[section_title title=Når kan man bruke fri programvare og når bør man styre unna?]

Når kan man bruke fri programvare og når bør man styre unna?

Det er ikke et spørsmål om ja eller nei til fri programvare, eller ja eller nei til copyleft. Men man må vite hva det betyr for egen virksomhet, og være bevisst i sin strategi for bruk av slik programvare. Som nevnt i innledningen er det vanligvis uproblematisk å bruke fri programvare som sluttbruker, og hvis de bearbeidelser man gjør bare brukes internt.

Hvis forretningsmodellen er å selge programvare, da blir sitausjonen en annen. Da kan det bli et stort problem om man har brukt kode som krever at alt man distribueres fritt skal kunne videredistribueres. Mange vil også se det som problematisk om kildekoden skal være tilgjengelig og at programmet skal kunne bearbeides av andre. Da kan man undergrave sitt eget marked og dramatisk redusere verdien av programvaren. Det var dette som fikk tidligere nevnte prosektleder til å karakterisere GPL-lisensiert kode som en kreftsvulst.

Det er vanligvis ikke noe krav om at bearbeidelser skal gjøres tilgjengelig for andre. Bearbeidelser og tilknyttede programmer man bare gjør bruk av selv, også til å yte tjenester til andre, behøver man ikke gjøre tilgjengelig. Leverer man et program som skal gjøre det lett å gjøre bruk av en tjeneste man tilbyr, vil man også være interessert i at programmet spres mest mulig, slik at flest mulig kan få god tilgang til tjenesten.

Google nevnes ofte som eksempel på et selskap som bruker open source. Operativsystemet Android er lisensiert under Apache 2.0. Nettleseren Chrome er lisensiert under BSD. Men koden for selve søkesystemet synes ikke å være tilgjengelig. Deres ranking er patentert, og kriteriene er ikke åpne. En av deres viktige inntektskilder er annonser, og de er interessert i alle applikasjoner som kan øke annonseinntektene. Men heller ikke de gir fra seg gullet.

For den som selger programmer kan GPL-infisert kode være et stort problem. Jeg har ikke noen mening om hvorvidt en virsomhet bør velge en forretningsstrategi basert på fri programvare og åpen kildekode, eller på proprietær og lukket kode. Men de strategiske valg man gjør legger føringer på hvordan man bør forholde seg til fri programvare og åpen kildekode.

Bruker man kommersiell, proprietær kode, f.eks. fra programbiblioteker som leveres med eller kan kjøpes til kommersielt tilgjengelig utviklingsverktøy, vil man også arve lisensvilkårene. Disse kan være like problematiske, men typisk på helt andre måter. Disse går jeg ikke nærmere inn på. Jeg bare uderstreker at det er like viktig å vite hvilke lisensvikår man arver enten det er fri programvare eller ikke.