Da aksjebrevene forsvant

Den­ne artik­ke­len er opp­rin­ne­lig skre­vet til “Sel­skap, kon­trakt, kon­kurs og retts­kil­der”, Fest­skrift til Mads Hen­ry Ande­næs, i 2010.  Når jeg nå vel­ger å gjø­re den til­gjen­ge­lig her, er det først og fremst for­di jeg øns­ker å kun­ne refe­re­re til den. Og kan­skje har den en viss inter­es­se for noen.

1         Innledning

Det nors­ke aksje­mar­ke­det ”tok av” på begyn­nel­sen av 1980-tal­let, kort tid etter at Einar Før­de kom med sin utta­lel­se om at å sti­mu­le­re det nors­ke aksje­mar­ke­det var som å bære hav­re til en død hest. Aksje­om­set­nin­gen økte fra 1,7 mrd NOK i 1982 til 31,8 mrd NOK i 1985. Obli­ga­sjons­om­set­nin­gen økte fra 5,8 mrd NOK i 1983 til 75,9 mrd NOK i 1985.

Det davæ­ren­de sys­te­met var ikke i stand til å hånd­te­re den­ne øknin­gen. Man lå til tider måneds­vis på etter­skudd med å slutt­føre trans­ak­sjo­ne­ne. Det var en reell frykt for at hele opp­gjørs­sys­te­met skul­le bry­te sam­men under vek­ten av den vold­som­me veks­ten. Noe måt­te gjø­res og det has­tet. Det­te hast­ver­ket sat­te et sterkt preg på arbei­det.

Finans­næ­rin­gen sat­te full fart for­over. Det var vik­tig å få etab­lert sys­te­met og få satt det i drift. Det ble ned­satt en arbeids­grup­pe, som i prak­sis fun­ger­te som en sty­rings­grup­pe. Arbeids­grup­pens sek­re­ta­riat var beman­net for å utre­de de prak­tis­ke, tek­nis­ke og øko­no­mis­ke side­ne ved etab­le­ring av en data­sen­tral som kun­ne utfø­re opp­ga­ve­ne. At det var nød­ven­dig med lov­end­rin­ger og ny lov­giv­ning, kom som en over­ras­kel­se på den arbeids­grup­pen som skul­le utre­de det­te. Sek­re­ta­ria­tet var ikke beman­net for å utre­de dis­se spørs­må­le­ne.

Til­fel­dig­he­ter gjor­de at jeg, som enes­te jurist i sek­re­ta­ria­tet, var blitt truk­ket inn i det­te arbei­det. Slik kom det til at en helt nyut­dan­net jurist med en viss inn­sikt i elekt­ro­nis­ke trans­ak­sjo­ner, men uten noen sel­skaps­retts­lig kom­pe­tan­se eller kunn­skap om verdi­pa­pir­mar­ke­det, omtrent på egen hånd kom til å skri­ve den juri­dis­ke utred­nin­gen og lov­for­sla­get i løpet av fire og en halv måned. Dog skal det sies at davæ­ren­de lov­råd­gi­ver i Jus­tis­de­par­te­men­tets lov­av­de­ling, Gud­mund Knud­sen, var en uunn­vær­lig støt­te på det sel­skaps­retts­li­ge områ­det.

Det­te var bak­tep­pet for lov­end­rin­ge­ne som åpnet for et ”papir­løst” aksje- og obli­ga­sjons­mar­ked og for etab­le­rin­gen av Verdi­pa­pir­sen­tra­len (VPS). Det bør ikke kom­me som noen stor over­ras­kel­se at man­ge spørs­mål ble over­sett, at ikke alt ble for­stått og at en del pro­ble­mer ble bevisst ”feid under tep­pet” for ikke å ska­pe unø­dig dis­ku­sjon om for­sla­ge­ne.

Print Friendly, PDF & Email