Steng Oslo sentrum for gjennomkjøring!

Hvis Oslo sentrum skal bli et mer trivelig sted, da må biltrafikken ned. Det holder ikke å si at trafikkøkningen skal skje kollektivt og med sykkel. Biltrafikken må reduseres kraftig. Paris har vist at det går an. I løpet av en periode på 8 år ble biltrafikken redusert med 24%, og er antagelig ytterligere redusert siden. Men det kommer ikke av seg selv. Man må ville det og gjøre nødvendige tiltak for å få det til. Det er der det stopper i Norge og i Oslo.

Jeg er ikke av dem som tror på et helt bilfritt sentrum. En by er avhengig av varetransport. Og det må være mulig å komme til hotellene i sentrum med bil (helst taxi), og det bør i alle fall ikke være for langt å gå fra restauranter til der taxiene kan stoppe. Derimot tror jeg ikke på påstandene om at folk vil kjøre bil til sentrum for å handle. De som bruker bilen til handleturer reiser til steder som er tilrettelagt for bil, de krongler seg ikke inn i et sentrum hvor der er vanskelig å kjøre.

Men det som er menigsløst er at det tillates så mye gjennomkjøring i Oslo sentrum. I rushtiden er det f.eks. konstant bilkø over Fridtjof Nansens plass, fordi folk velger denne og Rådhusgaten fremfor Festningstunnelen eller Ring 1. Det bør de ikke kunne gjøre. ‘

Continue reading Steng Oslo sentrum for gjennomkjøring!

Forbrukere og internasjonale nettjenester. Amazon- og Netflix-avtalene

Netflix og Amazon

Netflix og Amazon har på hver sin måte illustrert noen av problemene som forbrukere kan møte når de gjør bruk av internasjonale nettjenester. Netflix krever bl.a. i sin avtale at kundene frasier seg retten til å reise sak for domstoler og at tvister skal avgjøres ved voldgift i Delaware. Amazon forbeholder i sine vilkår seg retten til å slette alt man har kjøpt for Kindle, hvis man etter Amazons vurdering har brutt noen av lisensvilkårene. De betaler ikke tilbake for det man har betalt for, men ikke får beholde. Og de nekter å forklare hva slags brudd på lisensvilkårene en kunde eventuelt har gjort seg skyldig i. Det lyder kjent. Det høres ut som det Franz Kafka beskrev i romanen “Prosessen”. At Amazon har gjenåpnet kontoen etter mediebråk, fortsatt uten å gi noen forklaring, endrer ikke dette.

Netflix har visst sagt at de ikke har ment å frata norske kunder retten til å gå til sak i Norge. Men det er bare å gjenta det jeg pleier å si når noen sier at vi ikke mente det slik: Hvis dere ikke mener det, da er det heller ingen grunn til at det skal stå i kontrakten.

Continue reading Forbrukere og internasjonale nettjenester. Amazon- og Netflix-avtalene

Uklar garanti garanterer problemer (finansielle garantier)

En nylig avsagt dom av Høyesterett (HR-2012-1649-A – Rt-2012-1267 ) understreker viktigheten av klarhet i avtaler. Uklarhet går ut over den som hadde formulert avtalen.

Thule Drilling ASA

22. august 2012 avsa Høyesterett en dom om forståelsen av en garantiavtale. En rekke aksjonærer i selskapet Thule Drilling ASA garanterte for betaling av inntil 43 mill USD til obligasjonseiere (kreditorer) i tilfelle betalingsmislighold. Obligasjonseierne var representert ved Norsk Tillitsmann ASA. Thule Drilling misligholdt sin betalingsforpliktelse og obligasjonseierne krevde betaling i henhold til garantien. Thule Drilling er nå konkurs.

Det oppsto tvist om hva slags garanti som var stilt. Saken ble delt slik at Høyesterett skulle ta stilling til ett tolkingsspørsmål: Var dette en påkravsgaranti («on demand») eller en selvskyldnergaranti?

Tre typer garantier

Det er tre hovedtyper av garantier. Det finnes mange varianter av disse, men det er ikke plass til nyansene i denne sammenhengen. Den aktuelle saken viser at grensen mellom dem ikke alltid er klar.

Når man ikke kan gjøre debitors innsigelser gjeldende mot den som garantien er stillet til (beneficianten), vil garantisten være henvist til å gjøre eventuelle krav gjeldende mot debitor. Når debitor er konkurs, er et slikt krav lite verdt. Derfor kan det ha avgjørende betydning hva slags garanti det er.

Simpel garanti

Den enkleste er en simpel garanti. Denne utløses ved manglende betalingsevne hos debitor. Kravet som garantien skal dekke, må være misligholdt. I tillegg må det være klart at debitor ikke er i stand til å betale.

Hvor langt man må ha kommet i en inndrivelsesprosess før man i tilstrekkelig grad har påvist manglende betalingsevne, går jeg ikke nærmere inn på her.

Selvskyldnergaranti

Ved en selvskyldnergaranti er det tilstrekkelig å påvise at det krav som dekkes er misligholdt. Om misligholdet skyldes manglende betalingsevne eller bare sviktende betalingsvilje, er uten betydning.

Men garantisten kan gjøre gjeldende innsigelser mot kreditor i det underliggende forhold, f.eks. manglende oppfyllelse av en leveringsforpliktelse, at kravet allerede er betalt ved motregning, eller noe annet. Selvskyldnergarantisten står ansvarlig som om han selv er skyldner, men kan også gjøre gjeldende skyldnerens innsigelser.

On-demand-garanti

Den tredje gruppen er en påkravsgaranti eller «on demand» garanti. Her er garantien frikoblet fra det underliggende forhold. Garantisten må betale når kreditor krever betaling.

Det er ikke nødvendig å påvise mislighold og garantisten kan ikke gjøre gjeldende innsigelser fra det underliggende forhold. Garantisten må eventuelt krevet beløpet tilbakebetalt, om han mener det ikke var grunnlag for å gjøre garantien gjeldende. Man sier gjerne at påkravsgarantien er en «betale-først-og-krangle-etterpå»-garanti.

Continue reading Uklar garanti garanterer problemer (finansielle garantier)

Tåkedotten Ola Elvestuen

I går ble en syklist drept langs Ring 2. Jeg skal ikke mene noe om konkret skyld i den aktuelle ulykken. Men vi kan si som Alf Prøysen sier i “Den skyldige”:

Men største skylda
det har nok snekkern
som laga stegan
øt røtne bord

Størst skyld har alle de politikere som har hatt ansvar for samferdselspolitikk i Norge og i Oslo i de siste 35 årene. Vi får stadig høre både fra samferdselsminister og byråd at “vi satser på sykkel”. Nei, dere gjør ikke det. Dere liker å snakke om det, men gjør i beste fall lite. Og dere har ikke en gang ryggrad og ærlighet nok til å innrømme det. Dere bare gjentar gammel bløff. Så lenge dere fortsetter med det, har dere null troverdighet. Byrådsleder Stian Berger Røsland kom med noen innrømmelser for to år siden, men det var åpenbart bare et lite blaff.

Continue reading Tåkedotten Ola Elvestuen

SV-synsing om opphavsrett

Bilbliotekar, oversetter og SV-er Mikkel Broen synser om opphavsrett på Oslo SVs blogg under tittelen “En ny digital kulturøkonomi”. Jeg velger å begynne med slutten. Eller begynnelsen, alt etter som man ser det.

“Opphavsretten er historisk et ganske nytt fenomen” skriver Mikkel Broen. Alt er relativ og hva som er nytt kommer an på hva slags historisk perspektiv man har. Det som regnes som den første moderne opphavsrettslov er Statute of Queen Anne fra 1709. Den ble gitt mens eneveldige konger styrte. Ytringsfrihet og menneskerettigheter var ikke engang fremmedord. Demokrati og allmenn stemmerett var i beste fall en fjern drøm, og det ville ikke falle noen inn å tenke på arbeidsmijølovgivning og en velferdsstat. Bernkonvensjonen er fra 1887, og er en meget gammel konvensjon. Men hvis steinalderen er referansen, da er nok opphavsretten relativt ny.

Jeg skal ikke beskylde Mikkel Broen for å ønske seg tilbake til steinalderen. Det er nok heller Mikkel Broen som ikke har gjort hjemmeleksen sin og tydelig viser at dette kan han ikke mye om.

Continue reading SV-synsing om opphavsrett

Hvor fri er fri programvare (åpen kildekode)?

[section_title title=Innledning]

Innledning

Dette er en utvidet og bearbeidt versjon, en versjon 2.0, av en artikkel som har vært gjort tilgjengelig på hegnar.no. Se også kommentar fra Christer Gundersen i Nasjonalt kompetansesenter for fri programvare. Denne utvidede versjonen finnes også på binghodneland.no.

Det er ikke noe galt med fri programvare. Er man sluttbruker kan fri programvare være et utmerket valg. Dette er lagt ut på en blogg med et av verdens mest populære bloggprogrammer: WordPress. Det er lisensiert under GPL-lisens. Jeg har webhotell hos Domeneshop, som kjører på Linux-operativsystem (også GPL-lisens) og Apache web-server (egen Apache-lisens, BSD-lignende, men mer omfattende). Databasen er MySQL. Den leveres både under GPL og under en kommersiell lisens. Hvilken lisens Domeneshop har, vet jeg ikke. Når jeg surfer på nettet eller redigerer denne bloggen, bruker jeg som regel nettleseren Firefox, som er distribuert under MPL-lisens. Alt er fri programvare. Domeneshop driver en kommersiell tjeneste, men synes å klare seg utmerket med fri programvare. Jeg bruker også mye annen fri programvare, uten at jeg her skal gå i detalj.

For meg er fri programvare en gratis lunsj. Det jeg bruker fungerer utmerket, og koster meg ingen ting. At kildekoden er fritt tilgjengelig og at jeg kan gjøre endringer, betyr ingen ting for meg. Jeg har ikke mer nytte av denne enn en gjennomsnittslytter vil ha av å ha partituret til den musikken de hører på. At Firefox har åpen kildekode, mens Opera ikke har det, betyr ingen ting for mitt valg mellom de to nettleserne. Når et gratisprogram gjør jobben på en utmerket måte, velger jeg det. Hvis et kommersielt, proprietært program er så mye bedre at det forsvarer prisen, kjøper jeg det. Ideologi om fri programvare betyr ikke noe. Jeg har et helt pragmatisk forhold til dette. Jeg er neppe den eneste som forholder meg til programmer på denne måten.

Hadde jeg derimot vært programvareutvikler, ville bildet ha vært et helt annet. Da kan den frie programvaren vise seg å være en kreftsvulst i systemet, for å låne et uttrykk fra en prosjektleder som hadde gjort noen ikke helt gode erfaringer med fri programvare. Friheten kan gi sterke bindinger og prisen kan i det lange løp bli høy. Men man kan selvfølgelig også ha en forretningsstrategi basert på fri programvare og åpen kildekode. Eller man kan ha en strategi hvor man noen ganger velger det ene, noen ganger det andre.

Spørsmålet er ikke et ja eller nei til fri programvare og åpen kildekode. Man må være klar over hvilke bindinger som kan følge med fri programvare og kjenne frihetens pris, for å treffe et riktig valg. Man må vite når det er greit å bruke fri programvare og åpen kildekode, og når man bør la det være. Continue reading Hvor fri er fri programvare (åpen kildekode)?

Mer sykkeltull fra politiet – denne gangen i Skaun

Politiet er en sykkelfiendtlig etat. De kjører stort sett rundt i bil og ser verden fra bilisten perspektiv, unntatt når de inntar “Onkel politi” rollen og beveger seg noen meter til fots. Denne gangen er det i Børsa i Skaun, i Sør-Trøndelag hvor den lokale lensmannen er ute og stopper “råsyklistene”.

Legg merke til bildet: De to “Onkel politiene” står på sine egne ben. Men politibilen er ikke langt unna, tilsynelatende tvilsomt parkert i veikanten. Man ser også åtte andre biler, men ingen sykler. Likevel er det syklistene som er problemet, om vi skal tro politiførstebetjent Thomas Staff ved Skaun lensmannskontor. De skriver om en farlig skolevei, men det faller visst ingen av dem inn at det er bilene som gjør skoleveien farlig. Men det er slik de tenker i politiet: Bilene har førsteprioritet. All annen trafikk skal tilpasses bilen. Om syklister havner i skvis mellom biltrafikken og fotgjengere, så utpeker politiet syklistene som syndebukker.

Continue reading Mer sykkeltull fra politiet – denne gangen i Skaun

Er handelstanden avhengig av gateparkering?

[section_title title=En sykkelfiendtlig handelsstand]

En sykkelfiendtlig handelsstand

<edit>Etter at dette ble publisert ble jeg gjort oppmerksom på rapporten “Indkøb og transportvaner i København”, hvor det også vises til rapporter fra Nederland og Sverige, som viser at syklister handler for like mye som bilister. Syklister handler litt mindre om gangen, men oftere, sammenlignet med bilister.</edit>

Handelstanden fremstår gjerne som syklistenes fiende og bilistenes forsvarer. Nå er det en Roy Staurvik som vil fjerne sykkelfeltene i Karenslyst allé. “Folk som har stukket inn i nærmeste kiosk eller annen småhandel er tatt og vareleverandører får svi”, sier daglig leder hos Narvesen i Karenslyst allé, altså denne Roy Staurvik. Her får han virkelig anledning til å snakke for sin syke mor. Daglig leder hos Narvesen vil at bilister skal kunne stoppe i sykkelfeltet utenfor kiosken hans. Bymiljøetaten driver “heksejakt” når de ikke lar disse bilistene stanse der det er “all stans forbudt”.

Det er så få parkeringsmuligheter, påstår kioskmannen. Man man ikke annet enn undres over om han virkelig er så dårlig kjent i den gaten hvor han driver kiosk, eller om han ganske enkelt lyver: Det er i alle fall to parkeringshus med innkjøring fra Karenslyst allé. Men han snakker kanskje for de late som ikke gidder å gå noen meter og som må stanse rett utenfor kiosken fordi bladet er så tungt å bære? Eller hvor de egoistene i fine biler som mener at alle andre har å flytte seg når JEG skal parkere min dyre bil der det passer MEG? Piss off, Roy Staurvik! Hvis du vil ha kunder som kan parkere bilen rett utenfor kiosken din, da får du flytte kiosken din til en parkeringsplass. <edit>Syklister vet vel nå hvilken Narvesen-butikk man ikke bør handle i.</edit>

For ikke lenge siden direktør Glenn Eikbråten i gårdeierforeningen “Byfolk” påsto at sykkelfelt i Skippergt og Kirkegt skal ha ført til at kundene forsvant, og får sine påstander gjengitt i Aftenposten og Nrk.no, kanskje også flere steder. (Aftenposten har et fint illustrasjonbilde med tre biler sykkelfeltene, og en syklist som tvinges til å sykle midt i veien, mot kjøreretningen.) Det er åpenbart et informasjonsybrå som har gjort en god jobb for interesseorganisasjonen “Byfolk” (som represeneter gårdeiere, ikke byfolk). Tidligere har vi fått høre at hver parkeringsplass som fjernes betyr 1 mill i tapt omsetning. De vil ha parkeringsplasser for ikke å miste kunder. Skal vi tro på dem?

Vi får ikke vite noe om hvordan disse tallene har fremkommet. Hos NRK sies bare generelt at omsetningen har gått ned med 30%. Aftenposten nevner også et renseri som mistet 60% av sin omsetning. Om vi skal tro det tidligere leder av Sykkelprosjektet, Erik Øimoen, sa på et møte arrangert av SLF Oslo, så var dette renseriet i stor grad basert på kunder som kom i bil og stanset rett utenfor for å levere eller hente sitt rensetøy.

Continue reading Er handelstanden avhengig av gateparkering?

Litt om Vebjørn Sand og opphavsrett

[section_title title=Det aktuelle bildet]

Vebjørn Sand har solgt sitt dyreste maleri noen sinne, melder NRK Østfold. Han har solgt bildet “Wannsee-konferansen”, som er hovedmaleriet i serien “Scener fra Andre Verdenskrig” til en amerikansk samler for 900.000 kr. Det er hyggelig for Vebjørn Sand og det er flott at norsk kunst selges for gode priser utenfor Norge.

Jeg vil kommentere noen opphavsrettslige spørsmål, med utgangspunkt i dette bildet. Det første spørsmålet gjelder selve bildet. Man skal ikke kunne mye om kunsthistorie for å se at Vebjørn Sand her har tatt utgangspunkt i Peder Severin Krøyers bilde “Hip Hip Hurra” fra 1888. Festen er i hagen til Brøndum Hotell i Skagen, et sted vel verdt å besøke om man er på de kanter. Men det er en annen sak. (Bildet er gjengitt fra Wikimedia Commons.)

Peder Severin Krøyer døde i 1909, så hans verk har falt i det fri. Hvem som helst kan derfor gjengi hans verk, så opphavsrettsvurderingene blir i forhold til dette bildet hypotetiske: Hvis bildet hadde vært vernet, kunne da … Continue reading Litt om Vebjørn Sand og opphavsrett