Frita politiet for unødige oppgaver, som å være skiltmyndighet i Oslo

Poli­ti­et har man­ge opp­ga­ver de bør fri­tas for. Direk­tø­ren i dom­stols­ad­mi­ni­stra­sjo­nen, Tor Lang­bach, skri­ver om noen sli­ke opp­ga­ver i Aften­pos­ten. Vi kan leg­ge til at poli­ti­et bør fri­tas fra å være skilt­myn­dig­het i blant annet Oslo.

Det er ikke så lett å fin­ne ut hva skilt­myn­dig­het egent­lig er, eller er ment å skul­le være. Men i Oslo har poli­ti­et til­tatt seg en rol­le som et slags regu­le­rings­mes­sig over­hus i alt som gjel­der tra­fikk­re­gu­le­ring. På det­te områ­det er Oslo en politi­stat i minia­tyr, hvor poli­ti­et etter eget for­godt­be­fin­nen­de set­ter til side og hind­rer gjen­nom­fø­ring av demo­kra­tisk fat­te­de regu­le­rings­ved­tak.

Oslo kom­mu­ne har fått mye og vel­for­tjent kri­tikk for mang­len­de gjen­nom­fø­rings­evne når det gjel­der å gjø­re Oslo til en bed­re by å syk­le i. Men når en syk­kel­sa­bo­tør som Oslo politi­kam­mer nær­mest har veto­rett, da blir det vans­ke­lig å få til selv det kom­mu­nen har vil­let gjø­re.

Oslo­po­li­ti­et har kan­skje blitt mest kjent for sin menings­løse mot­stand mot å til­la­te syk­ling i beg­ge ret­nin­ger i en ellers enveis­kjørt gate. Her viser Oslo­po­li­ti­et, eller i alle fall den delen av poli­ti­et som har ansva­ret for det­te, sine ver­ste sider: De frem­står som en kunn­skaps­løs og for­doms­full orga­ni­sa­sjon med alvor­lig lærings­ve­gring.

Con­ti­nue read­ing Fri­ta poli­ti­et for unø­di­ge opp­ga­ver, som å være skilt­myn­dig­het i Oslo