Datatilsynet ute og sykler

Mor­ten Lode er en av sta­dig fle­re syk­lis­ter som syk­ler med video­ka­me­ra på hjel­men. “Del Vei­en” er en annen. Data­til­sy­net liker det ikke. Infor­ma­sjons­sjef Ove Skå­ra kom­mer med man­ge mer­ke­li­ge utta­lel­ser til TV2.

Det er greit nok at man bør ten­ke seg om før man pub­li­se­rer en video eller et foto på nett. Men er det lov? Kan­skje ikke, om vi skal tro Ove Skå­ra. Men det synes jeg ikke vi skal gjø­re.

Vi må star­te med det som er det selv­føl­ge­li­ge utgangs­punk­tet i den­ne typen dis­ku­sjo­ner: Vi har ytrings­fri­het i Nor­ge. Ytrings­fri­hed bør fin­de Sted heter det i Grunn­lo­ven § 100. Ytrings­fri­het er ikke et smyk­ke vi tar på oss når det skal hol­des 17. mai-tale. Ytrings­fri­he­ten kan være ube­ha­ge­lig, ikke minst når noen bru­ker den til å påvi­se noe vi gjer­ne vil hol­de skjult, og å kri­ti­se­re det vi står for.

Vi kan fort­set­te med and­re ledd:

Ingen kan hol­des rets­lig ansvar­lig for at have med­delt eller mod­ta­get Oplys­nin­ger, Ide­er eller Buds­kab, med­mind­re det lader sig for­sva­re holdt op imod Ytrings­fri­he­dens Beg­run­del­se i Sand­heds­sø­gen, Demo­kra­ti og Indi­vi­dets frie Menings­dan­nel­se. Det rets­li­ge Ansvar bør være fore­skre­vet i Lov.

Før vi går vide­re: Vi tren­ger ikke begrun­ne at en type utsagn er nød­ven­dig. Det er inn­gre­pet i ytrings­fri­he­ten som må begrun­nes.

Den som leg­ger ut et bil­de med­de­ler opp­lys­nin­ger, ide­er eller et bud­skap. Hvis man skal kun­ne nek­te noen å gjø­re det, da må inn­gre­pet kun­ne for­sva­res holdt opp mot ytrings­fri­he­tens begrun­nel­se i sann­hets­sø­ken, demo­kra­ti og indi­vi­dets frie menings­dan­nel­se.

Vi får spør­re om hen­sy­net til sann­hets­sø­ken til­si­er at vi ikke skal kun­ne leg­ge ut bil­der og video­er av tra­fikk uten å ano­ny­mi­se­re aktø­re­ne. Jeg kla­rer ikke å se noen slik begrun­nel­se. Kan det være når noen kan­skje har gjort noe ulov­lig at man skal ano­ny­mi­se­re? Skul­le jeg f.eks. ikke ha skre­vet at Mor­ten Lode har laget video­ene, men at det er xxxxx xxxx som har gjort det­te, siden han har gjort noe som Data­til­sy­nets infor­ma­sjons­sjef mener at kan­skje er ulov­lig? Det blir bare tull.

Til­si­er hen­sy­net til demo­kra­ti at sli­ke video­er og bil­der ikke leg­ges ut? Eller hen­sy­net til indi­vi­dets frie menings­dan­nel­se? Jeg kan ikke se noen slik begrun­nel­se hel­ler.

Vi kan gå til Den euro­pe­is­ke men­neske­retts­kon­ven­sjo­nens artik­kel 10. I den­ne står det:

Enhver har rett til ytrings­fri­het. Den­ne rett skal omfat­te fri­het til å ha menin­ger og til å mot­ta og med­de­le opp­lys­nin­ger og ide­er uten inn­grep av offent­lig myn­dig­het og uten hen­syn til gren­ser.

Man skal alt­så kun­ne med­de­le opp­lys­nin­ger uten inn­grep av offent­li­ge myn­dig­he­ter. Også etter den­ne bestem­mel­sen kan det gjø­res inn­grep i ytrings­fri­he­ten. I annet ledd heter det blant annet at man kan ha inn­grep:

… som er fore­skre­vet ved lov og som er nød­ven­di­ge i et demo­kra­tisk sam­funn av hen­syn til den nasjo­na­le sik­ker­het, ter­ri­to­ria­le integri­tet eller offent­li­ge trygg­het, for å fore­byg­ge uor­den eller kri­mi­na­li­tet, for å beskyt­te helse eller moral, for å ver­ne and­res omdøm­me eller ret­tig­he­ter …”

Man kan kan­skje si at det er et inn­grep for å ver­ne and­res omdøm­me, men er inn­gre­pet nød­ven­dig i et demo­kra­tisk sam­funn? Jeg kan ikke se det. Og igjen: Det er inn­gre­pet som må være nød­ven­dig i et demo­kra­tisk sam­funn, ikke de ytrin­ge­ne som noen måt­te mis­li­ke. Bal­len lig­ger hos Data­til­sy­net og Ove Skå­ra: De må kun­ne for­tel­le oss at det er nød­ven­dig i et demo­kra­tisk sam­funn å for­by offent­lig­gjø­ring av bil­der av feil­par­ker­te biler m.m. uten å slad­de regist­re­rings­num­me­ret. Jeg tror de vil få det vans­ke­lig.

Både etter Grl § 100 og EMK art 10 kre­ves det at inn­grep må skje i lov. Skal Data­til­sy­net eller and­re har grunn­lag for å hev­de at det­te er ulov­lig, da må de kun­ne påvi­se en lov­hjem­mel som sier at det er for­budt. Det inne­bæ­rer ikke bare at man må fin­ne en lov­be­stem­mel­se som kan vris, vren­ges og strek­kes slik at den kan­skje omfat­ter det man vil for­by. Et slikt lov­krav inne­bæ­rer også et krav om klar­het. Skal man kun­ne anven­de en lov­be­stem­mel­se må man dess­uten kun­ne påvi­se at inn­gre­pet er nød­ven­dig ut fra de grun­ner som er angitt tid­li­ge­re.

I prak­sis vil lov­be­stem­mel­ser som gjør inn­grep i ytrings­fri­he­ten typisk bli tol­ket såpass restrik­tivt at de ikke gjør alvor­lig inn­grep i ytrings­fri­he­ten. Had­de vi tatt oss bry­et med å gå gjen­nom prak­sis rundt strl § 135a om dis­kri­mi­ne­ren­de ytrin­ger, vil­le vi ha sett at ytrin­ger som de fles­te av oss vil fin­ne sær­de­les stø­ten­de og helt uak­sep­tab­le, like­vel er lov­li­ge. Det tåles også mye av ære­kren­kel­ser for­di ytrings­fri­he­ten har så stort gjen­nom­slag. Noen bil­der av feil­par­ker­te biler og biler som bry­ter tra­fikk­reg­le­ne på and­re måter, blir gans­ke pus­le­te i for­hold.

Ove Skå­ra viser til straffe­lo­vens bestem­mel­se om pri­vat­li­vets fred. Det er så langt til side for mål at det blir vans­ke­lig å ta det­te seriøst. Bestem­mel­sen om pri­vat­li­vets fred i strl § 390 sier at det er straff­bart å gi “offent­lig med­de­lel­se om per­son­li­ge eller hus­li­ge for­hold”. At man ute i offent­lig tra­fikk opp­trer i strid med tra­fikk­reg­le­ne er selv­føl­ge­lig ikke “per­son­li­ge eller hus­li­ge for­hold”.  Vi kan også leg­ge til at når Høy­este­rett kom til at “Se og hør” ikke kren­ket pri­vat­li­vets fred da de pub­li­ser­te snik­fo­to­gra­fer­te bil­der fra Lars Lil­lo Sten­berg og And­ri­ne Sæters bryl­lup, da er det ingen kren­kel­se å leg­ge bil­der av en feil­par­kert bil på nett. Dess­uten vet vi nå at det som leg­ges ut på nett ikke er offent­lig i straffe­lo­vens for­stand. Det er den sam­me defi­ni­sjo­nen av offent­lig­het som gjel­der her som i blog­ger-saken fra Ber­gen (Det­te er nå end­ret 24. mai 2013).

Vi kan også ta en liten omvei om ære­kren­kel­ser, bare for å kon­sta­te­re at det i alle fall skal svært mye til at noe vil bli ansett som en ære­kren­kel­se så len­ge ytrin­gen er sann. Var bilen par­kert i syk­kel­fel­tet, da var den par­kert i syk­kel­fel­tet. Det er ikke noen ære­kren­kel­se å vise det.

Ove Skå­ra nev­ner også per­son­opp­lys­nings­lo­ven, som er den loven Data­til­sy­net for­val­ter. Jeg for­står ikke hvil­ken bestem­mel­se i per­son­opp­lys­nings­lo­ven han mener skul­le for­by at bil­der av biler leg­ges ut med regist­re­rings­num­mer m.m. Om han nå skul­le kun­ne kla­re å peke på en lov­be­stem­mel­se, så kan jeg ikke skjøn­ne at klar­hets­kra­vet for inn­grep i ytrings­fri­he­ten vil være opp­fylt. Og jeg ser hel­ler ikke at det er et inn­grep i ytrings­fri­he­ten som vil la seg for­sva­re.

Noen vil kan­skje mene at det er slemt å leg­ge ut video og bil­de på den måten. Det må de gjer­ne mene. Det er ikke for­budt å være slem så len­ge man ikke gjør noe straff­bart. Dess­uten er hva som er slemt en høyst sub­jek­tiv vur­de­ring. Jeg synes det er mer slemt å par­ke­re i syk­kel­felt eller pas­se­re syk­lis­ter med alt for liten kla­ring enn det er å leg­ge ut video og bil­der av de som gjør slikt.

Print Friendly, PDF & Email