[section_title title=Innledning]
Denne artikkelen ble opprinnelig skrevet til Yulex 2006. Under arbeidet med en kommentar til Digitutvalgets innstilling, dukket den opp i bevisstheten, da jeg hadde behov til å referere til noe av det som er omhandlet her. Skal jeg være ærlig, så synes jeg den fortjener en ikke fullt så bortgjemt plass som den har, ved bare å være tilgjengelig i Yulex. Jeg gjengir den her i den form den ble trykket, uten å ha gjort annet enn tekniske oppdatering (inkludering av lenker m.m.).
En pdf-versjon av artikkelen, slik den ble trykket, er tilgjengelig her. Eventuelle referanser til denne vil da være Yulex 2006, s. 159, og eventuelt referanse til sidetalle inne i artikkelen.
Innledning
Noen hevder at den informasjonsteknologiske revolusjonen som skjer rundt oss vil medføre større samfunnsmessige endringer enn boktrykkerkunsten og den industrielle revolusjon. Jeg skal ikke gå inn i den diskusjonen, men nøyer meg med å konstatere at endringene er betydelige. Ingen sektor er uberørt av denne utviklingen, heller ikke retten. I denne artikkelen vil jeg se på noen av de utfordringer vi står overfor innen formueretten.
Teknologiens kjerneegenskaper er at store datamengder kan lagres, gjenfinnes og bearbeides, og ikke minst at data kan overføres over store avstander. Data kan lagres og formidles uavhengig av en fysisk databærer. Vi kan overføre data uten av vi samtidig må transportere papir eller andre fysiske medier.
Data lagres i digital form. Det vil si at alt representeres i form av tall. Tallene er representert i binær form, hvilket vil si at alt er representert i form av ett-tall og nuller. Disse tallene kan selvfølgelig representere tall, men de kan også representere tekst, lyd eller bilder. Når alt er representert i form av tall betyr det også at alle data kan bearbeides ved matematiske metoder, for eksempel for kryptering. Ved at alle data er representert i samme form kan også alle data bearbeides, lagres og overføres ved hjelp av det samme utstyret og i det samme nettverket.
Når data overføres gjennom telenettet skjer det ingen forflytting av data fra et sted til et annet. Det overføres signaler fra avsenderens datamaskin som representerer de data som overføres, og ved hjelp av disse signalene fremstilles en kopi hos mottaker – eller det fremføres lyd eller bilde, omtrent som ved radio- og fjernsynssendinger. Dette gjør det langt enklere å overføre data over avstand, men det betyr også at vi må gi slipp på den forutsetning at det et eller annet sted finnes en “original” , om vi skulle ha behov for noe slikt.
Informasjon i vid forstand har fått økt betydning. Dette kan være underholdningsinformasjon som film og musikk, styringsinformasjon i form av
datamaskinprogrammer, forretningsinformasjon, personinformasjon, osv. Informasjon er et formuesgode.
Når dette har fått økt betydning og større økonomisk verdi, medfører det også at informasjon oftere vil være gjenstand for rettslig regulering eller rettslige konflikter. Den retten som knytter seg til informasjon og informasjonshåndtering, så som opphavsrett, har fått en stadig større betydning.
Men alle transaksjoner er også informasjonshåndtering, fram til en eventuell fysisk levering. Rettigheter og plikter er abstrakte størrelser, og er i transaksjoner kun representert i form av informasjon. [Det gjelder også rettigheter og plikter knyttet til så bastante rettsgoder som fast eiendom.] Når man tar i bruk en annen teknologi endres også informasjonshåndteringen i transaksjonen. Det er disse endringene og de rettslige konsekvenser av disse endringene som skal behandles nærmere i det følgende.
I mange tilfeller vil også selve oppfyllelsen være en informasjonstransaksjon. Det kan være overføring av for eksempel en lydfil eller et dataprogram. Men vel så ofte vil det bare være en melding om at de data som er registrert i et informasjonssystem er endret. Når vi får beskjed fra banken om at vår konto har blitt godskrevet eller belastet et beløp, så ser vi ingen ting til pengene. Vi får bare meldinger om endringer i bankens bokføring.