Medienes bruk av andres bilder — refleksjoner rundt Dung Tran Larsen saken

Avbildedes rett — retten til eget bilde

Også avbil­de­de kan mot­set­te seg at et foto­gra­fi av ved­kom­men­de, gjen­gis offent­lig. Det føl­ger av åvl § 45c at offent­lig gjen­gi­vel­se kre­ver sam­tyk­ke. Den­ne ret­ten varer i 15 år etter utlø­pet av per­sonens døds­år. For avdøde per­soner vil det være de som ret­tig­he­te­ne har gått over til ved arv eller even­tu­elt avta­le, som even­tu­elt må gi sitt sam­tyk­ke. Men et bil­de kan gjen­gis uten avbil­de­des sam­tyk­ke bl.a. der­som det har aktu­ell og all­menn inter­es­se. I for­bin­del­se med for­svin­nings­sa­ken og den del etter­føl­gen­de hen­del­ser, kan det ikke være til om at bil­det har hatt aktu­ell og all­menn inter­es­se. Men at bil­det en gang har hatt aktu­ell og all­menn inter­es­se, betyr ikke at det kan gjen­gis i en hver sene­re sam­men­heng. Spørs­må­let om aktu­ell og all­menn inter­es­se må vur­de­res kon­kret i den enkel­te sak.

Selv uten å kjen­ne detal­je­ne, må vi kun­ne slå fast at deler av pres­sens gjen­gi­vel­ser har vært beret­ti­get. Men i noen til­fel­ler skul­le det nok ha vært betalt for bru­ken, selv om sam­tyk­ket ikke vil­le ha vært nød­ven­dig.

For mer om det­te viser jeg til Jon Wes­sel-Aas’ artik­kel “Bruk av per­son­bil­der i media — en retts­lig opp­da­te­ring”.

Print Friendly, PDF & Email