Sykkelruter i Oslo: Frogner — Sinsen

[section_title title=Adamstuen – Sagene]

Adamstuen – Sagene

General Birchs gt er også en gate hvor det helt åpenbart bør legges til rette for sykkel. Det er en viktig forbindelse mellom Ullevålsveien og Geitmyrsveien og et viktig ledd i flere sykkelruter som syklister i praksis bruker, uansett hva de som har sittet bak sine skrivebord og planlagt måtte ha tenkt. Det er så åpenbart at det må legges til rette for sykkel i en slik forbindelsesvei mellom to sykkelruter at man må være politiker eller samferdselsbyråkrat for ikke å forstå det. Noe av det håpløse i Oslo er at det lille som tross alt finnes av veier tilrettelagt for sykling ikke henger sammen. Om man legger til rette i viktige forbindelsesgater som General Birchs gate vil man øke verdien av det som finnes betydelig.

I Geitmyrsveien treffer vi endelig på litt tilrettelegging i form av sykkelfelt. Kaster vi et blikk ned mot Sankt Hanshaugen kan vi ikke unngå å se Ringside rørlegger, hvor noen har vist slik omsorg for deres kunder at man har avbrutt sykkelfeltet for å få plass til biler foran butikken.

Fra folk som har dette som sin daglige sykkelrute har jeg blitt fortalt at denne plassen stort sett brukes av rørleggerforretningens egne folk når de er inne og drikker kaffe, eller noe slikt. Men for all del: Syklister må selvsagt finne seg i å bli påført litt ekstra risiko av hensyn til en rørlegger og dennes biler! Jeg ville ikke bli det spor overrasket over om det er Oslopolitiet som også denne gang har insistert på at bilene til kaffedrikkende rørleggere er viktigere enn syklistene. Det er en rettslig sett like tvilsom, og trafikkmessig like dårlig løsning som den trafikkfellen politiet har insistert på at skal være ved Ullevålsveien 15.

I Geitmyrsveien er det som nevnt tilrettelegging. Sykkelfeltet avbrytes av et busstopp, som er en dårlig og farlig løsning. Ruter bør pålegges å spesialkurse alle sine sjåfører i hvordan man skal forholde seg til syklister når man så mange steder i Oslo har valgt slike løsninger. I øyeblikket kjører mange busser med store plakater bak som oppfordrer bilister til å ta hensyn til syklister. Slike plakater, om enn noe mindre, bør det også være på førerplassen i alle bussene.

I vinter var sykkelfeltene her meget dårlig vedlikehold, som sykkelfeltene de fleste andre steder i byen.I praksis brukes sykkelfeltene som snødeponi. For å føye spott til skade brøytes det ned til asfalten og helt inntil kanten ved bussholdeplassene, men ikke i sykkelfeltet. De understreker at de kan hvis de vil, en det er ikke noen grunn til å gjøre et ordentlig arbeid når det bare er syklister som har nytte av det. Dette var Ola Elvestuens første sykkeltest som byråd: Bedre vintervedlikehold av sykkelfelt. Han feilet fullstendig, noe han dessverre har fortsatt å gjøre. Her og i andre sykkelfelt har Ola Elvestuen å sørge for svart asfalt kommende vinter, ellers forsvinner siste rest av tro på Venstre og Ola Elvestuen.

Der veien kommer ut mot Ring 2 forsvinner selvfølgelig sykkelfeltet. Vi må jo ha plass til biler, må vite. Det ville da være helt uakseptabelt at en bil skal risikere å bli stående bak en bil som skal svinge og som derfor må vente til det er klart. Dette er tross alt Oslo. Jeg ville ikke bli overrasket om det er Oslopolitiets sykkelsabotører som har insistert på at det skal være slik. Her ofrer vi heller syklistene enn å la bilene vente. Syklister er som kjent ikke viktige for de som styrer Oslo. Syklisten på bildet har gjort det eneste rette på slike steder: Hun har syklet forbi bilene og stilt seg foran dem, omtrent midt i kjørefeltet.

Kommer man motsatt vei er det tilsynelatende god tilrettelegging, men midtstilt sykkelfelt mellom filen som skal svinge til høyre og de som skal rett fram. Men dette er en felle. For rett på andre siden av krysset er det en bussholdeplass. Er man så uheldig å få en buss på sin venstre side som har tenkt seg inn på den holdeplassen kan man ikke regne med at sjåføren tar hensyn til en skarve syklist. Jeg har selv hatt en meget ubehagelig opplevelse her, hvor sjåføren bare skar inn slik at jeg ble skviset mellom bussen og fortauskanten. Det var ikke mange centimetre fra at dette kunne gått riktig galt. Med en rask spurt tok jeg igjen bussen ved neste holdeplass og fortalte sjåføren svært så tydelig hva jeg mente om slik kjøring. Men han så ut til å stille seg nokså uforstående til det hele. Jeg klaget også til Ruter, men uten å få noe skikkelig svar fra dem.

Det er ille nok i seg selv at sykkelfelt til stadighet blir avbrutt av bussholdeplasser. Bussjåfører er slett ikke alltid hensynsfulle overfor syklister, heller ikke syklister som sykler i sykkelfelt. Disse holdeplassene er sykkelfeller. Men denne holdeplassen er en av de farligste jeg har sett. Tilretteleggingen i Kierschows gt, som isolert sett er god, gjør faktisk holdeplassen farligere.  I Geitmyrsveien er det to bussholdeplasser som ligger ca 220 meter fra hverandre. Det var dette som gjorde det mulig for meg å ta igjen den sjåføren som holdt på å kjøre ned meg.Men det må da være helt unødvendig å ha bussholdeplassene så tett? Det er bare 190 meter til den neste i Geitmyrsveien. Det må være en enkel sak å fjerne denne ene bussholdeplassen, og flytte den andre ca 100 meter? Fortsatt vil vi plaget med bussholdeplasser som ødelegger sykkelfeltene i Oslo. Men vi må i alle fall få bort en av de farligste trafikkfellene blant disse.

I Kierschows gt er det også sykkelfelt. Her har det vært en vannlekkasje som har gjort at det alltid har vært vått om sommeren og alltid isete om vinteren. Men sist jeg passerte holdt man på å arbeide på dette stedet, så kanskje blir det ordnet opp i nå.

 

Rundkjøringen ved Sagene er nest verste sykkelkrysset i Oslo, målt ut fra antallet sykkelulykker. Men man har ikke planer om å gjøre noe med det av den grunn. Noe annet er vel ikke å vente. Syklister er tross alt ikke viktige for de som styrer denne byen.

Hver gang jeg sykler over Sagene, noe jeg som kjent gjør omtrent en gang i uken, blir jeg oppgitt over og sint på politikerne. Her brukte kommunen i 2011 et ukjent antall millioner for å lage “miljøgate”. Oslos politikere har tømt begrepet “miljøgate” for ethvert innhold. I praksis betyr det et par trær, et fortau som er litt bredere der det ikke er laget brostensbelagte parkeringsplasser for biler, absolutt ingen tilrettelegging for syklister og smalere kjørefelt som gjør det enda vanskeligere å være syklist.

Jeg undersøkte “miljøgaten” i Thor Olsens gate, og fikk vite at fagetaten hadde anbefalt at veien skulle stenges for gjennomkjøring- Men politikerne gikk mot fagetatens råd og vedtok fortsatt gjennomkjøring. Så mye er altså miljøsnakket til politikerne verdt. Om det politikerne også presset gjennom en idiotløsning mot fagetatens vilje på Sagene, vet jeg ikke. Uansett har det bidratt til at jeg har særdeles liten tillit til politikernes løfter. Da jeg kalte “miljøgaten” Thor Olsens gt en bløff spurte byrådsleder Stian Berger Røsland om jeg virkelig mente at det var en bløff. Mitt svar var og er ja, og skal Stian Berger Røsland gjenvinne noe av den tilliten han da tapte må han i alle fall åpent erkjenne at det her skjedde alvorlige feil, og at det ikke skal skje igjen.

Dette ble gjort i 2011. Politikere og planleggere som tar syklister på alvor gjør ganske enkelt ikke slik. Det er totalt uakseptabelt.  Det viser at denne byen fortsatt styres av politikere og planleggere som ikke er interessert i å legge til rette for sykkel. Ingen bortforklaringer eller unnskyldninger er akseptable. Det er et prosjekt som står til kvalifisert stryk. Det er bare å gå i gang på nytt og gjøre det ordentlig. De som hadde ansvar for dette sist, bør holdes langt unna dette (og andre) prosjekter.