Da aksjebrevene forsvant

Den­ne artik­ke­len er opp­rin­ne­lig skre­vet til “Sel­skap, kon­trakt, kon­kurs og retts­kil­der”, Fest­skrift til Mads Hen­ry Ande­næs, i 2010.  Når jeg nå vel­ger å gjø­re den til­gjen­ge­lig her, er det først og fremst for­di jeg øns­ker å kun­ne refe­re­re til den. Og kan­skje har den en viss inter­es­se for noen.

1         Innledning

Det nors­ke aksje­mar­ke­det ”tok av” på begyn­nel­sen av 1980-tal­let, kort tid etter at Einar Før­de kom med sin utta­lel­se om at å sti­mu­le­re det nors­ke aksje­mar­ke­det var som å bære hav­re til en død hest. Aksje­om­set­nin­gen økte fra 1,7 mrd NOK i 1982 til 31,8 mrd NOK i 1985. Obli­ga­sjons­om­set­nin­gen økte fra 5,8 mrd NOK i 1983 til 75,9 mrd NOK i 1985.

Det davæ­ren­de sys­te­met var ikke i stand til å hånd­te­re den­ne øknin­gen. Man lå til tider måneds­vis på etter­skudd med å slutt­føre trans­ak­sjo­ne­ne. Det var en reell frykt for at hele opp­gjørs­sys­te­met skul­le bry­te sam­men under vek­ten av den vold­som­me veks­ten. Noe måt­te gjø­res og det has­tet. Det­te hast­ver­ket sat­te et sterkt preg på arbei­det.

Finans­næ­rin­gen sat­te full fart for­over. Det var vik­tig å få etab­lert sys­te­met og få satt det i drift. Det ble ned­satt en arbeids­grup­pe, som i prak­sis fun­ger­te som en sty­rings­grup­pe. Arbeids­grup­pens sek­re­ta­riat var beman­net for å utre­de de prak­tis­ke, tek­nis­ke og øko­no­mis­ke side­ne ved etab­le­ring av en data­sen­tral som kun­ne utfø­re opp­ga­ve­ne. At det var nød­ven­dig med lov­end­rin­ger og ny lov­giv­ning, kom som en over­ras­kel­se på den arbeids­grup­pen som skul­le utre­de det­te. Sek­re­ta­ria­tet var ikke beman­net for å utre­de dis­se spørs­må­le­ne.

Con­ti­nue read­ing Da aksje­bre­ve­ne for­svant