Caroline, Kate og oss andre: Retten til eget bilde

Caroline von Hannover og Menneskerettsdomstolen

Noen har rol­ler hvor de er offent­li­ge per­soner, nes­ten uan­sett hva de gjør. De kon­ge­li­ge er de kla­res­te eksemp­le­ne. Deres opp­ga­ver i dagens sam­funn er å repre­sen­te­re, hol­de liv i folks drøm­mer og kjen­dis­pres­sens opp­lag. Men selv dis­se har krav på et pri­vat­liv.

Caro­li­ne von Han­no­ver, bed­re kjent som prin­ses­se Caro­li­ne av Mona­co, har hatt sine dose av papa­raz­zier og vel så det, og har bidratt mye til å hol­de liv i kjen­dis­pres­sen. Da et tysk uke­blad pub­li­ser­te bil­der av hen­ne og bar­na ved et pri­vat svøm­me­bas­seng (med klær på), gikk hun til sak. Uke­bla­de­ne vant i det tys­ke retts­sys­te­met, men hun brak­te saken vide­re til den Euro­pe­is­ke men­neske­retts­dom­sto­len (EMD) (sak 2000–59320), som vur­der­te saken med utgangs­punkt i  EMK art 8, som lyder:

Art 8. Right to respect for pri­va­te and fami­ly life

1. Eve­ryone has the right to respect for his pri­va­te and fami­ly life, his home and his cor­re­spon­den­ce.

2. The­re shall be no inter­fe­ren­ce by a pub­lic aut­hority with the exer­ci­se of this right except such as is in accor­dan­ce with the law and is neces­sa­ry in a democra­tic socie­ty in the inte­rests of natio­nal security, pub­lic safety or the eco­no­mic well-being of the coun­try, for the pre­ven­tion of dis­or­der or cri­me, for the pro­tec­tion of health or morals, or for the pro­tec­tion of the rights and free­doms of others.”

Om den­ne bestem­mel­sen sa EMD i avsnitt 50:

… the gua­rantee affor­ded by Article 8 of the Con­ven­tion is pri­ma­ri­ly inten­ded to ensure the devel­op­ment, wit­hout out­side inter­fe­ren­ce, of the per­so­na­li­ty of each indi­vi­du­al in his rela­tions with other human beings …”

Om bil­de­ne skrev de i avsnitt 59:

… the actu­al case does not con­cern the dis­se­mi­na­tion of « ideas », but of ima­ges con­tai­ning very per­so­nal or even inti­mate « infor­ma­tion » about an indi­vi­du­al.”

I avsnitt 60 vis­te ret­ten til at ret­ten til pri­vat­liv må balan­se­res mot ytrings­fri­he­ten, og under­stre­ket at foto­gra­fi­er i pres­sen gir et vik­tig bidrag til debat­ter av gene­rell inter­es­se.

Men i avsnitt 63 under­stre­ker ret­ten at det er en “fun­da­men­tal dis­tinc­tion” mel­lom å omta­le knyt­tet til en poli­ti­ker som del av en dis­ku­sjon i et demo­kra­tisk sam­funn, og å omta­le detal­jer fra pri­vat­li­vet til en som “does not exer­ci­se offi­ci­al func­tions”.

I avsnitt 65 og 66 fort­set­ter EMD:

65. As in other simi­lar cases it has exa­mi­ned, the Court con­si­ders that the pub­li­ca­tion of the pho­tos and artic­les in ques­tion, of which the sole pur­pose was to satis­fy the curio­sity of a par­ti­cu­lar rea­dership regar­ding the details of the applicant’s pri­va­te life, can­not be deemed to con­tri­bute to any deba­te of gene­ral inte­rest to socie­ty despi­te the appli­cant being known to the pub­lic …

66. In these con­ditions free­dom of expres­sion calls for a nar­row­er inter­pre­ta­tion …”

EMD opp­sum­me­rer sitt stand­punkt i avsnit­te­ne 76 og 77:

76. As the Court has stated abo­ve, it con­si­ders that the deci­si­ve factor in balancing the pro­tec­tion of pri­va­te life against free­dom of expres­sion should lie in the con­tri­bu­tion that the pub­lis­hed pho­tos and artic­les make to a deba­te of gene­ral inte­rest. It is cle­ar in the instant case that they made no such con­tri­bu­tion sin­ce the appli­cant exer­ci­ses no offi­ci­al func­tion and the pho­tos and artic­les related exclu­sive­ly to details of her pri­va­te life.

77. Furt­her­mo­re, the Court con­si­ders that the pub­lic does not have a legi­ti­mate inte­rest in knowing whe­re the appli­cant is and how she beha­ves gene­ral­ly in her pri­va­te life even if she appears in places that can­not always be descri­bed as seclu­ded and despi­te the fact that she is well known to the pub­lic. (…) Even if such a pub­lic inte­rest exists, as does a com­mer­ci­al inte­rest of the magazi­nes in pub­lish­ing these pho­tos and these artic­les, in the instant case those inte­rests must, in the Court’s view, yield to the applicant’s right to the effec­ti­ve pro­tec­tion of her pri­va­te life.”

Man har alt­så ingen legi­tim inter­es­se i å vite hvor sli­ke per­soner er og hva de gjør i sitt pri­vat­liv, selv om man er på en plass som ikke all­tid er skjer­met og det er en per­son som er godt kjent for offent­lig­he­ten.

Paral­lel­len til bil­de­ne av Kate er åpen­bar. Hun har vært på et pri­vat sted og har opp­trådt helt pri­vat. Med utgangs­punkt i den­ne dom­men kan det ikke være tvil om at å pub­li­se­re dis­se bil­de­ne stri­der mot EMK art 8.

Vi skal mer­ke oss det­te med “exer­ci­ses no offi­ci­al func­tion”. Caro­li­ne gikk til ny sak om tryk­king av bil­der tatt i pri­vat sam­men­heng, en sak som også kom opp i EMD. Også den­ne gan­gen var bil­de­ne tryk­ket i tys­ke uke­bla­der. Dom ble avsagt 7. febru­ar i år, men den­ne gan­gen tap­te Caro­li­ne.

Kort opp­sum­mert var begrun­nel­sen den­ne gang at opp­sla­get had­de en viss offent­lig inter­es­se. Det tok for seg Caro­li­nes far, fyrs­ten av Mona­cos helse. Noe av poen­get i opp­sla­ge­ne var hans skran­ten­de helse, og opp­sla­ge­ne vis­te at han like­vel del­tok på ferie­rei­se og at fami­li­en var sam­men med ham.

Vi kan mer­ke oss at omtrent sam­ti­dig som det ble rea­gert sterkt mot bil­de­ne av Kate, ble prins Har­ry avbil­det på naken­par­ty i Las Vegas. Her var reak­sjo­ne­ne bare “ingen kom­men­tar”. Det kan i alle fall argu­men­te­res for at å vise bil­der av en kon­ge­lig som opp­fø­rer seg slik man­ge mener at kon­ge­li­ge ikke bør opp­fø­re seg, har stør­re inter­es­se enn når Kate skif­ter uten å gjø­re for­søk på å skju­le brys­te­ne eller soler seg topp­løs.

Et para­doks i alt som kret­ser rundt kren­kel­ser av folks pri­vat­liv, er at selv om bil­de­ne i utgangs­punk­tet ikke kan gjen­gis, så kan kon­flik­ten rundt bil­de­ne gjø­re at de gjen­nom det­te får aktu­ell og all­menn inter­es­se.

For mer om dis­se avgjø­rel­se­ne m.m., se Nyhets­brev fra Bing Hodne­land om “To vik­ti­ge dom­mer om presse­fri­het”, skre­vet av min kol­le­ga Jon Wes­sel-Ass.

Print Friendly, PDF & Email