Sykkelruter i Oslo: Frogner — Sinsen

Sagene — Sinsen

Fra Sage­ne tar jeg til venst­re opp Mari­dals­vei­en til og for­bi Advo­kat Deh­lis plass, og der­et­ter Broch­manns­gt og Tres­chows gt til “Nord­po­len”. Selv om det er litt len­ger enn å syk­le Aren­dals­gt og vide­re Tres­chows gt, fore­trek­ker jeg den­ne for ikke å tape høy­de. Når hoved­ret­nin­gen er opp­over, vil vi helt unn­gå ned­over­bak­ker som må beta­les med eks­tra mot­bak­ke. Det kan være verdt å syk­le 100 meter eks­tra flatt for å slip­pe mot­bak­ke. Igjen er hoved­pro­ble­met alle de par­ker­te bile­ne som hører til det bilen­de fol­ket som i poli­ti­ker­nes øyne er så mye vik­ti­ge­re enn vi som syk­ler.

 

Den som leter og tar en litt krøl­le­te omvei som også inne­bæ­rer litt eks­tra bak­ker ned som må beta­les med fle­re mot­bak­ker, vil kun­ne fin­ne Jeru­sa­lem bro over Akers­el­ven neden­for Bjøl­sen valse­møl­le. Det er en pen bro og den var sik­kert dyr. Men som syk­kel­pro­sjekt er den helt menings­løs. Det er gans­ke typisk Oslo å bru­ke mas­se pen­ger på sli­ke menings­løse pro­sjek­ter, i ste­det for å ta tak i det som er det vir­ke­li­ge pro­ble­met: Mang­len­de frem­kom­me­lig­het i gate­ne, ikke minst på grunn av alle de par­ker­te bile­ne.

 

Som nevnt syk­ler jeg den­ne vei­en omtrent en gang i uken. Jeg had­de syk­let over den­ne bro­en én gang. Det var like etter at den åpnet, og jeg var nys­gjer­rig på hvor den var (jeg had­de ald­ri opp­da­get at noe slikt var under byg­ging) og hvor­dan den var. Been the­re, done that. Det ble med den­ne ene turen. Nå har jeg syk­let den en gang til. I mitt pro­sjekt “Mel­lom rin­ge­ne” leter jeg etter vei­er med liten eller ingen bil­tra­fikk, for den som er mer opp­tatt av å syk­le på tur i tryg­ge omgi­vel­ser enn av å bru­ke syk­ke­len som trans­port­mid­del. Jeg reg­ner med at jeg når har syk­let den­ne bro­en for sis­te gang. Mitt inn­trykk er at det ikke er man­ge som syk­ler her, om noen i det hele tatt. De som plan­leg­ger bør lære seg av vi som syk­ler fak­tisk ikke er inter­es­sert i omvei­er og eks­tra mot­bak­ker for å kun­ne syk­le på en vei hvor vi å syk­le sak­te for­di vi deler vei­en med fot­gjen­ge­re. Man bør bru­ke pen­ge­ne på å leg­ge for­hol­de­ne til ret­te der folk fak­tisk syk­ler, ikke til menings­løse pro­sjek­ter som det­te.

En annen vik­tig for­bin­del­ses­vei er Hans Nielsen Hau­ges gt. Den­ne for­bin­der Sand­a­ker med Sin­sen. Her har det har pågått arbei­der i lang tid. Man har lagt nytt kol­lek­tiv­felt mel­lom Gref­sen­vei­en og Nord­kapp­gata. Der­fra og vide­re til Sin­sen bru­kes sånn omtrent halve vei­ba­nen til par­ke­ring. Det­te er Oslo. Her prio­ri­te­res par­ke­ring av biler frem­for frem­kom­me­lig­het og sik­ker­het for syk­lis­ter. Det er egent­lig gans­ke utro­lig: På en strek­ning hv0r det er helt åpen­bart at det bør leg­ges til ret­te for syk­lis­ter, har man lagt hele vei­en på nytt uten å leg­ge til ret­te for syk­lis­ter. Det­te har skjedd i 2012. Og det har skjedd sam­ti­dig som man har byg­get ny bar­ne- og ung­doms­sko­le langs den­ne vei­en. I en by hvor man tar syk­lis­ter på alvor og hvor man tar barns opp­vekst­vil­kår på alvor, gjør man ikke slikt. Men det­te er Oslo. Her tar syk­lis­ter fort­satt ikke på alvor, og åpen­bart hel­ler ikke skole­barn. Bilen regje­rer.

Når vi kom­mer til Ring 3 kan vi føl­ge syk­kel­vei­en langs Ring 3 vest­over mot Sme­stad eller vide­re øst­over mot Ryen. Hvis vi skal fort­set­te slik jeg plei­er å syk­le her, opp­over langs Trond­heims­vei­en, må vi under Ring 3 og over avkjø­rings­vei­en fra den­ne. Her møter vi et av de tra­fikk­ly­se­ne som åpen­bart er styrt av en føler som ikke regist­re­rer syk­ler. Val­get står i prak­sis mel­lom å ven­te til det kom­mer en bil som skal sam­me vei eller syk­le på rødt. Jeg ven­ter ikke på noen bil hvis vei­en er klar her. Da syk­ler jeg på rødt. Alle sli­ke føle­re som i prak­sis tvin­ger syk­lis­ter til å syk­le på rødt, bur­de vært skif­tet for len­ge siden.

Det­te er vir­ke­lig ille. På en rela­tivt kort strek­ning pas­se­rer vi fire områ­der hvor vei­en har vært lagt på nytt i løpet av de aller sis­te åre­ne: Hol­tegt, Adam­stu­en, Sage­ne og Hans Nielsen Hau­ges gt. Ikke i ett av dis­se områ­de­ne har har man gjort noe som helst for å leg­ge til ret­te for syk­kel. Slikt går gans­ke enkelt ikke an. I 2012 bur­de det være en selv­føl­ge at ingen, jeg gjen­tar: Ingen vei­pro­sjek­ter gjen­nom­fø­res uten at det også leg­ges til ret­te for syk­lis­ter. På fle­re av ste­de­ne har resul­ta­tet blitt at for­hol­de­ne for syk­lis­ter er dår­li­ge­re enn de var før. Oslo­po­li­ti­ker­ne og plan­leg­ger­ne svik­ter syk­lis­te­ne nes­ten hver gang de får en mulig­het. Det­te er en skam­mens rute for Oslo­po­li­ti­ker­ne og sam­ferd­sels­by­rå­kra­te­ne i Oslo.

Det­te blir ikke sis­te gang vi kom­mer til å vel­ge syk­kel­ru­ter hvor man er hen­vist til å ta seg fram som best man kan, uten noen form for til­rette­leg­ging. Det er tross alt det­te vi har mest av i Oslo.

Print Friendly, PDF & Email