Datatilsynet ute og sykler

Morten Lode er en av stadig flere syklister som sykler med videokamera på hjelmen. “Del Veien” er en annen. Datatilsynet liker det ikke. Informasjonssjef Ove Skåra kommer med mange merkelige uttalelser til TV2.

Det er greit nok at man bør tenke seg om før man publiserer en video eller et foto på nett. Men er det lov? Kanskje ikke, om vi skal tro Ove Skåra. Men det synes jeg ikke vi skal gjøre.

Vi må starte med det som er det selvfølgelige utgangspunktet i denne typen diskusjoner: Vi har ytringsfrihet i Norge. Ytringsfrihed bør finde Sted heter det i Grunnloven § 100. Ytringsfrihet er ikke et smykke vi tar på oss når det skal holdes 17. mai-tale. Ytringsfriheten kan være ubehagelig, ikke minst når noen bruker den til å påvise noe vi gjerne vil holde skjult, og å kritisere det vi står for.

Vi kan fortsette med andre ledd:

Ingen kan holdes retslig ansvarlig for at have meddelt eller modtaget Oplysninger, Ideer eller Budskab, medmindre det lader sig forsvare holdt op imod Ytringsfrihedens Begrundelse i Sandhedssøgen, Demokrati og Individets frie Meningsdannelse. Det retslige Ansvar bør være foreskrevet i Lov.

Før vi går videre: Vi trenger ikke begrunne at en type utsagn er nødvendig. Det er inngrepet i ytringsfriheten som må begrunnes.

Den som legger ut et bilde meddeler opplysninger, ideer eller et budskap. Hvis man skal kunne nekte noen å gjøre det, da må inngrepet kunne forsvares holdt opp mot ytringsfrihetens begrunnelse i sannhetssøken, demokrati og individets frie meningsdannelse.

Vi får spørre om hensynet til sannhetssøken tilsier at vi ikke skal kunne legge ut bilder og videoer av trafikk uten å anonymisere aktørene. Jeg klarer ikke å se noen slik begrunnelse. Kan det være når noen kanskje har gjort noe ulovlig at man skal anonymisere? Skulle jeg f.eks. ikke ha skrevet at Morten Lode har laget videoene, men at det er xxxxx xxxx som har gjort dette, siden han har gjort noe som Datatilsynets informasjonssjef mener at kanskje er ulovlig? Det blir bare tull.

Tilsier hensynet til demokrati at slike videoer og bilder ikke legges ut? Eller hensynet til individets frie meningsdannelse? Jeg kan ikke se noen slik begrunnelse heller.

Vi kan gå til Den europeiske menneskerettskonvensjonens artikkel 10. I denne står det:

Enhver har rett til ytringsfrihet. Denne rett skal omfatte frihet til å ha meninger og til å motta og meddele opplysninger og ideer uten inngrep av offentlig myndighet og uten hensyn til grenser.

Man skal altså kunne meddele opplysninger uten inngrep av offentlige myndigheter. Også etter denne bestemmelsen kan det gjøres inngrep i ytringsfriheten. I annet ledd heter det blant annet at man kan ha inngrep:

“… som er foreskrevet ved lov og som er nødvendige i et demokratisk samfunn av hensyn til den nasjonale sikkerhet, territoriale integritet eller offentlige trygghet, for å forebygge uorden eller kriminalitet, for å beskytte helse eller moral, for å verne andres omdømme eller rettigheter …”

Man kan kanskje si at det er et inngrep for å verne andres omdømme, men er inngrepet nødvendig i et demokratisk samfunn? Jeg kan ikke se det. Og igjen: Det er inngrepet som må være nødvendig i et demokratisk samfunn, ikke de ytringene som noen måtte mislike. Ballen ligger hos Datatilsynet og Ove Skåra: De må kunne fortelle oss at det er nødvendig i et demokratisk samfunn å forby offentliggjøring av bilder av feilparkerte biler m.m. uten å sladde registreringsnummeret. Jeg tror de vil få det vanskelig.

Både etter Grl § 100 og EMK art 10 kreves det at inngrep må skje i lov. Skal Datatilsynet eller andre har grunnlag for å hevde at dette er ulovlig, da må de kunne påvise en lovhjemmel som sier at det er forbudt. Det innebærer ikke bare at man må finne en lovbestemmelse som kan vris, vrenges og strekkes slik at den kanskje omfatter det man vil forby. Et slikt lovkrav innebærer også et krav om klarhet. Skal man kunne anvende en lovbestemmelse må man dessuten kunne påvise at inngrepet er nødvendig ut fra de grunner som er angitt tidligere.

I praksis vil lovbestemmelser som gjør inngrep i ytringsfriheten typisk bli tolket såpass restriktivt at de ikke gjør alvorlig inngrep i ytringsfriheten. Hadde vi tatt oss bryet med å gå gjennom praksis rundt strl § 135a om diskriminerende ytringer, ville vi ha sett at ytringer som de fleste av oss vil finne særdeles støtende og helt uakseptable, likevel er lovlige. Det tåles også mye av ærekrenkelser fordi ytringsfriheten har så stort gjennomslag. Noen bilder av feilparkerte biler og biler som bryter trafikkreglene på andre måter, blir ganske puslete i forhold.

Ove Skåra viser til straffelovens bestemmelse om privatlivets fred. Det er så langt til side for mål at det blir vanskelig å ta dette seriøst. Bestemmelsen om privatlivets fred i strl § 390 sier at det er straffbart å gi “offentlig meddelelse om personlige eller huslige forhold”. At man ute i offentlig trafikk opptrer i strid med trafikkreglene er selvfølgelig ikke “personlige eller huslige forhold”.  Vi kan også legge til at når Høyesterett kom til at “Se og hør” ikke krenket privatlivets fred da de publiserte snikfotograferte bilder fra Lars Lillo Stenberg og Andrine Sæters bryllup, da er det ingen krenkelse å legge bilder av en feilparkert bil på nett. Dessuten vet vi nå at det som legges ut på nett ikke er offentlig i straffelovens forstand. Det er den samme definisjonen av offentlighet som gjelder her som i blogger-saken fra Bergen (Dette er nå endret 24. mai 2013).

Vi kan også ta en liten omvei om ærekrenkelser, bare for å konstatere at det i alle fall skal svært mye til at noe vil bli ansett som en ærekrenkelse så lenge ytringen er sann. Var bilen parkert i sykkelfeltet, da var den parkert i sykkelfeltet. Det er ikke noen ærekrenkelse å vise det.

Ove Skåra nevner også personopplysningsloven, som er den loven Datatilsynet forvalter. Jeg forstår ikke hvilken bestemmelse i personopplysningsloven han mener skulle forby at bilder av biler legges ut med registreringsnummer m.m. Om han nå skulle kunne klare å peke på en lovbestemmelse, så kan jeg ikke skjønne at klarhetskravet for inngrep i ytringsfriheten vil være oppfylt. Og jeg ser heller ikke at det er et inngrep i ytringsfriheten som vil la seg forsvare.

Noen vil kanskje mene at det er slemt å legge ut video og bilde på den måten. Det må de gjerne mene. Det er ikke forbudt å være slem så lenge man ikke gjør noe straffbart. Dessuten er hva som er slemt en høyst subjektiv vurdering. Jeg synes det er mer slemt å parkere i sykkelfelt eller passere syklister med alt for liten klaring enn det er å legge ut video og bilder av de som gjør slikt.