Steng Oslo sentrum for gjennomkjøring!

Hvis Oslo sen­trum skal bli et mer tri­ve­lig sted, da må bil­tra­fik­ken ned. Det hol­der ikke å si at tra­fikkøknin­gen skal skje kol­lek­tivt og med syk­kel. Bil­tra­fik­ken må redu­se­res kraf­tig. Paris har vist at det går an. I løpet av en peri­ode på 8 år ble bil­tra­fik­ken redu­sert med 24%, og er anta­ge­lig ytter­li­ge­re redu­sert siden. Men det kom­mer ikke av seg selv. Man må vil­le det og gjø­re nød­ven­di­ge til­tak for å få det til. Det er der det stop­per i Nor­ge og i Oslo.

Jeg er ikke av dem som tror på et helt bil­fritt sen­trum. En by er avhen­gig av vare­trans­port. Og det må være mulig å kom­me til hotel­le­ne i sen­trum med bil (helst taxi), og det bør i alle fall ikke være for langt å gå fra res­tau­ran­ter til der taxi­ene kan stop­pe. Der­imot tror jeg ikke på påstan­de­ne om at folk vil kjø­re bil til sen­trum for å hand­le. De som bru­ker bilen til handle­tu­rer rei­ser til ste­der som er til­rette­lagt for bil, de krong­ler seg ikke inn i et sen­trum hvor der er vans­ke­lig å kjø­re.

Men det som er menigs­løst er at det til­la­tes så mye gjen­nom­kjø­ring i Oslo sen­trum. I rush­ti­den er det f.eks. kon­stant bil­kø over Frid­tjof Nan­sens plass, for­di folk vel­ger den­ne og Råd­hus­ga­ten frem­for Fest­nings­tun­ne­len eller Ring 1. Det bør de ikke kun­ne gjø­re. ’

Con­ti­nue read­ing Steng Oslo sen­trum for gjen­nom­kjø­ring!

Forbrukere og internasjonale nettjenester. Amazon- og Netflix-avtalene

Netflix og Amazon

Net­flix og Ama­zon har på hver sin måte illust­rert noen av pro­ble­me­ne som for­bru­ke­re kan møte når de gjør bruk av inter­na­sjo­na­le nettje­nes­ter. Net­flix kre­ver bl.a. i sin avta­le at kun­de­ne fra­sier seg ret­ten til å rei­se sak for dom­sto­ler og at tvis­ter skal avgjø­res ved vold­gift i Dela­wa­re. Ama­zon for­be­hol­der i sine vil­kår seg ret­ten til å slet­te alt man har kjøpt for Kind­le, hvis man etter Ama­zons vur­de­ring har brutt noen av lisens­vil­kå­re­ne. De beta­ler ikke til­ba­ke for det man har betalt for, men ikke får behol­de. Og de nek­ter å for­kla­re hva slags brudd på lisens­vil­kå­re­ne en kun­de even­tu­elt har gjort seg skyl­dig i. Det lyder kjent. Det høres ut som det Franz Kaf­ka beskrev i roma­nen “Pro­ses­sen”. At Ama­zon har gjen­åp­net kon­to­en etter medie­bråk, fort­satt uten å gi noen for­kla­ring, end­rer ikke det­te.

Net­flix har visst sagt at de ikke har ment å fra­ta nors­ke kun­der ret­ten til å gå til sak i Nor­ge. Men det er bare å gjen­ta det jeg plei­er å si når noen sier at vi ikke men­te det slik: Hvis dere ikke mener det, da er det hel­ler ingen grunn til at det skal stå i kon­trak­ten.

Con­ti­nue read­ing For­bru­ke­re og inter­na­sjo­na­le nettje­nes­ter. Ama­zon- og Net­flix-avta­le­ne

Uklar garanti garanterer problemer (finansielle garantier)

En nylig avsagt dom av Høy­este­rett (HR-2012–1649‑A — Rt-2012–1267 ) under­stre­ker vik­tig­he­ten av klar­het i avta­ler. Uklar­het går ut over den som had­de for­mu­lert avta­len.

Thule Drilling ASA

22. august 2012 avsa Høy­este­rett en dom om for­stå­el­sen av en garanti­av­ta­le. En rek­ke aksjo­næ­rer i sel­ska­pet Thu­le Dril­ling ASA garan­ter­te for beta­ling av inn­til 43 mill USD til obli­ga­sjons­ei­ere (kredi­to­rer) i til­fel­le beta­lings­mis­lig­hold. Obli­ga­sjons­ei­er­ne var repre­sen­tert ved Norsk Til­lits­mann ASA. Thu­le Dril­ling mis­lig­holdt sin beta­lings­for­plik­tel­se og obli­ga­sjons­ei­er­ne krev­de beta­ling i hen­hold til garan­ti­en. Thu­le Dril­ling er nå kon­kurs.

Det opp­sto tvist om hva slags garan­ti som var stilt. Saken ble delt slik at Høy­este­rett skul­le ta stil­ling til ett tol­kings­spørs­mål: Var det­te en påkravs­ga­ran­ti («on demand») eller en selv­skyldner­ga­ran­ti?

Tre typer garantier

Det er tre hoved­ty­per av garan­ti­er. Det fin­nes man­ge vari­an­ter av dis­se, men det er ikke plass til nyan­se­ne i den­ne sam­men­hen­gen. Den aktu­el­le saken viser at gren­sen mel­lom dem ikke all­tid er klar.

Når man ikke kan gjø­re debi­tors inn­si­gel­ser gjel­den­de mot den som garan­ti­en er stil­let til (bene­fi­ci­an­ten), vil garan­tis­ten være hen­vist til å gjø­re even­tu­el­le krav gjel­den­de mot debi­tor. Når debi­tor er kon­kurs, er et slikt krav lite verdt. Der­for kan det ha avgjø­ren­de betyd­ning hva slags garan­ti det er.

Simpel garanti

Den enk­les­te er en sim­pel garan­ti. Den­ne utlø­ses ved mang­len­de beta­lings­evne hos debi­tor. Kra­vet som garan­ti­en skal dek­ke, må være mis­lig­holdt. I til­legg må det være klart at debi­tor ikke er i stand til å beta­le.

Hvor langt man må ha kom­met i en inn­dri­vel­ses­pro­sess før man i til­strek­ke­lig grad har påvist mang­len­de beta­lings­evne, går jeg ikke nær­me­re inn på her.

Selvskyldnergaranti

Ved en selv­skyldner­ga­ran­ti er det til­strek­ke­lig å påvi­se at det krav som dek­kes er mis­lig­holdt. Om mis­lig­hol­det skyl­des mang­len­de beta­lings­evne eller bare svik­ten­de beta­lings­vil­je, er uten betyd­ning.

Men garan­tis­ten kan gjø­re gjel­den­de inn­si­gel­ser mot kredi­tor i det under­lig­gen­de for­hold, f.eks. mang­len­de opp­fyl­lel­se av en leve­rings­for­plik­tel­se, at kra­vet alle­re­de er betalt ved mot­reg­ning, eller noe annet. Selv­skyldner­ga­ran­tis­ten står ansvar­lig som om han selv er skyld­ner, men kan også gjø­re gjel­den­de skyld­ne­rens inn­si­gel­ser.

On-demand-garanti

Den tred­je grup­pen er en påkravs­ga­ran­ti eller «on demand» garan­ti. Her er garan­ti­en fri­kob­let fra det under­lig­gen­de for­hold. Garan­tis­ten må beta­le når kredi­tor kre­ver beta­ling.

Det er ikke nød­ven­dig å påvi­se mis­lig­hold og garan­tis­ten kan ikke gjø­re gjel­den­de inn­si­gel­ser fra det under­lig­gen­de for­hold. Garan­tis­ten må even­tu­elt kre­vet belø­pet til­bake­be­talt, om han mener det ikke var grunn­lag for å gjø­re garan­ti­en gjel­den­de. Man sier gjer­ne at påkravs­ga­ran­ti­en er en «betale-først-og-krangle-etterpå»-garanti.

Continue reading Uklar garanti garanterer problemer (finansielle garantier)

Tåkedotten Ola Elvestuen

I går ble en syk­list drept langs Ring 2. Jeg skal ikke mene noe om kon­kret skyld i den aktu­el­le ulyk­ken. Men vi kan si som Alf Prøy­sen sier i “Den skyl­di­ge”:

Men størs­te skyl­da
det har nok snek­kern
som laga ste­gan
øt røt­ne bord

Størst skyld har alle de poli­ti­ke­re som har hatt ansvar for sam­ferd­sels­po­li­tikk i Nor­ge og i Oslo i de sis­te 35 åre­ne. Vi får sta­dig høre både fra sam­ferd­sels­mi­nis­ter og byråd at “vi sat­ser på syk­kel”. Nei, dere gjør ikke det. Dere liker å snak­ke om det, men gjør i bes­te fall lite. Og dere har ikke en gang rygg­rad og ærlig­het nok til å inn­røm­me det. Dere bare gjen­tar gam­mel bløff. Så len­ge dere fort­set­ter med det, har dere null tro­ver­dig­het. Byråds­le­der Sti­an Ber­ger Røs­land kom med noen inn­røm­mel­ser for to år siden, men det var åpen­bart bare et lite blaff.

Con­ti­nue read­ing Tåke­dot­ten Ola Elve­stu­en

SV-synsing om opphavsrett

Bil­blio­te­kar, over­set­ter og SV-er Mik­kel Bro­en syn­ser om opp­havs­rett på Oslo SVs blogg under tit­te­len “En ny digi­tal kul­tur­øko­no­mi”. Jeg vel­ger å begyn­ne med slut­ten. Eller begyn­nel­sen, alt etter som man ser det.

Opp­havs­ret­ten er his­to­risk et gans­ke nytt feno­men” skri­ver Mik­kel Bro­en. Alt er rela­tiv og hva som er nytt kom­mer an på hva slags his­to­risk per­spek­tiv man har. Det som reg­nes som den førs­te moder­ne opp­havs­retts­lov er Sta­tute of Que­en Anne fra 1709. Den ble gitt mens ene­vel­di­ge kon­ger styr­te. Ytrings­fri­het og men­neske­ret­tig­he­ter var ikke engang frem­med­ord. Demo­kra­ti og all­menn stem­me­rett var i bes­te fall en fjern drøm, og det vil­le ikke fal­le noen inn å ten­ke på arbeidsmijø­lov­giv­ning og en vel­ferds­stat. Bern­kon­ven­sjo­nen er fra 1887, og er en meget gam­mel kon­ven­sjon. Men hvis stein­al­de­ren er refe­ran­sen, da er nok opp­havs­ret­ten rela­tivt ny.

Jeg skal ikke beskyl­de Mik­kel Bro­en for å øns­ke seg til­ba­ke til stein­al­de­ren. Det er nok hel­ler Mik­kel Bro­en som ikke har gjort hjem­me­lek­sen sin og tyde­lig viser at det­te kan han ikke mye om.

Con­ti­nue read­ing SV-syn­sing om opp­havs­rett

Hvor fri er fri programvare (åpen kildekode)?

Innledning

Det­te er en utvi­det og bear­beidt ver­sjon, en ver­sjon 2.0, av en artik­kel som har vært gjort til­gjen­ge­lig på hegnar.no. Se også kom­men­tar fra Chris­ter Gun­der­sen i Nasjo­nalt kom­pe­tanse­sen­ter for fri pro­gram­vare. Den­ne utvi­de­de ver­sjo­nen fin­nes også på binghodneland.no.

Det er ikke noe galt med fri pro­gram­vare. Er man slutt­bru­ker kan fri pro­gram­vare være et utmer­ket valg. Det­te er lagt ut på en blogg med et av ver­dens mest popu­læ­re blogg­pro­gram­mer: Word­Press. Det er lisen­siert under GPL-lisens. Jeg har web­ho­tell hos Dome­ne­shop, som kjø­rer på Linux-ope­ra­tiv­sys­tem (også GPL-lisens) og Apache web-ser­ver (egen Apache-lisens, BSD-lig­nen­de, men mer omfat­ten­de). Data­ba­sen er MyS­QL. Den leve­res både under GPL og under en kom­mer­si­ell lisens. Hvil­ken lisens Dome­ne­shop har, vet jeg ikke. Når jeg sur­fer på net­tet eller redi­ge­rer den­ne blog­gen, bru­ker jeg som regel nett­le­se­ren Fire­fox, som er dis­tri­bu­ert under MPL-lisens. Alt er fri pro­gram­vare. Dome­ne­shop dri­ver en kom­mer­si­ell tje­nes­te, men synes å kla­re seg utmer­ket med fri pro­gram­vare. Jeg bru­ker også mye annen fri pro­gram­vare, uten at jeg her skal gå i detalj.

For meg er fri pro­gram­vare en gra­tis lunsj. Det jeg bru­ker fun­ge­rer utmer­ket, og kos­ter meg ingen ting. At kilde­ko­den er fritt til­gjen­ge­lig og at jeg kan gjø­re end­rin­ger, betyr ingen ting for meg. Jeg har ikke mer nyt­te av den­ne enn en gjen­nom­snitts­lyt­ter vil ha av å ha par­ti­tu­ret til den musik­ken de hører på. At Fire­fox har åpen kilde­kode, mens Ope­ra ikke har det, betyr ingen ting for mitt valg mel­lom de to nett­le­ser­ne. Når et gra­tis­pro­gram gjør job­ben på en utmer­ket måte, vel­ger jeg det. Hvis et kom­mer­si­elt, pro­prie­tært pro­gram er så mye bed­re at det for­sva­rer pri­sen, kjø­per jeg det. Ideo­lo­gi om fri pro­gram­vare betyr ikke noe. Jeg har et helt prag­ma­tisk for­hold til det­te. Jeg er nep­pe den enes­te som for­hol­der meg til pro­gram­mer på den­ne måten.

Had­de jeg der­imot vært pro­gram­vare­ut­vik­ler, vil­le bil­det ha vært et helt annet. Da kan den frie pro­gram­va­ren vise seg å være en kreft­svulst i sys­te­met, for å låne et uttrykk fra en pro­sjekt­le­der som had­de gjort noen ikke helt gode erfa­rin­ger med fri pro­gram­vare. Fri­he­ten kan gi ster­ke bin­din­ger og pri­sen kan i det lan­ge løp bli høy. Men man kan selv­føl­ge­lig også ha en for­ret­nings­stra­te­gi basert på fri pro­gram­vare og åpen kilde­kode. Eller man kan ha en stra­te­gi hvor man noen gan­ger vel­ger det ene, noen gan­ger det and­re.

Spørs­må­let er ikke et ja eller nei til fri pro­gram­vare og åpen kilde­kode. Man må være klar over hvil­ke bin­din­ger som kan føl­ge med fri pro­gram­vare og kjen­ne fri­he­tens pris, for å tref­fe et rik­tig valg. Man må vite når det er greit å bru­ke fri pro­gram­vare og åpen kilde­kode, og når man bør la det være. Con­ti­nue read­ing Hvor fri er fri pro­gram­vare (åpen kilde­kode)?

Mer sykkeltull fra politiet — denne gangen i Skaun

Poli­ti­et er en syk­kel­fiendt­lig etat. De kjø­rer stort sett rundt i bil og ser ver­den fra bilis­ten per­spek­tiv, unn­tatt når de inn­tar “Onkel poli­ti” rol­len og beve­ger seg noen meter til fots. Den­ne gan­gen er det i Bør­sa i Skaun, i Sør-Trøn­de­lag hvor den loka­le lens­man­nen er ute og stop­per “råsyk­lis­te­ne”.

Legg mer­ke til bil­det: De to “Onkel poli­ti­ene” står på sine egne ben. Men politi­bi­len er ikke langt unna, til­syne­la­ten­de tvil­somt par­kert i vei­kan­ten. Man ser også åtte and­re biler, men ingen syk­ler. Like­vel er det syk­lis­te­ne som er pro­ble­met, om vi skal tro politi­første­be­tjent Tho­mas Staff ved Skaun lens­manns­kon­tor. De skri­ver om en far­lig skole­vei, men det fal­ler visst ingen av dem inn at det er bile­ne som gjør skole­vei­en far­lig. Men det er slik de ten­ker i poli­ti­et: Bile­ne har første­prio­ri­tet. All annen tra­fikk skal til­pas­ses bilen. Om syk­lis­ter hav­ner i skvis mel­lom bil­tra­fik­ken og fot­gjen­ge­re, så utpe­ker poli­ti­et syk­lis­te­ne som synde­buk­ker.

Con­ti­nue read­ing Mer syk­kel­tull fra poli­ti­et — den­ne gan­gen i Skaun

Er handelstanden avhengig av gateparkering?

En sykkelfiendtlig handelsstand

<edit>Etter at det­te ble pub­li­sert ble jeg gjort opp­merk­som på rap­por­ten “Ind­køb og trans­port­va­ner i Køben­havn”, hvor det også vises til rap­por­ter fra Neder­land og Sve­ri­ge, som viser at syk­lis­ter hand­ler for like mye som bilis­ter. Syk­lis­ter hand­ler litt mind­re om gan­gen, men ofte­re, sam­men­lig­net med bilister.</edit>

Han­delstan­den frem­står gjer­ne som syk­lis­te­nes fien­de og bilis­te­nes for­sva­rer. Nå er det en Roy Staur­vik som vil fjer­ne syk­kel­fel­te­ne i Karens­lyst allé. “Folk som har stuk­ket inn i nær­mes­te kiosk eller annen små­han­del er tatt og vare­le­ve­ran­dø­rer får svi”, sier dag­lig leder hos Nar­ve­sen i Karens­lyst allé, alt­så den­ne Roy Staur­vik. Her får han vir­ke­lig anled­ning til å snak­ke for sin syke mor. Dag­lig leder hos Nar­ve­sen vil at bilis­ter skal kun­ne stop­pe i syk­kel­fel­tet uten­for kios­ken hans. Bymiljø­eta­ten dri­ver “hekse­jakt” når de ikke lar dis­se bilis­te­ne stan­se der det er “all stans for­budt”.

Det er så få par­ke­rings­mu­lig­he­ter, påstår kiosk­man­nen. Man man ikke annet enn und­res over om han vir­ke­lig er så dår­lig kjent i den gaten hvor han dri­ver kiosk, eller om han gans­ke enkelt lyver: Det er i alle fall to par­ke­rings­hus med inn­kjø­ring fra Karens­lyst allé. Men han snak­ker kan­skje for de late som ikke gid­der å gå noen meter og som må stan­se rett uten­for kios­ken for­di bladet er så tungt å bære? Eller hvor de ego­is­te­ne i fine biler som mener at alle and­re har å flyt­te seg når JEG skal par­ke­re min dyre bil der det pas­ser MEG? Piss off, Roy Staur­vik! Hvis du vil ha kun­der som kan par­ke­re bilen rett uten­for kios­ken din, da får du flyt­te kios­ken din til en par­ke­rings­plass. <edit>Syklister vet vel nå hvil­ken Nar­ve­sen-butikk man ikke bør hand­le i.</edit>

For ikke len­ge siden direk­tør Glenn Eik­brå­ten i gård­ei­er­for­enin­gen “Byfolk” påsto at syk­kel­felt i Skip­pergt og Kirkegt skal ha ført til at kun­de­ne for­svant, og får sine påstan­der gjen­gitt i Aften­pos­ten og Nrk.no, kan­skje også fle­re ste­der. (Aften­pos­ten har et fint illust­ra­sjon­bil­de med tre biler syk­kel­fel­te­ne, og en syk­list som tvin­ges til å syk­le midt i vei­en, mot kjøre­ret­nin­gen.) Det er åpen­bart et infor­ma­sjons­y­brå som har gjort en god jobb for inter­esse­or­ga­ni­sa­sjo­nen “Byfolk” (som repre­se­ne­ter gård­ei­ere, ikke byfolk). Tid­li­ge­re har vi fått høre at hver par­ke­rings­plass som fjer­nes betyr 1 mill i tapt omset­ning. De vil ha par­ke­rings­plas­ser for ikke å mis­te kun­der. Skal vi tro på dem?

Vi får ikke vite noe om hvor­dan dis­se tal­le­ne har frem­kom­met. Hos NRK sies bare gene­relt at omset­nin­gen har gått ned med 30%. Aften­pos­ten nev­ner også et ren­se­ri som mis­tet 60% av sin omset­ning. Om vi skal tro det tid­li­ge­re leder av Syk­kel­pro­sjek­tet, Erik Øimoen, sa på et møte arran­gert av SLF Oslo, så var det­te ren­se­ri­et i stor grad basert på kun­der som kom i bil og stan­set rett uten­for for å leve­re eller hen­te sitt rense­tøy.

Con­ti­nue read­ing Er han­delstan­den avhen­gig av gate­par­ke­ring?

Litt om Vebjørn Sand og opphavsrett

Vebjørn Sand har solgt sitt dyres­te male­ri noen sin­ne, mel­der NRK Øst­fold. Han har solgt bil­det “Wann­see-kon­fe­ran­sen”, som er hoved­ma­le­ri­et i seri­en “Sce­ner fra And­re Ver­dens­krig” til en ame­ri­kansk sam­ler for 900.000 kr. Det er hyg­ge­lig for Vebjørn Sand og det er flott at norsk kunst sel­ges for gode pri­ser uten­for Nor­ge.

Jeg vil kom­men­te­re noen opp­havs­retts­li­ge spørs­mål, med utgangs­punkt i det­te bil­det. Det førs­te spørs­må­let gjel­der selve bil­det. Man skal ikke kun­ne mye om kunst­his­to­rie for å se at Vebjørn Sand her har tatt utgangs­punkt i Peder Seve­rin Krøy­ers bil­de “Hip Hip Hur­ra” fra 1888. Fes­ten er i hagen til Brøn­dum Hotell i Ska­gen, et sted vel verdt å besø­ke om man er på de kan­ter. Men det er en annen sak. (Bil­det er gjen­gitt fra Wiki­me­dia Com­mons.)

Peder Seve­rin Krøy­er døde i 1909, så hans verk har falt i det fri. Hvem som helst kan der­for gjen­gi hans verk, så opp­havs­retts­vur­de­rin­ge­ne blir i for­hold til det­te bil­det hypo­te­tis­ke: Hvis bil­det had­de vært ver­net, kun­ne da … Con­ti­nue read­ing Litt om Vebjørn Sand og opp­havs­rett