Da aksjebrevene forsvant

4         Markedstransaksjoner og rettsvernsakter

I våre tra­di­sjo­nel­le regist­re­rings­sys­te­mer har trans­ak­sjo­nen blitt regist­rert først etter at den har blitt gjen­nom­ført uten­for sys­te­met. Det er den gjen­nom­før­te trans­ak­sjon som ting­ly­ses og det var den avslut­te­de avta­le om aksje­kjøp som ledet til regist­re­ring i aksje­bo­ken. I dagens verdi­pa­pir­re­gist­re kom­bi­ne­res dis­se funk­sjo­ner i ett sys­tem. De utford­rin­ger det­te gir var det nok ingen som for­sto da den førs­te loven ble ved­tatt i 1985. Erkjen­nel­sen sank inn etter noe tid, og da jeg skrev en kom­men­tar til lov om VPS i 1987 had­de i alle fall jeg inn­sett at det­te ikke hang sam­men. Men jeg had­de nok bare sett pro­ble­met uten å fin­ne løs­nin­gen. Etter å ha drøf­tet en rek­ke muli­ge for­stå­el­ser av prio­ri­tets­re­ge­len i 1985-lovens § 5–1, sum­mer­te jeg det opp slik:

”De skis­ser­te løs­nin­ge­ne byg­ger på et sær­de­les svakt retts­kilde­mes­sig fun­da­ment. Pro­ble­me­ne omkring prio­ri­tet mel­lom retts­stif­tel­ser i fonds­ak­ti­ver regist­rert i VPS er ikke til­freds­stil­len­de løst i loven og er bare i liten grad drøf­tet i for­ar­bei­de­ne. Reg­le­ne er ukla­re, og slut­nin­ger truk­ket på bak­grunn av dis­se blir der­for usik­re. Det er hel­ler ikke mulig å fin­ne kla­re ana­lo­gi­er fra and­re retts­om­rå­der. Det hele må der­for avgjø­res ut fra en vur­de­ring av de reel­le hen­syn. Men hel­ler ikke på det­te grunn­lag er det klar over­vekt for en bestemt løs­ning. Og alle løs­nin­ger som det er prak­tisk mulig å gjen­nom­føre på en hen­sikts­mes­sig måte vil i noen til­fel­le være i strid med lovens ord­lyd.”

Under arbei­det fram mot den nye loven fra 2002 var det­te også noe som vold­te mye hode­bry og hel­ler ikke den­ne gan­gen klar­te man å få et godt grep om det­te. (Det er gans­ke omfat­ten­de drøf­tel­ser av det­te i NOU 2000: 10 kap 18, sær­lig 18.3.3, og i Ot.prp. nr. 39 (2001–2002) kap 11 under over­skrif­ten Retts­virknin­ger av regist­re­ring.)

Det som regist­re­res inn i sys­te­met fra mar­ke­det er uopp­gjor­te trans­ak­sjo­ner. Det regist­re­res et kjøp og et salg. Ytel­sen er gene­risk bestemt. Kjø­per og sel­ger hand­ler via meg­ler og kjen­ner van­lig­vis ikke til hver­and­re. Trans­ak­sjo­ne­ne match­es i sys­te­met og syn­kro­ni­se­res mot beta­lin­gen. Inn­til trans­ak­sjo­nen er gjort opp vil det bare være uopp­fyl­te for­drin­ger som er regist­rert i sys­te­met. Det som skal leve­res er ikke indi­vi­dua­li­sert. Noen egent­lig indi­vi­dua­li­se­ring skjer ikke, bare en form for kva­si­in­di­vi­dua­li­se­ring ved at man kan vise til de finan­si­el­le instru­men­ter som i øye­blik­ket er regist­rert på en kon­to. Kjø­per vet ikke hvem som skal leve­re og ingen leve­ring har fun­net sted. Den som har en uopp­fylt for­dring vil ikke ha noen form for retts­vern mot avhen­ders kredi­to­rer.

Det gir hel­ler ikke sær­lig mening å snak­ke om retts­vern mot kon­kur­re­ren­de erver­ver ved leve­ring av ikke indi­vi­dua­li­ser­te genusytel­ser. Der­som leve­ring ikke skjer vil man ha et regu­lært mis­lig­hold, og i prak­sis vil det være meg­ler og ikke den egent­li­ge sel­ger som må sør­ge for opp­fyl­lel­se over­for kjø­per.

De tra­di­sjo­nel­le ret­tig­hets­re­gist­re­ne er åpne. De skal sør­ge for pub­li­si­tet og noto­ri­tet. Et verdi­pa­pir­re­gis­ter er ikke åpent. Utgangs­punk­tet er tvert imot at opp­lys­nin­ge­ne er under­lagt taus­hets­plikt etter § 8–1, kom­bi­nert med sær­skil­te inn­syns­reg­ler i § 8–2. I til­legg kom­mer rege­len om inn­syn i aksje­ei­er­re­gis­te­ret etter aasl § 4–5.

God­tro­er­verv og etab­le­ring av retts­vern byg­ger på den grunn­fort­ut­set­ning avhen­der er legi­ti­mert. Avhen­der skal ha et ytre skinn av rett. Et taus­hets­be­lagt regis­ter ska­per ikke noe slikt ytre skinn av rett for avhen­der. Og om det kun­ne ha gjort det, vil­le det like­vel ikke hatt noen betyd­ning så len­ge erver­ver ikke vet hvem avhen­der er. Rådig­het, eller mang­len­de sådan, viser seg først ved leve­ring.

Print Friendly, PDF & Email