Doping igjen

Nå star­ter McDo­nald og Coca Cola-leke­ne, tid­li­ge­re kjent som OL. Så langt er 11 fri­idretts­ut­øve­re ute­stengt for doping. Det var ni som ble kjent ons­dag. Det­te kom­mer i til­legg til den marok­kans­ke 1500-meter­lø­pe­ren Mariem Alaoui Selsou­li og den frans­ke hin­der­lø­pe­ren Nour-Eddi­ne Gezzar. Det er hel­ler ikke så len­ge siden tre rus­sis­ke fri­idretts­ut­øve­re ute­stengt for doping. Det er alt­så før det hele star­ter. Ingar Ler­heim mener at vi vil se nye doping­av­slø­rin­ger i OL og at vi vil se at nye tes­ter avslø­rer det som til nå ikke har blitt avslørt. Og innen jeg ble fer­dig så kom den gres­ke høyde­hop­pe­ren Dimi­tris Chon­drou­ko­kis også på lis­ten over doping­ta­te fri­idretts­ut­øver. Så der­med ble de 12 fore­lø­pig. Og det er før det hele har star­tet. <edit>Jeg ser av artik­ke­len Kristoff ref­ser norsk Tys­se-hjelp at jeg har glemt syk­lis­ten Denis Galimzianov over de som er tatt før OL.</edit>

Man­ge av de som del­tar i OL vil være tatt for doping tid­li­ge­re. 1500-meter­lø­pe­ren Mariem Alaoui Selsou­li har tid­li­ge­re vært ute­stengt for EPO-bruk og risi­ke­rer livs­va­rig ute­sten­gel­se. Ser man på sen­din­ger fra fri­idretts­stev­ner får man inn­trykk av at gans­ke man­ge har kom­met til­ba­ke etter å ha vært ute­stengt for doping.

Tour de Fran­ce er over, og kan­skje har vi en doping­sak. I til­legg til Frank Schlecks posi­ti­ve prø­ve ble den frans­ke syk­lis­ten Remy Di Gre­go­rio arres­tert(!) for doping under Tour de Fran­ce. Men om jeg har for­stått det rett, så er det­te en noe gam­mel sak som har vært etter­fors­ket en stund, og som ikke har noe direk­te å gjø­re med Tour de Fran­ce. Frank Shcleck tes­tet posi­tivt på et stoff som synes å være i en mel­lom­po­si­sjon. Det har ingen pre­sta­sjons­frem­men­de effekt, men kan bru­kes for å skju­le and­re stof­fer og for å redu­se­re vek­ten. Det fører ikke til auto­ma­tisk sus­pen­sjon og bl.a. Kolob­nev har tid­li­ge­re blitt fri­fun­net etter å ha tes­tet posi­tivt for det­te stof­fet. Om jeg har for­stått det rett kun­ne Frank Schleck etter reg­le­ne ha fort­satt touren. Også i doping­sa­ker er det mer eller mind­re kla­re, og mer eller mind­re alvor­li­ge saker. Det er vel for­di det er varie­ren­de alvor­lig­hets­grad at reak­sjo­ne­ne varie­rer fra seks måne­der til to års utsten­gel­se for fire doping­tat­te nors­ke utøve­re.

Det er vel for­di Frank Schlecks sak er i den ukla­re og mind­re alvor­li­ge enden av ska­la­en at sli­ke til­fel­ler ikke auto­ma­tisk fører til sus­pen­sjon.

Etter at Albert Con­ta­dor ble utstengt for doping tru­et den sta­dig mer lat­te­li­ge Ger­hard Hei­berg med å ute­sten­ge syk­kel fra OL. Kan­skje han hel­ler bør ute­sten­ge fri­idrett der­som de ikke kla­rer å gjø­re noe med all dopin­gen?

Noen vil all­tid juk­se hvis det kan gi dem for­de­ler. Folk sny­ter på skat­ten, svind­ler på for­sik­rin­gen, kjø­per fals­ke eksa­mens­pa­pi­rer og doper seg, I en kul­tur hvor det betyr så mye å vin­ne som i topp­idrett, er det ikke over­ras­ken­de at det fin­nes jukse­ma­ke­re. For noen er det å vin­ne det vik­tigs­te av alt, og de er vil­li­ge til å ofre alt for å lyk­kes. Richard Viren­que ble en gang spurt om der­som han kun­ne ha vun­net Tour de Fran­ce med doping og være helt sik­ker på ikke å bli opp­da­get, vil­le han da ha gjort det? Han svar­te ja. Det var nok ikke så lurt. Men jeg tror nok at en del and­re også had­de måt­tet sva­re ja på det spørs­må­let om de skul­le ha vært 100% ærli­ge. Det er risi­ko­en for å bli tatt og kon­se­kven­se­ne av å bli tatt som gjør at de som ellers vil­le ha tatt snar­vei­er avstår fra å prø­ve.

Syk­kel har ingen ære­rik his­to­rie når deg gjel­der doping. Det er i år 14 år siden Fes­ti­na-skan­da­len. Det var toll­ve­se­net og poli­ti­et som aksjo­ner­te mot doping, ikke syk­kel­spor­ten selv. Syk­lis­te­ne og and­re innen­for spor­ten pro­te­ster­te mot kon­trol­le­ne. Det skul­le gå en del år før syk­kel­spor­ten selv tok doping­pro­ble­met på alvor. UCI var selv en bremse­kloss som vir­ket lite inter­es­sert i å ta pro­ble­met på alvor. I 2007 skul­le Michael Ras­mus­sen ha vært nek­tet start i Tour de Fran­ce etter UCIs eget regel­verk. Selv om det ikke had­de vært grunn­lag for gene­rell ute­sten­gel­se, skul­le han ikke fått star­te i en stør­re kon­kur­ran­se så kort tid etter at han had­de brutt melde­plik­ten. Men UCI infor­mer­te ikke en gang Michael Ras­mus­sens lag og de lot ham får star­te i Tour de Fran­ce det året. Det vil­le hva vært alt for strengt om man skul­le ha fulgt UCIs reg­ler men­te UCI for fem år siden.

Tour de Fran­ce gikk foran og had­de sitt eget kon­troll­re­gi­me. Der­for ble syk­lis­ter tatt i Tour de Fran­ce, mens de ikke ble tatt i f.eks. Giro d’Italia eller Vuel­ta d’Espagna. Godt hjul­pet av tab­lo­i­de jour­na­lis­ter ble folk sit­ten­de med et inn­trykk av at “alle” var dopet i Tour de Fran­ce. At få blir tatt for doping kan bety at idret­ten er ren, men det kan også bety at kon­trol­len er for dår­lig. Det er ingen grunn til å tro at syk­lis­te­ne var mind­re dopet i Ita­lia og Spa­nia enn i Frank­ri­ke, sna­re­re tvert imot. Det­te gjel­der også mel­lom idret­ter. Der det er få, og ikke alt for omfat­ten­de kon­trol­ler blir få tatt for doping. Man kan f.eks. spør­re om hvor ofte det er doping­kon­troll i fot­ball.

Sam­ti­dig rul­ler saken mot Lance Arm­strong. USADA har inn­le­det sak, og nå har fle­re tid­li­ge­re lag­ka­me­ra­ter inn­røm­met doping. Fra før har som kjent Tyler Hamil­ton og Floyd Lan­dis sagt at de har dopet seg sam­men med Lance Arm­strong. To leger og en tre­ner er ute­stengt på livs­tid. Det er en viss iro­ni i at den ene legen heter Moral.  Arm­strong-saken begyn­ner å bli en far­se. Når man frem­mer søks­mål i Texas for å få en dom på at saken ikke skal kun­ne prø­ves i det som er van­li­ge instan­ser i sli­ke saker, under­gra­ver han egen tro­ver­dig­het — i den grad han har noe igjen.

Vi behø­ver ikke like det, men vi må bare erkjen­ne at man­ge syk­kel­hel­ter og and­re idretts­hel­ter har vært dopet. Noen har erkjent det, and­re ikke. Jeg skal ikke spe­ku­le­re over hvem som har vært dopet. Jeg vil tro at en del utøve­re fak­tisk ikke vil kun­ne sva­re sik­kert på om de var dopet eller ikke. Man har nep­pe visst alle detal­jer om hva de “vita­mi­ne­ne” og det “kost­til­skud­det” man har blitt bedt om å ta fak­tisk inne­holdt, og kan­skje har man ikke vært så vel­dig opp­tatt av å vite det hel­ler. Det er grunn til å spør­re hvor langt til­ba­ke i his­to­ri­en man skal gå. Men jeg skal ikke for­føl­ge det spørs­må­let her.

Vi må ret­te blik­ket frem­over, men også ha med den nære his­to­ri­en.

Nor­ges fri­idretts­for­bund og Olym­pia­top­pen har under­gravd Nor­ges renom­me i kam­pen mot doping ved å støt­te den doping­tat­te Erik Tys­se i hans opp­kjø­ring, lage et skred­der­sydd opp­legg for at han skul­le kun­ne kva­li­fi­se­re seg i det lil­le tids­vin­du­et mel­lom dopin­gute­sten­gel­sen og frist for påmel­ding til OL, og har tatt ham ut. Nor­ge må vel også ha noe i nær­he­ten av det mest pate­tis­ke for­sø­ket på å kom­me unna doping da Tony André Han­sens hest var dopet under OL i Bei­jing i 2008. Vi kan også ta med at Nor­ge har hatt his­to­ri­er om dopet kyl­ling og mye sterk kaf­fe som var langt mind­re tro­ver­di­ge enn Alber­to Con­ta­dors biff­his­to­rie. I Nor­ge gjel­der prin­sip­per bare for and­re, ikke når det berø­rer våre egne. Men når gene­ral­sek­re­tær i Nor­ges Fot­ball­for­bund, Kje­til Siem, kan få seg til å si at fot­ball­fik­sing ikke vil være øde­leg­gen­de for fot­bal­lens renom­me, så skjøn­ner man jo at gang­sy­net blant idretts­le­de­re ikke er det bes­te.

Det vil være naivt å tro at alle idret­ter er eller kan bli rene. Det er like naivt som å tro at vi skal bli kvitt kri­mi­na­li­tet gene­relt. Noen vil all­tid prø­ve seg. Noen er vil­li­ge til å ofre alt for å vin­ne. At det kan med­føre helse­ska­der, biter ikke. Hvis helse­ska­der på sikt had­de fått folk til å avstå fra kort­sik­tig “nyt­te” eller øye­blik­kets gle­de, da vil­le ingen røy­ke, ingen bru­ke snus, ingen sprøy­te inn Botox og and­re kje­mi­ka­li­er som angi­ve­lig skal gjø­re en pene­re, ingen vil­le ha ube­skyt­tet sex og ingen vil­le bru­ke dop.

Det må være stor sann­syn­lig­het for at man blir tatt, og kon­se­kven­se­ne må være til­strek­ke­lig alvor­li­ge. Hyp­pi­ge tes­ter både i og uten­for kon­kur­ran­se er en selv­føl­ge. Men man må også kun­ne hen­te fram gam­le prø­ver og tes­te dem på nytt med nye meto­der. Den som spe­ku­le­rer i at det stof­fet han eller hun bru­ker ikke vil bli opp­da­get i en doping­test, skal vite at de risi­ke­rer at prø­ve­ne blir tes­tet på nytt når nye og bed­re test­me­to­der er utvik­let.

Jevn­lig tar noen til orde for livs­va­rig ute­sten­gel­se om man blir tatt for doping. Det vil være pro­ble­ma­tisk. Ver­ken Alber­to Con­ta­dor eller Erik Tys­se har inn­røm­met doping. Jeg har ikke gått inn i alle detal­je­ne. Men for Alber­to Con­ta­dor var ver­di­ene vel­dig små. Om jeg hus­ker rett men­te man at så små meng­der ikke vil­le ha noen pre­sta­sjons­frem­men­de effekt, og at det kan­skje kun­ne være mulig at han had­de fått det­te i seg gjen­nom noe han had­de spist. På den annen side men­te noen at det kun­ne tyde på blod­do­ping og at det blo­det som ble inji­sert had­de spor av CERA. Jeg vet ikke. Livs­va­rig utsten­gel­se betyr også livs­va­rig yrkes­for­bud. Det betyr vel også for­bud mot å kon­kur­re­re og del­ta i orga­ni­sert tre­ning på ama­tør­nivå. Man bør være gans­ke sik­ker for å iverk­set­te en så streng reak­sjon.

I jusen er vi vant til å skil­le mel­lom objek­ti­ve og sub­jek­ti­ve for­hold. Objek­tivt sett er man dopet hvis man har avlagt posi­tiv prø­ve, uan­sett hvor­dan man har fått i seg stof­fet. Har man fått i seg noe som kan ha betyd­ning for resul­ta­tet i en kon­kur­ran­se skal man selv­sagt nek­tes å del­ta, even­tu­elt dis­kva­li­fi­se­res der­som kon­kur­ran­sen alt er avholdt.

Men skal man straf­fes må man også ha utvist skyld. Det er for­skjell mel­lom å knu­se en rute ved et uhell og å gjø­re det med vil­je. Det­te sub­jek­ti­ve ele­men­tet synes å være borte når det gjel­der doping i idret­ten. Sann­syn­lig­vis må det være slik, ellers må man også bevi­se hvor­dan en utøver har fått i seg de ulov­li­ge stof­fe­ne og at de gjor­de det med vil­je. Det kan være svært vans­ke­lig. Og som Kurt Asle Arve­sen sa i en kom­men­tar til Frank Schleck-saken, det har vært “så man­ge dår­li­ge unn­skyld­nin­ger fra utøve­re som er blitt tatt i doping at man ikke kan reg­ne med å bli trodd når man blir tatt”. Men da må man også aksep­te­re at noen kan bli ram­met av ute­sten­gel­se selv om de selv fak­tisk er helt uskyl­di­ge. Man kan ha fått i seg ulov­li­ge stof­fer uten å vite det, og man kan bli utsatt for regel­rett sabo­ta­sje.

Det kan også være litt ube­tenk­som­het som da Xavier Flo­ren­cio ble tatt ut av Thor Hus­hovds lag Cer­vé­lo rett for Tour de Fran­ce skul­le star­te i 2010. Han had­de kjøpt en sal­ve mot hemo­ro­i­der under en tre­nings­leir, og glemt å infor­me­re lag­le­gen om det­te. Den inne­holdt efid­rin. Had­de han star­tet og blitt tes­tet, vil­le prø­ven ha vært posi­tiv. Han har selv ansva­ret, javel. Men en slik tab­be kan man­ge gjø­re i et ube­tenk­somt øye­blikk. En livs­va­rig ute­sten­gel­se, som også inne­bæ­rer et livs­va­rig yrkes­for­bud, vil da være en for streng reak­sjon.

Det er ingen grunn til å tro at noen idret­ter har mer morals­ke utøve­re enn and­re. Det vil nok være slik at doping kan ha stør­re betyd­ning i noen idret­ter enn i and­re, f.eks. der det kre­ves eks­trem uthol­den­het eller eks­trem styr­ke. Men det er nep­pe man­ge idret­ter hvor man ikke vil ha nyt­te av bed­re styr­ke og/eller uthol­den­het, og noen vil for­sø­ke snar­vei­er for å få det lil­le eks­tra. Men jeg tror syk­kel i dag er en idrett hvor doping tas mer alvor­lig enn i man­ge and­re idret­ter.

I syk­kel er men helt avhen­gi­ge av spon­so­rer. Det kan være mil­lio­ner som ser på Tour de Fran­ce. Men ingen av dis­se beta­ler for å se på, hel­ler ikke om man står i mål­om­rå­det. Pen­ge­ne må kom­me fra and­re kil­der. Det er ikke uten grunn at syk­kel­la­ge­ne len­ge har hatt hoved­spon­so­rens navn. Jeg er sik­kert ikke den enes­te som len­ge har vært for­tro­lig med navn som Banesto og Rabobank, uten å ten­ke på at det­te fak­tisk er ban­ker og ikke syk­kel­lag. Går vi til­ba­ke til 80- og 90-tal­let vil­le spon­so­re­ne ha resul­ta­ter. Doping var ikke et pro­blem i det offent­li­ge rom. Kan­skje bidro kra­vet om å til­freds­stil­le spon­so­re­ne til mer doping i fel­tet.

I dag bidrar spon­so­re­ne til det mot­sat­te. De er sik­kert like kynis­ke som and­re. Men de spon­ser syk­kel for å få eks­po­ne­ring og styr­ke sin merke­vare. Ingen vil iden­ti­fi­se­res med juks. Doping har gjort det vans­ke­li­ge­re å få spon­so­rer og spon­so­re­ne — i alle fall de fles­te av dem — vil ha en ren sport. Etter at Ric­car­do Riccò og Leo­nar­do Pie­po­li ble ute­stengt fra Tour de Fran­ce i 2008 gikk det bare litt over en uke før lagets hoved­spon­sor, Sau­ni­er-Duval, trakk seg med øye­blik­ke­lig virk­ning. Floyd Lan­dis syk­let for Phonak da han ble tatt for doping i Tour de Fran­ce i 2006. Etter det­te trakk Phonak seg som spon­sor i syk­kel­spor­ten. Thor Hus­hovds gam­le lag for­svant etter at spon­sor­av­ta­len med Credit Agri­co­le gikk ut og laget ikke fikk noen ny hoved­spon­sor. (Lage­ne kon­kur­re­rer under nav­net til hovedsponsor(er), men orga­ni­sa­sjo­nen bak laget heter noe annet.) Jeg har ikke sett på spon­sor­av­ta­le­ne i syk­kel. Men jeg går ut fra at de har en klau­sul om at spon­so­ren kan heve avta­len der­som noen blir tatt i doping.

Jeg tror det er vans­ke­li­ge­re for en dopin­gute­stengt utøver å kom­me til­ba­ke i syk­kel enn i man­ge and­re idret­ter. Det hjel­per ikke hvor god syk­list man måt­te være som indi­vi­dua­list. En pro­fe­sjo­nell syk­list må inn på et lag. I dag har vel alle lag en kon­trakts­be­stem­mel­se som sier at syk­lis­ter kan spar­kes på dagen om de blir tatt i doping. Det var noen tid­li­ge­re doping­tat­te syk­lis­ter i fel­tet i årets Tour de Fran­ce. Men mar­keds­ver­di­en for en doping­tatt syk­list fal­ler dra­ma­tisk. Jeg har ikke akku­rat hatt inn­trykk av at stor­la­ge­ne har stått i kø for å sik­re seg Alber­to Con­ta­dor når hans dopin­gute­sten­gel­se er over. Det­te til tross for at det er en av ver­dens aller bes­te syk­lis­ter og at hans doping­sak er et grense­til­fel­le. Noen, som Alex­an­der Vino­kou­rov har vel en sta­tus hjem­me i Kasakh­stan og i sitt hjem­me­lag Asta­na, slik at de hol­der hån­den over ham slik Olym­pia­top­pen gjør over Erik Tys­se. Vino­kou­rov har, så vidt jeg vet, ikke inn­røm­met doping. Det er ikke noen mind­re grunn til å tro på ham enn på Erik Tys­se.

Syk­kel­la­ge­ne, i alle fall på topp­nivå, er gans­ke inter­na­sjo­na­le. Selv om span­jo­le­ne tror like mye på Alber­to Con­ta­dor som man­ge i Nor­ge tror på Erik Tys­se, så hjel­per det ikke med et hjem­me­pub­li­kum som er vil­lig til å tro på og til­gi det mes­te fra sine hjem­me­hel­ter. En fri­idretts­ut­øver eller lang­renns­lø­per kan fort­set­te å kon­kur­re­re og være til­gitt helt hjem­me. En topp­syk­list må inn på et inter­na­sjo­nalt topp­lag hvis spon­so­rer ikke øns­ker å for­bin­des med utøve­re som har blitt skit­net til i en doping­sak.

Syk­lis­ter som blir tatt for doping øde­leg­ger ikke bare for seg selv, de øde­leg­ger for hele laget. Igjen kan jeg nev­ne Sau­ni­er-Duval som et eksem­pel. Hele laget kan for­svin­ne og lag­ka­me­ra­ter bli stå­en­de uten lag og der­med uten jobb som føl­ge av en doping­sak. Jeg ven­ter på den førs­te saken hvor laget og lag­ka­me­ra­ter sak­sø­ker dope­ren for­di den­ne har påført dem sto­re tap. Når det­te ikke skjed­de f.eks. i Sau­ni­er-Duval saken, kla­rer ikke jeg å la være å ten­ke at det­te var en kul­tur som gjen­nom­sy­ret laget mer enn de vil­le inn­røm­me, og at alt for man­ge skjel­let­ter vil­le ram­le ut av ska­pe­ne i en slik pro­sess.

Vi har sik­kert ikke sett den sis­te doping­sa­ken i syk­kel. Men det er ikke syk­kel som ser ut til å ha det mest alvor­li­ge doping­pro­ble­met nå.

Print Friendly, PDF & Email