Hvor er de trange gatene, Ola Elvestuen?

Når Oslo­by spør Ola Elve­stu­en om hva som er pro­ble­met med å byg­ge ut for syk­kel­vei­net­tet i Oslo, sva­rer han blant annet:

Det er man­ge tran­ge gater i Oslo. Det å byg­ge om gater tar tid.”

Hvil­ke gater snak­ker du om, Ola Elve­stu­en? Jeg begyn­ner å lure på om vi bor i den sam­me byen.

Det er gans­ke enkelt ikke sant at det er man­ge tran­ge gater i Oslo. Det fin­nes noen få, som Telt­hus­bak­ken, Damstre­det og noen gater i den gam­le tre­hus­be­byg­gel­sen. Men det er ikke der man behø­ver å leg­ge spe­si­elt til ret­te for syk­kel.

Det er man­ge gater hvor det er godt plass til to kjøre­felt, bre­de syk­kel­felt og for­tau. Jeg skal ikke nev­ne man­ge. Men Pro­fes­sor Dahls gt / Ura­nien­borg­vei­en er ett eksem­pel. Jeg vel­ger den­ne for­di den påstås å være en del av noe som skal være et “hoved­syk­kel­vei­nett”. På kar­tet over det­te net­tet er den til og med mer­ket som fer­dig, selv om det ikke er en meter av gaten som er til­rette­lagt for syk­kel. Det er å føye spott til ska­de å si at en gate­strek­ning hvor gate­par­ke­ring er prio­ri­tert foran syk­lis­ter er fer­dig som en del av et hoved­syk­kel­vei­nett. Pro­ble­met er ikke plass. Pro­ble­met er at den plas­sen som fin­nes er dis­po­nert til par­ke­ring.

Det er gans­ke ele­men­tært at hvis man skal fin­ne en løs­ning, da må man først erkjen­ne pro­ble­met. Skal Oslo noen gang kun­ne bli en syk­kel­by, må poli­ti­ker­ne slut­te å kom­me med løgn­ak­ti­ge bort­for­kla­rin­ger som at Oslo har man­ge tran­ge gater. Enten er du for dålirg kjent i byen, eller så lyver du, Ola Elve­stu­en.

Pro­ble­met i Oslo er ikke man­gel på plass. Det er man­gel på poli­tisk vil­je og fei­ge, impo­ten­te poli­ti­ke­re. Det er et spørs­mål om hvor­dan man dis­po­ne­rer plas­sen, og det er et spørs­mål om prio­ri­te­ring. Dine og and­re poli­ti­ke­res ord er ikke mye verdt, Ola Elve­stu­en. I 35 år har dere resir­ku­lert og løpt fra løf­ter om å lage et hoved­syk­kel­vei­nett. Hvor­for skul­le vi begyn­ne å tro på dere nå?

De reel­le prio­ri­te­ring­ne viser seg i hva dere gjør, ikke i hva dere sier. De reel­le prio­ri­te­rin­ge­ne i Oslo er helt tyde­li­ge: For de poli­ti­ke­re som sty­rer i Oslo er par­ke­ring i gate­ne langt vik­ti­ge­re enn frem­kom­me­lig­het for syk­lis­ter. Hvis dere tror at det skal duk­ke opp nye og ubruk­te area­ler som kan dis­po­ne­res til sykke­vei­er, da kan dere like godt sat­se på Jule­nis­sen og Snå­sa­man­nen. På vel­dig man­ge strek­nig­ner er halve gate­area­let til enhver tid okku­pert av par­ker­te biler. Det er pro­ble­met i Oslo. Area­ler må omprio­ri­te­res. Area­let dis­po­nert til bilis­ter, først og fremst til gate­par­ke­ring, må redu­se­res for å gi plass til syk­lis­ter. Det er et spørs­mål om prio­ri­te­ring, ikke man­gel på plass.

Det er ikke sant at Oslo mang­ler plass, så slutt å si sli­ke dum­me ting, Ola Elve­stu­en. Det er du som er pro­ble­met, Ola Elve­stu­en, sam­men med dine for­gjen­ge­re og dine med­by­rå­der. Det er du og de and­re poli­ti­ker­ne som i prak­tisk poli­tikk prio­ri­te­rer biler først. Dere må våge å prio­ri­te­re, og å ta det brå­ket som måt­te kom­me når bilis­te­ne kla­ger over at de mis­ter de par­ke­rings­plas­se­ne som kom­mu­nen vel­vil­lig sub­si­di­e­rer dem med. Du kan ikke hol­des ansvar­lig for dine for­gjen­ge­res syn­der, Ola Elve­stu­en. Men når du bare fort­set­ter å ser­ve­re de sam­me løg­ne­ne, da slut­ter du deg til dine for­gjen­ge­re og gjør deg selv til med­an­svar­lig.

Plan­pro­ses­ser tar lang tid, sier du, Ola Elve­stu­en. Syk­kel­løs­ning langs Ring 2 ble gitt førs­te prior­tet i 1998. Det er 14 år siden, og det var ikke førs­te gang man “prio­ri­ter­te” den­ne strek­nin­gen. Det er så langt over enhver rime­lig plan­leg­gings­tid at den unn­skyld­nin­gen mis­tet sin gyl­dig­het for man­ge år siden. Sann­syn­lig­vis had­de den mis­tet sin gyl­dig­het len­ge før 1998. De som har hatt ansva­ret har ikke gjort job­ben sin, det er der­for det har tatt så lang tid.

Det er mulig å få til mye hvis man vil. Noen sam­me­lig­nin­ger:

  • Man ved­tok å gi syk­kel­løs­ning langs Ring 2  et år før det ble ved­tatt å byg­ge Ope­ra­en i Bjør­vi­ka. Det­te pro­sjek­tet had­de nok en del stør­re regu­le­rings­mes­si­ge utford­rin­ger enn et syk­kel­felt langs Ring 2. Men ni år etter ved­ta­ket var Ope­ra­en fer­dig og kun­ne invi­te­re til åpnings­fore­stil­ling.
  • Utbyg­gin­gen av Gar­der­moen til hoved­fly­plass ble ved­tatt i 1992. Seks år sene­re, i 1998, kun­ne den nye hoved­fly­plas­sen åpne for tra­fikk. Gar­dermo­ba­nen var i alle fall del­vis klar, selv om Rome­riks­por­ten ikke kun­ne tas i bruk før omtrent et år sene­re for­di vans­ke­li­ge grunn­for­hold for­sin­ket utbyg­gin­gen.
  • Jeg er ikke helt sik­ker på når man ved­tok byg­gin­gen av Fest­nings­tun­ne­len, men det må ha vært en del år sene­re enn man førs­te gang ved­tok utbyg­ging av et hoved­syk­kel­vei­nett. Den­ne kun­ne åpne i 1990. Sene­re har man byg­get man­ge vei­tun­ne­ler. Alle må ha med­ført bety­de­li­ge regu­le­rings­mes­si­ge utford­rin­ger. Men det har jo vært vik­ti­ge saker: Til­rette­leg­ging for at man skal kun­ne kjø­re for­te­re med bil. Det prio­ri­te­res, og da får man det til. Men å leg­ge til ret­te for syk­lis­ter på de strek­nin­ge­ne som ble fri­gitt da bile­ne ble sendt under bak­ken, det har man ikke vært opp­tatt av.

Ser vi uten­for Nor­ge, fin­ner vi man­ge eksemp­ler på at det er mulig. Her er to:

  • I Paris ved­tok man i 2001 å sat­se på syk­kel og kol­lek­tiv­trans­port. Da star­tet plan­leg­gin­gen, tre år etter at Oslo bysty­re had­de ved­tatt at syk­kel­felt i Kirke­vei­en skul­le ha førs­te prio­ri­tet. I dag, 11 år sene­re, er det ca 500 km sykkelvei/sykkelfelt i Paris, og det er en utmer­ket by for syk­lis­ter. Det er mye tran­ge­re i Paris enn i Oslo.
  • I Sevil­la i Spa­nia har man byg­get 120 km sepa­rat syk­kel­vei i løpet av to år.

Det er ikke man­gel på plass. Hvis det er trangt noe sted, så er det ikke i Oslos gater, men i hode­ne til Oslos poli­ti­ke­re. Det er et spørs­mål om prio­ri­te­ring, Ola Elve­stu­en. Dere poli­ti­ke­re har ikke vil­let, det har vært og er pro­ble­met. Inn­se det og snakk sant!

Det nye man­tra­et i norsk plan­leg­ging har visst blitt omtrent det­te, som også er sitert etter Ola Elve­stu­en:

Det er plan­leg­ging og frem­drift som er utford­ren­de. Øko­no­mi­en har vi.

Nå tror jeg ikke rik­tig på det­te. Det har bare blitt en litt bekvem unn­skyld­ning for å gi inn­trykk av at dere poli­ti­ke­re gjør det dere skal, men at “sys­te­met” gjør det vans­ke­lig. For når det bare er spørs­mål om pen­ger, som med vin­ter­ved­li­ke­hold av syk­kel­vei­er, da fin­nes det visst ikke pen­ger like­vel. Men det­te skal jeg kom­me til­ba­ke til ved en sene­re anled­ning. Det er dere poli­ti­ke­re som har ansva­ret for plan­leg­ging og frem­drift, Ola Elve­stu­en. Når det­te svik­ter, da er det dere som ha svik­tet.

Det er inter­es­sant å se hvor van­lig det har blitt å dek­ke seg bak det­te med at “sys­te­met” svik­ter. Polit­ker­ne synes å leve i en naiv tro på at om man bare bevil­ger pen­ger, da går res­ten av seg selv uten opp­føl­ging fra ansvar­lig poli­tisk ledel­se. Nylig kun­ne vi lese det­te om sta­tens mang­len­de sat­sing på kol­lek­tiv­felt:

Pro­ble­met vårt er ikke at vi mang­ler pen­ger, men at vi mang­ler pla­ner. Og det har vist seg langt mer kre­ven­de å få fer­dig­stil­let pla­ne­ne enn vi trod­de, sier han, og pre­si­se­rer at ande­len som bru­ker kol­lek­tiv­tra­fikk øker.”

Den sam­me lek­sen, med and­re ord. Og vi har sett hvor­dan det kan gå. Det­te er noe av det Alex­and­re Bech-Gjørv sa, da hun inn­le­det under Stor­tin­gets 22. juli-høring nylig:

Pen­ger var ald­ri et hin­der. Det var beslut­nings­ev­nen, gjen­nom­fø­rings­ev­nen, og evnen til å sty­re pro­sjek­tet som svik­tet. Det var et pro­sjekt som fikk lav ledel­ses­opp­merk­som­het.”

Det ble sagt om bered­ska­pen i 22. juli-hørin­gen. Men det kun­ne like gjer­ne vært sagt om Oslos syk­kel­po­li­tikk. Om “sat­sing” på jern­bane, byg­ging av rein­gjer­de, osv. Gjen­ta det­te for dere selv noen gan­ger hver mor­gen, Sti­an Ber­ger Røs­land, Ola Elve­stu­en og res­ten av byrå­det: “Det var beslut­nings­ev­nen, gjen­nom­fø­rings­ev­nen, og evnen til å sty­re pro­sjek­tet som svik­tet. Det var et pro­sjekt som fikk lav ledel­ses­opp­merk­som­het”.

Det er også det­te som er grun­nen til at pla­ne­ne om et “hoved­syk­kel­vei­nett” bare har blitt en lang serie utset­tel­ser, og at dere gang på gang svik­ter i til­rette­leg­ging for syk­kel: Det er beslut­nings­ev­nen, gjen­nom­fø­rings­ev­nen, og evnen til å sty­re pro­sjek­tet som svik­ter. Det er et pro­sjekt som har fått for lav ledel­ses­opp­merk­som­het.

Jeg utford­rer det til en syk­kel­tur i byen, Ola Elve­stu­en, gjer­ne sam­men med Syk­lis­te­nes lands­for­ening, Oslo­by og/eller and­re medi­er: Vis oss de tran­ge gate­ne. Så skal jeg vise deg man­ge gater hvor det er mer enn nok av plass, om man bare får ryd­det bort de par­ker­te bile­ne.

Print Friendly, PDF & Email