[section_title title=Hvorfor forsvinner butikker ut av sentrum?]

Hvorfor forsvinner butikker ut av sentrum?

Det er ikke mangel på parkeringsplasser som gjør at en del av handelen forsvinner ut av byen. Kundene vil i mange bransjer ha større butikker enn det er plass til inne i byen. Når det går egne busser fra Oslo sentrum til IKEA og til Sandvika storsenter, da er det ikke bare mangelen på parkeringsplasser som gjør av folk ikke handler i sentrum.

En gang var Møllergata “Møbelgata”. Men det begynner å bli lenge siden. Det er ikke mangel på parkering som gjør at butikkene forsvinner. A-møbler holdt tidligere til i Møllergata. De hadde et trangt og kronglete lokale. Nå har de stor utstillingsplass på Alnabru — i tillegg til at de har parkering. Det er ikke så veldig mange år siden sist jeg var innom en av møbelhandlerne i Møllergata. Det var trange lokaler med lite vareutvalg. Det er lite sannsynlig at jeg drar dit flere ganger.

De som satser på eksklusive møbler og som selvfølgelig kjører møblene hjem til kunden, vil kunne overleve i sentrum. Men de som konkurrerer med IKEA, A-møbler og Skeidar, de kommer til å dø — om de ikke har dødd allerede. Det er ikke mangel på parkering som dreper dem, men mangel på plass og butikkeiere som ikke klarer å henge med i utviklingen. Om “Lysverket” i Skippergata har basert seg på hjemmelevering eller på at kundene henter sengene i butikken, vet jeg ikke. Har de satset på det siste vil de dø uansett, med dagens beliggenhet. Noen parkeringslommer utenfor kan i beste fall utsette døden en viss tid.

De klassiske varehusene, som Steen & Strøm, forsvinner. Det blir kjøpesentre med “butikk i butikk”, hvor man prøver å holde et litt eksklusivt preg. Det er lenge siden Steen & Strøm nærmest var et reisemål i seg selv når man skulle på bytur. Tiden har løpt fra varehus som “har alt”. Det er ikke mangel på parkering som er problemet, men at butikker med et slikt konsept ender opp med å ha litt av alt, og for lite av det meste i forhold til dagens forventninger.

En gang var det, etter datidens standard, ganske store jernvarebuikker i sentrum. De er stort sett borte. De få som er igjen synes å leve mer av å selge kjøkkenutstyr enn tradisjonelle jernvarer. De kan ikke konkurrere med Byggmakker, Maxbo og andre som har etablert seg utenfor sentrum. Problemet er ikke mangel på parkering, men at det ikke finnes store nok lokaler som gjør det mulig å ha det utvalget som dagens kunder forventer.

Thaugland trelashandel hadde en gang et utsalg i Osterhaugsgaten. Det er borte, selv om det ikke er noe sykkelfelt der. Noen av oss synes det er trist at slike utsalg forsvinner, men det er i alle fall ikke syklistenes skyld. Og bedriften lever videre, med virksomhet på steder med større areal. En gang lå også her Osterhausgata Høvleri, som lever videre som Maxbo i Ole Deviks vei. Det var neppe syklistene som fikk dem heller til å forlate Oslo sentrum.

Tjersland klamrer seg fortsatt fast i Skippergata, hvor de i følge egen nettside har holdt til siden 1911. Jeg skulle ønske at slike buikker kunne overleve i sentrum. Jeg liker gammeldagse faghandlere med en betjening som faktisk kan noe om varene de selger. Men på litt sikt overlever de neppe på dette stedet, helt uavhengig av om det er sykkelfelt eller ikke. De har for liten plass og ingen utvidelsesmuligheter der de er.

Expert har for ikke så veldig lenge siden åpnet en relativt stor elektrobutikk i Klingenberggt / Fridtjof Nansens plass. Hvis deres forretningskonsept er basert på at folk skal komme med bil og hente varene i butikken, er det dømt til å mislykkes. Da er det greiere å handle i en av butikkene i utkanten. Men hvis det i praksis mest er et utstillingslokale for varer som blir levert hjem til folk fra et lager som ligger et helt annet sted, slik el-butikker i stor grad fungerer, har de mulighet til å klare seg.