[section_title title=2 Hindringer som måtte ryddes av veien]
2 Hindringer som måtte ryddes av veien
De rettslige sider av en overgang til ny teknologi vil det vanligvis foregå i to trinn. Først må man rydde bort hindringer, regler som binder en til den teknologi man vil bort fra. Teknologi er ikke bare datamaskiner m.m. Penn, papir, protokoller, hengemapper og dokumenter er også teknologi, selv om vi ikke er vant til å tenke på denne måten. Det neste, og langt vanskeligere trinnet er å etablere et rettslig grunnlag og rammer for det nye. Grensen mellom de to trinnene er ikke skarp. Man kan trekke meg seg gamle regler inn i det nye som ikke er et direkte hindrer en i å ta det nye i bruk, men som gjør at nye muligheter ikke kan utnyttes effektivt.
I den dagjeldende aksjeloven var det et krav om at det skulle utstedes aksjebrev. Ved overdragelse skulle aksjebrevene sendes inn til selskapet. Overdragelsen skulle føres inn i aksjeboken og aksjebrevene skulle få en påtegning om at dette var gjort, alternativt skulle det utstedes nye aksjebrev til erverver. I praksis hadde man innført aksjesertifikater som omfattet et større antall aksjer. Dette kravet var den viktigste retteslige hindringen som måtte ryddes av veien for å få en nødvendig modernisering av oppgjørssystemene for aksjehandel: De fysiske aksjebrevene måtte bort, i alle fall for børsnoterte selskaper.
Aksjebrevene hadde begrenset rettslig betydning. Det var innførsel i selskapets aksjebok som bestemte forholdet til selskapet, ikke aksjebrevet. Men i forholdet mellom avhender og erverver, og i forholdet til kreditorer, panthavere og eventuelle andre tredjeparter gjaldt dokumentrettslige regler gjennom en henvisning til gjeldsbrevloven.
For obligasjoner var situasjonen en annen. Det var ikke noen krav om at det skulle utstedes gjeldsbrev. Noen kredittforetak hadde på dette tidspunkt allerede etablert sine egne dokumentløse obligasjonssystemer. Men tok man bort dokumentet brøt man også tilknytningen til gjeldsbrevlovens kapittel 2. Fordringene var fortsatt gyldige, men de var ikke lenger negotiable. Er det et område hvor det kan være et reelt behov for at pengekrav er negotiable, så er det i obligasjonsmarkedet.