Datatilsynet ute og sykler

Mor­ten Lode er en av sta­dig fle­re syk­lis­ter som syk­ler med video­ka­me­ra på hjel­men. “Del Vei­en” er en annen. Data­til­sy­net liker det ikke. Infor­ma­sjons­sjef Ove Skå­ra kom­mer med man­ge mer­ke­li­ge utta­lel­ser til TV2.

Det er greit nok at man bør ten­ke seg om før man pub­li­se­rer en video eller et foto på nett. Men er det lov? Kan­skje ikke, om vi skal tro Ove Skå­ra. Men det synes jeg ikke vi skal gjø­re.

Vi må star­te med det som er det selv­føl­ge­li­ge utgangs­punk­tet i den­ne typen dis­ku­sjo­ner: Vi har ytrings­fri­het i Nor­ge. Ytrings­fri­hed bør fin­de Sted heter det i Grunn­lo­ven § 100. Ytrings­fri­het er ikke et smyk­ke vi tar på oss når det skal hol­des 17. mai-tale. Ytrings­fri­he­ten kan være ube­ha­ge­lig, ikke minst når noen bru­ker den til å påvi­se noe vi gjer­ne vil hol­de skjult, og å kri­ti­se­re det vi står for.

Con­ti­nue read­ing Data­til­sy­net ute og syk­ler

Hvis Oslo hadde prioritert som Vancouver og Stockholm, …

<edit>Innlegget had­de opp­rin­ne­lig over­skrif­ten “Hvis det byråds­le­de­ren sier had­de vært sant …”. Av grun­ner som frem­går neden­for har jeg end­ret den­ne til “Hvis Oslo had­de prio­ri­tert som Van­cou­ver og Stock­holm, “. Jeg har også end­ret noe av teks­ten.

Byråds­le­der Sti­an Ber­ger Røs­land sier på Twit­ter 27. august at det utsag­net som var utgangs­punkt for den­ne kom­men­ta­ren ikke kom fra ham. Han skri­ver:

@olav­tor­vund det­te sita­tet kom­mer ikke fra meg og synes kan­skje blog­gen var vel per­son­lig i lys av et sitat jeg ikke har frem­ført? ”

Jeg tok for så vidt for­be­hold om jeg ikke had­de det­te fra ham, og det viser seg alt­så at for­ut­set­nin­gen om at han har uttalt det­te ikke hol­der. Han skal selv­føl­ge­lig ikke behø­ve å sva­re for noe han ikke har uttalt. Kri­tikk mot mang­len­de feil prio­ri­te­ring kan bli stå­en­de, men ikke påstan­den om hva Sti­an Ber­ger Røs­land angi­ve­lig skul­le ha sagt. [Og kan­skje var det byråd Ola Elve­stu­en som Tone Telle­vik Dahl sik­tet til.]</edit>

Fre­dag 24. august skrev Tone Telle­vik Dahl det­te på Twit­ter:

Van­cou­ver prio­ri­te­rer slik: 1. Gåen­de 2. Syk­kel, 3 trikk , 4 vare­trans­port 5. Bil. Og det­te tje­ner bilis­te­ne på!”

Jeg kvit­ter­te med å si at det­te er slik de nå også prio­ri­te­rer i Stock­holm.

Litt sene­re fikk vi den­ne mel­din­gen fra Tone Telle­vik Dahl:

Byåden sier Oslo har sam­me prio­ri­te­ring som Van­cou­ver (1.gående 2.sykkel 3.off transp 4.vareteansp 5. Bil) det var nytt for meg! ”

Jeg kvit­ter­te med at det­te også var helt ukjent for meg. Hans Catts fulg­te opp med at det­te ikke var ukjent for ham.

Her må jeg ta to for­be­hold. Det ene er at jeg ikke har hørt byråds­le­der Sti­an Ber­ger Røs­land selv si det­te, eller sett at han har uttalt det­te skrift­lig. Jeg må base­re meg på at Tone Telle­vik Dahl gjen­gir ham kor­rekt. [Se inn­led­nin­gen] Det and­re er at poli­ti­ke­re gjer­ne bru­ker ordet “prio­ri­te­re” i en annen betyd­ning enn hva and­re gjør. Så kan­skje er det en litt spe­si­ell form for prio­ri­te­ring det her refe­re­res til.

Jeg må også leg­ge til det jeg etter hvert har sagt man­ge gan­ger: De reel­le prio­ri­te­rin­ge­ne viser seg de det man gjør, ikke i hva man sier. Hvis det vir­ke­lig er sant at man i Oslo prio­ri­te­rer på den­ne måten, da må det være mulig å se noen prak­tis­ke resul­ta­ter av det­te. Jeg er selv­føl­ge­lig åpen for inn­spill som viser at det er man­ge pro­sjek­ter jeg ikke har fått med meg, og hvor den­ne prio­ri­te­rin­gen er tyde­lig. Men så langt har jeg ikke sett noen.

Hvis Oslo had­de prio­ri­tert som Van­cou­ver og Stock­holm, da had­de man selv­føl­ge­lig lagt til ret­te for syk­lis­ter i Bog­stad­vei­en.

Con­ti­nue read­ing Hvis Oslo had­de prio­ri­tert som Van­cou­ver og Stock­holm, …

Sykkelruter i Oslo: Frogner — Sinsen

Den­ne gan­gen har jeg valgt en rute som viser mye av det som er galt i Oslo. Det er en rute med nes­ten null til­rette­leg­ging og den er ikke mer­ket som syk­kel­rute på noe syk­kel­kart. Men det er åpen­bart at det bør være en syk­kel­rute her, selv om man all­tid kan dis­ku­te­re detal­jer i trasé­val­get. At det ikke er syk­kel­rute her, og hel­ler ikke er plan­lagt noen syk­kel­rute, illust­re­rer hvor kort Oslo har kom­met.

Hvis en by skal kun­ne kal­les “syk­kel­by” er det en selv­føl­ge at man skal kun­ne syk­le fra en bydel til en annen på rime­lig godt til­rette­lag­te vei­er, og uten å måt­te ta sto­re omvei­er. Jeg syk­ler van­lig­vis den­ne vei­en en gang pr uke. Å vel­ge en rute som er til­rette­lagt for syk­kel, er ikke mulig. Jeg kan like godt adva­re med en gang: Det­te kom­mer til å hand­le mye om hva som bur­de vært gjort, men som ikke er gjort langs den­ne strek­nin­gen.

Con­ti­nue read­ing Syk­kel­ru­ter i Oslo: Frog­ner — Sin­sen

Medienes bruk av andres bilder — refleksjoner rundt Dung Tran Larsen saken

Ekte­man­nen og svi­ger­mo­ren til den sav­ne­de Dung Tran Lar­sen har sak­søkt Ber­gens­avi­sen for bruk av fami­li­ens bil­der og kre­ver 1,7 mill. Fle­re til­sva­ren­de søks­mål mot and­re medi­er står i kø.

Noen inn­le­den­de pre­si­se­rin­ger: Jeg kjen­ner ikke detal­je­ne i den­ne saken. Det­te er gene­rel­le kom­men­ta­rer til noen av de spørs­mål saken rei­ser. Så langt jeg har oversikt,representerer hel­ler ikke vårt fir­ma, Bing Hodne­land, noen av par­te­ne i dis­se kon­flik­te­ne.

Foto­gra­fen har rett til sine bil­der. I opp­havs­ret­ten skil­les det mel­lom foto­gra­fis­ke verk og foto­gra­fis­ke bil­der. For at noe skal være et ånds­verk må det være resul­tat av en selv­sten­dig, ska­pen­de inn­sats. Ikke de bil­der vi tar på ferie, eller tar i tide og uti­de med kame­ra­et i våre mobil­te­le­fo­ner vil ha verks­høy­de. Men de er uan­sett ver­net etter åvl § 43a. Det er ikke lett å trek­ke gren­sen mel­lom når et foto­gra­fi er et ånds­verk og når det bare er et foto­gra­fisk bil­de. Men skil­let får bare betyd­ning i spe­si­el­le til­fel­ler, så vi går ikke nær­me­re inn på det.

Con­ti­nue read­ing Medie­nes bruk av and­res bil­der — reflek­sjo­ner rundt Dung Tran Lar­sen saken

Godot kommer ikke. Kast hele planen om et hovedsykkelveinett!

I 35 år har Oslos poli­ti­ke­re lovet et hoved­syk­kel­vei­nett. I løpet av dis­se 35 åre­ne har man bare klart å byg­ge 110 av de plan­lag­te 180 km. Pla­nen har gjen­nom det­te vist seg som et ubru­ke­lig instru­ment. Sam­ti­dig har den blitt en sove­pute for ikke å leg­ge til ret­te for syk­kel i gater som ikke inn­går i det­te sær­de­les grov­mas­ke­de net­tet. Det er på tide å vra­ke hele pla­nen og fin­ne mer effek­ti­ve grep for å leg­ge til ret­te for syk­kel. Syk­lis­ter er en like selv­føl­ge­lig del av tra­fik­ken som fot­gjen­ge­re. Ingen vei­pro­sjek­ter bør gjen­nom­fø­res uten at det leg­ges til ret­te for syk­kel, uten at man ser hen til en gam­mel plan for et “hoved­syk­kel­vei­nett”.

I 35 år har Oslo snak­ket om å byg­ge ut et hoved­syk­kel­vei­nett og i like man­ge år har Oslos poli­ti­ke­re og plan­leg­ge­re holdt syk­lis­te­ne for narr. På 35 år har man ikke klart å gjen­nom­føre det som i utgangs­punk­tet er en 80-talls­plan (det skul­le vært fer­dig i 1985).

Regje­rin­gen har nett­opp fått en vold­som kri­tikk for blant annet mang­len­de gjen­nom­fø­rings­evne. Man kan vel ikke si at Oslo hel­ler har vist sær­lig gjen­nom­fø­rings­evne. Det er selv­sagt langt mer alvor­lig når ter­ror­be­red­ska­pen svik­ter fun­da­men­talt og at man­ge liv kan­skje kun­ne ha vært red­det, enn at frem­kom­me­lig­he­ten for syk­lis­ter i Oslo er dår­lig. Men det fun­da­men­ta­le pro­ble­met er det sam­me: Poli­ti­ke­re som lover i hytt og pine, tref­fer ved­tak som ikke føl­ges opp og gjen­nom­fø­res — som noen gan­ger nep­pe har vært ment å skul­le gjen­nom­fø­res. Det styg­ges­te eksem­pe­let fra Oslos syk­kel­po­li­tikk må vel være da davæ­ren­de sam­ferd­sels­by­råd Peter N Myh­re lovet at Oslo skul­le bli Nor­ges bes­te syk­kel­by. Ingen ting tyder på at han gjor­de noe som helst for å opp­fyl­le det løf­tet.

Oslo ven­ter på Godot. Det er på tide å inn­se at at pla­nen om et “hoved­syk­kel­vei­nett” har vært totalt for­fei­let som stra­te­gi for å gjø­re Oslo til en syk­kel­by — om det har vært det poli­ti­ker­ne vir­ke­lig har øns­ket. Av det som skul­le bli 180 km syk­kel­vei — et vel­dig lite ambi­siøst mål — har man i løpet av 35 år klart å byg­ge ca 110 km. Vi er ikke sær­lig impo­nert.

Con­ti­nue read­ing Godot kom­mer ikke. Kast hele pla­nen om et hoved­syk­kel­vei­nett!

Frita politiet for unødige oppgaver, som å være skiltmyndighet i Oslo

Poli­ti­et har man­ge opp­ga­ver de bør fri­tas for. Direk­tø­ren i dom­stols­ad­mi­ni­stra­sjo­nen, Tor Lang­bach, skri­ver om noen sli­ke opp­ga­ver i Aften­pos­ten. Vi kan leg­ge til at poli­ti­et bør fri­tas fra å være skilt­myn­dig­het i blant annet Oslo.

Det er ikke så lett å fin­ne ut hva skilt­myn­dig­het egent­lig er, eller er ment å skul­le være. Men i Oslo har poli­ti­et til­tatt seg en rol­le som et slags regu­le­rings­mes­sig over­hus i alt som gjel­der tra­fikk­re­gu­le­ring. På det­te områ­det er Oslo en politi­stat i minia­tyr, hvor poli­ti­et etter eget for­godt­be­fin­nen­de set­ter til side og hind­rer gjen­nom­fø­ring av demo­kra­tisk fat­te­de regu­le­rings­ved­tak.

Oslo kom­mu­ne har fått mye og vel­for­tjent kri­tikk for mang­len­de gjen­nom­fø­rings­evne når det gjel­der å gjø­re Oslo til en bed­re by å syk­le i. Men når en syk­kel­sa­bo­tør som Oslo politi­kam­mer nær­mest har veto­rett, da blir det vans­ke­lig å få til selv det kom­mu­nen har vil­let gjø­re.

Oslo­po­li­ti­et har kan­skje blitt mest kjent for sin menings­løse mot­stand mot å til­la­te syk­ling i beg­ge ret­nin­ger i en ellers enveis­kjørt gate. Her viser Oslo­po­li­ti­et, eller i alle fall den delen av poli­ti­et som har ansva­ret for det­te, sine ver­ste sider: De frem­står som en kunn­skaps­løs og for­doms­full orga­ni­sa­sjon med alvor­lig lærings­ve­gring.

Con­ti­nue read­ing Fri­ta poli­ti­et for unø­di­ge opp­ga­ver, som å være skilt­myn­dig­het i Oslo

Ufullstendig (misvisende?) informasjon fra politet om sykkelulykke

Avi­sen Nord­lys skrev om en tra­fikk­ulyk­ke med over­skrif­ten “Syk­list kra­sjet med buss i stor fart”. Over­skrif­ten sier at det var bus­sen som holdt stor fart. Men det skyl­des nok bare at jour­na­lis­ter og/eller des­ken i avi­sen Nord­lys ikke kan norsk. De mener selv­føl­ge­lig at det var syk­lis­ten som had­de stor fart. Som van­lig er det en politi­kil­de, den­ne gan­gen ope­ra­sjons­le­der Rei­dar Anton­sen ved Troms politi­dis­trikt, som sier det­te.

Vi se dess­ver­re ofte at poli­ti­et gir mis­vi­sen­de og/eller ufull­sten­di­ge opp­lys­nin­ger om sli­ke ulyk­ker. De er svært ras­ke til å sky­ve skyl­den over på syk­lis­ten og unn­skyl­de den sta­kars bilis­ten som ikke har gjort annet enn å ikke over­hol­de sin vike­plikt, og der­med kom til å kjø­re på en syk­list som han had­de vike­plikt for. Men for­di syk­lis­ten kom i stor fart, bilis­ten had­de solen i øyne­ne, eller lig­nen­de grun­ner, vil poli­ti­et fri­kjen­ne blis­ten. Jeg har kom­men­tert det­te noen gan­ger før, bl.a i “Syk­lis­ten kom i høy has­tig­het” og “Hvor­for gir poli­ti­et mis­vi­sen­de opp­lys­nin­ger om syk­kel­ulyk­ker?”.

I den aktu­el­le saken får vi ikke vite noe om hvor stor fart syklsi­ten skal ha hatt, eller grunn­la­get for å hev­de at han had­de det. Vi får hel­ler ikke vite noe om farts­gren­sen på ste­det eller om hvem som had­de vike­plikt. Nå skal det sies at bil­det i artik­ke­len kan tyde på at bus­sen kom fra høy­re, slik at syk­lis­ten had­de vike­plikt (for­ut­satt at syk­lis­ten ikke kom på en for­kjørs­vei). Men teks­ten sier ikke noe om det.

Jeg har sendt føl­gen­de e-post til post.troms@politiet.no, med att: ope­ra­sjons­le­der Rei­dar Anton­sen:

Jeg viser til opp­slag i Nord­lys 13.08.2012 http://www.nordlys.no/nyheter/article6186532.ece

Det er et pro­blem og et bidrag til het­sen mot syk­lis­ter at medi­er, med poli­ti­et som kil­de, gir man­gel­ful­le og ofte mis­vi­sen­de opp­lys­nin­ger om syk­kel­ulyk­ker. Poli­ti­et frem­stil­ler saken alt for ofte slik at det ser ut som om syk­lis­ten har skyl­den, også uten at det ikke er grunn­lag for det.

I det­te opp­sla­get står det at syk­lis­ten kom i stor fart, og du er angitt som kil­de. Hva slags grunn­lag har du for å si det­te, og hvor stor var far­ten? Det er så alt for man­ge eksemp­ler på at poli­ti­et, uten noe grunn­lag, hev­der slikt, og der­med sky­ver ansvar over på syk­lis­ten. Det kla­res­te, og ver­ste eksemp­let jeg kjen­ner, i alle fall mer detal­jert, er det­te: http://blogg.torvund.net/2010/09/07/syklisten-kom-i-hoy-hastighet/ Poli­tet opp­ly­ser at syk­lis­ten kom i stor fart. I sene­re retts­sak, hvor bil­fø­re­ren ble dømt for uakt­somt drap for­di han ikke over­holdt vike­plikt, ble det fast­slått at syk­lis­ten had­de en has­tig­het på ca 30 km/t i en 50 sone. Men i sine førs­te utta­lel­ser sa poli­ti­et som du gjør her: Syk­lis­ten kom i stor fart.

Har du målin­ger fra syk­kel­com­pu­ter, gps, radar eller noe annet som sier noe om far­ten? Vit­ner er noto­risk upå­li­te­li­ge når det gjel­der å anslå syk­lis­ters has­tig­het. Hvis ikke du har holde­punk­ter bør du vel ikke utta­le deg om det­te? Hva var farts­gren­sen på ste­det? Og det utro­li­ge er at det ikke står noe om hvem som had­de vike­plikt. På bil­det i avi­sen kan det se ut som om bus­sen har kom­met fra høy­re, slik at syk­lis­ten had­de vike­plikt. Det vik­tig infor­ma­sjon, men det sies det ikke noe om.

Der­for har jeg dis­se spørs­må­le­ne

Hva er grunn­la­get for å påstå at syk­lis­ten had­de stor fart, og even­tu­elt hvor stor fart had­de han?

Hva var farts­gren­sen på ste­det?

Hvem had­de vike­plikt?”

Så får vi se om jeg får svar, og hva de even­tu­elt sva­rer.

 

 

Sykkelstrekninger i Oslo: Frognerparken til Sognsvann med lite trafikk

Oslo er ikke en god by for den som skal bru­ke syk­ke­len til trans­port, f.eks. fram og til­ba­ke til arbeid. Men for den som vil på syk­kel­tur har Oslo mye å by på. Det er fle­re mulig­he­ter til å kom­me fra sen­trum ut i Mar­ka uten å måt­te syk­le på vei­er med mye tra­fikk. Dagens rute er en slik tur­rute, fra Frog­ner­par­ken til Sogns­vann. Den går stort sett i park, gater med lite tra­fikk og på tur­vei.

Førs­te delen av turen er den sam­me som vi var inn­om i Oslo mel­lom rin­ge­ne, del 1. Poen­get er å kom­me seg til Thau­lows gate og ta bro­en over T-banen ved Frøn. Jeg skri­ver der­for ikke noen om den­ne delen, selv om jeg den­ne gan­gen har valgt å star­te et litt annet sted i Frog­ner­par­ken.

Når vi kom­me ut i Slem­dals­vei­en må vi fort­set­te litt len­ger enn vi gjor­de sist. Hvis vi skal i ret­ning Gau­stad og Sogns­vanns­vei­en, som vi skal på den­ne turen, må vi kom­me på vest­si­den av Sogns­vanns­ba­nen. Det er mulig å krys­se ved Blin­dern sta­sjon, via gang­bro­en mel­lom Meteoro­lo­gisk insti­tutt og Forsk­nings­par­ken, i Pro­blem­vei­en, Vest­gren­sa og selv­føl­ge­lig ved Ulle­vål sta­dion. Men langs vår rute krys­ser vi alle­re­de i Slem­dals­vei­en.

Con­ti­nue read­ing Syk­kel­strek­nin­ger i Oslo: Frog­ner­par­ken til Sogns­vann med lite tra­fikk

Systemsvikten har vist seg på en brutal måte

22. juli-kom­mi­sjo­nen har lagt fram et bru­talt og usmin­ket bil­de av hva som gikk galt. Jeg har hel­ler ikke lest hele rap­por­ten. Men jeg tar med den punkt­vise opp­sum­me­rin­gen i rap­por­tens sam­men­drag:

  • – Evnen til å erkjen­ne risi­ko og ta lær­dom av øvel­ser har vært for liten.
  • – Evnen til å gjen­nom­føre det man har bestemt seg for, og til å bru­ke pla­ne­ne man har utvik­let, har vært for svak.
  • – Evnen til å koor­di­ne­re og sam­hand­le har vært man­gel­full.
  • – Poten­sia­let i infor­ma­sjons- og kom­mu­ni­ka­sjons­tek­no­lo­gi har ikke vært godt nok utnyt­tet.
  • – Ledel­sens evne og vil­je til å klar­gjø­re ansvar, etab­le­re mål og tref­fe til­tak for å opp­nå resul­ta­ter har vært util­strek­ke­lig.

Det­te er ikke over­ras­ken­de. 22. juli var en tra­gisk og sær­de­les bru­tal syn­lig­gjø­ring av en fun­da­men­tal sys­tem­svikt. Svik­ten stik­ker langt dype­re enn svik­ten­de ter­ror­be­red­skap. Den­ne svik­ten er bare et sym­ptom.

Con­ti­nue read­ing Sys­tem­svik­ten har vist seg på en bru­tal måte

Børser i svart, hvitt og grått

[Dis­ku­sjo­nen om annen­hånds­om­set­ning av bil­let­ter har blus­set opp igjen og har blant annet blitt omtalt på leder­plass i DN. Jeg hen­ter der­for fram til resir­ku­le­ring en kom­men­tar jeg skrev for seks år siden. Den ble tryk­ket i Aften­pos­ten 17. juli 2006, og tas inn her uend­ret.]

Regje­rin­gen vil for­by “svarte­børs­salg” av bil­let­ter. Det vil være et feil­grep. Man­ge av oss har vært i Lon­don og gle­det oss over at det ofte er mulig å få bil­let­ter til kvel­dens fore­stil­ling, selv på de mest popu­læ­re musi­ka­le­ne.

Pri­sen kan rik­tig­nok være stiv, men vi aksep­te­rer den. Det­te er mulig for­di man i Lon­don len­ge har hatt et vel­or­ga­ni­sert “svarte­børs­mar­ked” for bil­let­ter. Det har også hendt at jeg har kjøpt bil­let­ter gjen­nom “svarte­børs­hand­le­re” til utsolg­te kon­ser­ter i Oslo.

Con­ti­nue read­ing Bør­ser i svart, hvitt og grått