Kan man tukle med julesangene? Litt om klassikervernet

Huma­nist for­lag har gitt ut boken «Når net­te­ne blir lan­ge – jule­san­ger for noen hver». Den­ne inne­hol­der blant annet en avkrist­net ver­sjon av «Dei­lig er jor­den». I alle fall deler av kris­ten­fol­ket rea­ge­rer. Kan vi gjø­re hva vi vil med sli­ke gam­le san­ger?

«Dei­lig er jor­den» er, som man­ge av våre and­re jule­san­ger, så gam­mel at den har falt i det fri. Det har gått mer enn 70 år siden opp­havs­men­ne­ne døde og san­gen er ikke len­ger opp­havs­retts­lig ver­net. Også de ide­el­le ret­tig­he­ter, ret­ten til navn­gi­vel­se og ver­net mot kren­ken­de gjen­gi­vel­ser, fal­ler i utgangs­punk­tet bort når ver­ket fal­ler i det fri. Vi kan gjø­re hva vi vil uten å spør­re noen om lov.

Men i ånds­verk­lo­ven § 48 har vi det såkal­te klas­si­ker­ver­net. I den­ne bestem­mel­sen heter det i førs­te ledd:

«Selv om opp­havs­ret­tens verne­tid er utlø­pet, kan et ånds­verk ikke gjø­res til­gjen­ge­lig for almen­he­ten på en måte eller i en sam­men­heng som er kren­ken­de for opp­havs­man­nens lit­te­rære, viten­ska­pe­li­ge eller kunst­ne­ris­ke anse­el­se eller egen­art, eller for ver­kets anse­el­se eller egen­art, eller på annen måte antas å kun­ne ska­de alme­ne kul­tur­in­ter­es­ser.»

Respekt­ret­ten består med and­re ord like­vel, om enn i en noe annen form. Det­te er en bestem­mel­se som gir Kul­tur­de­par­te­men­tet hjem­mel til å tref­fe ved­tak om å for­by en kon­kret ver­sjon av et verk, den kre­ver ikke at det må inn­hen­tes sam­tyk­ke før ver­ket gjø­res til­gjen­ge­lig. Det­te er en vesent­lig for­skjell fra om ver­ket had­de vært ver­net av opp­havs­ret­ten. Det er også en vesent­lig for­skjell at det i prak­sis er kul­tur­by­rå­kra­ter, og ikke en ret­tig­hets­ha­ver, som tref­fer et slikt for­buds­ved­tak. Men Kul­tur­de­par­te­men­tet kan for­by til­gjenge­lig­gjø­ring av den omstrid­te ver­sjo­nen av «Dei­lig er jor­den», om de mener den stri­der mot bestem­mel­sen.

Con­ti­nue read­ing Kan man tuk­le med jule­san­ge­ne? Litt om klas­si­ker­ver­net

Rettigheter til nyoppdagede verk

En dansk lokal­his­to­ri­ker har fun­net et hit­til ukjent even­tyr av H.C. Ander­sen. Man antar at det­te er det førs­te even­ty­ret H.C. Ander­sen skrev.

H.C. Ander­sen døde i 1875, så hans ver­ker har falt i det fri for len­ge siden. Men hva med nyopp­da­ge­de verk av for lengst avdøde opp­havs­menn?

Ånds­verk­lo­ven § 41a lyder:

Den som førs­te gang rett­mes­sig gjør til­gjen­ge­lig for all­menn­he­ten et ånds­verk som ikke er blitt offent­lig­gjort innen utlø­pet av verne­ti­den etter §§ 40 og 41, til­kom­mer sam­me rett som en opp­havs­mann etter § 2. Den­ne rett varer i 25 år etter utlø­pet av det år ver­ket førs­te gang ble gjort til­gjen­ge­lig for all­menn­he­ten.”

Man kan alt­så få en rett som varer i 25 år etter utlø­pet av det år ver­ket for førs­te gang ble gjort til­gjen­ge­lig. Begrun­nel­sen for rege­len er å gi et inci­ta­ment til å gjø­re sli­ke verk til­gjen­ge­lig, og gi et vern for den inves­te­ring en slik til­gjenge­lig­gjø­ring måt­te inne­bære.

Bestem­mel­sen er basert på artik­kel 4 i EUs verne­tids­di­rek­tiv fra, opp­rin­ne­lig 93/98, revi­dert ver­sjon 2006/116.

Con­ti­nue read­ing Ret­tig­he­ter til nyopp­da­ge­de verk