Sykkelruter i Oslo: Frogner — Sinsen

[section_title title=Frogner – Bislett]

Frogner – Bislett

Så til ruten. Jeg ville egentlig ha valgt å starte denne ruten fra Thomas Heftyes plass og sykle Elisenbergveien. Men vi får i alle fall ikke starte med å sykle mot enveiskjøring, i alle fall å lenge det ikke er noen nærliggende alternativer for de som vil sykle lovlig. At det er et av alt for mange eksempler på at enveiskjøringer er anlagt kun med tanke på å regulere biltrafikk, uten tanke på syklister, hjelper ikk. Derfor jeg har valgt krysset Bygdøy Allé / Frederik Stangs gt i stedet. Da går turen opp Frederik Stangs gate til det som faktisk heter Amtmann Furus plass, et navn jeg antar er ukjent for de fleste.

 

Herfra forsetter vi Løvenskiolds gate til Briskeby brannstasjon. Bortsett fra de evindelige bilene som er parkert langs gatene, er dette en relativt grei vei å sykle. Jeg tar til høyre ned Jørgen Moes gate. Men her gjør jeg meg bevisst og med åpne øyne til lovbryter: Jeg velger Eilert Sundts gt og sykler mot enveiskjøring til Professor Dahls gate. Her er det lite trafikk. Dårlig regulering hvor de ansvarlige bare har tenkt på bilister og ikke på syklister, gjør at vi som syklister ofte stilles overfor valget: Skal jeg prioritere å velge den beste og tryggeste veien, eller skal jeg velge den lovlige veien? For meg er valget enkelt: Jeg prioriterer min sikkerhet som syklist, ikke å følge en idiotisk regulering. Så jeg sykler mot enveiskjøring. Men folk får gjøre sine egne valg. De som vil være lovlydig kan velge å sykle mellom trikkeskinnene og langt flere biler i Holtegt, eventuelt plage fotgjengere på fortauet.

Nå har vi nylig fått fastslått at det jeg skriver på en blogg som dette, ikke er offentlig i straffelovens forstand. Så kan uten risiko oppfordre folk til ulovlige handlinger, som å bryte meningsløse trafikkregler. Mitt råd til syklister er klart: I bry dere om enveiskjøringen på slike steder. Jo flere som sykler mot enveiskjøring, desto bedre. En gang må selv det bakstreverske Oslopolitiet gi seg, slik at vi får en fornuftig trafikkregulering i Oslo også — kanskje ca 50 år etter at man gjorde slikt andre steder i Europa.

I Holtegt er det som nevnt mer trafikk og trikkeskinner. For noen år siden ble hele den gaten lagt på nytt. Kommunen er spandabel overfor bilister, og ga dem fine, brosteinsbelagte parkeringsplasser helt gratis. Syklister gjorde man ikke noe for. De reelle prioriteringene viser seg i det man gjør, ikke i det man sier. Uansett hva politikerne sier, så viser de gjennom slik praksis at de anser folk som kjører bil for å være viktigere og mer verdifulle enn oss som sykler. For politikerne i Oslo er det viktigere at folk kan parkere bilene sine i gatene enn at det er god fremkommelighet og trygge ruter for syklister.

Når jeg sykler andre veien sykler jeg mot envieskjøringen i Professor Dahls gt og fortsetter i lovlig retning i Eilert Sundts gt. Jeg liker dårligere å sykle denne veien, fordi det er større trafikk i Professor Dahls gt. Men siden det er så kort strekning sykler jeg mot enveiskjøring her også. Den som vil være mer forsiktig og/eller vil sykle lovlig, kan eventuelt velge å sykle på fortauet. Selv foretrekker jeg å holde meg i veien.

Vi får et lite stykke med trikkeskinner i Holtegt, men bare et kvartal. Et generelt råd når man sykler i gater med trikkeskinner, hvor trikken går langs kanten, er: Hold deg mellom skinnene, ikke i de smale feltet mellom ytterste trikkeskinne og kanten. Trikken kommer ikke forbi uansett. Legger man seg i den smale stripen mellom trikkeskinnene og fortauet vil mange bilster presse seg forbi og gjøre livet ubehagelig for syklistene.

I Sporveisgata er hovedproblemet nok en gang parkerte biler som stjeler mye av plassen, samt at asfalten er ganske dårlig. Særlig når man sykler andre veien er dårlig asfalt i seg selv en god grunn til å sykle ganske langt ute i veien.

 

Krysset Theresegt / Sporveisgt  har jeg mistenkt for å ha følere for trafikklyset som ikke reagerer på sykkel. Kommer man på et tidspunkt med liten trafikk kan det ta langt tid før man får grønt lys. I kryss hvor man i praksis har valget mellom å vente til det kommer en bil som skal i samme retning eller å sykle på rødt, da sykler jeg på rødt. Men på det tidspunktet jeg pleier å sykle, er det såpass mye biltrafikk at lyset ikke er noe problem.

Vi kan stoppe litt her. Det hadde vært mulig å velge enkelte andre traséer. Men ingen gode. I Skovveien / Camilla Collets gt er det ganske mye trafikk og det går buss der, i tillegg til de allestedsnærværende parkerte bilene. Jeg velger så godt som aldri den veien når jeg sykler. Neste mulighet er Oscars gt. Også den er full av parkert biler som gjør fremkommeligheten dårlig. Men det er ganske liten trafikk der, så det en er bedre likevel. Haken ved denne veien er at den er enveiskjørt, litt den ene veien og så den andre. Slik hindrer man at bilister velger denne som gjennomkjøringsvei. Men det er meningsløst å la en slik regulering også gjelde for syklister. Men dette er Oslo. Her holder politiet fast ved det meningsløse. Det er vel unødvendig å si at jeg her velger Oscars gt og gir blaffen i enveiskjøringen.

Den som vil sykle lovlig kan velge mellom å sykle med trikken i Holtegt, med bussene i Skovveien / Camilla Collets gt eller med trikken i Inkognitogt. Eller man kan plage fotgjengere ved å sykle på fortauet. Selv praktiserer jeg sivil ulydighet og sykler i de gatene som er best egnet for sykling, selv om det innebærer å sykle mot enveiskjøring.