[section_title title=Bruk av bilder uten fotografens samtykke]
Bruk av bilder uten fotografens samtykke
Offentliggjort kunstverk, fotografisk verk og fotografisk bilde kan i noen tilfeller gjengis i kritiske og vitenskapelige fremstillinger og i lærebøker, etter åvl § 23. Bestemmelsen inneholder flere vanskelige grensedragninger. Hva er en kritisk eller vitenskapelig fremstilling? Og når er et verk av allmennopplysende karakter? Dette har betydning dels for hvilke typer verk som kan benyttes, dels for om det skal betales vederlag eller ikke for bruken. Men det er fristende å si at medienes gjengivelse av slike bilder typisk er heller ukritisk, den er i alle fall ikke vitenskapelig, og medenes gjengivelse er av allmennopplysende karakter. Så vi lar den bestemmelsen ligge i denne sammenhengen.
Vi kan fortsette til åvl § 23a. Dennes første ledd, første punktum, lyder:
“Offentliggjort kunstverk og offentliggjort fotografisk verk kan gjengis i aviser, tidsskrifter og kringkasting ved omtale av dagshending.”
Vi kan først rydde unne en teknikalitet, som observante lesere kan ha oppdaget: I bestemmelsen nevnes fotografisk verk, men ikke fotografisk bilde. Men åndverkloven er bygget opp slik at de fleste bestemmelsene i utgangspunktet gjelder opphavsrett. Et fotografisk bilde er ikke vernet etter opphavsretten, men etter en egen bestemmelse i lovens kapittel 5, med det som gjerne kalles tilgrensende rettigheter. Det som er vernet etter disse bestemmelsen har bare det vern som den aktuelle bestemmelsen gir. Men bestemmelsene i dette kapittelet er bygget opp slik at de fleste også har henvisninger til andre bestemmelser som gjelder tilsvarende for det som er vernet etter den aktuelle bestemmelsen. § 43a henviser bl.a. til §§ 23 til 28, slik at disse dermed også gjelder for fotografisk bilde.
For at et bilde skal kunne gjengis i medhold av denne bestemmelsen, må det være offentliggjort. Hva som skal til for at et verk er offentliggjort, fremgår av åvl § 8. Det skal være gjort tilgjengelig for allmennheten med opphavsmannens samtykke. For bilder gjelder dessuten etter § 20 at de kan vises offentlig, og dermed kunne være offentliggjort når opphavsmannen har overdratt et eksemplar. Denne bestemmelsen gjelder også for fotografisk bilde. Også denne bestemmelsen reiser en del spørsmål som jeg ikke går inn på her.
Hvis et bilde har vært offentliggjort i opphavsrettslig forstand, er bilde offentliggjort en gang for alle. Alle rettsvirkninger som forutsetter at bildet har vært offentliggjort vil da være utløst, og kan ikke trekkes tilbake.
Om jeg har forstått Tran Larsen saken rett, så dreier deg seg om flere bilder. Noen har vært offentliggjort, andre har kanskje ikke vært det.
Aviser, tidsskrifter og kringkasting kan da gjengi bildet i tilknytning til en dagshending. Bildet må være relevant for den aktuelle hendelsen, men behøver ikke å gjelde bildet som sådan. Når saken om Dung Tran Larsen har blusset opp igjen i media, vil det som regel være dagshendinger som kan begrunne bruke av bildet. Så lenge bildet tidligere har vært offentliggjort, kan det gjengis uten at det innhentes samtykke.
Utgangspunktet er at det skal betales vederlag for slik bruk. Når mediene bruker bilder i en eller annen omtale av Tran Larsen-saken, så skal det betales for dette. Men gjelder dagshendingen selve bildet, kan det gjengis uten at det betales. Så når det nå verserer en rettssak om bruk av bildene, da vil det være en dagshending som gjelder bildene. Dermed kan bildene i denne sammenhengen gjengis uten at det betales vederlag.
Et bilde kan brukes som bevis og i forbindelse med etterlysning, uten hinder av åndsverkslovens regler. Dette følger av § 27. Noen av de aktuelle bildene har vært brukt i forbindelse med etterlysning, men neppe alle. Igjen mangler jeg oversikt over detaljene. Hvis bildet er gjengitt på denne måten med fotografens samtykke, vil det være offentliggjort i åndsverkslovens forstand. Men et bilde kan også brukes i etterlysning uten fotografens samtykke, og da er det i denne betydningen ikke å regne som offentliggjort. Det kan virke litt merkelig. Men poenget er at ved å gi samtykke til offentliggjøring gir opphavsmannen (eller fotografen, om det er fotografisk bilde), fra seg noe av kontrollen. Allmennheten vil da kunne utnytte verket eller bildet etter reglene i kapittel 2. Blant annet kan pressen gjengi det i tilknytning til dagshendinger. Gjøres et verk tilgjengelig uten opphavsmannens samtykke, enten det skjer på lovlig eller ulovlig vis, utløses ikke disse rettsvirkningene. Rettsregler må alltid forstås i sin sammenheng.
Hvis bildet brukes uten at det er i tilknytning til en dagshending, vil det være en krenkelse av fotografens rett. Igjen havner vi i mange grensespørsmål, som jeg ikke går inn i. Men jeg kan i alle fall antyde selve spørsmålet om hva som er en dagshending, og for så vidt også i hvilken grad dette skal gjelde ved omtale av historiske hendelser — som var dagshendinger da de inntraff. Men det er i alle fall ikke slik at bildet kan gjengis for all fremtid, selv om bildet en gang har vært benyttet ved omtale av en dagshending.
Ytringsfrihet kan noen ganger overstyre opphavsretten, slik at det kan være berettiget å gjengi et bilde i strid med åndsverklovens regler. Men holder vi oss til offentliggjorte bilder har jeg vanskelig for å se situasjoner hvor det kunne være aktuelt, som ikke alt er dekket gjennom bestemmelsene i åndsverksloven
Det er også andre regler som kan gi mediene rett til å gjengi bilder i andre sammenhenger, men de går jeg ikke nærmere inn på.