Uklar garanti garanterer problemer (finansielle garantier)

En nylig avsagt dom av Høy­este­rett (HR-2012–1649‑A — Rt-2012–1267 ) under­stre­ker vik­tig­he­ten av klar­het i avta­ler. Uklar­het går ut over den som had­de for­mu­lert avta­len.

Thule Drilling ASA

22. august 2012 avsa Høy­este­rett en dom om for­stå­el­sen av en garanti­av­ta­le. En rek­ke aksjo­næ­rer i sel­ska­pet Thu­le Dril­ling ASA garan­ter­te for beta­ling av inn­til 43 mill USD til obli­ga­sjons­ei­ere (kredi­to­rer) i til­fel­le beta­lings­mis­lig­hold. Obli­ga­sjons­ei­er­ne var repre­sen­tert ved Norsk Til­lits­mann ASA. Thu­le Dril­ling mis­lig­holdt sin beta­lings­for­plik­tel­se og obli­ga­sjons­ei­er­ne krev­de beta­ling i hen­hold til garan­ti­en. Thu­le Dril­ling er nå kon­kurs.

Det opp­sto tvist om hva slags garan­ti som var stilt. Saken ble delt slik at Høy­este­rett skul­le ta stil­ling til ett tol­kings­spørs­mål: Var det­te en påkravs­ga­ran­ti («on demand») eller en selv­skyldner­ga­ran­ti?

Tre typer garantier

Det er tre hoved­ty­per av garan­ti­er. Det fin­nes man­ge vari­an­ter av dis­se, men det er ikke plass til nyan­se­ne i den­ne sam­men­hen­gen. Den aktu­el­le saken viser at gren­sen mel­lom dem ikke all­tid er klar.

Når man ikke kan gjø­re debi­tors inn­si­gel­ser gjel­den­de mot den som garan­ti­en er stil­let til (bene­fi­ci­an­ten), vil garan­tis­ten være hen­vist til å gjø­re even­tu­el­le krav gjel­den­de mot debi­tor. Når debi­tor er kon­kurs, er et slikt krav lite verdt. Der­for kan det ha avgjø­ren­de betyd­ning hva slags garan­ti det er.

Simpel garanti

Den enk­les­te er en sim­pel garan­ti. Den­ne utlø­ses ved mang­len­de beta­lings­evne hos debi­tor. Kra­vet som garan­ti­en skal dek­ke, må være mis­lig­holdt. I til­legg må det være klart at debi­tor ikke er i stand til å beta­le.

Hvor langt man må ha kom­met i en inn­dri­vel­ses­pro­sess før man i til­strek­ke­lig grad har påvist mang­len­de beta­lings­evne, går jeg ikke nær­me­re inn på her.

Selvskyldnergaranti

Ved en selv­skyldner­ga­ran­ti er det til­strek­ke­lig å påvi­se at det krav som dek­kes er mis­lig­holdt. Om mis­lig­hol­det skyl­des mang­len­de beta­lings­evne eller bare svik­ten­de beta­lings­vil­je, er uten betyd­ning.

Men garan­tis­ten kan gjø­re gjel­den­de inn­si­gel­ser mot kredi­tor i det under­lig­gen­de for­hold, f.eks. mang­len­de opp­fyl­lel­se av en leve­rings­for­plik­tel­se, at kra­vet alle­re­de er betalt ved mot­reg­ning, eller noe annet. Selv­skyldner­ga­ran­tis­ten står ansvar­lig som om han selv er skyld­ner, men kan også gjø­re gjel­den­de skyld­ne­rens inn­si­gel­ser.

On-demand-garanti

Den tred­je grup­pen er en påkravs­ga­ran­ti eller «on demand» garan­ti. Her er garan­ti­en fri­kob­let fra det under­lig­gen­de for­hold. Garan­tis­ten må beta­le når kredi­tor kre­ver beta­ling.

Det er ikke nød­ven­dig å påvi­se mis­lig­hold og garan­tis­ten kan ikke gjø­re gjel­den­de inn­si­gel­ser fra det under­lig­gen­de for­hold. Garan­tis­ten må even­tu­elt kre­vet belø­pet til­bake­be­talt, om han mener det ikke var grunn­lag for å gjø­re garan­ti­en gjel­den­de. Man sier gjer­ne at påkravs­ga­ran­ti­en er en «betale-først-og-krangle-etterpå»-garanti.

Continue reading Uklar garanti garanterer problemer (finansielle garantier)