[section_title title=Caroline von Hannover og Menneskerettsdomstolen]
Caroline von Hannover og Menneskerettsdomstolen
Noen har roller hvor de er offentlige personer, nesten uansett hva de gjør. De kongelige er de klareste eksemplene. Deres oppgaver i dagens samfunn er å representere, holde liv i folks drømmer og kjendispressens opplag. Men selv disse har krav på et privatliv.
Caroline von Hannover, bedre kjent som prinsesse Caroline av Monaco, har hatt sine dose av paparazzier og vel så det, og har bidratt mye til å holde liv i kjendispressen. Da et tysk ukeblad publiserte bilder av henne og barna ved et privat svømmebasseng (med klær på), gikk hun til sak. Ukebladene vant i det tyske rettssystemet, men hun brakte saken videre til den Europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) (sak 2000-59320), som vurderte saken med utgangspunkt i EMK art 8, som lyder:
“Art 8. Right to respect for private and family life
1. Everyone has the right to respect for his private and family life, his home and his correspondence.
2. There shall be no interference by a public authority with the exercise of this right except such as is in accordance with the law and is necessary in a democratic society in the interests of national security, public safety or the economic well-being of the country, for the prevention of disorder or crime, for the protection of health or morals, or for the protection of the rights and freedoms of others.”
Om denne bestemmelsen sa EMD i avsnitt 50:
“… the guarantee afforded by Article 8 of the Convention is primarily intended to ensure the development, without outside interference, of the personality of each individual in his relations with other human beings …”
Om bildene skrev de i avsnitt 59:
“… the actual case does not concern the dissemination of « ideas », but of images containing very personal or even intimate « information » about an individual.”
I avsnitt 60 viste retten til at retten til privatliv må balanseres mot ytringsfriheten, og understreket at fotografier i pressen gir et viktig bidrag til debatter av generell interesse.
Men i avsnitt 63 understreker retten at det er en “fundamental distinction” mellom å omtale knyttet til en politiker som del av en diskusjon i et demokratisk samfunn, og å omtale detaljer fra privatlivet til en som “does not exercise official functions”.
I avsnitt 65 og 66 fortsetter EMD:
“65. As in other similar cases it has examined, the Court considers that the publication of the photos and articles in question, of which the sole purpose was to satisfy the curiosity of a particular readership regarding the details of the applicant’s private life, cannot be deemed to contribute to any debate of general interest to society despite the applicant being known to the public …
66. In these conditions freedom of expression calls for a narrower interpretation …”
EMD oppsummerer sitt standpunkt i avsnittene 76 og 77:
“76. As the Court has stated above, it considers that the decisive factor in balancing the protection of private life against freedom of expression should lie in the contribution that the published photos and articles make to a debate of general interest. It is clear in the instant case that they made no such contribution since the applicant exercises no official function and the photos and articles related exclusively to details of her private life.
77. Furthermore, the Court considers that the public does not have a legitimate interest in knowing where the applicant is and how she behaves generally in her private life even if she appears in places that cannot always be described as secluded and despite the fact that she is well known to the public. (…) Even if such a public interest exists, as does a commercial interest of the magazines in publishing these photos and these articles, in the instant case those interests must, in the Court’s view, yield to the applicant’s right to the effective protection of her private life.”
Man har altså ingen legitim interesse i å vite hvor slike personer er og hva de gjør i sitt privatliv, selv om man er på en plass som ikke alltid er skjermet og det er en person som er godt kjent for offentligheten.
Parallellen til bildene av Kate er åpenbar. Hun har vært på et privat sted og har opptrådt helt privat. Med utgangspunkt i denne dommen kan det ikke være tvil om at å publisere disse bildene strider mot EMK art 8.
Vi skal merke oss dette med “exercises no official function”. Caroline gikk til ny sak om trykking av bilder tatt i privat sammenheng, en sak som også kom opp i EMD. Også denne gangen var bildene trykket i tyske ukeblader. Dom ble avsagt 7. februar i år, men denne gangen tapte Caroline.
Kort oppsummert var begrunnelsen denne gang at oppslaget hadde en viss offentlig interesse. Det tok for seg Carolines far, fyrsten av Monacos helse. Noe av poenget i oppslagene var hans skrantende helse, og oppslagene viste at han likevel deltok på feriereise og at familien var sammen med ham.
Vi kan merke oss at omtrent samtidig som det ble reagert sterkt mot bildene av Kate, ble prins Harry avbildet på nakenparty i Las Vegas. Her var reaksjonene bare “ingen kommentar”. Det kan i alle fall argumenteres for at å vise bilder av en kongelig som oppfører seg slik mange mener at kongelige ikke bør oppføre seg, har større interesse enn når Kate skifter uten å gjøre forsøk på å skjule brystene eller soler seg toppløs.
Et paradoks i alt som kretser rundt krenkelser av folks privatliv, er at selv om bildene i utgangspunktet ikke kan gjengis, så kan konflikten rundt bildene gjøre at de gjennom dette får aktuell og allmenn interesse.
For mer om disse avgjørelsene m.m., se Nyhetsbrev fra Bing Hodneland om “To viktige dommer om pressefrihet”, skrevet av min kollega Jon Wessel-Ass.