Medienes bruk av andres bilder — refleksjoner rundt Dung Tran Larsen saken

[section_title title=Innledning]

Ektemannen og svigermoren til den savnede Dung Tran Larsen har saksøkt Bergensavisen for bruk av familiens bilder og krever 1,7 mill. Flere tilsvarende søksmål mot andre medier står i kø.

Noen innledende presiseringer: Jeg kjenner ikke detaljene i denne saken. Dette er generelle kommentarer til noen av de spørsmål saken reiser. Så langt jeg har oversikt,representerer heller ikke vårt firma, Bing Hodneland, noen av partene i disse konfliktene.

Fotografen har rett til sine bilder. I opphavsretten skilles det mellom fotografiske verk og fotografiske bilder. For at noe skal være et åndsverk må det være resultat av en selvstendig, skapende innsats. Ikke de bilder vi tar på ferie, eller tar i tide og utide med kameraet i våre mobiltelefoner vil ha verkshøyde. Men de er uansett vernet etter åvl § 43a. Det er ikke lett å trekke grensen mellom når et fotografi er et åndsverk og når det bare er et fotografisk bilde. Men skillet får bare betydning i spesielle tilfeller, så vi går ikke nærmere inn på det.

Fotografen har en enerett til å fremstille eksemplar av sine fotografier og å gjøre dem tilgjengelig for allmennheten. Det er ingen tvil om at Bergensavisen og andre medier, som har gjengitt bildene, har fremstilt eksemplar og gjort bildene tilgjengelig for allmennheten. Men denne eneretten er ikke absolutt. Det er i visse tilfeller tillatt også for andre å gjengi bildet. Noen ganger kan det gjengis gratis, uten samtykke. Andre ganger kan det gjengis uten samtykke, men mot betaling.