SV-synsing om opphavsrett

Bil­blio­te­kar, over­set­ter og SV-er Mik­kel Bro­en syn­ser om opp­havs­rett på Oslo SVs blogg under tit­te­len “En ny digi­tal kul­tur­øko­no­mi”. Jeg vel­ger å begyn­ne med slut­ten. Eller begyn­nel­sen, alt etter som man ser det.

Opp­havs­ret­ten er his­to­risk et gans­ke nytt feno­men” skri­ver Mik­kel Bro­en. Alt er rela­tiv og hva som er nytt kom­mer an på hva slags his­to­risk per­spek­tiv man har. Det som reg­nes som den førs­te moder­ne opp­havs­retts­lov er Sta­tute of Que­en Anne fra 1709. Den ble gitt mens ene­vel­di­ge kon­ger styr­te. Ytrings­fri­het og men­neske­ret­tig­he­ter var ikke engang frem­med­ord. Demo­kra­ti og all­menn stem­me­rett var i bes­te fall en fjern drøm, og det vil­le ikke fal­le noen inn å ten­ke på arbeidsmijø­lov­giv­ning og en vel­ferds­stat. Bern­kon­ven­sjo­nen er fra 1887, og er en meget gam­mel kon­ven­sjon. Men hvis stein­al­de­ren er refe­ran­sen, da er nok opp­havs­ret­ten rela­tivt ny.

Jeg skal ikke beskyl­de Mik­kel Bro­en for å øns­ke seg til­ba­ke til stein­al­de­ren. Det er nok hel­ler Mik­kel Bro­en som ikke har gjort hjem­me­lek­sen sin og tyde­lig viser at det­te kan han ikke mye om.

Mik­kel Bro­en må selv­sagt få mene at opp­havs­retts­kon­sep­tet er mis­til­pas­set dagens tek­no­lo­gis­ke vir­ke­lig­het, og regel­rett inn­skren­ker kul­tu­ren. Men vi er i modus kon­junk­tiv og ikke indi­ka­tiv, for noen påpe­king av at det er slik, får vi ikke.

Mik­kel Bro­en viser til at SV har føl­gen­de i sitt arbeids­pro­gram:

SV vil utre­de mulig­he­ten for å gjø­re ikke-kom­mer­si­ell fil­de­ling av musikk utført av pri­vat­per­soner lov­lig i kom­bi­na­sjon med en lisens­av­gifts­løs­ning for beta­ling til ret­tig­hets­ha­ver­ne. På sikt bør også and­re medie­ty­per utre­des.”

De må gjer­ne utre­de det­te, men jeg har ikke sett at så har skjedd — selv om det har stått i SVs arbeids­pro­gram pkt. 8.3  gans­ke len­ge. Det ble ved­tatt i mars 2009, og om jeg hus­ker rett var Bård Vegard Sol­hjell en av de som ivret for det­te. Men jeg har hatt inn­trykk av at i alle fall han har kom­met på bed­re tan­ker. Uan­sett fus­ker Mik­kel Bro­en med sita­tet når han behen­dig ute­la­ter sis­te set­ning i det avsnit­tet han site­rer, hvor det står:

Slik fil­de­ling må like­vel ikke skje i strid med ånds­verks­lo­vens bestem­mel­ser.”

At “fil­de­ling” som ikke skjer i strid med ånds­verks­lo­ven er en selv­mot­si­gel­se, lar jeg lig­ge. Det er uan­sett ikke førs­te gang rea­li­tets­san­sen svik­ter hos SV.

Alt det­te ble ved­tatt i en slags rus hvor noen had­de mer­ke­li­ge hal­lu­si­na­sjo­ner om fri­het. Når SV hyl­ler reklame­fi­nan­sie­ring som “etisk”, da skjøn­ner man at de har mis­tet sty­rin­gen. Men den­ne utta­lel­sen ble fak­tisk ved­tatt på SVs lands­møte 21. mars 2009:

Fle­re og fle­re musi­ke­re vel­ger i dag å gi ut musik­ken sin selv, eller på såkalt ”etis­ke” plate­sel­ska­per som lisen­sie­rer musik­ken fritt og tje­ner pen­ger gjen­nom reklame­fi­nan­sie­ring og dona­sjo­ner.”

For meg er det langt mer etisk at man tje­ner pen­ger på eget arbeid enn på rekla­me, om etikk er måle­stok­ken. Det er den mulig­he­ten SV og Mik­kel Bro­en vil øde­leg­ge.

I min ver­den er ska­pen­de, intel­lek­tu­elt arbeid like mye verdt som manu­elt arbeid. Det er den ska­pen­de virk­som­he­ten og resul­ta­tet av den­ne som har ver­di, ikke en eller annen haug med papir og trykk­sver­te, eller en plas­tikk­ski­ve. Opp­havs­man­nens vik­tigs­te rett er ret­ten til å gjø­re et verk til­gjen­ge­lig for all­menn­he­ten, uav­hen­gig av hvor­dan det­te skjer. De fysis­ke kopi­ene er ikke nød­ven­dig­vis vik­ti­ge. I Nor­ge har kom­po­nis­ter i snart 140 år hatt krav på veder­lag når deres verk frem­fø­res på kon­sert, uten at det har blitt laget noen fysis­ke kopi­er.

Mik­kel Bro­en vil ha “bred­bånds­av­gift”. I stedt for å beta­le for den musik­ken vi lyt­ter til og fil­me­ne vi ser på, skal alle måt­te beta­le for det­te via tele­reg­nin­gen. Mener Mik­kel Bro­en f.eks. at bedrif­ter, hvor bånd­bred­den i liten grad bru­kes til musikk og film, skal få økte kost­na­der for å beta­le for and­res bruk av opp­havs­retts­lig ver­net mate­ria­le? Eller skal jeg, for­di jeg er nærings­dri­ven­de, slip­pe å beta­le avgift for mitt bred­bånd?

Hvor­dan skal opp­havs­man­nen få betalt? Mik­kel Bro­en vil blant annet ha et offent­lig finan­siert digi­talt biblio­tek som skal fun­ge­re slik:

Gjen­nom en sånn ord­ning vil man kun­ne sør­ge for at opp­havs­retts­ha­ver­ne får et ved­tatt minste­veder­lag, og man kan iva­re­ta bred­den gjen­nom for­de­lin­gen av inn­tek­te­ne. ”

Hvem er de ver­di­ge tren­gen­de som Mik­kel Bro­en vil til­gode­se med et minste­veder­lag? Og hvor stort skal det være? Sosial­hjelp­sat­ser, minste­pen­sjon eller gjen­nom­snitts indu­stri­ar­bei­der­lønn i et land hvor det kna­pt fin­nes indu­stri?

Hvem skal bestem­me hvil­ken bred­de som skal iva­re­tas? En komi­té av poli­tisk kor­rek­te SVere? Siden det fak­tisk er en del som er inn­om det jeg har lagt ut på nett, skal jeg da kun­ne rek­ke opp hån­den og kre­ve min del av de pen­ge­ne som skal for­de­les? Det er ikke noen mind­re grunn til at jeg skal få enn noen som er Qunst­ner med vel­dig stor Q, om som lager noe folk ikke bryr seg om, men som de selv mener er stor Qunst.

Når jeg har valgt å gjø­re alt jeg har lagt ut på net­tet gra­tis til­gjen­ge­lig, så er ikke det for­di jeg ikke vil ha beta­ling. Beta­ling er ikke det vik­tigs­te, men jeg vil­le ikke hatt noe i mot å få litt. Så blir det en penge­sekk som skal for­de­les blant opp­havs­menn, vil jeg ha min del. Men det blir nep­pe mye på hver. Nett­avi­ser og tje­nes­ter som YouT­ube m.m. stik­ker nok av med det mes­te.

Opp­havs­ret­ten er en for­ut­set­ning for fri kunst og ytrings­fri­het. Den som mener å ha noe å si på en eller annen måte, skal kun­ne si det i den form man selv øns­ker og gjø­re det til­gjen­ge­lig på en slik måte man selv fin­ner hen­sikts­mes­sig. Det­te inklu­de­rer at man skal kun­ne kre­ve beta­ling av de som vil ha til­gang på en eller annen måte, hvis det er det man vil.

Den frie kunst­ner må kun­ne leve av sin kunst, om det fin­nes noen der ute som fak­tisk er inter­es­sert i det man lager. Man skal ikke være avhen­gig av å bli aksep­tert av Kon­gen, stat­li­ge byrå­kra­ter eller sti­pend­ko­mi­te­er. De vil­le sik­kert ikke ha vil­let utgi kon­tro­ver­si­el­le bøker som Aage Storm Bor­ch­gre­vinks bok om Anders Bering Brei­vik eller “Fifty Sha­des of Grey”. Da er man til­ba­ke til det gam­le pri­vi­le­gie­sys­te­met hvor bare det som er god­kjent av sen­su­ren blir utgitt. Det blir ikke stort bed­re om det som kom­mer ut er det som er best egnet for å mar­keds­føre suk­ker­vann og sham­po, og der­for kan finan­sie­res gjen­nom rekla­me.

Det er dess­uten en ufor­skam­met frekk­het over­for opp­havs­menn å kre­ve at man ikke bare skal ha fri til­gang til resul­ta­te­ne av deres arbeid. Man skal også kun­ne dis­tri­bu­ere dem fritt, uan­sett hva den som har skapt ver­ket måt­te mene, og på den måten under­gra­ve opp­havs­man­nens mulig­het til å leve av sitt arbeid. Hvis jeg bestem­mer meg for at Mik­kel Bro­en og and­re ikke skal få til­gang til mine verk uten at de beta­ler, da har de selv­sagt ingen rett til å kre­ve til­gang til tross for det jeg måt­te ha bestemt, og de bør hel­ler ikke ha det.

Opp­havs­ret­ten har vist seg svært så leve­dyk­tig. Den vil sevlføl­ge­lig end­res og utvik­les i takt med at sam­fun­net end­rer seg. Men det grunn­leg­gen­de lig­ger fast: Opp­havs­man­nen kan selv bestem­me om, og even­tu­elt hvor­dan hans verk skal gjø­res til­gjen­ge­lig. Opp­havs­man­nen bestem­mer om det skal skjer gra­tis eller mot veder­lag. De som vil ha til­gang til ver­ket i en eller annen form må beta­le for den­ne til­gan­gen, med mind­re opp­havs­man­nen har valgt å gjø­re det til­gjen­ge­lig gra­tis. Selv om tek­no­lo­gi­en mel­lom opp­havs­mann og kon­su­ment vil end­res, vil utgangs­punk­tet lig­ge fast. Det vil være lek­ka­sjer, slik det er i alle sys­te­mer. Vi gjør ikke maten gra­tis selv om vi ikke kla­rer å hind­re at folk går på eple­slang.

Opp­havs­ret­tens død har blitt spådd man­ge gan­ger. Mik­kel Bro­en er ikke den førs­te, og han blir nep­pe den sis­te. Opp­havs­ret­ten har over­levd man­ge som har spådd dens snar­li­ge død, og den over­le­ver nok Mik­kel Bro­en også.

Print Friendly, PDF & Email