at han fant opp den­ne meto­den kan ikke stem­me. Han skal visst­nok ha lært tek­nik­ken i Limoux før han reis­te vide­re til Champag­ne. Det er i alle fall slik de for­tel­ler his­to­ri­en i Limoux.

Også i Die og Gail­lac pro­du­serte de slik vin len­ge før de begyn­te med det­te i Champag­ne. Det for­rin­ger selv­sagt ikke champag­ne. Men det bur­de gjø­re oss inter­es­sert i å prø­ve annen mus­se­ren­de vin også — og ikke bare for­di den ikke er like dyr som champag­ne.

Blan­quette de Limoux er den tra­di­sjo­nelle mus­se­rende vine­ne. Den domi­ne­rende dru­en er Mauzac, som skal utgjø­re minst 90%. Det er en lokal drue som, så vidt jeg vet, bare dyr­kes her og i Gail­lac. Det er til­latt med til sam­men inn­til 10% av Che­nin og Char­don­nay i Blan­quette de Limoux. Vil man vir­ke­lig gå til­bake i tra­di­sjo­nen kan man vel­ge Blan­quette Mét­hode Ancest­rale. Mauzac er en drue som mod­ner sent. Når det blir kjø­li­ge­re om høs­ten avtar gjæ­rin­gen og vinen er ikke utgjæ­ret når vin­te­ren kom­mer. Om vår­en, etter at vinen er tap­pet på flas­ke, tar gjæ­rin­gen til igjen og det er det­te som gir kull­syre i vin laget etter Mét­hode Ancest­ra­le — om jeg har opp­fat­tet det rett.

Den and­re mus­se­rende vinen er Cré­mant de Limoux. Den­ne er laget for å pas­se mer til moder­ne smak, men det betyr også at den ikke har det sam­me loka­le sær­pre­get. De domi­ne­rende dru­ene er Char­don­nay og Che­nin, dru­er som bru­kes i til­sva­rende viner fra man­ge and­re ste­der. Dis­se kan til sam­men ikke utgjø­re mer enn 90% av mos­ten. Det skal være minst 20%, men ikke mer enn 40% Che­nin. I til­legg kan man ha Mauzac Blanc og Pinot Noir, men meng­den Pinot Noir kan ikke over­stige 10%.

Per­son­lig liker jeg at noen vil gå til­bake til loka­le tra­di­sjo­ner. Det lages mus­se­rende vin på Char­don­nay man­ge ste­der, ikke minst i Champag­ne. Så fra Limoux går jeg for Blan­quette de Limoux. Men det er gren­ser for hvor tro jeg vil være mot his­to­ri­en. Jeg har kun fun­net Blan­quette Mét­hode Ancest­rale i halv­tørr utga­ve, og jeg vil ha min mus­se­ren­de vin tørr. Så det blir en Blan­quet­te de Limoux, men ikke Met­hode Ancest­ra­le.

Fire av de fem mus­se­ren­de vine­ne fra Lan­gue­doc-Rou­sil­lon som Vin­mono­po­let har i sine lis­ter kom­mer fra Limoux.

Det lages også stil­le hvit­vin i Limoux. Hoved­dru­en er Char­don­nay, men det bru­kes også Mauzac og Che­nin Blanc (som ellers sær­lig bru­kes i Loire, se litt mer til 2. etap­pe TdF 2011.). Vin­mono­po­let har en hvit­vin fra Limoux i sine lis­ter. Det er Mous­cail­lo Limoux, som de har både i 2008 og 2009. Det er en 100% Char­don­nay. Hvil­ken årgang man bør vel­ge, vet jeg ikke.

Fra Limoux går etap­pen inn i fjel­le­ne. Og da vet vi at det er lite vin å fin­ne. Så vi får ta med vin fra star­ten i dag.

Hvis vi had­de fort­satt litt nord­over i ste­det for å ven­de og syk­le til­ba­ke til Foix, vil­le vi ha kom­met til byen Pamiers. Det­te er føde­byen til den frans­ke kom­po­nis­ten Gab­ri­el Fauré. Han ble født i 1845, to år etter Edvard Grieg. Han døde i 1924. Gab­ri­el Fauré beskri­ves som den mest avan­sert frans­ke kom­po­nis­ten i sin gene­ra­sjon. Han beskri­ves som et bin­de­ledd mel­lom roman­tik­ken og moder­nis­men. Gab­ri­el Fauré døde i Paris i 1924.

Jeg har her valgt å ta med det som kan­skje er Gab­ri­el Faurés nest mest kjen­te verk (etter Requiem): Pava­ne.

Les vins du Tour de France 2012

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d’Italia

Mat og vin

Jeg har valgt å sam­le en del om å kom­bi­ne­re mat og vin, i ste­det for å gjen­ta det hver gang spørs­må­let duk­ker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fles­te som ser syk­kel på TV har ikke noe begrep om hvor brat­te og har­de de bak­ke­ne som syk­les er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får for­klart at 15% stig­ning betyr at man sti­ger 15 m i løpet av 100 meter syk­ling, så sier ikke det­te så mye. Jeg har tatt med noen over­sik­ter over brat­te bak­ker, så kan man gå ut og prø­ve selv. En har jeg satt sam­men selv, og det er noen fra and­re.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

 

Print Friendly, PDF & Email