Kan man tukle med julesangene? Litt om klassikervernet

Huma­nist for­lag har gitt ut boken «Når net­te­ne blir lan­ge – jule­san­ger for noen hver». Den­ne inne­hol­der blant annet en avkrist­net ver­sjon av «Dei­lig er jor­den». I alle fall deler av kris­ten­fol­ket rea­ge­rer. Kan vi gjø­re hva vi vil med sli­ke gam­le san­ger?

«Dei­lig er jor­den» er, som man­ge av våre and­re jule­san­ger, så gam­mel at den har falt i det fri. Det har gått mer enn 70 år siden opp­havs­men­ne­ne døde og san­gen er ikke len­ger opp­havs­retts­lig ver­net. Også de ide­el­le ret­tig­he­ter, ret­ten til navn­gi­vel­se og ver­net mot kren­ken­de gjen­gi­vel­ser, fal­ler i utgangs­punk­tet bort når ver­ket fal­ler i det fri. Vi kan gjø­re hva vi vil uten å spør­re noen om lov.

Men i ånds­verk­lo­ven § 48 har vi det såkal­te klas­si­ker­ver­net. I den­ne bestem­mel­sen heter det i førs­te ledd:

«Selv om opp­havs­ret­tens verne­tid er utlø­pet, kan et ånds­verk ikke gjø­res til­gjen­ge­lig for almen­he­ten på en måte eller i en sam­men­heng som er kren­ken­de for opp­havs­man­nens lit­te­rære, viten­ska­pe­li­ge eller kunst­ne­ris­ke anse­el­se eller egen­art, eller for ver­kets anse­el­se eller egen­art, eller på annen måte antas å kun­ne ska­de alme­ne kul­tur­in­ter­es­ser.»

Respekt­ret­ten består med and­re ord like­vel, om enn i en noe annen form. Det­te er en bestem­mel­se som gir Kul­tur­de­par­te­men­tet hjem­mel til å tref­fe ved­tak om å for­by en kon­kret ver­sjon av et verk, den kre­ver ikke at det må inn­hen­tes sam­tyk­ke før ver­ket gjø­res til­gjen­ge­lig. Det­te er en vesent­lig for­skjell fra om ver­ket had­de vært ver­net av opp­havs­ret­ten. Det er også en vesent­lig for­skjell at det i prak­sis er kul­tur­by­rå­kra­ter, og ikke en ret­tig­hets­ha­ver, som tref­fer et slikt for­buds­ved­tak. Men Kul­tur­de­par­te­men­tet kan for­by til­gjenge­lig­gjø­ring av den omstrid­te ver­sjo­nen av «Dei­lig er jor­den», om de mener den stri­der mot bestem­mel­sen.

Det har i noen til­fel­ler vært lagt ned for­bud mot bruk av klas­sis­ke ver­ker i rekla­me. Det­te gjel­der blant annet male­ri og skulp­tur av Michel­ange­lo og et male­ri av The­odor Kittil­sen. Men slik bruk lar vi lig­ge.

Depar­te­men­tet har også lagt ned for­bud mot kon­kre­te ver­sjo­ner av musikk, for­di dis­se har blitt ansett for kren­ken­de mot opp­havs­man­nen og/eller ver­ket. Spo­re­ne skrem­mer, selv om de begyn­ner å bli gans­ke gam­le. Man har blant annet for­budt Count Basies Duke Elling­tons inn­spil­ling av Edvard Griegs «I Dovre­gub­bens hall» og Arne Dom­ne­rus’ inn­spil­ling av «Ja, vi els­ker». Skal man lete etter kren­ken­de ver­sjo­ner av Edvard Griegs musikk, mener jeg per­son­lig at den for­fla­te­de og intet­si­gen­de ver­sjo­nen av «Norsk dans no 2» som NRK hver fre­dag bru­ker som kjen­nings­me­lo­di til «Nor­ge rundt», er langt ver­re enn Count BasieDuke Elling­ton. Men den bør ikke for­bys av den grunn. Her er Elling­tons ver­sjon:

Å for­by sli­ke ver­sjo­ner av verk som har falt i det fri, er et inn­grep i ytrings­fri­he­ten. Det­te er i liten eller ingen grad drøf­tet i de for­buds­ved­tak som har vært truf­fet.

Jimi Hend­rix’ ver­sjon av «Star Sprang­led Ban­ner» fra Wood­stock-fes­ti­va­len vil­le kun­ne ha lig­get tynt an om man skul­le ha anvendt de sam­me reg­le­ne på den som på Arne Dom­ne­rus inn­spil­ling av «Ja, vi els­ker». En nasjo­nal­sang kan frem­fø­res som en biten­de kri­tikk av det aktu­el­le lan­det. Man­ge vil mene at det var nett­opp det Jimi Hend­rix gjor­de på Wood­stock-fes­ti­va­len, i en tid da debat­ten om Viet­nam-kri­gen ras­te på sitt mest inten­se. Noen vil kun­ne opp­le­ve det som kren­ken­de. Men det vil­le være svært pro­ble­ma­tisk å for­by sli­ke ytrin­ger av den grunn. For­buds­hjem­me­len bør bru­kes med den ytters­te for­sik­tig­het, om den bør bru­kes i det hele tatt.

Et litt spe­si­elt, men ikke uprak­tisk spørs­mål, er bruk av gam­le melo­di­er som har fått en annen betyd­ning enn den opp­rin­ne­li­ge. «Dei­lig er jor­den» har en tekst av den dans­ke salme­dik­te­ren Bern­hard Seve­rin Inge­mann og hand­ler egent­lig om en pile­grims­rei­se. Den er skre­vet i en slags tras­sig opti­mis­me etter en peri­ode med krig, og er egent­lig ikke en jule­sang. Melo­di­en er en folke­tone fra Schle­si­en, i grense­om­rå­det mel­lom Polen og Tsjek­kia, ned­teg­net i 1842. Den melo­di­en må også and­re kun­ne bru­ke. Det­te gjel­der også «Star Sprang­led Ban­ner». Melo­di­en til den­ne er hen­tet fra den engels­ke drikke­vi­sen «To Ana­kron in Hea­ven».

Huma­nists ver­sjon av «Dei­lig er jor­den» kan ses som en reli­gions­kri­tikk, om enn i mild form. Blas­femi­pa­ra­gra­fen er opp­he­vet. Rik­tig­nok har hel­ler ikke den opp­he­vel­sen trådt i kraft for­di Jus­tis­de­par­te­men­tet ennå ikke har fått satt i kraft straffe­lo­ven fra 2005. Men den lig­ger i koma og vil dø når Jus­tis­de­par­te­men­tet en gang får gjort det som bur­de ha skjedd for len­ge siden. Vi har bak oss en kari­ka­tur­strid. Man­ge i Nor­ge har ment at mus­li­mer må fin­ne seg i at man teg­ner Muham­med, selv om de opp­le­ver det som en kren­kel­se. Da må vi også tåle at noen skri­ver om våre jule­san­ger og annen sym­bol­tung musikk, selv om vi ikke nød­ven­dig­vis liker måten det har skjedd på.

Vi må våge å sto­le på at de vik­ti­ge av våre tra­di­sjo­ner står sterkt nok til å tåle at noen her­jer litt med dem. Den ver­sjo­nen av «Dei­lig er jor­den» som vi alle kjen­ner vil nok vare mye len­ger enn Huma­nists ver­sjon. Så langt jeg har sett har hel­dig­vis ingen gått så langt som til å kre­ve at sli­ke omar­bei­de­de jule­san­ger skal for­bys. Kri­tikk må Huma­nist for­lag tåle, like mye som and­re.

Reli­gions- og ytrings­fri­het gjel­der også i julen. Våre jule­tra­di­sjo­ner må tåle at noen gjør bruk av dis­se fri­he­te­ne.

God jul.

PS.

Det måt­te vel kom­me. Finn Fol­ke Thorp har skre­vet en kris­ten ver­sjon av Nor­dahl Griegs “Til ung­dom­men”. Finn Fol­ke Thorp er et navn som er ukjent for meg. I føl­ge Vårt Land har skre­vet manus til fle­re av epi­so­de­ne i «Hotel Cæsar» og er sogne­råds­le­der i Fager­borg i Oslo. I føl­ge Vårt Land var han “litt opp­gitt” da han fikk høre den avkrist­ne­de jule­san­gen og bestem­te seg for å “sva­re med sam­me mynt”.

Vi kan mene hva vi vil om slikt. Jeg er enig med Kris­tin Rosen­berg, en av arvin­ge­ne etter Nor­dahl Grieg, i at det­te er “litt barns­lig”. Å besva­re en dum­het med å begå en til­sva­ren­de dum­het selv er ald­ri noen god stra­te­gi. Finn Fol­ke Thorp har med det­te satt seg selv uten­for enhver dis­ku­sjon om dis­se spørs­må­le­ne. Men kan Finn Fol­ke Thorp fritt her­je med Nor­dahl Grieg?

Sva­ret er nei. Nor­dahl Grieg døde i 1943. Opp­havs­ret­ten varer i 70 år etter utlø­pet av opp­havs­man­nens døds­år, alt­så til og med 31. 12. 2013. Finn Fol­ke Thorp har helt klart laget en bear­bei­det ver­sjon av Nor­dahl Griegs dikt. Det kan han ikke gjø­re uten sam­tyk­ke fra de som i dag har ret­tig­he­te­ne til det­te, uan­sett om man måt­te mene at det­te er kren­ken­de eller ikke. Om et drøyt år, fra 1. janu­ar 2014, da er Nor­dahl Griegs ver­ker være fri. Fra da vil det bare være klas­si­ker­ver­net som kan gi dem et visst vern. Arbei­der­be­ve­gel­sens sym­bol­teks­ter er ikke noe mer hel­li­ge enn and­re sym­bol­teks­ter.

Print Friendly, PDF & Email