Ola Elvestuens dummeste uttalelser om sykkel i Oslo

La det være sagt med en gang: Jeg er dypt skuffet over Ola Elvestuen. Jeg ventet ikke at Oslo skulle bli en sykkelby straks man fikk kastet FrP ut av byrådskontorene. Men jeg hadde ventet en tydelig stemme og en klar kursendring, slik at vi kunne se at det begynte å gå i riktig retning. Det er fordi jeg faktisk hadde forventninger til Ola Elvestuen at skuffelsen er så stor.

Det eneste håndfaste som har skjedd i Ola Elvestuens “regjeringstid” synes å være at Sykkelprosjektet har gått i oppløsning, og at det som så ut til å være begynnelsen på noe bra, har stoppet opp. Jeg hadde ikke ventet at det vi skulle sitte igjen med etter 1,5 år med venstrebyråd er at det positivet som tross alt skjedde under det gamle H/FrP-byrådet skulle stoppe opp. Jeg stemte på deg ved siste valg, Ola Elvestuen. Det er lite sannsynlig at du får min stemme en gang til.

Men dette skal ikke handle om hva Ola Elvestuen har gjort og særlig ikke gjort. Dette handler om hva han har sagt.

Det er ikke så mange uttalelser på denne listen. Hovedgrunnen til det er at han er så lite synlig. De ganger han uttaler seg offentlig, er det heller som nestleder i Venstre enn som ansvarlig for blant annet sykkelforholdene i Oslo. Han drømmer visst om å bli rikspolitiker, eller kanskje aller helst utenrikspolitiker.

Continue reading Ola Elvestuens dummeste uttalelser om sykkel i Oslo

Når reklamemusikk ligner på en ikke særlig original hitlåt

“Inspirasjon eller imitasjon?” spør NRK P3, og følger opp med spørsmålet “Hvor går grensa når man lager reklamemusikk som likner mistenkelig på en kjent hitlåt?” Den konkrete foranledningen er at Volkswagen har fått laget musikk til reklamefilmer som ligner på The Black Keys’ “Lonely Boy”.

Dette er “Lonley Boy”.

[youtuber youtube=’http://www.youtube.com/watch?v=a_426RiwST8′]

Reklamefilmene kan du finne her.

Continue reading Når reklamemusikk ligner på en ikke særlig original hitlåt

Film om Lance Armstrong. Kan man ha rettigheter til virkeligheten?

Nå kommer Lance Armstrong-filmen melder Aftenposten, og fortsetter med at Star Trek-regissør har sikret seg filmrettigheter. Det er ingen stor overraskelse at noen vil lage film om denne historien. Det er ikke mer overraskende at Sony, i følge den samme artikkelen, har skrinlagt sine tidligere planer om å lage film om helten som kjempet seg tilbake til den desiderte sykkeltoppen etter en kreftsykdom.

Men hva kan man egentlig ha rettigheter til i en sak som denne, om man i det hele tatt kan ha rettigheter til noe?

Continue reading Film om Lance Armstrong. Kan man ha rettigheter til virkeligheten?

Varetransport og syklister

“Må bryte loven hver dag” skriver Aftenposten om de som leverer varer i byen, og at de Vil fjerne sykkelfelt i sentrum. Vi kunne selvsagt ha sagt at vi syklister må bryte loven hver dag for å komme oss noenlunde trygt fram på sykkel. Byen er så elendig tilrettelagt for sykkel at vi ikke kommer fram om vi ikke bryter trafikkreglene. Begge deler er spissformulert, men begge deler er til en viss grad sant.

Når plassen er begrenset må man finne kompromisser som tar hensyn til alle kryssende interesser. Men det må bli slutt på at det alltid er syklistene som skvises ut.

All gateparkering i sentrum, som ikke er varelevering eller handicapplaser, må bort. Det er ganske god plass i sentrum. Det er meningsløst tøv når Ola Elvestuen klager over trange gater i Oslo. Problemet er at det meste av tilgjengelig plass er okkupert til parkering av biler. Det er bilistene som opptar plass og skaper problemer, ikke syklistene. Det er også bilistene som gjør byrommet utruivelig. Det sitter visst veldig langt inn hos bilfolket i handelstanden å erkjenne at det faktisk er de bilfrie gågateområdene som er de mest attraktive områdene for butikker. Fjern gateparkeringen, så kan man diskutere hvordan arealene kan brukes til å skape trivsel, fremkommelighet og mulighet for varetransport.

Continue reading Varetransport og syklister

Digitutvalget og immaterialrett

[section_title title=Innledning]

Innledning

Mandag 7. januar la “Digitutvalget” fram sin innstilling Hindre for digital verdiskaping. De har forslag på mange områder. Jeg kommenterer bare noen få, først og fremst immaterialrett.

For oss som arbeidet en del med e-handel på 1990-tallet, er mye av dette déjà vu. Vi ser en stor teknologioptimisme og alt skal legges til rette for at de teknologibaserte virksomhetene skal kunne holde på mest mulig uhindret. Krav som stilles til andre skal ikke stilles til dem.

Vi ser også noe av den samme undervurderingen av alle de andre utfordringene man ville møte og endringene som må på plass for å få dette til. På 1990-tallet fikk vi stadig høre om den finske produsenten av reinsdyrpølse som hadde laget seg nettside og plutselig var blitt en eksportbedrift. Fra en avkrok i Lappland kunne man nå ut til hele verden med sine pølser. Ingen snakket om at hele verden også kunne nå oss, og om hvordan f.eks. hjemlige bokhandlere møte hard konkurranse fra bedrifter som Amazon.

At internasjonal handel ikke var og fortsatt ikke er et område for amatører, ble og blir fortsatt også oversett. Digitalisering virker desentraliserende for forbrukerne, og det skjer en deterritorialisering. Men på tjenesteytersytersiden virker den sentraliserende og det skjer en reterritorialisering. Norske forbrukere får enkel tilgang til tjenester fra f.eks. USA eller India. Det er ikke nødvendigvis positivt for norske tjenesteytere, som har litt større utfordringer om de skal kunne hevde seg internasjonalt. Tjenesten vil gjerne være regulert av retten i det land hvorfra den tilbys. Vi ble nylig minnet om det med bl.a. Netflix-avtalene.

Continue reading Digitutvalget og immaterialrett

Formueretten i møte med ny teknologi

[section_title title=Innledning]

Denne artikkelen ble opprinnelig skrevet til Yulex 2006. Under arbeidet med en kommentar til Digitutvalgets innstilling, dukket den opp i bevisstheten, da jeg hadde behov til å referere til noe av det som er omhandlet her. Skal jeg være ærlig, så synes jeg den fortjener en ikke fullt så bortgjemt plass som den har, ved bare å være tilgjengelig i Yulex. Jeg gjengir den her i den form den ble trykket, uten å ha gjort annet enn tekniske oppdatering (inkludering av lenker m.m.).

En pdf-versjon av artikkelen, slik den ble trykket, er tilgjengelig her. Eventuelle referanser til denne vil da være Yulex 2006, s. 159, og eventuelt referanse til sidetalle inne i artikkelen.

Innledning

Noen hevder at den informasjonsteknologiske revolusjonen som skjer rundt oss vil medføre større samfunnsmessige endringer enn boktrykkerkunsten og den industrielle revolusjon. Jeg skal ikke gå inn i den diskusjonen, men nøyer meg med å konstatere at endringene er betydelige. Ingen sektor er uberørt av denne utviklingen, heller ikke retten. I denne artikkelen vil jeg se på noen av de utfordringer vi står overfor innen formueretten.

Teknologiens kjerneegenskaper er at store datamengder kan lagres, gjenfinnes og bearbeides, og ikke minst at data kan overføres over store avstander. Data kan lagres og formidles uavhengig av en fysisk databærer. Vi kan overføre data uten av vi samtidig må transportere papir eller andre fysiske medier.

Data lagres i digital form. Det vil si at alt representeres i form av tall. Tallene er representert i binær form, hvilket vil si at alt er representert i form av ett-tall og nuller. Disse tallene kan selvfølgelig representere tall, men de kan også representere tekst, lyd eller bilder. Når alt er representert i form av tall betyr det også at alle data kan bearbeides ved matematiske metoder, for eksempel for kryptering. Ved at alle  data er representert i samme form kan også alle data bearbeides, lagres og overføres ved hjelp av det samme utstyret og i det samme nettverket.

Når data overføres gjennom telenettet skjer det ingen forflytting av data fra et sted til et annet. Det overføres signaler fra avsenderens datamaskin som representerer de data som overføres, og ved hjelp av disse signalene fremstilles en kopi hos mottaker – eller det fremføres lyd eller bilde, omtrent som ved radio- og fjernsynssendinger. Dette gjør det langt enklere å overføre data over avstand, men det betyr også at vi må gi slipp på den forutsetning at det et eller annet sted finnes en “original” , om vi skulle ha behov for noe slikt.

Continue reading Formueretten i møte med ny teknologi

Da aksjebrevene forsvant

[section_title title=1 Innledning]

Denne artikkelen er opprinnelig skrevet til “Selskap, kontrakt, konkurs og rettskilder”, Festskrift til Mads Henry Andenæs, i 2010.  Når jeg nå velger å gjøre den tilgjengelig her, er det først og fremst fordi jeg ønsker å kunne referere til den. Og kanskje har den en viss interesse for noen.

1         Innledning

Det norske aksjemarkedet ”tok av” på begynnelsen av 1980-tallet, kort tid etter at Einar Førde kom med sin uttalelse om at å stimulere det norske aksjemarkedet var som å bære havre til en død hest. Aksjeomsetningen økte fra 1,7 mrd NOK i 1982 til 31,8 mrd NOK i 1985. Obligasjonsomsetningen økte fra 5,8 mrd NOK i 1983 til 75,9 mrd NOK i 1985.

Det daværende systemet var ikke i stand til å håndtere denne økningen. Man lå til tider månedsvis på etterskudd med å sluttføre transaksjonene. Det var en reell frykt for at hele oppgjørssystemet skulle bryte sammen under vekten av den voldsomme veksten. Noe måtte gjøres og det hastet. Dette hastverket satte et sterkt preg på arbeidet.

Finansnæringen satte full fart forover. Det var viktig å få etablert systemet og få satt det i drift. Det ble nedsatt en arbeidsgruppe, som i praksis fungerte som en styringsgruppe. Arbeidsgruppens sekretariat var bemannet for å utrede de praktiske, tekniske og økonomiske sidene ved etablering av en datasentral som kunne utføre oppgavene. At det var nødvendig med lovendringer og ny lovgivning, kom som en overraskelse på den arbeidsgruppen som skulle utrede dette. Sekretariatet var ikke bemannet for å utrede disse spørsmålene.

Continue reading Da aksjebrevene forsvant

Har samferdselspolitikerne fått elektrosjokk?

El-bilsalget i Norge øker. I resten av verden står det stor sett stille på lavt nivå. Oslo har ambisjoner om å bli den ledende el-bilbyen (men fortsetter med tomme løfter til syklister, og stadig nye utsettelser av fristen for å ferdigstille det hovedsykkelveinettet som skulle ha vært ferdig i 1985 – nittenåttifem).

Det er ikke særlig overraskende når man ser hvordan det offentlige subsidierer og gir fordeler til el-bilfolket. Det er åpenbart at el-bilfolket har meget gode lobbyister, politikerne drømmer fortsatt om å kunne leke med biler, og man hadde en gang en drøm om å produsere el-biler i Norge. Det er nok særlig det siste, tanken om industriarbeidsplasser, som gjorde politikerne til et lett bytte for el-billobbyister.

El-biler er fritatt for moms. Det samme er el-motorsykler og el-mopeder, men ikke el-sykler. Er det noen som er i stand til å se noen logikk her? Hadde man tenkt helse, miljø og arealutnyttelse hadde man valgt å subsidiere alminnelige tråsykler på denne måten. El-sykler, hvor man har hjelpemotor ved siden av pedalkraft, er langt bedre enn f.eks. el-mopeder, om vi også tenker litt folkehelse. Men vi syklister må selvsagt betale moms.

Continue reading Har samferdselspolitikerne fått elektrosjokk?

Betaling for lenker?

Irske aviser krever betaling for at noen skal lenke til deres artikler. Det er en litt mer omfattende omtale av saken fra et advokatselskap i 2012: The year Irish newspapers tried to destroy the web”.

Mange har forsøkt dette før. Norske aviser har forsøkt seg med noe lignende, i alle fall i sine vilkår, men jeg er ikke sikker på om de gikk så langt at de forsøkte å håndheve dette. TONO anførte enerett til lenking som prinsipalt grunnlag i saken mot napster.no, men vant ikke fram på det grunnlaget. Han som drev tjenesten ble dømt for medvirkning til andres opphavsrettskrenkelser, som jeg synes er et helt greit resultat. Også i flere andre land har det vært ført slike saker, men stort sett har krav om enerett til lenking blitt avvist.

Jeg har skrevet en mer omfattende artikkel om dette, med tittelen “Enerett til lenking – en keiser uten klær?”. Denne finnes på nettet, så de som vil ha en mer omfattende gjennomgang får lese den. Kortversjonen er denne:

Continue reading Betaling for lenker?