Da aksjebrevene forsvant

5         Avslutning

Det har vært brukt mye ener­gi på å fin­ne retts­li­ge løs­nin­ger som kan kom­bi­ne­re mar­keds­sys­te­met og ret­tig­hets­sys­te­met. I 1985 ved­tok man egne reg­ler om hvil­ke inn­si­gel­ser som kun­ne gjø­res gjel­den­de og hvil­ke som ikke kun­ne gjø­res gjel­den­de. I 2002-loven har man beholdt en egen bestem­mel­se for hjem­mels­kon­flik­ter, mens man har gått til­ba­ke til en hen­vis­ning til gbl §§ 15–17 når det gjel­der inn­si­gel­ser fra det under­lig­gen­de for­hold (verdi­pa­pir­regl § 7–3).

Skjæ­rings­punk­tet for når retts­virknin­ge­ne inn­trer er ikke klart angitt. I 1985-loven het det at retts­stif­tel­ser regist­rert sam­me dag had­de lik prio­ri­tet, en regel som det i prak­sis var umu­lig å føl­ge. Skul­le en kol­li­sjon opp­stå vil­le man måt­te la en vin­ne rett og den and­re måt­te ha blitt avspist med erstat­ning. Da dagens lov ble gitt i 2002 had­de man sett pro­ble­met, men man kan ikke si at det er løst. I § 7–1 sis­te ledd heter det:

”Ret­tig­hets­re­gis­te­ret skal fast­set­te reg­ler for når en ret­tig­het er regist­rert. Reg­le­ne skal god­kjen­nes av depar­te­men­tet.”

Et så vik­tig spørs­mål som når retts­virknin­ger i for­hold til tredje­part inn­trer skal bestem­mes i reg­ler som det enkel­te ret­tig­hets­re­gis­ter selv fast­set­ter. Det­te er i dag regu­lert i VPS’ for­ret­nings­vil­kår, avsnitt 7.

Det kan sies mye om dis­se reg­le­ne, langt mer enn plas­sen her til­la­ter. Løs­nin­gen frem­står ikke som god. Men like­vel har sys­te­met vært i virk­som­het i mer enn 20 år uten at det har opp­stått alvor­li­ge pro­ble­mer. Det spørs­mål som da pres­ser seg på er om den­ne regu­le­rin­gen betyr så lite at selv alvor­li­ge svak­he­ter i den ikke får noen prak­tisk betyd­ning. Jeg har kom­met til den kon­klu­sjon at regu­le­rin­gen på det­te punkt fak­tisk betyr så lite.

I et regis­ter­sys­tem hvor man hånd­te­rer abs­trak­te retts­go­der som ikke har noen mate­ri­ell eksis­tens uten­for regis­te­ret vil man ikke få situa­sjo­ner hvor det er kon­flikt mel­lom det fak­tis­ke og det retts­li­ge. Det er i spen­nin­gen mel­lom det fak­tis­ke og det retts­li­ge vi har behov for reg­ler om omset­nings­kol­li­sjo­ner, om retts­vern osv. Den som ikke har retts­lig rådig­het over en kon­to i et verdi­pa­pir­re­gis­ter vil hel­ler ikke ha noen fak­tis­ke mulig­he­ter til å råde over de ver­di­er som inne­stå­en­de på den­ne kon­to­en repre­sen­te­rer. Leve­ring og regist­re­ring fal­ler sam­men og spørs­må­let om retts­vern m.m. har ikke stør­re betyd­ning enn for and­re genusytel­ser. Man kan rik­tig­nok inn­gå avta­ler som man i etter­tid ikke kan opp­fyl­le. Men da har man et regu­lært mis­lig­hold og kjø­per må frem­me krav på det grunn­lag, ikke lete etter retts­vern til noe sel­ger ikke dis­po­ne­rer over.

Arbei­det med etab­le­ring av et lov­verk for et ”papir­løst” verdi­pa­pir­mar­ked er et eksem­pel på en feil som har blitt gjen­tatt man­ge gan­ger når man går fra et sys­tem til et annet og skal utvik­le reg­ler for den nye vir­ke­lig­he­ten. Man leg­ger et stort arbeid i å fin­ne løs­nin­ger for å kun­ne over­fø­re de vel­kjen­te retts­li­ge prin­sip­pe­ne til en ny vir­ke­lig­het. Men man glem­mer å stil­le det grunn­leg­gen­de spørs­må­let: Behø­ver vi å ta med oss alle de gam­le prin­sip­pe­ne når vi for­la­ter de gam­le løs­nin­ge­ne? For verdi­pa­pir­re­gist­re bur­de kon­klu­sjo­nen ha blitt nei.

 

Print Friendly, PDF & Email