Caroline, Kate og oss andre: Retten til eget bilde

Den som selv søker offentlighet

Men bil­det er mer sam­men­satt. Den som søker offent­lig­het må også fin­ne seg i at offent­lig­he­ten søker dem, også når det gjel­der for­hold som man kan­skje helst vil hol­de for seg selv. Om jeg hus­ker rett, så sa tid­li­ge­re redak­tør av “Se og Hør”, Knut Haa­vik, det omtrent slik: Hvis de ini­vi­te­rer oss i bryl­lu­pet må de også fin­ne seg i at vi skri­ver om skils­mis­sen. Men det må fort­satt være en sam­men­heng. Man­ge musi­ke­re, skue­spil­le­re og and­re søker offent­lig­het for­di det er nød­ven­dig for å kun­ne hev­de seg i et tøft mar­ked, sam­ti­dig som de skjer­mer sin fami­lie og sitt pri­vat­liv. Det at man søker mest mulig offent­lig­het om sin scene­per­son­lig­het, betyr ikke at vi der­med står fritt til å graf­se i deres pri­vat­liv.

Den som søker offent­lig­het om sitt pri­vat­liv må aksep­te­re at offent­lig­he­ten opp­sø­ker ens pri­vat­liv. Det kan f.eks. ha en viss inter­es­se å få fram at det er liten sam­men­heng mel­lom det glans­bil­de man har for­søkt å ska­pe gjen­nom media, og det livet man fak­tisk lever. Men man må også kun­ne trek­ke seg til­ba­ke fra offent­lig­he­ten.

I Nor­ge har vi en høy­este­retts­dom om det­te, Rt 2007 s. 687 “Big Brot­her”. Den gjaldt spørs­mål om kren­kel­se av pri­vat­li­vets fred etter strl § 390, men vur­de­rin­ge­ne blir langt på vei de sam­me. Et par, som ikke var kjent for annet enn at de had­de hatt sex på TV under den førs­te “Big Brot­her” seri­en, had­de i en viss peri­ode nytt sin sta­tus som C-kjen­di­s­er. Men de trakk seg sene­re til­ba­ke fra offent­lig­he­ten. Er par år sene­re omtal­te “Se og Hør” ryk­ter om at for­hol­det skran­tet og at han had­de vært sam­men med en annen dame.

Se og Hør” anfør­te at de som had­de søkt rampe­ly­set om sine per­son­li­ge for­hold også måt­te ta kon­se­kven­se­ne i etter­tid. Høy­este­rett sa at de nok måt­te fin­ne seg i det så len­ge sen­din­ge­ne pågikk og en viss tid etter det­te. Men ikke to år etter at sen­din­ge­ne var slutt og et år etter at de had­de slut­tet å gi inter­vju­er. Høy­este­rett men­te også at man bur­de være eks­tra var­som med omta­le av for­hold i kri­se, hvor omta­le kun­ne bidra til å gjø­re vondt ver­re.

Da Lars Lil­lo Sten­berg og And­ri­ne Sæter gif­tet seg på en hol­me uten­for Tøns­berg, lå Se og Hør i bus­ke­ne med kame­ra og tele­lin­se. De had­de spurt om lov til å ta bil­der, men had­de fått nei. Like­vel tok de bil­der. Saken kom opp for Høy­este­rett, se Rt 2008 s. 1089, og over­ras­ken­de nok ga de, under dis­sens 3–2, Se og Hør med­hold.

Det er en mer­ke­lig dom. I føl­ge dom­men er åvl § 45c anført som sub­si­diært retts­grunn­lag, noe som ikke kan ha vært en god stra­te­gi. Høy­este­rett drøf­ter nes­ten bare bestem­mel­se­ne om pri­vat­li­vets fred i strl § 390. Det blir etter min mening helt feil. Å gif­te seg er, som Høy­este­rett også sier, en offent­lig hand­ling. Man må fin­ne seg i at det blir omtalt. Å gjen­gi bil­der av det­te er vel hel­ler ikke en kren­kel­se av pri­vat­li­vets fred. Men når først­vo­te­ren­de i Høy­este­rett bare hen­ger på et avsnitt til slutt om at vur­de­rin­ge­ne må bli den sam­me, da mener jeg at blir helt feil. Vur­de­rings­tema er ulikt i de to bestem­mel­se­ne. Det er gans­ke åpen­bart at å gi offent­lig med­de­lel­se om Lars Lil­lo Sten­berg og And­ri­ne Sæters bryl­lup ikke kren­ker pri­vat­li­vets fred, men det betyr ikke at bil­der fra bryl­lu­pet har aktu­ell og all­men inter­es­se. Uhel­dig stra­te­gi fra Lil­lo Sten­berg, Sæter og deres advo­kat har nok bidratt til det mer­ke­li­ge resul­ta­tet.

For mer om bl.a. den­ne dom­men, se Jon Wes­sel-Aas artik­kel “Presse­fri­he­ten og pri­vat­li­vets fred – en opp­sum­me­ring av retts­til­stan­den og en av Høy­este­retts dom i Bryl­lups­foto­sa­ken”, tryk­ket i Lov og Rett 2010 s. 596.

Print Friendly, PDF & Email