Julekalender julen 2012

Da er inn­hol­det i årets jule­ka­len­der klart, selv om rekke­føl­gen ennå ikke er bestemt. Alt er øl kjøpt på Vin­mono­po­let. Noe kjøp­te jeg på nær­po­le­ne på Eli­sen­berg og Briske­by, res­ten bestil­te jeg i Vin­mono­po­lets utmer­ke­de nett­bu­tikk.

Den­ne gan­gen har jeg grup­pert dem med fire øl på hvert bil­de. Jeg star­ter med det som er nær­mest stan­dar­døl. Det er Ring­nes Jule­bokk, Aass Pre­mi­um jule­øl, Han­sa Jule­øl og Atna jule­ni­sje­øl. Jeg har noen fle­re i den­ne kate­go­ri­en. Men det skal bare være 24 luker i en jule­ka­len­der, så det var noen som ble stå­en­de uten­for.

Vi går vide­re til to bel­gis­ke og to nors­ke. Jeg har fak­tisk bare to øl fra ver­dens frems­te øl-land, Bel­gia, i årets kalen­der. Det er St Feuil­li­en Nöel og Abbaye de St. Mar­tin Cuvèe de Nöel. De to nors­ke er fra Berent­sens brygg­hus i Eger­sund, en Jule­fnugg og en Jule Avec.

Vi skal til Dan­mark. Jeg syn­tes len­ge at dansk øl var gans­ke kje­de­lig. Indu­stri­pro­du­sert og gans­ke smak­løs pils domi­ner­te. Men også i Dan­mark går utvik­lin­gen rett vei, i alle fall i ølmar­ke­det. Skjønt da jeg let­te etter dansk øl til åpnin­gen i Giro d’Italia 2012, som var i Dan­mark, fant jeg gans­ke man­ge mikro­bryg­ge­ri­er som var gått kon­kurs. Så det er åpen­bart ikke bare gyl­lent skum i den­ne delen av bran­sjen hel­ler. De fire førs­te dans­ke er Her­s­lev Bryg­hus Jule­øl, Nørre­bro Jule­bryg, Midt­fyns Bryg­hus Jule Ale, og Rise Perm­i­um Jule Ale.

Nes­te grup­pe er to dans­ke, en USAnsk og en ita­li­ensk. Den førs­te dans­ke er Fanø Bryg­hus Jule­bryg. Her er vi på den dans­ke vest­kys­ten.

Jacob­sen er Carls­bergs pre­mi­um label. Det er all­tid litt inter­es­sant når de som lager indu­stri­pro­duk­ter i stor ska­la kom­mer med pre­mi­um pro­duk­ter. Det gjel­der ølbryg­ge­ri­er, akku­rat som det gjel­der Gil­de når de kom­mer med “Vår aller bes­te skin­ke”, osv. Det­te er en indi­rek­te erkjen­nel­se av at volum­pro­duk­te­ne deres ikke har helt topp kva­li­tet, noe som selv­føl­ge­lig ikke er noen over­ras­kel­se. Jacob­sen Gol­den Naked Chris­t­mas Ale er med i jule­ka­len­de­ren i år. (Jeg får ikke den opp i nett­bu­tik­ken.) Anchor Chris­t­mas er fra Anchor Brewing i San Fran­cis­co.

Den sis­te er strengt tatt ikke jule­øl, men kom med i kalen­de­ren under tvil. Det er et vin­ter­øl. Det er en Bir­ri­fi­cio del Ducato Win­ter­lu­de fra det ita­li­ens­ke bryg­ge­ri­et Ducato. Det er man­ge grun­ner til å slip­pe det­te ølet inn det gode sel­skap. Seson­gen er den ret­te, selv om strengt tatt ikke er jule­øl. Det er Nøg­ne Ø som impor­te­rer ølet, og de tar nep­pe inn et kje­de­lig og uin­ter­es­sant øl. Dess­uten bryg­ges det i den lil­le lands­byen Ron­co­le Ver­di, som er føde­byen til en av ope­ra­ens gigan­ter, kom­po­nis­ten Giu­sep­pe Ver­di. Vi er i Par­ma-områ­det, kjent for sin skin­ke og Par­me­san. Selv­føl­ge­lig må et slikt øl få en sjan­sen.

Det er en dansk og tre nors­ke i den nes­te grup­pen. Horbe­er Jule­hum­le er dans­ken. Damen jeg snak­ket med på polet på Briske­by snak­ket begeist­ret om det­te, og sa at det­te var hen­nes favo­ritt. Det er fra bryg­ge­ri­et Hornbe­er på Nord-Skjæl­land.

Nøg­ne Ø tren­ger vel ingen nær­me­re pre­sen­ta­sjon for nors­ke ølkjen­ne­re eller wan­na­be-ølkjen­ne­re. Nøg­ne Ø har gått i bre­sjen når det gjel­der norsk, mikro­bryg­get kva­li­tets­øl. De har kan­skje blitt så sto­re at de ikke len­ger kan kal­les mikro­bryg­ge­ri, men det spil­ler ingen rol­le så len­ge de fort­set­ter å være inno­va­ti­ve og hol­der kva­li­te­ten.

I år har Nøg­ne Ø kom­met med et Sun­turn­b­rew, alt­så et eget øl for sol­snu. Her er vi til­ba­ke i de vir­ke­li­ge gam­le før­krist­ne jule­tra­di­sjo­ner. Selv­føl­ge­lig må den­ne drik­kes på sol­snu­da­gen, 21. desem­ber. Etter Gula­tings­lo­ven var det påbudt å bryg­ge øl til jul. Den som ikke bryg­get øl risi­ker­te å bli bøt­lagt. 21. desem­ber, også kjent som Tho­mas­mes­se, var den dagen man skul­le sma­ke på jule­ølet.

God Jul og Under­lig Jul er gam­le kjen­nin­ger. En av dis­se blir kalen­der­ølet for jul­af­ten. Hvil­ken det blir, har jeg ikke bestemt meg for ennå.

Den sis­te kvar­tet­ten er hel­norsk. Haand­bryg­ge­ri­et nok et mikro­bryg­ge­ri med suk­sess. De hol­der til i Dram­men, hvor vi også fin­ner Aass bryg­ge­ri. (Aass Pale Ale har blitt mitt stan­darda­øl. Det når ikke opp mot de bes­te mikro­bryg­ge­de og flaske­mod­ne­de øle­ne, men så lig­ger de hel­ler ikke like høyt i pris.)

Det er gans­ke idio­tisk av nors­ke myn­dig­he­ter å nek­te bryg­ge­ri­er å infor­me­re om noe som helst av inter­es­se på sine nett­si­der, slik at f.eks. Haand­bryg­gi­ets nors­ke nett­sted kna­pt inne­hol­der noe. Hel­dig­vis kan man for­tel­le utlan­det uten­for Nor­ge, og vi kan engelsk. Det er en åpen­bar for­skjells­be­hand­ling som ikke kan være sak­lig begrun­net når Vin­mono­po­let får lov til å infor­me­re om f.eks. øl og mat. Nisse­mor og Nisse­far er gam­le kjen­nin­ger. Beste­far er så vidt jeg vet ny av året. Den har fått god omta­le, så jeg gle­der meg til å sma­ke på den. Av en eller annen ufor­ståe­lig grunn er ingen av Haand­bryg­ge­ri­ets jule­øl lis­tet i nett­bu­tik­ken.

Det sis­te ølet er Ylir Jule­brygg fra Ægir Bryg­ge­ri i Flåm.

Som nevnt er alt ølet kjøpt på Vin­mono­po­let. Jeg har omtrent sam­me for­hold til Vinomo­po­let som jeg har til monar­ki­et. Prin­si­pi­elt er jeg i mot, men det has­ter ikke med å end­re noe så len­ge det fun­ge­rer så godt. Nor­ge har det som anta­ge­lig er ver­dens bes­te vin­hand­ler som sik­rer godt til­bud av edle drå­per over hele lan­det. Man har ikke alt på lager i hvert utsalg, men alt kan skaf­fes i løpet av kort tid. Et begren­set RIMI-utvalg av vin i næbu­tik­ke­ne er ikke noe jeg øns­ker meg. Jeg bor på Frog­ner i Oslo. Her vil det nok duk­ke opp spen­nen­de vin­hand­le­re om Vin­mono­po­let skul­le for­svin­ne. Men i man­ge deler av lan­det vil­le til­bu­det ha vært mye dår­li­ge­re.

Det er god grunn til å spør­re om vi had­de hatt like man­ge mikro­bryg­ge­ri­er i Nor­ge om det ikke had­de vært for Vin­mono­po­let. Det størs­te pro­ble­met for alle nisje­pro­du­sen­ter er dis­tri­bu­sjon. Dag­lig­vare­mar­ke­det i Nor­ge domi­ne­res av kje­der i et mar­ked som er lite kva­li­tets­be­visst og syk­lig opp­tatt av pris. Nål­øyet for å kom­me inn i dis­se kje­de­ne er vel­dig trangt. Vin­mono­po­let gir dis­se mikro­bryg­ge­ri­ene dis­tri­bu­sjon, slik at man kan få øl fra bl.a. det bitte­lil­le bryg­ge­ri­et i Flåm over hele lan­det.

Skål, og god jul!

Print Friendly, PDF & Email