Godot kommer ikke. Kast hele planen om et hovedsykkelveinett!

I 35 år har Oslos poli­ti­ke­re lovet et hoved­syk­kel­vei­nett. I løpet av dis­se 35 åre­ne har man bare klart å byg­ge 110 av de plan­lag­te 180 km. Pla­nen har gjen­nom det­te vist seg som et ubru­ke­lig instru­ment. Sam­ti­dig har den blitt en sove­pute for ikke å leg­ge til ret­te for syk­kel i gater som ikke inn­går i det­te sær­de­les grov­mas­ke­de net­tet. Det er på tide å vra­ke hele pla­nen og fin­ne mer effek­ti­ve grep for å leg­ge til ret­te for syk­kel. Syk­lis­ter er en like selv­føl­ge­lig del av tra­fik­ken som fot­gjen­ge­re. Ingen vei­pro­sjek­ter bør gjen­nom­fø­res uten at det leg­ges til ret­te for syk­kel, uten at man ser hen til en gam­mel plan for et “hoved­syk­kel­vei­nett”.

I 35 år har Oslo snak­ket om å byg­ge ut et hoved­syk­kel­vei­nett og i like man­ge år har Oslos poli­ti­ke­re og plan­leg­ge­re holdt syk­lis­te­ne for narr. På 35 år har man ikke klart å gjen­nom­føre det som i utgangs­punk­tet er en 80-talls­plan (det skul­le vært fer­dig i 1985).

Regje­rin­gen har nett­opp fått en vold­som kri­tikk for blant annet mang­len­de gjen­nom­fø­rings­evne. Man kan vel ikke si at Oslo hel­ler har vist sær­lig gjen­nom­fø­rings­evne. Det er selv­sagt langt mer alvor­lig når ter­ror­be­red­ska­pen svik­ter fun­da­men­talt og at man­ge liv kan­skje kun­ne ha vært red­det, enn at frem­kom­me­lig­he­ten for syk­lis­ter i Oslo er dår­lig. Men det fun­da­men­ta­le pro­ble­met er det sam­me: Poli­ti­ke­re som lover i hytt og pine, tref­fer ved­tak som ikke føl­ges opp og gjen­nom­fø­res — som noen gan­ger nep­pe har vært ment å skul­le gjen­nom­fø­res. Det styg­ges­te eksem­pe­let fra Oslos syk­kel­po­li­tikk må vel være da davæ­ren­de sam­ferd­sels­by­råd Peter N Myh­re lovet at Oslo skul­le bli Nor­ges bes­te syk­kel­by. Ingen ting tyder på at han gjor­de noe som helst for å opp­fyl­le det løf­tet.

Oslo ven­ter på Godot. Det er på tide å inn­se at at pla­nen om et “hoved­syk­kel­vei­nett” har vært totalt for­fei­let som stra­te­gi for å gjø­re Oslo til en syk­kel­by — om det har vært det poli­ti­ker­ne vir­ke­lig har øns­ket. Av det som skul­le bli 180 km syk­kel­vei — et vel­dig lite ambi­siøst mål — har man i løpet av 35 år klart å byg­ge ca 110 km. Vi er ikke sær­lig impo­nert.

Spør man Oslo­po­li­ti­ke­re om syk­kel­sat­sing, så får vi det sam­me sva­ret: Vi ven­ter på Godot. Og mens man ven­ter på noe som ald­ri blir rea­li­sert, har pla­nen blitt en unn­skyld­ning for ikke å gjø­re noe for å leg­ge til ret­te for syk­kel på alle de ste­der som ikke er teg­net inn i pla­nen for hoved­syk­kel­vei­net­tet — og det er tross alt de fles­te.

Stock­holms byar­ki­tekt, Karo­lina Kay­zer, var i Oslo for å for­tel­le hvor­dan Stock­holm skal bli en syk­kel­by. Selv om vi ikke liker å inn­røm­me det: Sve­ri­ge lig­ger langt foran Nor­ge, om enn ikke like langt foran som Dan­mark. Nor­ge er sin­ken i klas­sen og Oslo er en ver­sting. Karo­lina Kay­zer sier bl.a. det­te, som Oslos poli­ti­ke­re, Sta­tens veg­ve­sen og ikke minst Bymiljø­eta­tens folk bør si til seg selv minst fem gan­ger hver mor­gen:

Det hand­ler om å set­te fot­folk og syk­lis­ter på top­pen av hie­rar­ki­et. Stock­holm ble byg­get for at bile­ne skul­le kom­me lett frem. Nå snur vi på det. Fot­gjen­ger­ne skal på topp, der­et­ter syk­lis­ter. Så kol­lek­tiv­bru­ke­re. Og til sist, bilis­te­ne.”

Karo­lina Kay­zer sier også noe som bør smer­te såvel Oslo­po­li­ti­ker­ne som riks­po­li­ti­ker­ne:

… når vi har bestemt oss for noe i Stock­holm, går det gans­ke bra å nå måle­ne.”

Er det noe som er helt åpen­bart hos oss, så er det at poli­ti­ker­ne og deres fag­eta­ter ikke er i stand til å nå måle­ne.

I Oslo set­tes syk­lis­te­ne kon­se­kvent sist. I prak­sis betyr det som regel at de ikke kom­mer med i det hele tatt. Poli­ti­ke­re og plan­leg­ge­re kan si hva de vil. Men tom­me ord er og for­blir tom­me ord.

Vi ser hva som skjer i prak­sis:

  • Syk­lis­te­ne ble “glemt” på Jern­bane­tor­get.
  • Utbyg­gin­gen av Carl Ber­ners plass er en skan­da­le. Selve krys­set er ille nok, men det ver­ste er Trond­heims­vei­en vide­re opp­over fra Carl Ber­ner. Noen skri­ver­bords­men­nes­ker har visst tenkt at syk­lis­ter enten ikke skal den vei­en, eller at de skal syk­le en stor omvei.
  • Man byg­ger ut Bog­stad­vei­en uten noen til­rette­leg­ging for syk­lis­ter og uten noen alter­na­ti­ve syk­kel­ru­ter. (Jeg vet at Oslo har skil­tet en syk­kel­rute, men når man prio­ri­te­rer par­ke­ring i gate­ne frem­for syk­kel, bør skil­te­ne skrus ned og gaten stry­kes fra syk­kel­kar­tet. Det er en hån mot syk­lis­ter å gjø­re slikt som Oslo kom­mu­ne har gjort her og and­re ste­der).
  • Det er ikke plass til syk­lis­ter på Stor­tor­vet kun­ne vi lese, til tross for at det nylig er ved­tatt en gate­bruks­plan som sier at det skal gå en hove­syk­kel­tra­sé nett­opp her.
  • Det blir ingen til­rette­leg­ging for syk­lis­ter i Nylands­vei­en, som leg­ges på nytt.
  • Over spor­om­rå­de­ne på Oslo S er det lagt en bro fra ingen­steds til ingen­steds. Bilis­te­ne har selv­sagt fått nye påkjø­rings­vei­er. Når det gjel­der syk­kel er det ikke en gang pla­ner.
  • I Hans Nielsen Hau­ges gt leg­ger man gaten på nytt uten å leg­ge til ret­te for syk­kel.
  • Man laget “miljø­ga­ter” i Thor Olsens gt og Aren­dals gt uten til­rette­leg­ging for syk­lis­ter. Det er like mye gjen­nom­kjø­ring som før, men bile­ne har fått pene­re par­ke­rings­plas­ser. Dess­uten har man plan­tet et tre eller to. Det er Oslos miljø­sat­sing. Ja, “miljø­ga­te­ne” er bløff, Sti­an Ber­ger Røs­land. Dere har ytter­li­ge­re under­gravd respek­ten for poli­ti­ke­re og tømt ordet “miljø­gate” for ethvert reelt inn­hold.
  • For å topp det hele vil Bymiljø­eta­ten fjer­ne syk­kel­felt i Mark­vei­en.

Vi kan gå litt len­ger bak­over i his­to­ri­en.

  • Fest­nings­tun­ne­len ble åpnet i 1990. 22 år etter har man fort­satt ikke laget en god syk­kel­for­bin­del­se på den til­sva­ren­de strek­nin­gen, etter at det mes­te av bil­tra­fik­ken for­svant.
  • Eke­berg­tun­ne­len ble åpnet i 1995 og Svart­dals­tun­ne­len i 2000. 12 år etter at bil­tra­fik­ken mel­lom sentrum/E18 og Ryen ble lagt i rør har man fort­satt ikke laget noen god syk­kel­for­bin­del­se mel­lom sen­trum og Ryen.

Lis­ten kun­ne vært gjort mye len­ger. Men det er mer enn nok til å vise at ver­ken plan­leg­ge­re eller poli­ti­ke­re i Oslo viser reell inter­es­se for syk­lis­te­ne. Det er prat, prat og enda mer prat, mens bile­ne vin­ner når man gjør reel­le prio­ri­te­rin­ger.

Pla­nen for hoved­syk­kel­vei­net­tet er i prak­sis ikke en plan for hand­ling, men en unn­skyld­ning for ikke å gjø­re noe i alle de gate­ne som ikke er ment å inn­gå i et hoved­syk­kel­vei­nett. Med tran­ge sky­lap­per stir­rer man seg blind på “pla­nen for et hoved­syk­kel­vei­nett”, og “glem­mer” syk­lis­te­ne i alle and­re sam­men­hen­ger.

I løpet av 35 år har Oslos poli­ti­ke­re ikke klart å gjen­nom­føre en gans­ke beskje­den plan. Det er 3–4 muli­ge for­kla­rin­ger på det­te:

  • Byen har i 35 år vært styrt av udu­ge­li­ge poli­ti­ke­re som ikke er i stand til å gjen­nom­føre ved­tat­te pla­ner, eller
  • poli­ti­ker­ne har strødd rundt seg med tom­me løf­ter som de ikke har hatt noen pla­ner om å gjen­nom­føre. Det er slikt som i and­re sam­men­hen­ger i bes­te fall kal­les løgn og ville­den­de mar­keds­fø­ring, i ver­ste fall bedra­ge­ri.
  • Kan­skje er det kom­bi­na­sjo­nen av Plan- og byg­gings­eta­ten og Bymiljø­eta­ten som har vist seg å være ute av stand til å kun­ne gjen­nom­føre ved­tat­te pla­ner?
  • Eller det pla­nen i seg selv som har vist seg å være et ubru­ke­lig verk­tøy.

Jeg er for så vidt til­bøye­lig til å sva­re bekref­ten­de på samt­li­ge spørs­mål. Men uan­sett hvor­dan man vek­ter svar­al­ter­na­ti­ve­ne, så er hoved­kon­klu­sjo­nen at den stra­te­gi man til å har fulgt, om å skul­le lage et hoved­syk­kel­vei­nett, har fei­let full­sten­dig.

Er det noen som er over­ras­ket over at poli­ti­ker­for­akt er utbredt?

  • Vi skal selv­føl­ge­lig ha hoved­syk­kel­vei­er og de må ha en lagt høy­ere stan­dard enn noe av det vi har i dag. Der det er 4-felts­vei for biler skal det være ekse­press­vei­er for syk­lis­ter av til­sva­ren­de kva­li­tet — i prak­sis to syk­kel­felt i hver ret­ning, klart adskilt fra fot­gjen­ge­re. Er det pro­ble­mer med å få plass, så får man ta plass fra bilis­te­ne. Det er ingen natur­lov at bilis­te­ne skal ha første­prio­ri­tet og behol­de all den plass de har klart å okku­pe­re, selv om det synes å være en slags grunn­lov i Oslos plan­leg­ging.
  • Langs and­re hoved­årer skal det være godt til­rette­lag­te syk­kel­vei­er eller syk­kel­felt. Det må være et langt tet­te­re nett enn det som lig­ger innen i hoved­syk­kel­vei­ne­tet Godot.
  • Det må være gode lokal­vei­er, blant annet for å leg­ge til ret­te for at barn skal kun­ne syk­le til sko­len.

Det må bli slutt på de sta­di­ge syk­k­els­kan­da­le­ne i Oslos plan­leg­ging, hvor syk­lis­te­ne hele tiden blir “glemt”. Her er noen prin­sip­per til, som poli­ti­ke­re og plan­leg­ge­re kan gjen­ta som en del av sitt mor­gen­ri­tua­le:

  • Til­rette­leg­ging for syk­lis­ter er like selv­sagt som til­rette­leg­ging for fot­gjen­ge­re.
  • Ingen ny vei skal byg­ges og ingen eksis­te­ren­de vei skal opp­rus­tes uten at det også leg­ges til ret­te for syk­lis­ter!
  • Det skal ikke være gate­par­ke­ring i noen syk­kel­ga­ter bereg­net for gjen­nom­syk­ling.

Det er mas­se plass i Oslo. Pro­ble­met er ikke man­gel på plass, pro­ble­met er man­gel på prio­ri­te­ring — som i prak­sis betyr feil­prio­ri­te­ring. Når så mye av gate­area­let er okku­pert til par­ke­ring blir det lite plass igjen til bl.a. syk­lis­ter og kol­lek­tiv­tra­fikk. Frem­kom­me­lig­het for folk er langt vik­ti­ge­re enn frem­kom­me­lig­het for biler. Pri­vat­bil er den desi­dert med plass­kre­ven­de trans­port­form vi har.

Når det er areal­kon­flik­ter må bilen vike. Er det ikke plass nok i gate­ne til alle, da er det bile­ne som må bort. Inn­til poli­ti­ker­ne erkjen­ner det­te, vil de fort­set­te å ven­te på Godot. Én buss kan erstat­te en kilo­me­ter bil­kø, en trikk kan erstat­te to. I til­legg fri­gjør man alt det area­let som exbi­lis­te­ne bruk­te til par­ke­ring. Syk­kel tar langt mind­re plass enn bil (men mer enn buss og trikk), og er sam­ti­dig meget bra for mil­jø­et og folke­helsen.

Biler har motor, de kan godt ledes ut på omvei­er. Det er ingen grunn til at bilis­te­ne skal kun­ne kjø­re kor­tes­te vei. Det bør være for­be­holdt kol­lek­tiv­trans­port og syk­lis­ter.

Bilis­te­ne må selv­sagt beta­le for å par­ke­re. Min gro­ve fri­hånds­be­reg­ning anty­der at Oslo sub­si­di­e­rer byenes bilis­ter med 1–2 mrd pr år gjen­nom gra­tis par­ke­ring.  Det er mel­lom 25 og 50% av bud­sjet­tet for Oslo­pak­ke 3, grovt reg­net. Det er åpen­bart ikke for­nuf­tig res­surs­bruk.

Poli­ti­ker­ne må erkjen­ne at de har fei­let. Unn­skyld­nin­ger er uin­ter­es­san­te. Rea­li­te­ten er at vil­jen har mang­let. Man har vil­let dele ut akku­rat så man­ge smu­ler til syk­lis­te­ne som må til for at det ikke skal bli for mye bråk. Reell vil­je til å leg­ge for­hol­de­ne til ret­te for syk­kel har mang­let i samt­li­ge poli­tis­ke grup­pe­rin­ger som har hatt makt i Oslo siden 1977.

Vi kan ta med to av de seks punk­te­ne som 22. juli-kom­mi­sjo­nen har i sin opp­sum­me­ring:

Evnen til å gjen­nom­føre det man har bestemt seg for, og til å bru­ke pla­nene man har utvik­let, har vært for svak.

Ledel­sens evne og vil­je til å klar­gjøre ansvar, etab­lere mål og tref­fe til­tak for å opp­nå resul­ta­ter har vært util­strek­ke­lig.

Det­te gjel­der like mye for den poli­tis­ke ledel­sen i Oslo, i alle fall når det gjel­der deres “sat­sing” på syk­kel.

De som er i oppo­si­sjon i Oslo er i posi­sjon på nasjo­nalt nivå. Den såkalt “rød-grøn­ne” regje­rin­gen, som ikke inne­hol­der noe mer grønt enn Seter­par­ti­ets logo og SVs reto­rikk, og tid­li­ge­re regje­rin­ger har fei­let like mye på nasjo­nalt plan som skif­ten­de byråd har fei­let i Oslo. De par­ti­ene som er i oppo­si­sjon i Oslo må vise at de vil noe der de sit­ter med mak­ten, om de skal ha noen tro­ver­dig­het i Oslo­po­li­tik­ken. Så langt har de ikke stort å vise for seg.

Skal et pro­sjekt lyk­kes må det for­ank­res på top­pen. Der­for er det du, Sti­an Ber­ger Røs­land, som må ta tak i Oslos syk­kel­po­li­tikk og føl­ge den opp.

Print Friendly, PDF & Email