Formueretten i møte med ny teknologi

Internasjonalisering, deterritorialisering og reterritorialisering.

Inter­na­sjo­na­li­se­rin­gen er så tyde­lig at det kna­pt er grunn til å gjø­re mer enn å min­ne om den i en over­sikts­ar­tik­kel som det­te. Nett­ba­ser­te tje­nes­ter og digi­ta­le ytel­ser vil lett krys­se lande­gren­se­ne. Spørs­mål om juris­dik­sjon og lov­valg får en helt annen aktua­li­tet enn hva de had­de for en del år siden. [Jeg viser her til min artik­kel For­bru­ke­re og inter­na­sjo­na­le nettje­nes­ter. Ama­zon– og Net­flix-avta­le­ne.] Men også dis­se duk­ker opp i nye vari­an­ter.

Går vi til­ba­ke til eksemp­let med dans­ke obli­ga­sjo­ner, så var det før 1984 mulig å gjen­nom­føre en slik trans­ak­sjon for eksem­pel i en hyt­te på Har­dan­ger­vid­da. Det vil­le være liten tvil om at kjøps­av­ta­len vil­le være under­lagt norsk rett, selv om det had­de vært dans­ke obli­ga­sjo­ner som ble omsatt. I dag behø­ver ikke par­te­ne å møtes. Den ene kan fort­satt være på Har­dan­ger­vid­da, mens den and­re for eksem­pel er på Bali. Man får det man kan kal­le en deter­ri­to­ria­li­se­ring. Men uan­satt hvor par­te­ne måt­te befin­ne seg og uan­sett hva de selv måt­te avta­le, så vil trans­ak­sjo­nen gjen­nom­fø­res via VP uten­for Køben­havn, og det som skjer der vil være under­lagt dansk rett og dansk juris­dik­sjon. Mens ende­punk­te­ne i trans­ak­sjo­nen løs­ri­ves fra ter­ri­to­ri­et, vil vi få en sen­tral insti­tu­sjon med en klar ter­ri­to­ri­ell til­knyt­ning. Vi får med and­re ord også en reter­ri­to­ria­li­se­ring.

Så len­ge man ikke kjen­ner orga­ni­se­rin­gen av de sys­te­mer vi benyt­ter oss av vil den retts­li­ge situa­sjo­nen være lite over­blikk­bar. Ved penge­over­fø­rin­ger vil opp­gjø­ret for alle beløp av betyd­ning i prak­sis skje via sen­tral­ban­ken i valuta­lan­det. Beta­les det i NOK skjer opp­gjø­ret i Nor­ges Bank, opp­gjør i EURO skjer via Den euro­pe­is­ke sen­tral­ban­ken i Frank­furt, og opp­gjør i USD skjer via Federal Reser­ve i New York. Pro­blem­stil­lin­gen illust­re­res i de engels­ke dom­me­ne Libyan Arab For­eign Bank v. Ban­kers Trust Co (1 Lloyd’s 259 [1988], [1989] 3 All ER 252.) og Libyan Arab Bank v. Manu­factu­rer Han­over Trust ([1989] 1 Lloyd’s Rep 608).

Beg­ge dis­se dom­me­ne kom opp etter at pre­si­dent Rea­gan den 8. janu­ar 1986 utsted­te en «Exe­cuti­ve order» som bl.a. gikk ut på å fry­se libys­ke inn­skudd i ame­ri­kans­ke ban­ker. Den libys­ke ban­ken had­de USD kon­ti ved de to and­re ban­ke­nes Lon­don-filia­ler, kom­bi­nert med en folio-kon­to i New York. Nær alle over­fø­rin­ger ut og inn fra de respek­ti­ve Lon­don-kon­ti gikk via New York. (Bak­grun­nen for et slikt arran­ge­ment var at euro-dol­lar mar­ke­det ga høy­ere ren­te enn hva man kun­ne få på USD i USA.) Etter Rea­gans exe­cuti­ve order, var det ulov­lig etter New York rett å til­la­te den libys­ke ban­ken å ta ut eller over­fø­re sitt inn­skudd, mens det etter engelsk rett vil­le være et kon­trakts­brudd ikke å gjø­re det. Beg­ge sake­ne ble avgjort etter engelsk rett, og de ame­ri­kans­ke ban­ke­ne tap­te. I den førs­te dom­men kom ret­ten til at det var én avta­le som omfat­tet kon­ti både i Lon­don og New York, og at den dels var under­lagt engelsk rett, og dels New York rett. Situa­sjo­nen blir unek­te­lig kom­pli­sert når beg­ge lands rett kom­mer til anven­del­se i sam­me sak, og det man er for­plik­tet til etter det ene lands rett er ulov­lig og straff­bart etter det and­re lan­dets rett.

I den ame­ri­kans­ke dom­men Del­brueck & Co v. Mau­factu­rers Han­over Trust Com­pany (609 F.2d 1047 (1979). ) får man en mer ordi­nær lov­valgs­si­tua­sjon, som viser hvor­dan frem­med rett lett kan få betyd­ning for over­fø­rin­ger mel­lom nors­ke konto­ha­ve­re. Dom­men gjaldt over­fø­ring av USD fra en tysk bank til en annen. Da over­fø­rin­gen ble fore­tatt mel­lom de tys­ke ban­kers kon­ti i to ame­ri­kans­ke ban­ker, og avreg­nin­gen skjed­de i New York, ble New York rett lagt til grunn. (Lov­valgs­spørs­må­let drøf­tes bare i førsteins­tan­sens avgjø­rel­se, som fin­nes i 464 F. Supp. 989 (1979).)

Man­ge har fått erfa­re det­te i prak­sis uten at det har blitt retts­sak om spørs­må­let, hvis de har for­søkt å over­fø­re USD til Cuba. På grunn av USAs boi­kott av Cuba stan­ses alle sli­ke over­fø­rin­ger i USA, og belø­pe­ne blir stå­en­de på sper­ret kon­to i Federal Reser­ve.

Print Friendly, PDF & Email