[section_title title=Bilen er ikke byens fremtid]
Bilen er ikke byens fremtid
Moderne, urbane mennesker er ikke opptatt av bil. De vil gjerne bo sentralt og er vant til å reise kollektivt, sykle eller gå. Bil står ikke høyt på ønskelisten. Bil har ikke lenger den samme status. Unge er ikke lenger så opptatt av å få førerkort. Det er en global trend. Også i bil-landet USA går andelen unge som tar førerkort ned og de som kjører bil kjører mindre.
Det er også noen ganske harde økonomiske realiteter bak: Unge folk sliter med å skaffe seg et sted å bo. Når unge folk er bekymret for om de i noen gang vil være i stand til å kjøpe egen bolig, og sier at det ikke er så kult å bo på 30 kvm når man er 40, så er ikke bil det som prioriteres.
Fremtiden ligger i å legge til rette for at man klarer seg uten bil i det daglige — og i at man har tilgang til bil de få gangene man trenger det gjennom Bilkollektivet og tilsvarende organisasjoner, eller med vanlig leiebil. Allerede for mer enn 30 år siden var det vanlig at folk i New York ikke hadde bil, men leide bil ved behov. Jeg kjenner folk som ved besøk i New York brant seg på at de trodde det skulle være greit å leie bil for en helg uten å bestille på forhånd. Det var det selvsagt ikke, for da leide de som bodde der bil for å dra ut av byen. Vi ser de samme i andre byer, og Oslo kommer etter.
De deler av handelstanden som tviholder på at det må være parkering på gaten, lever i fortiden. De minner om restaurantbransjen da røykeloven ble innført. De er så opptatt av å holde på en krympende kundegruppe og ser ikke at de dermed ofrer muligheten til å få nye kunder. De som driver butikk i byen og satser på kunder med bil, kommer til å dø. Det er bare et spørsmål om tid.
Skal sentrum og butikkene i sentrum overleve, må de satse på sentrums kvaliteter. Sentrum må dyrke og foredle sin egenart, ikke konkurrere med kjøpesentrene på kjøpesentrenes premisser. Det må være trivelig å være i sentrum. Biler ødelegger byen. Ingen trives i et sentrum som kveles av biler. Tendensen er tydelig alle steder: Når bilene forsvinner blomstrer byen. Det blir selvfølgelig endringer og ikke alle klarer omstillingen. Men slik er livet.
Det viktigste markedet kommer til å være de som ønsker å bo sentralt og som flytter inn til byen (eller som ikke flytter ut når de får barn, slik folk gjerne gjorde tidligere). Vi som bor her vil ha et tilbud som vi kan benytte oss av uten å måtte kjøre bil. I tillegg vil sentrum fortsatt være en møteplass og stedet for butikker med stort utvalg av varer som ikke er alt for plasskrevende. Bokhandlere som Tanum og Norli kunne ikke vært andre steder enn i sentrum. Det finnes “bokhandlere” på kjøpesentre også, men det er stort sett sørgelige greier med større utvalg av gratulasjonskort enn av bøker, og med et personale som ikke kan noe om litteratur. Det er ikke marked for mange store bokhandlere, og de må ligge i sentrum. Det samme kan gjelde for gullsmeder og butikker med relativt eksklusive varer.
Jeg synes også det er interessant å se at mens handelstanden i sentrum har vært mest opptatt av å klage over at kunder forsvinner til kjøpesentre, så har Fotovideo etablert seg i sentrum med det som så vidt jeg vet er Norges største fotobutikk. En slik butikk kunne ikke ha ligget noe annet sted enn i sentrum, fordi den betjener hele byen. Mitt inntrykk er at de klarer seg godt, til tross for at de er i en bransje som har stor konkurranse fra nettbutikker. Det er butikker som selger varer med høy verdi og lavt volum som vil klare seg best i sentrum.
Noen områder i utkanten av sentrum kan klare å etablere seg som et område for f.eks. design, ved at flere butikker etablerer seg i samme område — gjerne i nærheten av der deres viktigste kundegrupper bor. Det er vel nærmest utenkelig at noe slikt skal finnes på noen kjøpesenter. Der finner man stort sett de samme kjedebutikkene alle steder.
Bogstadveien er antageligvis den mest utsatte handlegaten i dag. En gang var Bogstadveien en gate med butikker man ikke fant andre steder, gjerne butikker med mer eksklusive varer enn man finner på kjøpesentrene. Men butikkene med særpreg har forsvunnet. De som driver butikk i Bogstadveien har tviholdt på parkeringsplasser og kjempet mot tilrettelegging for sykkel — og har dessverre fått det slik de vil. Det er en stund siden vi kunne lese om at Bogstadveien mister grepet, og utleieprisene har stagnert. Gårdeiere sliter med å finne leietagere. Det er ingen grunn til å tro at dette vil snu når den lokale handelstanden ser kjøpesentrene som sine konkurrenter. Hvis man vil kjøre bil på handleturen, hvem vil da dra til Bogstadveien? Og hvem gidder å dra til Bogstadveien for å gå på “Hennes og Mauritz”?
Man er selvsagt avhengig av varelevering. Det betyr at et helt bilfritt sentrum vil være en illusjon. På den annen side må de som leverer varer også tenke nytt. Store lastebiler passer ikke i sentrum uansett. Fra andre byer ser vi at man tar i bruk mindre, elektriske varebiler og varesykler (!) for varetransport i sentrum. De som leverer varer må tilpasse seg byen, det er ikke byen som skal tilpasse seg dem.
Arne Strand-generasjonen, som så på bilen som selve symbolet på fremskrittet, er tapt for byen. De vil uansett kjøre til et kjøpesenter som det er lett å kjøre til og hvor det er lett å parkere. Skulle man bygge flere parkeringshus, så vil ikke det lokke bilgenerasjonen tilbake til byen.