Digitutvalget og immaterialrett

Innledning

Man­dag 7. janu­ar la “Digi­t­ut­val­get” fram sin inn­stil­ling Hind­re for digi­tal verdi­ska­ping. De har for­slag på man­ge områ­der. Jeg kom­men­te­rer bare noen få, først og fremst imma­te­rial­rett.

For oss som arbei­det en del med e-han­del på 1990-tal­let, er mye av det­te déjà vu. Vi ser en stor tek­no­logi­op­ti­mis­me og alt skal leg­ges til ret­te for at de tek­no­logi­ba­ser­te virk­som­he­te­ne skal kun­ne hol­de på mest mulig uhind­ret. Krav som stil­les til and­re skal ikke stil­les til dem.

Vi ser også noe av den sam­me under­vur­de­rin­gen av alle de and­re utford­rin­ge­ne man vil­le møte og end­rin­ge­ne som må på plass for å få det­te til. På 1990-tal­let fikk vi sta­dig høre om den fins­ke pro­du­sen­ten av reins­dyr­pøl­se som had­de laget seg nett­side og plut­se­lig var blitt en eks­port­be­drift. Fra en avkrok i Lapp­land kun­ne man nå ut til hele ver­den med sine pøl­ser. Ingen snak­ket om at hele ver­den også kun­ne nå oss, og om hvor­dan f.eks. hjem­li­ge bok­hand­le­re møte hard kon­kur­ran­se fra bedrif­ter som Ama­zon.

At inter­na­sjo­nal han­del ikke var og fort­satt ikke er et områ­de for ama­tø­rer, ble og blir fort­satt også over­sett. Digi­ta­li­se­ring vir­ker desen­tra­li­se­ren­de for for­bru­ker­ne, og det skjer en deter­ri­to­ria­li­se­ring. Men på tje­neste­ytersy­ter­si­den vir­ker den sen­tra­li­se­ren­de og det skjer en reter­ri­to­ria­li­se­ring. Nors­ke for­bru­ke­re får enkel til­gang til tje­nes­ter fra f.eks. USA eller India. Det er ikke nød­ven­dig­vis posi­tivt for nors­ke tje­neste­yte­re, som har litt stør­re utford­rin­ger om de skal kun­ne hev­de seg inter­na­sjo­nalt. Tje­nes­ten vil gjer­ne være regu­lert av ret­ten i det land hvor­fra den til­bys. Vi ble nylig min­net om det med bl.a. Net­flix-avta­le­ne.

Con­ti­nue read­ing Digi­t­ut­val­get og imma­te­rial­rett