Ola Elvestuens dummeste uttalelser om sykkel i Oslo

La det være sagt med en gang: Jeg er dypt skuf­fet over Ola Elve­stu­en. Jeg ven­tet ikke at Oslo skul­le bli en syk­kel­by straks man fikk kas­tet FrP ut av byråds­kon­to­re­ne. Men jeg had­de ven­tet en tyde­lig stem­me og en klar kurs­end­ring, slik at vi kun­ne se at det begyn­te å gå i rik­tig ret­ning. Det er for­di jeg fak­tisk had­de for­vent­nin­ger til Ola Elve­stu­en at skuf­fel­sen er så stor.

Det enes­te hånd­fas­te som har skjedd i Ola Elve­stu­ens “regje­rings­tid” synes å være at Syk­kel­pro­sjek­tet har gått i opp­løs­ning, og at det som så ut til å være begyn­nel­sen på noe bra, har stop­pet opp. Jeg had­de ikke ven­tet at det vi skul­le sit­te igjen med etter 1,5 år med venstre­by­råd er at det posi­ti­vet som tross alt skjed­de under det gam­le H/FrP-byrå­det skul­le stop­pe opp. Jeg stem­te på deg ved sis­te valg, Ola Elve­stu­en. Det er lite sann­syn­lig at du får min stem­me en gang til.

Men det­te skal ikke hand­le om hva Ola Elve­stu­en har gjort og sær­lig ikke gjort. Det­te hand­ler om hva han har sagt.

Det er ikke så man­ge utta­lel­ser på den­ne lis­ten. Hoved­grun­nen til det er at han er så lite syn­lig. De gan­ger han utta­ler seg offent­lig, er det hel­ler som nest­le­der i Venst­re enn som ansvar­lig for blant annet syk­kel­for­hol­de­ne i Oslo. Han drøm­mer visst om å bli riks­po­li­ti­ker, eller kan­skje aller helst uten­riks­po­li­ti­ker.

Con­ti­nue read­ing Ola Elve­stu­ens dum­mes­te utta­lel­ser om syk­kel i Oslo

Når reklamemusikk ligner på en ikke særlig original hitlåt

Inspi­ra­sjon eller imi­ta­sjon?” spør NRK P3, og føl­ger opp med spørs­må­let “Hvor går gren­sa når man lager reklame­mu­sikk som lik­ner mis­ten­ke­lig på en kjent hit­låt?” Den kon­kre­te for­an­led­nin­gen er at Vol­ks­wa­gen har fått laget musikk til reklame­fil­mer som lig­ner på The Black Keys’ “Lone­ly Boy”.

Det­te er “Lon­ley Boy”.

Reklame­fil­me­ne kan du fin­ne her.

Con­ti­nue read­ing Når reklame­mu­sikk lig­ner på en ikke sær­lig ori­gi­nal hit­låt

Film om Lance Armstrong. Kan man ha rettigheter til virkeligheten?

Nå kom­mer Lance Arm­strong-fil­men mel­der Aften­pos­ten, og fort­set­ter med at Star Trek-regis­sør har sik­ret seg film­ret­tig­he­ter. Det er ingen stor over­ras­kel­se at noen vil lage film om den­ne his­to­ri­en. Det er ikke mer over­ras­ken­de at Sony, i føl­ge den sam­me artik­ke­len, har skrin­lagt sine tid­li­ge­re pla­ner om å lage film om hel­ten som kjem­pet seg til­ba­ke til den desi­der­te syk­keltop­pen etter en kreft­syk­dom.

Men hva kan man egent­lig ha ret­tig­he­ter til i en sak som den­ne, om man i det hele tatt kan ha ret­tig­he­ter til noe?

Con­ti­nue read­ing Film om Lance Arm­strong. Kan man ha ret­tig­he­ter til vir­ke­lig­he­ten?

Varetransport og syklister

Må bry­te loven hver dag” skri­ver Aften­pos­ten om de som leve­rer varer i byen, og at de Vil fjer­ne syk­kel­felt i sen­trum. Vi kun­ne selv­sagt ha sagt at vi syk­lis­ter må bry­te loven hver dag for å kom­me oss noen­lun­de trygt fram på syk­kel. Byen er så elen­dig til­rette­lagt for syk­kel at vi ikke kom­mer fram om vi ikke bry­ter tra­fikk­reg­le­ne. Beg­ge deler er spiss­for­mu­lert, men beg­ge deler er til en viss grad sant.

Når plas­sen er begren­set må man fin­ne kom­pro­mis­ser som tar hen­syn til alle krys­sen­de inter­es­ser. Men det må bli slutt på at det all­tid er syk­lis­te­ne som skvi­ses ut.

All gate­par­ke­ring i sen­trum, som ikke er vare­le­ve­ring eller han­di­cap­pla­ser, må bort. Det er gans­ke god plass i sen­trum. Det er menings­løst tøv når Ola Elve­stu­en kla­ger over tran­ge gater i Oslo. Pro­ble­met er at det mes­te av til­gjen­ge­lig plass er okku­pert til par­ke­ring av biler. Det er bilis­te­ne som opp­tar plass og ska­per pro­ble­mer, ikke syk­lis­te­ne. Det er også bilis­te­ne som gjør byrom­met utru­i­ve­lig. Det sit­ter visst vel­dig langt inn hos bil­fol­ket i han­delstan­den å erkjen­ne at det fak­tisk er de bil­frie gågate­om­rå­de­ne som er de mest attrak­ti­ve områ­de­ne for butik­ker. Fjern gate­par­ke­rin­gen, så kan man dis­ku­te­re hvor­dan area­le­ne kan bru­kes til å ska­pe triv­sel, frem­kom­me­lig­het og mulig­het for vare­trans­port.

Con­ti­nue read­ing Vare­trans­port og syk­lis­ter

Digitutvalget og immaterialrett

Innledning

Man­dag 7. janu­ar la “Digi­t­ut­val­get” fram sin inn­stil­ling Hind­re for digi­tal verdi­ska­ping. De har for­slag på man­ge områ­der. Jeg kom­men­te­rer bare noen få, først og fremst imma­te­rial­rett.

For oss som arbei­det en del med e‑handel på 1990-tal­let, er mye av det­te déjà vu. Vi ser en stor tek­no­logi­op­ti­mis­me og alt skal leg­ges til ret­te for at de tek­no­logi­ba­ser­te virk­som­he­te­ne skal kun­ne hol­de på mest mulig uhind­ret. Krav som stil­les til and­re skal ikke stil­les til dem.

Vi ser også noe av den sam­me under­vur­de­rin­gen av alle de and­re utford­rin­ge­ne man vil­le møte og end­rin­ge­ne som må på plass for å få det­te til. På 1990-tal­let fikk vi sta­dig høre om den fins­ke pro­du­sen­ten av reins­dyr­pøl­se som had­de laget seg nett­side og plut­se­lig var blitt en eks­port­be­drift. Fra en avkrok i Lapp­land kun­ne man nå ut til hele ver­den med sine pøl­ser. Ingen snak­ket om at hele ver­den også kun­ne nå oss, og om hvor­dan f.eks. hjem­li­ge bok­hand­le­re møte hard kon­kur­ran­se fra bedrif­ter som Ama­zon.

At inter­na­sjo­nal han­del ikke var og fort­satt ikke er et områ­de for ama­tø­rer, ble og blir fort­satt også over­sett. Digi­ta­li­se­ring vir­ker desen­tra­li­se­ren­de for for­bru­ker­ne, og det skjer en deter­ri­to­ria­li­se­ring. Men på tje­neste­ytersy­ter­si­den vir­ker den sen­tra­li­se­ren­de og det skjer en reter­ri­to­ria­li­se­ring. Nors­ke for­bru­ke­re får enkel til­gang til tje­nes­ter fra f.eks. USA eller India. Det er ikke nød­ven­dig­vis posi­tivt for nors­ke tje­neste­yte­re, som har litt stør­re utford­rin­ger om de skal kun­ne hev­de seg inter­na­sjo­nalt. Tje­nes­ten vil gjer­ne være regu­lert av ret­ten i det land hvor­fra den til­bys. Vi ble nylig min­net om det med bl.a. Net­flix-avta­le­ne.

Con­ti­nue read­ing Digi­t­ut­val­get og imma­te­rial­rett

Formueretten i møte med ny teknologi

Den­ne artik­ke­len ble opp­rin­ne­lig skre­vet til Yulex 2006. Under arbei­det med en kom­men­tar til Digi­t­ut­val­gets inn­stil­ling, duk­ket den opp i bevisst­he­ten, da jeg had­de behov til å refe­re­re til noe av det som er omhand­let her. Skal jeg være ærlig, så synes jeg den for­tje­ner en ikke fullt så bort­gjemt plass som den har, ved bare å være til­gjen­ge­lig i Yulex. Jeg gjen­gir den her i den form den ble tryk­ket, uten å ha gjort annet enn tek­nis­ke opp­da­te­ring (inklu­de­ring av len­ker m.m.).

En pdf-ver­sjon av artik­ke­len, slik den ble tryk­ket, er til­gjen­ge­lig her. Even­tu­el­le refe­ran­ser til den­ne vil da være Yulex 2006, s. 159, og even­tu­elt refe­ran­se til side­tal­le inne i artik­ke­len.

Innledning

Noen hev­der at den infor­ma­sjons­tek­no­lo­gis­ke revo­lu­sjo­nen som skjer rundt oss vil med­føre stør­re sam­funns­mes­si­ge end­rin­ger enn bok­tryk­ker­kuns­ten og den indu­stri­el­le revo­lu­sjon. Jeg skal ikke gå inn i den dis­ku­sjo­nen, men nøy­er meg med å kon­sta­te­re at end­rin­ge­ne er bety­de­li­ge. Ingen sek­tor er ube­rørt av den­ne utvik­lin­gen, hel­ler ikke ret­ten. I den­ne artik­ke­len vil jeg se på noen av de utford­rin­ger vi står over­for innen for­mue­ret­ten.

Tek­no­lo­gi­ens kjerne­egen­ska­per er at sto­re data­meng­der kan lag­res, gjen­fin­nes og bear­bei­des, og ikke minst at data kan over­fø­res over sto­re avstan­der. Data kan lag­res og for­mid­les uav­hen­gig av en fysisk data­bæ­rer. Vi kan over­fø­re data uten av vi sam­ti­dig må trans­por­te­re papir eller and­re fysis­ke medi­er.

Data lag­res i digi­tal form. Det vil si at alt repre­sen­te­res i form av tall. Tal­le­ne er repre­sen­tert i binær form, hvil­ket vil si at alt er repre­sen­tert i form av ett-tall og nul­ler. Dis­se tal­le­ne kan selv­føl­ge­lig repre­sen­te­re tall, men de kan også repre­sen­te­re tekst, lyd eller bil­der. Når alt er repre­sen­tert i form av tall betyr det også at alle data kan bear­bei­des ved mate­ma­tis­ke meto­der, for eksem­pel for kryp­te­ring. Ved at alle  data er repre­sen­tert i sam­me form kan også alle data bear­bei­des, lag­res og over­fø­res ved hjelp av det sam­me utsty­ret og i det sam­me nett­ver­ket.

Når data over­fø­res gjen­nom tele­net­tet skjer det ingen for­flyt­ting av data fra et sted til et annet. Det over­fø­res sig­na­ler fra avsen­de­rens data­ma­skin som repre­sen­te­rer de data som over­fø­res, og ved hjelp av dis­se sig­na­le­ne frem­stil­les en kopi hos mot­ta­ker — eller det frem­fø­res lyd eller bil­de, omtrent som ved radio- og fjern­syns­sen­din­ger. Det­te gjør det langt enk­le­re å over­fø­re data over avstand, men det betyr også at vi må gi slipp på den for­ut­set­ning at det et eller annet sted fin­nes en “ori­gi­nal” , om vi skul­le ha behov for noe slikt.

Con­ti­nue read­ing For­mue­ret­ten i møte med ny tek­no­lo­gi

Da aksjebrevene forsvant

Den­ne artik­ke­len er opp­rin­ne­lig skre­vet til “Sel­skap, kon­trakt, kon­kurs og retts­kil­der”, Fest­skrift til Mads Hen­ry Ande­næs, i 2010.  Når jeg nå vel­ger å gjø­re den til­gjen­ge­lig her, er det først og fremst for­di jeg øns­ker å kun­ne refe­re­re til den. Og kan­skje har den en viss inter­es­se for noen.

1         Innledning

Det nors­ke aksje­mar­ke­det ”tok av” på begyn­nel­sen av 1980-tal­let, kort tid etter at Einar Før­de kom med sin utta­lel­se om at å sti­mu­le­re det nors­ke aksje­mar­ke­det var som å bære hav­re til en død hest. Aksje­om­set­nin­gen økte fra 1,7 mrd NOK i 1982 til 31,8 mrd NOK i 1985. Obli­ga­sjons­om­set­nin­gen økte fra 5,8 mrd NOK i 1983 til 75,9 mrd NOK i 1985.

Det davæ­ren­de sys­te­met var ikke i stand til å hånd­te­re den­ne øknin­gen. Man lå til tider måneds­vis på etter­skudd med å slutt­føre trans­ak­sjo­ne­ne. Det var en reell frykt for at hele opp­gjørs­sys­te­met skul­le bry­te sam­men under vek­ten av den vold­som­me veks­ten. Noe måt­te gjø­res og det has­tet. Det­te hast­ver­ket sat­te et sterkt preg på arbei­det.

Finans­næ­rin­gen sat­te full fart for­over. Det var vik­tig å få etab­lert sys­te­met og få satt det i drift. Det ble ned­satt en arbeids­grup­pe, som i prak­sis fun­ger­te som en sty­rings­grup­pe. Arbeids­grup­pens sek­re­ta­riat var beman­net for å utre­de de prak­tis­ke, tek­nis­ke og øko­no­mis­ke side­ne ved etab­le­ring av en data­sen­tral som kun­ne utfø­re opp­ga­ve­ne. At det var nød­ven­dig med lov­end­rin­ger og ny lov­giv­ning, kom som en over­ras­kel­se på den arbeids­grup­pen som skul­le utre­de det­te. Sek­re­ta­ria­tet var ikke beman­net for å utre­de dis­se spørs­må­le­ne.

Con­ti­nue read­ing Da aksje­bre­ve­ne for­svant

Har samferdselspolitikerne fått elektrosjokk?

El-bil­sal­get i Nor­ge øker. I res­ten av ver­den står det stor sett stil­le på lavt nivå. Oslo har ambi­sjo­ner om å bli den leden­de el-bil­byen (men fort­set­ter med tom­me løf­ter til syk­lis­ter, og sta­dig nye utset­tel­ser av fris­ten for å fer­dig­stil­le det hoved­syk­kel­vei­net­tet som skul­le ha vært fer­dig i 1985 — nit­tenåtti­fem).

Det er ikke sær­lig over­ras­ken­de når man ser hvor­dan det offent­li­ge sub­si­di­e­rer og gir for­de­ler til el-bil­fol­ket. Det er åpen­bart at el-bil­fol­ket har meget gode lob­by­is­ter, poli­ti­ker­ne drøm­mer fort­satt om å kun­ne leke med biler, og man had­de en gang en drøm om å pro­du­se­re el-biler i Nor­ge. Det er nok sær­lig det sis­te, tan­ken om indu­stri­ar­beids­plas­ser, som gjor­de poli­ti­ker­ne til et lett byt­te for el-billob­by­is­ter.

El-biler er fri­tatt for moms. Det sam­me er el-motor­syk­ler og el-mope­der, men ikke el-syk­ler. Er det noen som er i stand til å se noen logikk her? Had­de man tenkt helse, mil­jø og areal­ut­nyt­tel­se had­de man valgt å sub­si­di­ere almin­ne­li­ge trå­syk­ler på den­ne måten. El-syk­ler, hvor man har hjelpe­mo­tor ved siden av pedal­kraft, er langt bed­re enn f.eks. el-mope­der, om vi også ten­ker litt folke­helse. Men vi syk­lis­ter må selv­sagt beta­le moms.

Con­ti­nue read­ing Har sam­ferd­sels­po­li­ti­ker­ne fått elekt­ro­sjokk?

Betaling for lenker?

Irs­ke aviser kre­ver beta­ling for at noen skal len­ke til deres artik­ler. Det er en litt mer omfat­ten­de omta­le av saken fra et advo­kat­sel­skap i 2012: The year Irish new­spa­pers tried to destroy the web”.

Man­ge har for­søkt det­te før. Nors­ke aviser har for­søkt seg med noe lig­nen­de, i alle fall i sine vil­kår, men jeg er ikke sik­ker på om de gikk så langt at de for­søk­te å hånd­heve det­te. TONO anfør­te ene­rett til len­king som prin­si­palt grunn­lag i saken mot napster.no, men vant ikke fram på det grunn­la­get. Han som drev tje­nes­ten ble dømt for med­virk­ning til and­res opp­havs­retts­kren­kel­ser, som jeg synes er et helt greit resul­tat. Også i fle­re and­re land har det vært ført sli­ke saker, men stort sett har krav om ene­rett til len­king blitt avvist.

Jeg har skre­vet en mer omfat­ten­de artik­kel om det­te, med tit­te­len “Ene­rett til len­king — en kei­ser uten klær?”. Den­ne fin­nes på net­tet, så de som vil ha en mer omfat­ten­de gjen­nom­gang får lese den. Kort­ver­sjo­nen er den­ne:

Con­ti­nue read­ing Beta­ling for len­ker?