Hvor fri er fri programvare (åpen kildekode)?

[section_title title=Innledning]

Innledning

Dette er en utvidet og bearbeidt versjon, en versjon 2.0, av en artikkel som har vært gjort tilgjengelig på hegnar.no. Se også kommentar fra Christer Gundersen i Nasjonalt kompetansesenter for fri programvare. Denne utvidede versjonen finnes også på binghodneland.no.

Det er ikke noe galt med fri programvare. Er man sluttbruker kan fri programvare være et utmerket valg. Dette er lagt ut på en blogg med et av verdens mest populære bloggprogrammer: WordPress. Det er lisensiert under GPL-lisens. Jeg har webhotell hos Domeneshop, som kjører på Linux-operativsystem (også GPL-lisens) og Apache web-server (egen Apache-lisens, BSD-lignende, men mer omfattende). Databasen er MySQL. Den leveres både under GPL og under en kommersiell lisens. Hvilken lisens Domeneshop har, vet jeg ikke. Når jeg surfer på nettet eller redigerer denne bloggen, bruker jeg som regel nettleseren Firefox, som er distribuert under MPL-lisens. Alt er fri programvare. Domeneshop driver en kommersiell tjeneste, men synes å klare seg utmerket med fri programvare. Jeg bruker også mye annen fri programvare, uten at jeg her skal gå i detalj.

For meg er fri programvare en gratis lunsj. Det jeg bruker fungerer utmerket, og koster meg ingen ting. At kildekoden er fritt tilgjengelig og at jeg kan gjøre endringer, betyr ingen ting for meg. Jeg har ikke mer nytte av denne enn en gjennomsnittslytter vil ha av å ha partituret til den musikken de hører på. At Firefox har åpen kildekode, mens Opera ikke har det, betyr ingen ting for mitt valg mellom de to nettleserne. Når et gratisprogram gjør jobben på en utmerket måte, velger jeg det. Hvis et kommersielt, proprietært program er så mye bedre at det forsvarer prisen, kjøper jeg det. Ideologi om fri programvare betyr ikke noe. Jeg har et helt pragmatisk forhold til dette. Jeg er neppe den eneste som forholder meg til programmer på denne måten.

Hadde jeg derimot vært programvareutvikler, ville bildet ha vært et helt annet. Da kan den frie programvaren vise seg å være en kreftsvulst i systemet, for å låne et uttrykk fra en prosjektleder som hadde gjort noen ikke helt gode erfaringer med fri programvare. Friheten kan gi sterke bindinger og prisen kan i det lange løp bli høy. Men man kan selvfølgelig også ha en forretningsstrategi basert på fri programvare og åpen kildekode. Eller man kan ha en strategi hvor man noen ganger velger det ene, noen ganger det andre.

Spørsmålet er ikke et ja eller nei til fri programvare og åpen kildekode. Man må være klar over hvilke bindinger som kan følge med fri programvare og kjenne frihetens pris, for å treffe et riktig valg. Man må vite når det er greit å bruke fri programvare og åpen kildekode, og når man bør la det være. Continue reading Hvor fri er fri programvare (åpen kildekode)?