Kopieringsvederlag på «skylagringstjenester»?

Det kan bli inn­ført “kopie­rings­av­gift” på “skyt­je­nes­ter”, skri­ver Aften­pos­ten 29. sep­tem­ber 2012. Skjønt det er skre­vet av en fra Hardware.no, så det er vel en av Aften­pos­tens under­le­ve­ran­dø­rer av stoff. Vi får i det mins­te ryd­de opp litt i pre­mis­se­ne her.

Uttryk­ket “avgift” er misvsen­de i den­ne sam­men­hen­gen, da det­te gjer­ne gir asso­sia­sjo­ner til avgift til sta­ten. I den­ne sam­men­hen­gen er det et veder­lag som skal gi opp­havs­menn kom­pen­sa­sjon for det inn­tekts­tap de har som føl­ge av lov­lig, pri­vat kopie­ring. Det er ingen grunn til å set­te tapet i anfør­sels­tegn, slik Jør­gen Elton Nil­sen fra hardware.no gjør. Tap­te inn­tek­ter er tap.

Det er hel­ler ikke rik­tig at det veder­la­get som tas inn går til plate­bran­sjen, slik vi også kan lese i Aften­pos­ten. Som ret­tig­hets­ha­ve­re får nok også plate­sel­ska­pe­ne en del av det som tas inn, men veder­la­get for­de­les til de som har opp­havs­rett.

Mitt enk­le utgangs­punkt er at ska­pen­de og intel­lek­tu­elt arbeid er like ver­di­fullt som manu­elt arbeid. De som utfø­rer ska­pen­de og intel­lek­tu­elt arbeid skal selv­føl­ge­lig kun­ne få beta­ling for det­te. Like selv­føl­ge­lig er det at det er de som nyt­tig­gjør seg resul­ta­te­ne av slikt arbeid som skal beta­le. Det er like selv­sagt som at vi beta­ler for maten vi spi­ser. De som mener at slikt arbeid ikke skal verd­set­tes og godt­gjø­res, kan slut­te å lese her.

Det er ingen tvil om at pri­vat kopie­ring fører til et bety­de­lig inn­tekts­bort­fall for opp­havs­menn. Slik pri­vat kopie­ring er like­vel i en viss grad til­latt, men på ett vil­kår: Opp­havs­menn skal ha en rime­lig kom­pen­sa­sjon for slik kopie­ring. Det­te føl­ger av det såkal­te Info­soc-direk­ti­vet art 5 (2)b. Jeg er ikke i stand til å se at det er noe uri­me­lig i at de som har skapt det som and­re vil kopiere, skal få en viss kom­pen­sa­sjon for det­te.

Direk­ti­vet sier ikke noe om hvor­dan man skal kom­pen­se­re for det­te, bare at man skal ha en rime­lig kom­pen­sa­sjon. Det er van­lig, og har vært van­lig len­ge, med veder­lag knyt­tet til kjøp av utstyr, lag­rings­me­di­er osv. I Nor­ge had­de vi i noen år avgift til “Kasett­av­gifts­fon­det”, men det­te var på typisk norsk vis gjort til en avgift. Pen­ge­ne gikk til sta­ten, som for­del­te noe av det til­ba­ke til ret­tig­hets­ha­ve­re gjen­nom sti­pen­der m.m. Det var ikke en veder­lags­ord­ning.

I dag er Nor­ge et unn­tak i Euro­pa, ved at veder­lag bevil­ges over stats­bud­sjet­tet. Ånds­ver­lo­ven § 12 er en av de meget få, kan­skje den enes­te loven som påleg­ger sta­ten en plikt til å bevil­ge pen­ger til et angitt for­mål over stats­bud­sjet­tet. Grun­nen til av vi i Nor­ge har den ord­nin­gen, er omtrent slik:

Hvis Nor­ge skul­le kun­ne opp­rett­hol­de adgan­gen til eksemp­lar­frem­stil­ling til pri­vat bruk, som var og er øns­ke­lig, måt­te man etab­le­re en ord­ning for å gi en rime­lig kom­pen­sa­sjon til opp­havs­menn for slik kopie­ring. En slik ord­ning kan i prak­sis bare etab­le­res på to måter: Enten ved en form for bru­ker­be­ta­ling hvor de som kopie­rer også beta­ler, eller ved at vi beta­ler gjen­nom det vi beta­ler i skatt.

De fles­te land har valgt den førs­te model­len. Man kan gjer­ne dis­ku­te­re hvor­dan veder­lag skal kre­ves inn og hvor høyt det skal være. Det van­li­ge har vært å knyt­te det til kjøp av utstyr, lag­rings­me­di­er m.m. Det er vans­ke­lig å tref­fe pre­sist med sli­ke ord­nin­ger. Skal man ha milli­me­ter­rett­fer­dig­het blir trans­ak­sjons­kost­na­de­ne høye og kon­trol­len ube­ha­ge­lig nær­gå­en­de. Noen vil, med god grunn, mene at de beta­ler for noe de ikke benyt­ter seg av. And­re beta­ler for lite i for­hold til hvor­dan de nyt­tig­gjør seg mulig­he­te­ne.

Da Nor­ge skul­le imple­men­te­re dis­se reg­le­ne, var Høy­res Per Kris­ti­an Foss finans­mi­nis­ter. Han var høy og mørk, og sa gans­ke så eple­kjekt at det var helt uak­tu­elt å inn­føre noen ny avgift. Han had­de sik­kert ikke satt seg noe sær­lig inn i saken. Men Kul­tur­de­par­te­men­tet, som had­de ansva­ret for saken, var nær­mest spilt sjakk matt. Man måt­te inn­føre en kom­pen­sa­sjons­ord­ning, ellers måt­te man opp­he­ve adgan­gen til å frem­stil­le eksemp­la­rer til pri­vat bruk.

Når finans­mi­nis­te­ren had­de gått ut slik Per Kris­ti­an Foss gjor­de, var mulig­he­ten til å vel­ge den løs­ning som de fles­te land i Euro­pa har valgt, i prak­sis stengt. Anta­ge­lig må Per Kris­ti­an Foss ha inn­sett at han gjor­de en tab­be, ellers vil­le Finans­de­par­te­men­tet ald­ri ha gått med på en lov­be­stem­mel­se som påleg­ger sta­ten å bevil­ge pen­ger til et bestemt for­mål over stats­bud­sjet­tet.

Ord­nin­gen skal gi en kom­pen­sa­sjon for det tap pri­vat kopie­ring påfø­rer ret­tig­hets­ha­ve­re. Man kan dis­ku­te­re vel­dig mye hvor­dan et slikt tap skal bereg­nes. Når jeg har opp­til fle­re mp3-spil­le­re, PCer, smart­te­le­fon, osv, så har jeg nok frem­stilt gans­ke man­ge eksemp­la­rer av min musikk. Men når nes­ten alt det­te er kopiert fra CDer jeg har kjøpt, da mener jeg at den­ne kopie­rin­gen ikke har påført noen noe tap. Jeg had­de ikke kjøpt fle­re eksemp­la­rer av de sam­me CDene uan­sett. Men om fami­lie­med­lem­mer som ikke er en del av hus­stan­den og ven­ner også får kopi­er av den­ne musik­ken, da vil det kun­ne med­føre tap.

Taps­be­reg­nin­gen må anta­ge­lig­vis bli en annen enn ved ulov­lig kopierng. Ved ulov­lig kopie­ring kan man kre­ve erstat­ning for hvert frem­stilt eksemp­lar. Man blir ikke hørt med at man ikke vil­le ha kopiert der­som man had­de måt­tet beta­le. Men når det skal kom­pen­se­res for tap som føl­ge av en lov­lig kopie­rings­ad­gang, da må man anta­ge­lig ta utgangs­punkt i hva det­te betyr i redu­sert salg, ikke hva det vil­le ha kos­tet om man had­de betalt full pris for hver kopi. Det er åpen­bart

Eksemp­la­rer som frem­stil­les av musikk som las­tes ned fra iTu­nes og lig­nen­de tje­nes­ter skjer i hen­hold til avta­le, og påfø­rer ikke noen noe tap av den­ne type så len­ge jeg ikke frem­stil­ler fle­re eksemp­lar enn det avta­len til­la­ter. Spo­ti­fy, Wimp og and­re stre­am­ing­tje­nes­ter gir i alle fall bare i vel­dig liten grad tap av den­ne type. Det vil i å fall være om man kopie­rer musikk utover det som er dek­ket i avta­ler (om off-line bruk m.m.).

Veder­la­get er ikke ment å skul­le kom­pen­se­re for ulov­lig kopie­ring. Det er hel­ler ikke ment å være muse­ums­til­skudd til døen­de bran­sjer. Det er vel­dig man­ge grun­ner til at musikk­sal­get går ned. Lov­lig, pri­vat kopie­ring betyr nep­pe så vel­dig mye. Den vik­tigs­te grun­nen er nok at plate­sel­ska­pe­ne ikke kla­rer å pro­du­se­re nok inter­es­sant musikk, og at sel­ska­pe­nes gam­le kata­lo­ger snart er mel­ket til sis­te drå­pe. På 1990- og tid­lig 2000-tall var plate­sal­get kuns­tig høyt, for­di sån­ne som jeg kjøp­te på CD musikk vi alle­re­de had­de på vinyl, samt at vi kjøp­te musikk vi gjer­ne skul­le hatt, men ikke had­de råd til da vi kjøp­te vinyl. Jeg er nep­pe den enes­te som alle­re­de har kjøpt det mes­te av den musik­ken jeg er inter­es­sert i, og som der­for kjø­per mye mind­re musikk enn jeg gjor­de før. At musikk­mar­ke­det krym­per, skal selv­sagt ikke kom­pen­se­es med veder­lag som tas inn via salg av utstyr m.m.

Man­ge bru­ker stre­am­ing­tje­nes­ter som Spo­ti­fy og Wimp. Ret­tig­hets­ha­ve­re kla­ger over at de får for lite pen­ger fra dis­se tje­nes­te­ne. Men det er et pro­blem de får løse i for­hand­li­ger med tje­neste­yter­ne, som igjen får tes­te hva mar­ke­det er vil­lig til å beta­le for deres tje­nes­ter. At ret­tig­hets­ha­ve­re har inn­gått dår­li­ge avta­ler, er ikke noe som skal kom­pen­se­res med veder­lag for lov­lig pri­vat­ko­pie­ring.

Stre­am­ing­tje­nes­ter fører åpen­bart til at sal­get av musikk på CD går ned. Jeg vil­le ikke bli over­ras­ket om det også fører til at det tota­le mar­ke­det for inn­spilt musikk krym­per. Hele “kjekt å ha” mar­ke­det, vi som kjø­per pla­ter vi gjer­ne vil ha, men sjel­den spil­ler, for­svin­ner. Når man bare beta­ler for musikk som fak­tisk blir spilt, og ikke mas­se musikk til lager, da blir tota­len mind­re. Veder­lag for lov­lig pri­vat­ko­pie­ring skal ikke kom­pen­se­re for tap som musikk­bran­sjen lider for­di det tota­le mar­ke­det krym­per. Sann­syn­lig­vis bør den­ne utvik­lin­gen føre til at den tota­le kome­na­sjo­nen blir mind­re, for­di kopie­ring til pri­vat bruk betyr mind­re enn hva den gjor­de bare for få år siden.

Det er ikke bare musikk­bran­sjen som har krav på kompe­na­sjon. Men for film­bran­sjen betyr anta­ge­lig­vis lov­lig pri­vat­ko­pie­ring mind­re. DVD og Blue­Ray pla­ter med film er så godt som all­tid kopi­be­skyt­tet. Den beskyt­tel­sen lar seg knek­ke (jeg har ald­ri prøvd, og vet ikke hvor enkelt/vanskelig det er). Det er ulov­lig å omgå sli­ke sper­rer, og det er ikke til­lat å frem­stil­le eksemp­lar til pri­vat bruk når man har fått til­gang til det man kopie­rer fra ved å omgå sli­ke sper­rer. Der­med er eksemp­lar­fre­stil­lin­gen ulov­lig, og fal­ler uten­for den­ne kom­pen­sa­sjons­ord­nin­gen. Vi står da til­ba­ke med opp­tak fra TV-sen­din­ger på PVR-bok­ser og annet opp­taks­ut­styr.

Hvis norsk bok­bran­sje en gang kla­rer å få til et ordent­lig til­bud av e-bøker, må vi reg­ne med at det vil skjer mer pri­vat­ko­pie­ring av bøker enn i dag. De fær­res­te gid­der å kopiere en bok på papir. Det som kopie­res til under­vis­ning, i orga­ni­sa­sjo­ner m.m. vil stor sett være dek­ket gjen­nom avtale­li­sen­ser, og fal­ler uan­sett uten­for den­ne kom­pen­sa­sjons­or­din­gen. E-bøker blir enk­le­re å kopiere. Men fort­satt er det bare lov­lig kopie­ring som skal kom­pen­se­res. Der­som e-bøker leve­res med kopisper­re, vil de fal­le uten­for.

Jeg har ikke gjort noe for­søk på å reg­ne ut om ret­tig­hets­ha­ve­re får for lite eller for mye i for­hold til det tap de påfø­res ved lov­lig pri­vat­ko­pie­ring, eller om veder­la­get for­de­les rik­tig mel­lom uli­ke grup­per av opp­havs­menn. Men uan­sett må pen­ge­ne inn. I utgangs­punk­tet bør ikke lag­ring i uli­ke nett­ba­ser­te lag­rings­tje­nes­ter, som noen vil ha oss til å tro sve­ver oppe i sky­ene, føre til at det tota­le kom­pen­sa­sjons­be­lø­pet øker. Ret­tig­hets­ha­ver­ne vil sik­kert pres­se på som best de kan for å øke veder­la­ge­ne, men det er ikke menin­gen at de skal over­kom­pen­se­res. Vi skal hol­de fast ved at det­te er en ord­ning for å kom­pen­se­re for et tap de påfø­res ved lov­lig pri­vat­ko­pie­ring, det er ikke en skatt som skal gi pen­ger til kul­tur­for­mål.

Når adfer­den end­res, slik at folk kjø­per fær­re dis­ker og hel­ler lag­rer sine data hos uli­ke nettje­nes­ter, er det ingen grunn til at ikke det skal reflek­te­res i hvor­dan veder­la­get kre­ves inn. At tje­nes­te­ne til­bys gra­tis til slutt­bru­ker­ne, er uten betyd­ning. De som til­byr sli­ke tje­nes­ter dri­ver uan­sett ikke vel­de­dig­het. De dri­ver sin virk­som­het for å tje­ne pen­ger. Om for­ret­nings­mo­del­len er basert på at noen for det gra­tis for­di det betyr at and­re er vil­lig til å beta­le mer for and­re tje­nes­ter, kan ikke ha betyd­ning for om man skal beta­le veder­lag eller ikke. Skul­le noen dri­ve sli­ke tje­nes­ter av ren idea­lis­me, er det like­vel ingen grunn til at de ikke skal beta­le. De må uan­sett beta­le for det utstyr de bru­ker og lønn til ansat­te. De kan ikke finan­siere det­te ved at den angi­ve­li­ge idea­lis­men påtvin­ges opp­havs­menn som ikke får betalt for sitt arbeid.

Det er man­ge grun­ner til å dis­ku­te­re den­ne type ord­nin­ger, og det er all mulig grunn til å være på vakt over­for bran­sje­ak­tø­rer som vil gjø­re sli­ke ord­nin­ger til en størst mulig penge­sekk som blir revet løs fra det tap den er ment å skul­le kom­pen­se­re. Men de som vil sel­ge mest mulig utstyr og tje­nes­ter så bil­lig som mulig, og alle de som bare ikke vil beta­le, skal vi også være kri­tis­ke til.

Aften­pos­tens gans­ke så tenden­siø­se artik­kel ga ikke noe godt utgangs­punkt for den­ne debat­ten.

Print Friendly, PDF & Email