Frita politiet for unødige oppgaver, som å være skiltmyndighet i Oslo

Poli­ti­et har man­ge opp­ga­ver de bør fri­tas for. Direk­tø­ren i dom­stols­ad­mi­ni­stra­sjo­nen, Tor Lang­bach, skri­ver om noen sli­ke opp­ga­ver i Aften­pos­ten. Vi kan leg­ge til at poli­ti­et bør fri­tas fra å være skilt­myn­dig­het i blant annet Oslo.

Det er ikke så lett å fin­ne ut hva skilt­myn­dig­het egent­lig er, eller er ment å skul­le være. Men i Oslo har poli­ti­et til­tatt seg en rol­le som et slags regu­le­rings­mes­sig over­hus i alt som gjel­der tra­fikk­re­gu­le­ring. På det­te områ­det er Oslo en politi­stat i minia­tyr, hvor poli­ti­et etter eget for­godt­be­fin­nen­de set­ter til side og hind­rer gjen­nom­fø­ring av demo­kra­tisk fat­te­de regu­le­rings­ved­tak.

Oslo kom­mu­ne har fått mye og vel­for­tjent kri­tikk for mang­len­de gjen­nom­fø­rings­evne når det gjel­der å gjø­re Oslo til en bed­re by å syk­le i. Men når en syk­kel­sa­bo­tør som Oslo politi­kam­mer nær­mest har veto­rett, da blir det vans­ke­lig å få til selv det kom­mu­nen har vil­let gjø­re.

Oslo­po­li­ti­et har kan­skje blitt mest kjent for sin menings­løse mot­stand mot å til­la­te syk­ling i beg­ge ret­nin­ger i en ellers enveis­kjørt gate. Her viser Oslo­po­li­ti­et, eller i alle fall den delen av poli­ti­et som har ansva­ret for det­te, sine ver­ste sider: De frem­står som en kunn­skaps­løs og for­doms­full orga­ni­sa­sjon med alvor­lig lærings­ve­gring.

Toveis syk­ling i ellers enveis­re­gu­lert gate er van­lig over hele Euro­pa. Erfa­rin­ge­ne er gode hele vei­en. Men Oslo­po­li­ti­et base­rer seg hel­ler på egen frykt og egne for­dom­mer, og fin­ner det tryg­gest å si nei. At Veg­di­rek­to­ra­tet, som hel­ler ikke er de som er mest pro­ak­ti­ve når det gjel­der å leg­ge til ret­te for syk­kel, for lengst har sagt ja, biter ikke på Oslo­po­li­ti­et. Nor­ge lig­ger 30 år etter and­re land på det­te områ­det, sier tra­fikk­fors­ker Michael W. J. Søren­sen. En god del av de åre­ne har poli­ti­et ene­an­svar for.

Oslo­po­li­ti­et synes å være immun må å lære av and­res erfa­ring. De vil visst bare base­re seg på sin egen. Og siden de ikke våger å set­te i gang uten at de har egne erfa­rin­ger, så får de ald­ri dis­se erfa­rin­ge­ne. Catch 22. Frykt og for­dom­mer rår.

Da poli­ti­et ende­lig gikk med på, om enn meget mot­vil­lig,  å til­la­te noe syk­ling i beg­ge ret­nin­ger i en ellers enveis­re­gu­lert gate, ble det et begren­set for­søk i to gater. Det er omtrent like dumt som svenske­vit­sen om at da man skul­le gå over fra venst­re- til høyre­kjø­ring, vil­le man ha en myk over­gang og star­te med bare bus­ser og laste­bi­ler. Bilis­te­ne må ven­ne seg til at enveis­kjø­ring i tett­bygd strøk som hoved­re­gel ikke gjel­der for syk­lis­ter, slik prak­sis er i sta­dig fle­re land. Da kan man ikke begren­se det til bare to gater.

Men det stop­per ikke der. Det er inter­es­sant å lese Kom­mune­re­vi­sjo­nens rap­port om hoved­syk­kel­vei­net­tet  i Oslo. Det er fak­tisk gans­ke skrem­men­de les­ning, og viser at Oslo­po­li­ti­et er langt ver­re enn hva i alle fall jeg trod­de før jeg les­te den­ne rap­por­ten.

Det er f.eks. poli­ti­et, ikke kom­mu­nen, som insis­te­rer på at det skal være tra­fikk­fel­ler slik at syk­kel­felt for­svin­ner foran kryss for å gi plass til et eks­tra kjøre­felt for biler. Poli­ti­et har i det hele tatt en varm omsorg for bilis­te­ne. Så vidt jeg vet var det poli­ti­et som sør­get for å fjer­ne de syk­kel­fel­te­ne som en gang fan­tes i Ste­ners­gt. Bile­ne kan jo ikke stan­se hvis det er syk­kel­felt, for da er det all stans for­budt. Poli­ti­et vis­te en så røren­de omsorg for de stak­kars bilis­te­ne at de fjer­net syk­kel­fel­tet. Vi kan ennå se res­ter av opp­ma­ling, og reas­fal­te­ring som en påmin­nel­se om at Oslo­po­li­ti­et sabo­te­rer syk­lis­ter i Oslo.

Både jeg og and­re har fle­re gan­ger pekt på den van­vit­ti­ge regu­le­rin­gen uten­for Ulle­våls­vei­en 15, hvor syk­kel­fel­tet muli­gens opp­hø­rer brått (reg­le­ne er ukla­re, så det er uklart om det er syk­kel­felt eller ikke, sann­syn­lig­vis tar poli­ti­et feil og det er fort­satt syk­kel­felt). Det er poli­ti­et som har insis­tert på at det skal være mulig å stop­pe for å leve­rer varer her. Ja, du les­te rik­tig: Det er poli­ti­et som mis­bru­ker som skilt­myn­dig­het til å insis­te­re på at det skal være rene tra­fikk­fel­ler for syk­lis­ter, som her. Det­te kan vi lese på s. 21 i Kom­mune­re­vi­sjo­nens rap­port:

Avbrudd i syk­kel­felt for å gi plass til vare­le­ve­ring e.l.

I Rute Sogns­veien var det ett eksem­pel på at syk­kel­felt ble avslut­tet og erstat­tet med et kor­tere strekk skil­tet med par­ke­ring for­budt­skilt, som illust­rert på bil­det under. Syk­kel­fel­tet star­tet igjen ved skil­tet (skilt 521 Syk­kel­felt) som er mar­kert på bil­de 17.

Det er for­budt å stan­se i syk­kel­felt, unn­tatt for buss eller spor­vogn på holde­plass, jf. for­skrift om kjø­rende og gåen­de tra­fikk (tra­fikk­reg­lene) § 16 g. Skilt 372 Par­ke­ring for­budt angir for­bud mot par­ke­ring på den siden av vei­en hvor skil­tet er satt opp. I gater og på strek­nin­ger hvor par­ke­rings­for­bud er inn­ført, er kort­va­rig stans for av– og påles­sing og av– og påstig­ning til­latt, og par­ke­rings­for­bu­det hind­rer der­for ikke vare­le­ve­ring. Det­te fører i prak­sis til at det blir et brudd i syk­kel­fel­tet der biler kan stan­se langs for­taus­kan­ten, noe også bil­de 17 viser at skjer. Det er ikke angitt at syk­kel­felt avslut­tes, og det fram­går der­for ikke klart om syk­kel­fel­tet er avslut­tet, om det er et mid­ler­ti­dig avbrudd eller om opp­mer­kin­gen av syk­kel­fel­tet er slitt bort.

Den davæ­rende Sam­ferd­sels­eta­ten opp­lyste til Kom­mune­re­vi­sjo­nen at poli­tiet og eta­ten har hatt ulikt syn på skil­tin­gen på den nevn­te strek­nin­gen i Ulle­våls­veien. Sam­ferd­sels­eta­ten øns­ket å anleg­ge syk­kel­felt langs hele strek­nin­gen, mens poli­tiet øns­ket å prio­ri­tere vare­le­ve­ring. Eta­ten vis­te over­for Kom­mune­re­vi­sjo­nen til at til­sva­rende var til­felle i Ste­ners­gata, og at det beg­ge ste­der var skil­tet med par­ke­ring for­budt­skilt. Iføl­ge poli­tiet, kan det på strek­nin­ger med syk­kel­felt være et spørs­mål om det skal være et opp­hold i syk­kel­fel­tet med par­ke­ring for­budt-skilt for å til­rette­legge for vare­le­ve­ring til butik­ker og lig­nende. Det­te vil nød­ven­dig­vis redu­sere fram­kom­me­lig­he­ten for syk­lis­ter. Poli­tiet la vekt på at det ikke var aktu­elt med vare­le­ve­ring på for­tau, for­di det­te vil­le tvin­ge de myke tra­fi­kan­tene ut i kjøre­ba­nen. Poli­tiet pre­si­serte over­for Kom­mune­re­vi­sjo­nen at poli­tiet er opp­tatt av å iva­reta hel­he­ten i tra­fikk­bil­det – det­te inn­e­bæ­rer at man ikke bare kan iva­reta én grup­pe, som syk­lis­tene; også hen­sy­net til de øvri­ge tra­fi­kan­tene må iva­re­tas.”

Det synes umu­lig å få noen begrun­nel­se fra poli­ti­et. De bare sier nei eller hand­ler egen­rå­dig, og kan til nød si at de “tror” eller “fryk­ter” eller “mener”. De bekref­ter alle politi­ha­te­res for­dom­mer om at poli­ti­et er noen makt­mis­bru­ken­de dritt­støv­ler som all­tid vil unn­dra seg ansva­ret for det de gjør. Og man må spør­re seg: Hva i h… har poli­ti­et med å si at det skal prio­ri­te­res vare­le­ve­ring når regu­le­rings­myn­dig­he­te­ne vil ha syk­kel­felt? Det­te er rent makt­mis­bruk fra poli­ti­ets side.

Det slut­ter ikke her. Flyt­ter vi oss til krys­set Ullevålsveien/Akersgt og St Olavs gt, så kom­mer vi til et av de man­ge ste­de­ne i Oslo hvor syk­kel­fel­tet bare for­svin­ner for å få plass til et eks­tra kjøre­felt for biler. Stort tyde­li­ge­re kan man ikke demon­stre­re at man mener bilis­ter er langt vik­ti­ge­re enn syk­lis­ter i den­ne byen. Og hvem står bak? Selv­føl­ge­lig er det det syk­kel­fiendt­li­ge Oslo­po­li­ti­et! Det­te kan vi lese i I Kom­mune­re­vi­sjo­nens rap­port på s. 20–21:

Bil­de 15 viser at syk­kel­fel­tet i krys­set mel­lom Ulle­våls­veien og St. Olavs gate ble avslut­tet et styk­ke før krys­set, og at det i krys­set var to kjøre­felt, ett for tra­fi­kan­ter som skul­le kjø­re rett fram og ett for venstre­svin­gende tra­fi­kan­ter. Den davæ­rende Sam­ferd­sels­eta­ten har opp­gitt til Kom­mune­re­vi­sjo­nen at poli­tiet i enkel­te til­fel­ler ikke har øns­ket å føre syk­kel­felt fram til kryss, for­di det­te kan føre til kødan­nelse og redu­sert tra­fikk­sik­ker­het. Poli­tiet har over­for Kom­mune­re­vi­sjo­nen utdy­pet det­te syns­punk­tet på føl­gende måte: “Syk­lis­tene bør inn­ordne seg med tan­ke på sin vide­re ferd før de når frem til krys­set, slik at syk­lis­ter som eksem­pel­vis skal til venst­re ikke blir en fare for øvrig tra­fikk som eksem­pel­vis skal rett frem. Vide­re vil det kun­ne opp­stå kon­flik­ter ved tra­fikk som ev. svin­ger til høy­re og krys­ser syk­lis­tens kjøre­ret­ning.”

Når poli­tiet er opp­tatt av tra­fikk­sik­ker­het er det åpen­bart at det ikke er syk­lis­te­nes tra­fikk­sik­ker­het de er opp­tatt av. Det sier vel det mes­te om Oslo­po­li­ti­ets prio­ri­te­rin­ger at de mener det er vik­ti­gere å hind­re at bile­ne lager kø, enn sik­ker­het for syk­lis­ter.

Poli­ti­et er redd for kødan­nel­sen, og da må selv­føl­ge­lig syk­lis­te­ne ofres. Når de argu­men­te­rer med tra­fikk­sik­ker­het, så er det åpen­bart at det ikke er syk­lis­tens tra­fikk­sik­ker­het de er opp­tatt av. Smak på den­ne for­mu­le­rin­gen som poli­ti­ets syk­kel­ha­te­re har ser­vert til Kom­mune­re­vi­sjo­nen:

Syk­lis­tene bør inn­ordne seg med tan­ke på sin vide­re ferd før de når frem til krys­set, slik at syk­lis­ter som eksem­pel­vis skal til venst­re ikke blir en fare for øvrig tra­fikk som eksem­pel­vis skal rett frem. Vide­re vil det kun­ne opp­stå kon­flik­ter ved tra­fikk som ev. svin­ger til høy­re og krys­ser syk­lis­tens kjøre­ret­ning.”

Syk­lis­te­ne skal inn­ord­ne seg. Et lite inn­skudd her: Som syk­list skal man her leg­ge seg midt i kjøre­fel­tet og ikke slip­pe bile­ne for­bi. Har man tatt bort plas­sen til syk­lis­ter så må bilis­te­ne selv­sagt inn­ord­ne seg annen tra­fikk, som syk­lis­ter. Men poli­ti­et går etter­tryk­ke­lig på try­net her. Jeg gjen­tar nok en gang det­te fra poli­ti­et:

Vide­re vil det kun­ne opp­stå kon­flik­ter ved tra­fikk som ev. svin­ger til høy­re og krys­ser syk­lis­tens kjøre­ret­ning”.

Å fin­ne ut av fak­ta er åpen­bart ikke poli­ti­ets ster­kes­te side. Muli­gens er skilt­myn­dig­hets­av­de­lin­gen en slags ver­net avde­ling for de som har vist seg ikke å kun­ne få rede på fak­ta, og der­for er ubru­ke­li­ge i f.eks. etter­forsk­ning. For i det krys­set man her snak­ker om er det fak­tisk ikke lov å svin­ge til høy­re. St Olav gt er enveis­kjørt i ret­ning opp­over. Men for poli­ti­et er det for­dom­mer, ikke fak­ta som rår. I alle fall på det­te områ­det. Det er alt­så omsor­gen for bilis­ter som her vil svin­ge til høy­re og kjø­re mot enveis­kjø­rin­gen i St Olavs gt som får poli­ti­et til å insis­te­re på å lage en tra­fikk­fel­le for syk­lis­ter. Bud­ska­pet fra poli­ti­et er klart: Bile­ne skal fram, syk­lis­te­ne bør helst ut av tra­fik­ken.

Det er ikke bare for å sabo­te­re syk­lis­ter at poli­ti­et mis­bru­ker sin skilt­myn­dig­het. I 2004 tok SV det­te opp i Oslo bysty­re. Andreas Behring sa bl.a. det­te:

I dag er det slik at det er stat­li­ge orga­ner, og poli­ti­et i sær­de­les­het som har myn­dig­het til å set­te opp skilt i hoved­sta­den. Det er ikke upro­ble­ma­tisk. Vi har man­ge gan­ger opp­levd at poli­ti­et ikke har fulgt de øns­ker og ved­tak Oslos folke­valg­te har kom­met med når det gjel­der skil­ting. Myn­dig­he­ten til å set­te opp skilt er i høy­es­te grad en poli­tisk myn­dig­het. Vi har etter hvert man­ge eksemp­ler på at skilt­myn­dig­he­ten ikke er for­val­tet slik vi had­de øns­ket.

1. mars i år steng­te poli­ti­et en rek­ke gater rundt Bank­plas­sen for gjen­nom­kjø­ring for å stan­se pro­sti­tu­sjons­virk­som­he­ten i det­te områ­det. Det­te skjed­de uten vide­re for­var­sel, og møt­te ster­ke reak­sjo­ner fra byens inn­byg­ge­re og poli­ti­ke­re. Hel­dig­vis er dis­se nå åpnet igjen, men i teori­en kan poli­ti­et gjø­re det­te på nytt igjen i mor­gen.

Når poli­ti­et fore­tar seg sli­ke steng­nin­ger med bak­grunn i sin skilt­myn­dig­het har de beve­get seg langt inn i poli­tik­kens sfæ­re. Sli­ke avgjø­rel­ser bør ikke, og skal ikke tas av poli­ti­et, men bør tas av byens folke­valg­te etter en åpen debatt. Det er Oslo som best vet hvor sko­en tryk­ker, og der­for bur­de også byens folke­valg­te ha myn­dig­het til å fore­ta sli­ke valg.

Det­te er ett eksem­pel på hvor­dan poli­ti­et går inn i poli­tik­kens sfæ­re. Det gjel­der jo ikke bare i sli­ke spørs­mål, men også i regu­le­rings­sa­ker. I vin­ter regu­ler­te bysty­ret øvers­te del av Karl Johans­gate til gågate. Bysty­ret vil­le at det like­vel skul­le være mulig for Grand Hotell å ha adkomst gjen­nom hoved­inn­gan­gen. Poli­ti­et på sin side var i utgangs­punk­tet, slik det ble frem­stilt i medie­ne, ikke vil­li­ge til å skil­te slik at det­te ble mulig. Nå har det­te slik jeg har for­stått det kom­met i orden gjen­nom mye medie­fo­kus og sam­ta­ler mel­lom kom­mu­nen og poli­ti­et.”

Det bur­de være en selv­føl­ge at poli­ti­et ikke skal kun­ne over­prø­ve poli­tis­ke regu­le­rings­ved­tak. Man kan ha en sjekk på at ved­tatt regu­le­ring er i sam­svar med gjel­den­de regel­verk. Men prø­ving av poli­tis­ke ved­takk bør stop­pe der.

Under et poli­ti­ker­møte om syk­kel før kom­mune­val­get 2011 sa Venst­res Odd Einar Dørum omtrent det­te, refe­rert etter min hukom­mel­se:

Oslo er mak­si­malt uhel­di­ge, for der har poli­ti­et skilt­myn­dig­het. Oslo­po­li­ti­et er vir­ke­lig en tung mate­rie å arbei­de med.”

Det spørs­må­let jeg da ble sit­ten­de igjen med var hvor­for Dørum, som har vært både sam­ferd­sels- og jus­tis­mi­nis­ter, ikke sør­get for å ryd­de opp i det­te.

Det er ille nok at vi har poli­ti­ke­re som mang­ler reell vil­je til å sat­se på syk­kel i Oslo. Vi tren­ger et syk­kel­fiendt­lig, makt­ar­ro­gant og udu­ge­lig poli­ti på top­pen av det­te som skal sabo­te­re det som poli­ti­ker­ne tross alt for­sø­ker å få til.

Nå som poli­ti­et har blitt så grun­dig avkledd og har vist seg ute av stand til å hånd­te­re sine kjerne­opp­ga­ver, da kan vi kan­skje håpe på at de kan fri­tas for sin rol­le som skilt­myn­dig­het og syk­kel­sa­bo­tør i Oslo.

Print Friendly, PDF & Email