Les vins du Tour de France 2012: 17. etappe. I dag må vi ty til magi for å finne vin

At en små­kupert og gans­ke kort eat­ppe før hvile­da­gen ble en etap­pe hvor et brudd med ryt­te­re som ikke er noen trus­ler mot sam­men­lag­tryt­ter­ne fikk gå, bør ikke være noen over­ras­kel­se. Peter Sagan har et solid grep på den grøn­ne trøy­en. Det er i prak­sis bare uhell som han hind­re ham i vin­ne den­ne. Når laget hans, Liqui­gas pri­mært kjø­rer for Vin­cen­zo Nibali har ikke de noen inter­es­se av å kjø­re. Mark Caven­dish har meldt seg ut av kam­pen om den grøn­ne trøy­en, og hans lag kjø­rer uan­sett for Brad­ley Wiggins. Da var det i prak­sis bare Lot­to og Orica Gree­ned­ge, med hen­holds­vis André Grei­pel og Matt­hew Goss, som kun­ne ha en seriøs inter­es­se av å kjø­re inn brud­det. Men de valg­te å spa­re kref­te­ne.

I dag har ryt­ter­ne en meget vel­for­tjent hvile­dag før and­re akt av kam­pen om Pyre­ne­ene. Vi har kom­met til den sis­te av pyre­nee-etap­pe­ne. 17. etap­pe fra Bag­nè­res-de-Luchon til Pey­ra­gu­des er sis­te sjan­se for de klatre­ster­ke til å hen­te inn eller kut­te ned på for­sprang and­re har på dem.

Når vi skal lete etter vin er det­te ikke lett. Vi er langt inne i Pyre­ne­ene. Her er det fjell, fjell og atter fjell. Tid­li­ge­re har jeg fun­net hjelp for den­ne delen av Frank­ri­ke i Paul Strang: “South-West Fran­ce. The Wines and Wine­ma­kers”. Om and­re ikke har noe annen vin å for­tel­le om, så har han gjer­ne fun­net en eller annen for­ret­nings­mann med en drøm om å være vin­bon­de, som har sat­set i et områ­de hvor det eller ikke pro­du­se­res sær­lig med vin. Men hel­ler ikke han ser ut til å ha fun­net noe i det­te områ­det, i alle fall ikke noe han har fun­net det verdt å skri­ve om. Her må jeg der­for ty til en ny form for juks.

Da jeg grans­ket kar­tet over områ­det stop­pet mine øyne ved Fron­sac, omtrent midt i den sløy­fen de skal syk­le den­ne dagen.

Fron­sac er et navn som får noen bjel­ler til å rin­ge hos vin­in­ter­es­ser­te. Pro­ble­met er bare at den Fron­sac som vin­in­ter­es­ser­te kjen­ner ikke er den­ne, men et områ­de i Bor­deaux. Når vi rent geo­gra­fisk ikke kla­rer å kom­me nær et vin­om­rå­de det er verdt å skri­ve om, så kan vi hol­de oss til nav­net. For de som kjen­ner sin Har­ry Pot­ter kan vi la steds­nav­net være en port­key som for­flyt­ter oss til Bor­deaux. (Jeg kom­mer ikke på noen eksemp­ler på at et navn har fun­gert som port­key, men så nøye kan vi ikke være.) Det kan ikke være til­fel­dig at det er akku­rat her vi er inn­om Har­ry Pot­ter. For pro­fes­sor Basil Fron­sac var en troll­mann som har vært rek­tor på Hog­warts. Det er åpen­bart mer magi i Har­ry Pot­ter enn vi aner!

Fron­sac lig­ger på nord­si­den av Dor­dog­ne, litt vest for Saint-Emil­lion og Pome­rol. Et områ­de innen­for Fron­sac er Canon-Fron­sac. Det­te reg­nes som det bes­te av de to.

En ikke-offi­si­ell beteg­nel­se på områ­de­ne rundt byen Libour­ne er Libour­nais. Det­te omfat­ter St Emil­lion, Pome­rol og Fron­sac. Fron­sac er det minst kjen­te av dis­se vin­om­rå­de­ne. Men det omta­les som vug­gen til de sto­re vine­ne fra Libour­nais. Vine­ne her­fra har mye til fel­les med viner fra de mer berøm­te nabo­ene St. Emil­lion og Pome­rol. Også i Fron­sac domi­ne­rer dru­en Mer­lot. I Fron­sac er 85% av prouk­sjo­nen Mer­lot. 10 % er Caber­bet Franc og res­ten er Caber­net Sau­vig­non og Mal­bec. I Canon-Fron­sac domi­ne­rer Mer­lot ikke fullt så mye. Her er 70% av pro­duk­sjo­nen Mer­lot, 13 % Caber­net Franc og res­ten Caber­net Sau­vig­non og Mal­bec.

Vine­ne er gjer­ne tan­nin­rike og lag­rings­dyk­ti­ge.

Det sies at viner fra Fron­sac og Canon-Fron­sac kan være gode kjøp om man sam­men­lig­ner med de mer berøm­te, og der­med dyre­re nabo­ene i St Emil­lion og Pome­rol. Men her kan jeg bare refe­re­re det and­re sier.

Sist jeg søk­te på Fron­sac hos Vin­mono­po­let had­de de seks viner her­fra.

Men magi varer ald­ri evig. Så vi får kom­me oss til­ba­ke til de vin­løse fjel­le­ne i Pyre­ne­ene, og prø­ve å få med litt vin fra Fron­sac på vei­en.

Boken Moun­tain High, med under­tit­tel Europe’s grea­test cycle climbs er en beskri­velse av Euro­pas 50 mest kjen­te fjell­over­gan­ger, i alle fall de fjell­over­gan­gene som er mest kjent for syk­kel­in­ter­es­serte. Vi får beskri­vel­ser, his­to­rikk, bil­der og tek­niske beskri­vel­ser. Det­te er en flott bok om man drøm­mer om å syk­le noen av dis­se bak­kene, om man litt mer kon­kret vur­de­rer å gjø­re det, om man plan­leg­ger å se syk­lis­ter på nært hold  — eller om man bare vil sit­te i sofa­en og se and­re sli­te seg opp dis­se bak­ke­ne.

Så litt musikk.

Kom­po­nis­ten er født i Paris. Men ram­me­for­tel­lin­gen i hans mest kjen­te verk er smug­ling i Spa­nia. Da for­står noen et jeg skal til Geor­ges Bizet og hans ope­ra Car­men. Det er en av de aller mest popu­læ­re ope­ra­er og en som trygt kan anbe­fa­les om noen vil opp­le­ve ope­ra for førs­te gang. Car­men deler sjeb­ne med popu­læ­re ope­ra­er som Ver­dis La Tra­via­ta ved at den ved pre­mie­ren var en fias­ko. Dess­ver­re fikk Geor­ge Bizet ald­ri opp­le­ve den suk­sess som kom sene­re. Han døde bare tre uker etter at ope­ra­en had­de hatt perm­iere.

Den sexy og for­fø­ren­de Car­men har full­sten­dig over­tak på de menn som omgir hen­ne. I en tid hvor det igjen har blus­set opp en dis­ku­sjon om kvin­ner som spil­ler på sex, så ten­ker jeg at Car­men er et langt bed­re for­bil­de enn man­ge av posø­re­ne. Hun spil­ler hem­nings­løst på sex. Men hun er sterk og har kon­troll.

Det er man­ge arier fra Car­men som jeg gjer­ne skul­le ha tatt med, og jeg til­la­ter meg to den­ne gan­gen. Den førs­te er “L’amour est un oiseau rebel­le”. I ope­ra er det musik­ken som ska­per dra­ma­et. Det er musik­ken som gir per­sone­ne karak­ter og dyb­de, eller som får fram karak­ter­løs­he­ten og over­fla­disk­he­ten der det pas­ser.  Hvis jeg skul­le vel­ge musikk som er genuint sexy uten ytre effek­ter, da vil­le den­ne arien vært en sterk kan­di­dat.

Man­ge artis­ter spil­ler på sex, og det hører med til rol­len når man spil­ler Car­men. Det kan også være man­ge mer eller mind­re direk­te hen­tyd­nin­ger til sex i sang­teks­ter. Men her er det musik­ken i seg selv som er sexy, eller sen­su­ell om man vil mode­re­re språk­bru­ken noe. Vi behø­ver ikke se hun som syn­ger og vi behø­ver ikke kjen­ne teks­ten. Musik­ken i seg selv sier det mes­te — og det musik­ken sier kan ikke uttryk­kes i ord. Om man tåler noen tek­ni­ka­li­te­ter så er det, i alle fall i mine ører, kro­ma­tik­ken som gjør den­ne melo­di­en så sen­su­ell. Det er noe vel­dig flør­ten­de i den­ne melo­di­en som har en rela­tivt klar tona­li­tet, men som melo­di­en like­vel for­hol­der seg gans­ke fritt til. Det er fris­ten­de å si at den­ne melo­di­en ikke er så vel­dig tro­fast mot den under­lig­gen­de tona­li­te­ten og er vil­lig til å være med på gans­ke mye. Men and­re par­ti­er sier “så så, ikke inn­bill deg noe, hvem tror du at du er?”. Den gir oss det spil­let som vi kjen­ner, og som man­ge av oss gjer­ne øns­ker at vi behers­ker bed­re — kan­skje like godt som Car­men.

I den nes­te arien jeg tar med, “Près des ram­parts de Sévil­le”, er Don José sjanse­løs når Car­men fyrer opp. Vi kan vel leg­ge til at det er noe sus­pekt med Don Jose. Han er en Don, alt­så en adels­mann, men like­vel tje­neste­gjør har som kor­po­ral. Men vi for­føl­ger ikke det vide­re.

Med beg­ge hen­der bun­det har Car­men like­vel full kon­troll over Don José. Han røm­mer sam­men med hen­ne som han skul­le pas­se på, og det blir hans sto­re fall. At Car­men ikke er noe mer tro­fast mot Don José enn mot and­re bør vel ikke over­ras­ke noen — bort­sett fra Don José.

Om noen vil ha en hjem­lig Car­men kan de lete opp en inn­spil­ling av Alf Prøy­sens “Fri­da Tusen­fryd”, med melo­di av Robert Nor­mann. Det musi­kals­ke uttryk­ket er et helt annet, men damen er ikke så ulik. Jeg har ikke fun­net noen inn­spil­ling på net­tet som jeg kan len­ke til.

Les vins du Tour de France 2012

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d’Italia

Mat og vin

Jeg har valgt å sam­le en del om å kom­bi­ne­re mat og vin, i ste­det for å gjen­ta det hver gang spørs­må­let duk­ker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fles­te som ser syk­kel på TV har ikke noe begrep om hvor brat­te og har­de de bak­ke­ne som syk­les er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får for­klart at 15% stig­ning betyr at man sti­ger 15 m i løpet av 100 meter syk­ling, så sier ikke det­te så mye. Jeg har tatt med noen over­sik­ter over brat­te bak­ker, så kan man gå ut og prø­ve selv. En har jeg satt sam­men selv, og det er noen fra and­re.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

 

Print Friendly, PDF & Email