Kan man tukle med julesangene? Litt om klassikervernet

Humanist forlag har gitt ut boken «Når nettene blir lange – julesanger for noen hver». Denne inneholder blant annet en avkristnet versjon av «Deilig er jorden». I alle fall deler av kristenfolket reagerer. Kan vi gjøre hva vi vil med slike gamle sanger?

«Deilig er jorden» er, som mange av våre andre julesanger, så gammel at den har falt i det fri. Det har gått mer enn 70 år siden opphavsmennene døde og sangen er ikke lenger opphavsrettslig vernet. Også de ideelle rettigheter, retten til navngivelse og vernet mot krenkende gjengivelser, faller i utgangspunktet bort når verket faller i det fri. Vi kan gjøre hva vi vil uten å spørre noen om lov.

Men i åndsverkloven § 48 har vi det såkalte klassikervernet. I denne bestemmelsen heter det i første ledd:

«Selv om opphavsrettens vernetid er utløpet, kan et åndsverk ikke gjøres tilgjengelig for almenheten på en måte eller i en sammenheng som er krenkende for opphavsmannens litterære, vitenskapelige eller kunstneriske anseelse eller egenart, eller for verkets anseelse eller egenart, eller på annen måte antas å kunne skade almene kulturinteresser.»

Respektretten består med andre ord likevel, om enn i en noe annen form. Dette er en bestemmelse som gir Kulturdepartementet hjemmel til å treffe vedtak om å forby en konkret versjon av et verk, den krever ikke at det må innhentes samtykke før verket gjøres tilgjengelig. Dette er en vesentlig forskjell fra om verket hadde vært vernet av opphavsretten. Det er også en vesentlig forskjell at det i praksis er kulturbyråkrater, og ikke en rettighetshaver, som treffer et slikt forbudsvedtak. Men Kulturdepartementet kan forby tilgjengeliggjøring av den omstridte versjonen av «Deilig er jorden», om de mener den strider mot bestemmelsen.

Det har i noen tilfeller vært lagt ned forbud mot bruk av klassiske verker i reklame. Dette gjelder blant annet maleri og skulptur av Michelangelo og et maleri av Theodor Kittilsen. Men slik bruk lar vi ligge.

Departementet har også lagt ned forbud mot konkrete versjoner av musikk, fordi disse har blitt ansett for krenkende mot opphavsmannen og/eller verket. Sporene skremmer, selv om de begynner å bli ganske gamle. Man har blant annet forbudt Count Basies Duke Ellingtons innspilling av Edvard Griegs «I Dovregubbens hall» og Arne Domnerus’ innspilling av «Ja, vi elsker». Skal man lete etter krenkende versjoner av Edvard Griegs musikk, mener jeg personlig at den forflatede og intetsigende versjonen av «Norsk dans no 2» som NRK hver fredag bruker som kjenningsmelodi til «Norge rundt», er langt verre enn Count BasieDuke Ellington. Men den bør ikke forbys av den grunn. Her er Ellingtons versjon:

[youtuber youtube=’http://www.youtube.com/watch?v=_021-dJ-NJ4′]

Å forby slike versjoner av verk som har falt i det fri, er et inngrep i ytringsfriheten. Dette er i liten eller ingen grad drøftet i de forbudsvedtak som har vært truffet.

Jimi Hendrix’ versjon av «Star Sprangled Banner» fra Woodstock-festivalen ville kunne ha ligget tynt an om man skulle ha anvendt de samme reglene på den som på Arne Domnerus innspilling av «Ja, vi elsker». En nasjonalsang kan fremføres som en bitende kritikk av det aktuelle landet. Mange vil mene at det var nettopp det Jimi Hendrix gjorde på Woodstock-festivalen, i en tid da debatten om Vietnam-krigen raste på sitt mest intense. Noen vil kunne oppleve det som krenkende. Men det ville være svært problematisk å forby slike ytringer av den grunn. Forbudshjemmelen bør brukes med den ytterste forsiktighet, om den bør brukes i det hele tatt.

Et litt spesielt, men ikke upraktisk spørsmål, er bruk av gamle melodier som har fått en annen betydning enn den opprinnelige. «Deilig er jorden» har en tekst av den danske salmedikteren Bernhard Severin Ingemann og handler egentlig om en pilegrimsreise. Den er skrevet i en slags trassig optimisme etter en periode med krig, og er egentlig ikke en julesang. Melodien er en folketone fra Schlesien, i grenseområdet mellom Polen og Tsjekkia, nedtegnet i 1842. Den melodien må også andre kunne bruke. Dette gjelder også «Star Sprangled Banner». Melodien til denne er hentet fra den engelske drikkevisen «To Anakron in Heaven».

Humanists versjon av «Deilig er jorden» kan ses som en religionskritikk, om enn i mild form. Blasfemiparagrafen er opphevet. Riktignok har heller ikke den opphevelsen trådt i kraft fordi Justisdepartementet ennå ikke har fått satt i kraft straffeloven fra 2005. Men den ligger i koma og vil dø når Justisdepartementet en gang får gjort det som burde ha skjedd for lenge siden. Vi har bak oss en karikaturstrid. Mange i Norge har ment at muslimer må finne seg i at man tegner Muhammed, selv om de opplever det som en krenkelse. Da må vi også tåle at noen skriver om våre julesanger og annen symboltung musikk, selv om vi ikke nødvendigvis liker måten det har skjedd på.

Vi må våge å stole på at de viktige av våre tradisjoner står sterkt nok til å tåle at noen herjer litt med dem. Den versjonen av «Deilig er jorden» som vi alle kjenner vil nok vare mye lenger enn Humanists versjon. Så langt jeg har sett har heldigvis ingen gått så langt som til å kreve at slike omarbeidede julesanger skal forbys. Kritikk må Humanist forlag tåle, like mye som andre.

Religions- og ytringsfrihet gjelder også i julen. Våre juletradisjoner må tåle at noen gjør bruk av disse frihetene.

God jul.

PS.

Det måtte vel komme. Finn Folke Thorp har skrevet en kristen versjon av Nordahl Griegs “Til ungdommen”. Finn Folke Thorp er et navn som er ukjent for meg. I følge Vårt Land har skrevet manus til flere av episodene i «Hotel Cæsar» og er sognerådsleder i Fagerborg i Oslo. I følge Vårt Land var han “litt oppgitt” da han fikk høre den avkristnede julesangen og bestemte seg for å “svare med samme mynt”.

Vi kan mene hva vi vil om slikt. Jeg er enig med Kristin Rosenberg, en av arvingene etter Nordahl Grieg, i at dette er “litt barnslig”. Å besvare en dumhet med å begå en tilsvarende dumhet selv er aldri noen god strategi. Finn Folke Thorp har med dette satt seg selv utenfor enhver diskusjon om disse spørsmålene. Men kan Finn Folke Thorp fritt herje med Nordahl Grieg?

Svaret er nei. Nordahl Grieg døde i 1943. Opphavsretten varer i 70 år etter utløpet av opphavsmannens dødsår, altså til og med 31. 12. 2013. Finn Folke Thorp har helt klart laget en bearbeidet versjon av Nordahl Griegs dikt. Det kan han ikke gjøre uten samtykke fra de som i dag har rettighetene til dette, uansett om man måtte mene at dette er krenkende eller ikke. Om et drøyt år, fra 1. januar 2014, da er Nordahl Griegs verker være fri. Fra da vil det bare være klassikervernet som kan gi dem et visst vern. Arbeiderbevegelsens symboltekster er ikke noe mer hellige enn andre symboltekster.