Politiet har mange oppgaver de bør fritas for. Direktøren i domstolsadministrasjonen, Tor Langbach, skriver om noen slike oppgaver i Aftenposten. Vi kan legge til at politiet bør fritas fra å være skiltmyndighet i blant annet Oslo.

Det er ikke så lett å finne ut hva skiltmyndighet egentlig er, eller er ment å skulle være. Men i Oslo har politiet tiltatt seg en rolle som et slags reguleringsmessig overhus i alt som gjelder trafikkregulering. På dette området er Oslo en politistat i miniatyr, hvor politiet etter eget forgodtbefinnende setter til side og hindrer gjennomføring av demokratisk fattede reguleringsvedtak.

Oslo kommune har fått mye og velfortjent kritikk for manglende gjennomføringsevne når det gjelder å gjøre Oslo til en bedre by å sykle i. Men når en sykkelsabotør som Oslo politikammer nærmest har vetorett, da blir det vanskelig å få til selv det kommunen har villet gjøre.

Oslopolitiet har kanskje blitt mest kjent for sin meningsløse motstand mot å tillate sykling i begge retninger i en ellers enveiskjørt gate. Her viser Oslopolitiet, eller i alle fall den delen av politiet som har ansvaret for dette, sine verste sider: De fremstår som en kunnskapsløs og fordomsfull organisasjon med alvorlig læringsvegring.

Toveis sykling i ellers enveisregulert gate er vanlig over hele Europa. Erfaringene er gode hele veien. Men Oslopolitiet baserer seg heller på egen frykt og egne fordommer, og finner det tryggest å si nei. At Vegdirektoratet, som heller ikke er de som er mest proaktive når det gjelder å legge til rette for sykkel, for lengst har sagt ja, biter ikke på Oslopolitiet. Norge ligger 30 år etter andre land på dette området, sier trafikkforsker Michael W. J. Sørensen. En god del av de årene har politiet eneansvar for.

Oslopolitiet synes å være immun må å lære av andres erfaring. De vil visst bare basere seg på sin egen. Og siden de ikke våger å sette i gang uten at de har egne erfaringer, så får de aldri disse erfaringene. Catch 22. Frykt og fordommer rår.

Da politiet endelig gikk med på, om enn meget motvillig,  å tillate noe sykling i begge retninger i en ellers enveisregulert gate, ble det et begrenset forsøk i to gater. Det er omtrent like dumt som svenskevitsen om at da man skulle gå over fra venstre- til høyrekjøring, ville man ha en myk overgang og starte med bare busser og lastebiler. Bilistene må venne seg til at enveiskjøring i tettbygd strøk som hovedregel ikke gjelder for syklister, slik praksis er i stadig flere land. Da kan man ikke begrense det til bare to gater.

Men det stopper ikke der. Det er interessant å lese Kommunerevisjonens rapport om hovedsykkelveinettet  i Oslo. Det er faktisk ganske skremmende lesning, og viser at Oslopolitiet er langt verre enn hva i alle fall jeg trodde før jeg leste denne rapporten.

Det er f.eks. politiet, ikke kommunen, som insisterer på at det skal være trafikkfeller slik at sykkelfelt forsvinner foran kryss for å gi plass til et ekstra kjørefelt for biler. Politiet har i det hele tatt en varm omsorg for bilistene. Så vidt jeg vet var det politiet som sørget for å fjerne de sykkelfeltene som en gang fantes i Stenersgt. Bilene kan jo ikke stanse hvis det er sykkelfelt, for da er det all stans forbudt. Politiet viste en så rørende omsorg for de stakkars bilistene at de fjernet sykkelfeltet. Vi kan ennå se rester av oppmaling, og reasfaltering som en påminnelse om at Oslopolitiet saboterer syklister i Oslo.

Både jeg og andre har flere ganger pekt på den vanvittige reguleringen utenfor Ullevålsveien 15, hvor sykkelfeltet muligens opphører brått (reglene er uklare, så det er uklart om det er sykkelfelt eller ikke, sannsynligvis tar politiet feil og det er fortsatt sykkelfelt). Det er politiet som har insistert på at det skal være mulig å stoppe for å leverer varer her. Ja, du leste riktig: Det er politiet som misbruker som skiltmyndighet til å insistere på at det skal være rene trafikkfeller for syklister, som her. Dette kan vi lese på s. 21 i Kommunerevisjonens rapport:

Avbrudd i syk­kel­felt for å gi plass til vare­le­ve­ring e.l.

I Rute Sogns­veien var det ett eksem­pel på at syk­kel­felt ble avslut­tet og erstat­tet med et kor­tere strekk skil­tet med par­ke­ring for­budt­skilt, som illust­rert på bil­det under. Syk­kel­fel­tet star­tet igjen ved skil­tet (skilt 521 Syk­kel­felt) som er mar­kert på bilde 17.

Det er for­budt å stanse i syk­kel­felt, unn­tatt for buss eller spor­vogn på holde­plass, jf. for­skrift om kjø­rende og gående tra­fikk (tra­fikk­reg­lene) § 16 g. Skilt 372 Par­ke­ring for­budt angir for­bud mot par­ke­ring på den siden av veien hvor skil­tet er satt opp. I gater og på strek­nin­ger hvor par­ke­rings­for­bud er inn­ført, er kort­va­rig stans for av– og påles­sing og av– og påstig­ning til­latt, og par­ke­rings­for­bu­det hind­rer der­for ikke vare­le­ve­ring. Dette fører i prak­sis til at det blir et brudd i syk­kel­fel­tet der biler kan stanse langs for­taus­kan­ten, noe også bilde 17 viser at skjer. Det er ikke angitt at syk­kel­felt avslut­tes, og det fram­går der­for ikke klart om syk­kel­fel­tet er avslut­tet, om det er et mid­ler­ti­dig avbrudd eller om opp­mer­kin­gen av syk­kel­fel­tet er slitt bort.

Den davæ­rende Sam­ferd­sels­eta­ten opp­lyste til Kom­mune­re­vi­sjo­nen at poli­tiet og eta­ten har hatt ulikt syn på skil­tin­gen på den nevnte strek­nin­gen i Ulle­våls­veien. Sam­ferd­sels­eta­ten ønsket å anlegge syk­kel­felt langs hele strek­nin­gen, mens poli­tiet ønsket å prio­ri­tere vare­le­ve­ring. Eta­ten viste over­for Kom­mune­re­vi­sjo­nen til at til­sva­rende var til­felle i Ste­ners­gata, og at det begge ste­der var skil­tet med par­ke­ring for­budt­skilt. Ifølge poli­tiet, kan det på strek­nin­ger med syk­kel­felt være et spørs­mål om det skal være et opp­hold i syk­kel­fel­tet med par­ke­ring forbudt-skilt for å til­rette­legge for vare­le­ve­ring til butik­ker og lig­nende. Dette vil nød­ven­dig­vis redu­sere fram­kom­me­lig­he­ten for syk­lis­ter. Poli­tiet la vekt på at det ikke var aktu­elt med vare­le­ve­ring på for­tau, fordi dette ville tvinge de myke tra­fi­kan­tene ut i kjøre­ba­nen. Poli­tiet pre­si­serte over­for Kom­mune­re­vi­sjo­nen at poli­tiet er opp­tatt av å iva­reta hel­he­ten i tra­fikk­bil­det – dette inn­e­bæ­rer at man ikke bare kan iva­reta én gruppe, som syk­lis­tene; også hen­sy­net til de øvrige tra­fi­kan­tene må ivaretas.”

Det synes umulig å få noen begrunnelse fra politiet. De bare sier nei eller handler egenrådig, og kan til nød si at de “tror” eller “frykter” eller “mener”. De bekrefter alle politihateres fordommer om at politiet er noen maktmisbrukende drittstøvler som alltid vil unndra seg ansvaret for det de gjør. Og man må spørre seg: Hva i h… har politiet med å si at det skal prioriteres varelevering når reguleringsmyndighetene vil ha sykkelfelt? Dette er rent maktmisbruk fra politiets side.

Det slutter ikke her. Flytter vi oss til krysset Ullevålsveien/Akersgt og St Olavs gt, så kommer vi til et av de mange stedene i Oslo hvor sykkelfeltet bare forsvinner for å få plass til et ekstra kjørefelt for biler. Stort tydeligere kan man ikke demonstrere at man mener bilister er langt viktigere enn syklister i denne byen. Og hvem står bak? Selvfølgelig er det det sykkelfiendtlige Oslopolitiet! Dette kan vi lese i I Kom­mune­re­vi­sjo­nens rap­port på s. 20–21:

“Bilde 15 viser at syk­kel­fel­tet i krys­set mel­lom Ulle­våls­veien og St. Olavs gate ble avslut­tet et stykke før krys­set, og at det i krys­set var to kjøre­felt, ett for tra­fi­kan­ter som skulle kjøre rett fram og ett for venstre­svin­gende tra­fi­kan­ter. Den davæ­rende Sam­ferd­sels­eta­ten har opp­gitt til Kom­mune­re­vi­sjo­nen at poli­tiet i enkelte til­fel­ler ikke har ønsket å føre syk­kel­felt fram til kryss, fordi dette kan føre til kødan­nelse og redu­sert tra­fikk­sik­ker­het. Poli­tiet har over­for Kom­mune­re­vi­sjo­nen utdy­pet dette syns­punk­tet på føl­gende måte: “Syk­lis­tene bør inn­ordne seg med tanke på sin videre ferd før de når frem til krys­set, slik at syk­lis­ter som eksem­pel­vis skal til venstre ikke blir en fare for øvrig tra­fikk som eksem­pel­vis skal rett frem. Videre vil det kunne opp­stå kon­flik­ter ved tra­fikk som ev. svin­ger til høyre og krys­ser syk­lis­tens kjøreretning.”

Når poli­tiet er opp­tatt av tra­fikk­sik­ker­het er det åpen­bart at det ikke er syk­lis­te­nes tra­fikk­sik­ker­het de er opp­tatt av. Det sier vel det meste om Oslo­po­li­ti­ets prio­ri­te­rin­ger at de mener det er vik­ti­gere å hindre at bilene lager kø, enn sik­ker­het for syklister.

Politiet er redd for kødannelsen, og da må selvfølgelig syklistene ofres. Når de argumenterer med trafikksikkerhet, så er det åpenbart at det ikke er syklistens trafikksikkerhet de er opptatt av. Smak på denne formuleringen som politiets sykkelhatere har servert til Kommunerevisjonen:

“Syk­lis­tene bør inn­ordne seg med tanke på sin videre ferd før de når frem til krys­set, slik at syk­lis­ter som eksem­pel­vis skal til venstre ikke blir en fare for øvrig tra­fikk som eksem­pel­vis skal rett frem. Videre vil det kunne opp­stå kon­flik­ter ved tra­fikk som ev. svin­ger til høyre og krys­ser syk­lis­tens kjøreretning.”

Syklistene skal innordne seg. Et lite innskudd her: Som syklist skal man her legge seg midt i kjørefeltet og ikke slippe bilene forbi. Har man tatt bort plassen til syklister så må bilistene selvsagt innordne seg annen trafikk, som syklister. Men politiet går ettertrykkelig på trynet her. Jeg gjentar nok en gang dette fra politiet:

“Videre vil det kunne opp­stå kon­flik­ter ved tra­fikk som ev. svin­ger til høyre og krys­ser syk­lis­tens kjøreretning”.

Å finne ut av fakta er åpenbart ikke politiets sterkeste side. Muligens er skiltmyndighetsavdelingen en slags vernet avdeling for de som har vist seg ikke å kunne få rede på fakta, og derfor er ubrukelige i f.eks. etterforskning. For i det krysset man her snakker om er det faktisk ikke lov å svinge til høyre. St Olav gt er enveiskjørt i retning oppover. Men for politiet er det fordommer, ikke fakta som rår. I alle fall på dette området. Det er altså omsorgen for bilister som her vil svinge til høyre og kjøre mot enveiskjøringen i St Olavs gt som får politiet til å insistere på å lage en trafikkfelle for syklister. Budskapet fra politiet er klart: Bilene skal fram, syklistene bør helst ut av trafikken.

Det er ikke bare for å sabotere syklister at politiet misbruker sin skiltmyndighet. I 2004 tok SV dette opp i Oslo bystyre. Andreas Behring sa bl.a. dette:

“I dag er det slik at det er statlige organer, og politiet i særdeleshet som har myndighet til å sette opp skilt i hovedstaden. Det er ikke uproblematisk. Vi har mange ganger opplevd at politiet ikke har fulgt de ønsker og vedtak Oslos folkevalgte har kommet med når det gjelder skilting. Myndigheten til å sette opp skilt er i høyeste grad en politisk myndighet. Vi har etter hvert mange eksempler på at skiltmyndigheten ikke er forvaltet slik vi hadde ønsket.

1. mars i år stengte politiet en rekke gater rundt Bankplassen for gjennomkjøring for å stanse prostitusjonsvirksomheten i dette området. Dette skjedde uten videre forvarsel, og møtte sterke reaksjoner fra byens innbyggere og politikere. Heldigvis er disse nå åpnet igjen, men i teorien kan politiet gjøre dette på nytt igjen i morgen.

Når politiet foretar seg slike stengninger med bakgrunn i sin skiltmyndighet har de beveget seg langt inn i politikkens sfære. Slike avgjørelser bør ikke, og skal ikke tas av politiet, men bør tas av byens folkevalgte etter en åpen debatt. Det er Oslo som best vet hvor skoen trykker, og derfor burde også byens folkevalgte ha myndighet til å foreta slike valg.

Dette er ett eksempel på hvordan politiet går inn i politikkens sfære. Det gjelder jo ikke bare i slike spørsmål, men også i reguleringssaker. I vinter regulerte bystyret øverste del av Karl Johansgate til gågate. Bystyret ville at det likevel skulle være mulig for Grand Hotell å ha adkomst gjennom hovedinngangen. Politiet på sin side var i utgangspunktet, slik det ble fremstilt i mediene, ikke villige til å skilte slik at dette ble mulig. Nå har dette slik jeg har forstått det kommet i orden gjennom mye mediefokus og samtaler mellom kommunen og politiet.”

Det burde være en selvfølge at politiet ikke skal kunne overprøve politiske reguleringsvedtak. Man kan ha en sjekk på at vedtatt regulering er i samsvar med gjeldende regelverk. Men prøving av politiske vedtakk bør stoppe der.

Under et politikermøte om sykkel før kommunevalget 2011 sa Venstres Odd Einar Dørum omtrent dette, referert etter min hukommelse:

“Oslo er maksimalt uheldige, for der har politiet skiltmyndighet. Oslopolitiet er virkelig en tung materie å arbeide med.”

Det spørsmålet jeg da ble sittende igjen med var hvorfor Dørum, som har vært både samferdsels- og justisminister, ikke sørget for å rydde opp i dette.

Det er ille nok at vi har politikere som mangler reell vilje til å satse på sykkel i Oslo. Vi trenger et sykkelfiendtlig, maktarrogant og udugelig politi på toppen av dette som skal sabotere det som politikerne tross alt forsøker å få til.

Nå som politiet har blitt så grundig avkledd og har vist seg ute av stand til å håndtere sine kjerneoppgaver, da kan vi kanskje håpe på at de kan fritas for sin rolle som skiltmyndighet og sykkelsabotør i Oslo.